Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg snuste litt på chihuahua da jeg begynte og sysle med planer om hund i 2008. Jeg er svak for langhårede chihuahuaer, og spesielt kunne jeg tenkt meg en grå (spør meg ikke hvorfor, men jeg så en sånn en gang og den var helt utrolig fin! "Må ha") Men jeg ble så gørrlei av veske-imagen som den rasen er behengt med, at jeg droppa hele rasen. Det ble shetland sheepdog på meg, det var vel egentlig den jeg ønsket meg mest hele tiden :)

Men jeg kunne faktisk tenkt meg en chihuahua som "attpåklatt" kanskje, en gang i fremtiden.... har ikke helt slått dem fra meg likevel :- )

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, de aller fleste er det, vennlige og sosiale og glad i alle. Sita er ikke det da Hun er ganske moody og streng av seg, og reservert mot fremmede. Enkelte mener at det er noe "terrier-arv" blant de

Min første hund var en papillon gutt som het Timmy. Var en omplasseringshund, jeg var vel rundt 13 år da han kom i hus. Han ble desverre kjørt i hjel en gang han stakk av. Men han var verdens beste hu

Jeg har alltid hatt store hunder, men begynte tidlig på -90 tallet å ønske meg en liten hund. Den første kjøpte jeg i 2000 en lhasa apso, senere kom løwchen inn i huset (2004) og har siden fått flere

Skrevet

Jeg ekke spesiellt glad i miniatyrene :) Men sannelig møter jeg mange som tar meg med storm likevell!

Selv kunne jeg tenkt meg Boston Terrier faktisk :) Bare digger de <3 Samtidig har noen av venninnene mine små hunder og jeg er glad i dem alle selv om jeg ikke vil ha en selv! De har mye personlighet :D

  • Like 1
Skrevet

Dette er tråden for oss som brenner for de bittesmå, det må da være noen her på Sonen :)

Selv er jeg den heldige eier av 2 små krabater, og interessen for miniatyrer utviklet seg på midten av 90 tallet ,da en del av rasene var mye mindre populære enn de er i dag. Så selv om jeg har vært vant til stor hund lengst, så er jeg utrolig fasinert av de små kroppene med de store personlighetene.

Så dere med miniatyrer, eller interesse for dem, når utviklet nysgjerrigheten seg? :)

Jeg fant dvergpinscheren da jeg for fullt begynte å lete etter hund igjen :)

På det tidspunktet hadde jeg fryktelig lyst på hvit gjeter, men det passet bare ikke med stor hund.

Snuste litt på staffen også, før jeg kom i mål med rasevalget.

Jeg elsker rasen!

Dvergpinschere er steintøffe og robuste hunder i forhold til størrelsen :heart:

Iflg. wikipedia skal miniatyrer (toy) ikke veie mer enn 5 kg. http://no.wikipedia.org/wiki/Toyhunder

Skrevet

Hmm men da er det mange av miniatyrhundene som ikke er mimiatyrer. Som feks Tibetansk Spaniel, og Mops (om jeg ikke husker feil).

Men i MINE øyne, altså subjektivt, er ikke f.eks. mops en rase jeg ville kalt miniatyr. Sammenliknet med den lille fisen jeg har her hjemme er de jo svææære. :P

Skrevet

Tante og onkel hadde to tibetanske spanieler i oppveksten min. Bianco fikk de før jeg ble født, og han var bestevennen min :heart: da jeg ble gammel nok til å leke med ham. Etter hvert fikk de en til, Dennis som var litt mer tøff i trøya og som var en trøst i seg selv da Bianco ble syk og døde :(

Og det er den miniatyrrasen jeg har kjent til før jeg kom på sonen :ahappy:

Skrevet

Men i MINE øyne, altså subjektivt, er ikke f.eks. mops en rase jeg ville kalt miniatyr. Sammenliknet med den lille fisen jeg har her hjemme er de jo svææære. :P

:lol: Det fins 6-7 kg som voksen av den lille fisen din også :P

Hannhunder er jo større enn tispene. En tibbe tispe havner gjerne på under 5 kg.

Om jeg husker rett nå (lenge siden jeg tenkte "miniatyr" :lol: ) så skiller de vel også mellom toy og miniatyr i mange land?

Skrevet

:lol: Det fins 6-7 kg som voksen av den lille fisen din også :P

Det er jo feil, da. De skal være maks 5 kg! :P

Hannene har faktisk maksvekt på 4,5, så de kan være mindre enn tispene.

Papillon deles i to størrelser i sitt hjemland, der den ene er opp til 2,5 kg og den andre klassen opptil 5 kg (tror jeg!).

Skrevet

Jeg synes miniatyrer er alt under 5 kg jeg da, alt over blir noen svære beist altså :whistle:

Sølve har vært innom 5 tallet, men ligger rundt 4,5 kg og det er helt passe synes jeg.

Min interesse for miniatyrer kom gradvis, jeg synes i utgangspunktet alt under 20 kg var lite, men da jeg ble lungesyk skjønt jeg fort at det passet meg mye bedre med en liten hund enn en stor hund. og siden min :heart:-rase er puddel hadde jeg jo valgmulighetene. :)

Nå kan jeg ikke tenke meg noe annet enn dverg og toypuddel og det kommer det nok aldri til å bli heller. Perfekt størrelse og perfekt rase for meg. :heart: Puddel :heart:

  • Like 1
Skrevet

Nja, hos meg som er vant til rottweiler og dalmis så er mops, chinese crested o.l miniatyrer :) hehe! 8kg er ikke mye når eldstemann her er nesten 60kg ;)

Skrevet

Er vel litt vanskelig å skille grensen fra miniatyr til "liten hund" og fra "stor hund" til gigant.

Må innrømme selv at jeg synes det er veldig rart å se min hilse på Chihuahua osv, fordi jeg synes selv min egen er liten, men så ser han jo 10 ganger så stor ut som enkelte Chi. :|

Er en helt nydelig Chihuahua i nabolaget her, da, tipper han veier iallefall 4 kg og ser fantastisk flott ut, ikke noe dvergpreg over seg i ansiktet og ikke tegn til utstikkende øyne eller og ser ikke noe skjør ut tross størrelsen, akkurat slike eksemplarer av rasen er jo nydelige! Og ikke minst får han lov til å bruke sine egne ben, og går på lengre turer..

Skrevet

Hvor går grensen for hva som kalles minatyrhund, egentlig?

Selv synes jeg personlig min på nesten 8 kg og stor for rasen å være, ikke går helt under kategorien miniatyr, selvom han jo er en liten hund.

Fikk min første hund i 2003, og det er den samme hunden jeg har i dag, en Bichon Havanais. Moren min var spesielt tidligere veldig allergisk mot hunder, og var et must at hunden jeg/vi da skulle ha var allergivennlig, ikke for stor, menneskekjær, ikke for mye lyd siden vi da bodde i blokkleilighet, og hadde generelt god helse - noe vi da absolutt har fått etter de punktene vi den gang så etter.

Er blitt veldig glad i denne rasen, og er så å si garantert at jeg skal ha en Havanais en gang igjen, for en herligere personlighet og mer ukomplisert vesen finnes rett og slett ikke. Eneste minuset med rasen er alt pelsstellet den krever, dermed hadde jeg antakelig ikke orket å ha 2 samidig, siden en krever absolutt nok på akkurat det punktet, men en av denne rasen om gangen går iallefall greit. :)

Det er rasebestemt, tror jeg. Var det på NKK sine sider at jeg så at phalenen var miniatyrhund? Hun kom til oss rekanes på ei fjøl i sommer og har fjolla seg til en stor plass i hjertet mitt. Sånn atferdsmessig er tolleren vår mer chihuahua enn phalenen, så en liten hund er da like mye hund som en stor. Hvis den får lov :D

Skrevet

Det er rasebestemt, tror jeg. Var det på NKK sine sider at jeg så at phalenen var miniatyrhund? Hun kom til oss rekanes på ei fjøl i sommer og har fjolla seg til en stor plass i hjertet mitt. Sånn atferdsmessig er tolleren vår mer chihuahua enn phalenen, så en liten hund er da like mye hund som en stor. Hvis den får lov :D

Herlig at Tinka har gjort sånn inntrykk på dere! Det er sånne erfaringer som motbeviser at småhunder ikke egner seg til annet enn kos :D

Skrevet

Hmm men da er det mange av miniatyrhundene som ikke er mimiatyrer. Som feks Tibetansk Spaniel, og Mops (om jeg ikke husker feil).

På vår miniatyrhundtrening får Tibetansk Terrier også være med, og den er ikke akkurat miniatyr på noen måte. Det er jo en hund i mellom størrelse, på rundt 40 cm høy.

Skrevet

Nei, stemmer det, ser det nå.. Men noen av miniatyrene har fått egne hundeklubber, har de ikke?

På norske leksikon nettsiden står det:

"miniatyrhunder, små hunderaser avlet ned i størrelse fra normalstore hunder. Tidligere kalt skjødehunder og senere dverghunder. De fleste er samlet i en egen gruppe 9, selskapshunder, på utstillinger."

Så gruppe 9 regnes som miniatyrhundene altså?

I følge Canis er dette rasene under gruppe 9: http://www.canis.no/canisleksikon/leksikon.php?ukat=31

Ikke alle rasene som går som miniatyr der heller.. hmmm..

Skrevet

Nei, stemmer det, ser det nå.. Men noen av miniatyrene har fått egne hundeklubber, har de ikke?

På norske leksikon nettsiden står det:

"miniatyrhunder, små hunderaser avlet ned i størrelse fra normalstore hunder. Tidligere kalt skjødehunder og senere dverghunder. De fleste er samlet i en egen gruppe 9, selskapshunder, på utstillinger."

Så gruppe 9 regnes som miniatyrhundene altså?

I følge Canis er dette rasene under gruppe 9: http://www.canis.no/...kon.php?ukat=31

Ikke alle rasene som går som miniatyr der heller.. hmmm..

Kunne godt ha stemt det, ja, hadde det ikke bare vært for Storpuddelen, Mellompuddelen og Kromfohrländer'en iallefall, ja, ja.

Skrevet

Dvergpinscheren er i gruppe 2.

Tror det eksisterer en miniatyrhundklubb fordi enkelte raser ikke har egen raseklubb...

Men skal ikke være skråsikker på den uttalelsen :)

(redigert fordi jeg måtte fikse en skrivefeil)

Skrevet

For meg er miniatyrhundene de som går i gruppe 9, også er storpuddel bare en stooor variant av en miniatyrrase. Så enkelt gjør jeg det, men jeg er kanskje stuck i FCIs raseoppdeling - dog gidder jeg ikke komplisere det noe mer, rett og slett :)

Anyways, jeg er vokst opp med to shih tzu'er i en stor bernerflokk, og jeg kjenner nok at jeg er mest svak for de to gutta vi hadde og ikke rasen som helhet. De var spesielle og suverene, men per i dag er det så mye ved den - og andre miniatyrraser - som ikke passer til det hundeholdet jeg ønsker å ha.

Men det var to herlige gutter, den siste døde i sommer etter 19 år med rasen, og de lærte oss mye. Mange herlige kvaliteter, kanskje det blir en pensjonistrase for meg?

Skrevet

Etter at jeg flyttet for meg selv for ca. 100 år siden, har jeg alltid hatt store hunder. Småhunder interesserte meg ikke (hva skulle de brukes til, liksom). Men så kom en mops inn bakdøren, den måtte ha et nytt hjem etter at min mors venninne havnet på sykehjem. Den var bare så sjarmerende, morsom og selvstendig at en stund senere kom der en til i huset.

Der vil nok komme flere småhunder, men labradoren vil være nr. 1 lenge enda. Er svak for bostonterrier, fralle og bichon havanais, de virker alle mer smarte og treningsvillige enn mopsen.

Skrevet

Jeg går også for gruppe 9 forklaringen, hvor de fleste miniatyrene er representert. Siden Chihuahua bl.a har blitt så tallrik de siste årene har de startet egen klubb, men pleide før å være en del av "miniatyrhundklubben". Pomeranian tilhører jo teknisk sett gruppe 5, spisshunder, men er ofte å se på både miniatyrhundutstillinger etc. I min verden er en miniatyr de minste, men alt er jo relativt. Mine hunder veier cirka 3 kilo og de er som regel de minste hundene jeg ser i hverdagen. Det har hendt èn gang vi har møtt på en mindre chihuahua. Møter vi på en bichon frisè eller dverg schnauzer føles de store i forhold :) Og når mine ble 'ambushed' av en løs cocker spaniel forleden, ja da føltes det som vi møtte et gedingent monster :P

Skrevet

Jeg synes miniatyrer er alt under 5 kg jeg da, alt over blir noen svære beist altså :whistle:

Sølve har vært innom 5 tallet, men ligger rundt 4,5 kg og det er helt passe synes jeg.

Min interesse for miniatyrer kom gradvis, jeg synes i utgangspunktet alt under 20 kg var lite, men da jeg ble lungesyk skjønt jeg fort at det passet meg mye bedre med en liten hund enn en stor hund. og siden min :heart:-rase er puddel hadde jeg jo valgmulighetene. :)

Nå kan jeg ikke tenke meg noe annet enn dverg og toypuddel og det kommer det nok aldri til å bli heller. Perfekt størrelse og perfekt rase for meg. :heart: Puddel :heart:

Å der fikk jeg med meg at Sølve ikke er storpuddel :icon_redface::ustol:

Skrevet

Å der fikk jeg med meg at Sølve ikke er storpuddel :icon_redface::ustol:

Hahaha Det tar jeg glatt som et kompliment faktisk! :yes: Sølve er en dvergpuddel, men alle pudler skal se like ut, dvs når du ser et bilde av en puddel skal det være vanskelig å se om det er en toy eller storpuddel, med mindre puddelen står inntil et menneske da, for da blir det jo lett.. :P

Sånn som her f.eks Sølve i kjent stil på hyttetur - han får akkurat plass i sofaen på tvers :wub:

62571_472398541006_592811006_7031634_1554230_n.jpg

Skrevet

Hahaha Det tar jeg glatt som et kompliment faktisk! :yes: Sølve er en dvergpuddel, men alle pudler skal se like ut, dvs når du ser et bilde av en puddel skal det være vanskelig å se om det er en toy eller storpuddel, med mindre puddelen står inntil et menneske da, for da blir det jo lett.. :P

Sånn som her f.eks Sølve i kjent stil på hyttetur - han får akkurat plass i sofaen på tvers :wub:

62571_472398541006_592811006_7031634_1554230_n.jpg

Så vakker og pels som en bedlington, jo :ustol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...