Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg spørr om litt råd her. Jeg har sitti å vurdert å skaffe meg en hund til, og sitter å vurderer å skaffe meg en husky.

Har noen her noen erfaring med to hannhunder sammen (bordercollien min er 10 mnd nå), og hvordan det er å ha husky sammen med border collie?

Skrevet

Det er normalt ikke noe problem med to hannhunder sammen, særlig ikke når de kjenner hverandre godt og har vokst opp sammen. Personlig ville jeg ventet en stund til før jeg fikk hund nr. 2, til den første blir litt eldre (og kanskje et mer voksent forbilde for valpen - hundene kan ta mye av hverandre).

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes at 2 hanner så tett i alder høres risky ut.

Har du en sikker plan for hvordan du kan skille/tilrettelegge om de ikke tåler trynet på hverandre når hormonene raser som verst?

  • Like 1
Skrevet

Jeg har min kjærste som bor en times kjøring. Så om det blir ille, kan den ene være hos meg, mens den andre hos min kjærste.

Og dere kommer ikke til å flytte sammen? Du risikerer at to hannhunder så tett i alder aldri vil gå godt sammen når de er blitt voksne. Jeg ville ventet til den du har nå er minst to år gammel.

Skrevet

Jeg ville helt klart ha venta. Hannhunder i så tett alder ville jeg absolutt styrt unna.

Hvordan husky ønsker du? Siberian eller alaskan? :)

Guest lijenta
Skrevet

Jeg ville vnetet til jeg hadde fått til Border Collien også skaffet meg en nestehund uansett rase. Du vil få mye hjelp av hund 1 hvis den er voksen (ca over 2 år) og ca ferdigtrent. Det er også større risk for bråk hannen mellom om dem blir for tette i alder. Og så lenge du ikke skal ha den til noe anne spesiell bruk enn kos tur og sant så skynt deg langsomt. Men hva med om det blir slutt mellom deg og typen og hundene bråker? Hva med å besøke hverandre hvis hanhundene bråker seg i mellom? Ser ikke typen som et godt alternativ hvis hannhundene braker sammen du skal jo helst kunne besøke typen den tiden det verste står på.

Skrevet

lilljenta: Nei, har jo tenkt på det, men har også min mor som har en svær gård som kan brukes.

Jeg kan nok vente, men hvordan ferdigtrent mener du ? Har ikke hatt han på kurs, men han kan innkalling og det viktigste. Skal på kurs med han den 15 feb bare for å være sikker på at han kan alt.

Huskyen har jeg bare tenkt til å ha som selskapshund, eller noe trekk, og border collien har vi begynt nogen lunde med agility.

Skrevet

lilljenta: Nei, har jo tenkt på det, men har også min mor som har en svær gård som kan brukes.

Jeg kan nok vente, men hvordan ferdigtrent mener du ? Har ikke hatt han på kurs, men han kan innkalling og det viktigste. Skal på kurs med han den 15 feb bare for å være sikker på at han kan alt.

Huskyen har jeg bare tenkt til å ha som selskapshund, eller noe trekk, og border collien har vi begynt nogen lunde med agility.

Ferdigtrent er ikke bare hva han kan, men også lurt å vente til han er ferdig utviklet i hodet, og blitt ordentlig voksen. Nå har du enda en god pubertetsperiode igjen, og det kan være en god nok utfordring i seg selv, om man i tillegg skal prøve å oppdra en valp samtidig (som helst ikke skal lære så mye av pubertetstrollet).

Guest lijenta
Skrevet

Jeg anbefaler av erfaring har hatt hunder i 19 år de siste 9 har det altid vært to hunder her. De to siste er en Bordercollie på 3,5 år og en Strihåret Vorsteh på 2 år.

Jeg så stor forskjell på modenheten til BC da den rundet 2 år. En BC vil gjerne prøve seg på gjeteradferd og da er det greit å ha god kontroll på denne når neste kommer i hus. Sitter inkallingen 110% er han vært gjennom begge kjønsmodningene. En kjønsmodning kan gå lett men kan også være et stort pes for eierne. Vet i hvertfall at den BC vi har har prøvd å gjete rådyr, katta til nabon og valpen og helt sikkert noen andre dyr jeg ikke har fåttmed meg samtidig som hun også gjeter sau. Disse tingene trenger en uerfaren litt tid til å få kontroll over. Og det er jo helt normale instinkter på BC så dem vil jo dukke opp i en eller anne grad Etter hva jeg husker så bor du i by område og da kommer det inn med gjeting av sykler og biler og alle menneskene og småspurvene. Noen BC er ille andre får enkontroll på fort. Inkalling må sitte i alle situasjoner. Grunn lydighet som gå pent i ban, sitt inkalling i alle situasjoner, Ja kanskje ta bronsemerket i lydighet med den første før du tar en til i huset så dn får grunnlydighet. Og med en 10 mnder gammel BC så kan du jo starte med agility trening før du får hjem den andre som du må sosialisere for seg selv og få opp lydigheten på. Det blir jo to forskjellige læringskurver for å få inn det grunnleggende på dem. Ta på deg en jobb av gangen også kan du se hva tidne bringer. Tenk hvis du blir så hekta på AG at du bruker all tid på den. Hunden skal du ha resten av dems liv. Tipper due r ung og da blir det samboer og barn etterhvert. Får du da tid til hunden. Fåreslår at du melder deg inn i nermeste hundeklubb og får tatt bronsemerket i lydighet der med BC også begynner dere å trene AG og ser hvordan det er. I mens kan du se etter kull som skal komme til våren 2013 for da blir hunden din to og du har fått lært han en god del å kjenne. Og du får lært en god del om det å ha hund. Vi har to hypre og jeg ønsker meg en jakt hund til men må sitte hardt på hendene mang en gang fordi den jakthunden jeg har er ikke ferdig utviklet enda. Har faktisk latt vær å gå inn på jakthundklubbens side for fristelsen blir for stor. Det er vanskelig når vi er utolmodige men du får et bedre hundehold hvis du kan trene opp hund 1 godst før du får hund 2.

Du sier han kan lydighet men kan han komme når det er noe kjempeinterresant som lokker den andre vegen?

Skrevet

Tenkte jeg skulle melde meg inn i det ja. Planen er å ta noen kurs, og videre til AG.

Jeg har hatt 2 hunder før, men det var voksne hunder i alderen av 3 år.

Lydigheten kan jeg si sitter nesten. Han hører på meg når det er andre hunder i nærheten, andre mennesker. Katter kan være litt mer spennende, men han kommer til slutt om vi går.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...