Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har kjøkken i 1etg og stua i 2etg så det blir litt opp og ned trapper her i løpetav dagen.

Jeg har satt opp grind på toppen av trappa slik at ikke Charlie skal ramle ned.

Jeg bærer han opp og ned 90% av gangene, men lar han gå de siste trinnene opp eller ned noen ganger og det fikser han fint.

Når er det greit å la han gå hele trappen selv?

Lurer også på hvor lang tur dere går med valpen deres?

Jeg er heldig og har skogen rett utenfor døra så stort sett går vi en liten tur der uten bånd, hvor han bestemmer tempo, da er tispa mi - Mira 5år, også med. De tuller rundt og koser seg, er da ute i ca 15min. Pleier også og gå en tur med bånd, på 10min toppen. Da går vi på fortauet, der biler passerer slik at han skal bli vandt med det også og ikke bare skogen.

Han er kjempeflink til å gå med bånd ! Det klør bare litt innimellom :).

Skrevet

Hvor gammel er valpen?

Valpene mine får gå i trapper fra dagen de kommer i hus. Ellers så er vi ikke så opphengt i akkurat mengde og lengde når det gjelder tur. De får være med hvis har lyst og orker turen. :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er litt umulig å svare på spørsmålene dine når du hverken skriver hvilken rase det er eller hvor gammel valpen er :)

I utgangspunktet mener jeg valper kan begynne å gå trapper når de klarer det. Men hindre herjeløping opp og ned trapper.

Turmengde for valp finnes det tusen meninger om. Jeg hadde med min valp på tre timersturer på fjellet da han var 9-10 uker gammel. Men vi gikk jo ikke lenger enn valpen orka, og det ble mer sitte i lyngen og la valpen sove eller tumle rundt, enn gåing. Så lenge du ikke strener av gårde og sliter ut valpen med å skulle GÅ tur ville ikke jeg vært redd for å gå turer med valpen. Skal du gå langt, kan du putte valpen i sekken når den blir sliten.

Skrevet

Ups- beklager, Charlie er 10 uker :) .

Han er blanding mellom rottweiler, dobermann, beagel og springer spaniel. Så han blir vel mellomstor og ganske aktiv.

Jeg tenker også på kulden, han er veldig tynn i pelsen.

Han er ute og løper løs i hagen mange ganger i løpet av dagen også.

Skrevet

Eg fekk beskjed av oppdrettar at kvalpen ikkje burde gå masse i trapper. Det varte i ei veke, det, og i ein alder av 9 veker gjekk han opp og ned som han ville (med litt tilsyn). Dyrlegen meinte at det ikkje var noko å tenke på, så lenge ein passar på at den ikkje hoppar/faller ned fra "store" høgder når den er så liten. Min kvalp er også laus i hagen mange gonger i løpet av ein dag, og sjølv om den ikkje skal ha masse mosjon, syns eg uansett det er bedre at den får utfolde seg i hagen og andre plassar, slik at den blir trygg på omgivelsane og seg sjølv. Eg orkar ikkje vere ei hønemor som passar på at han kun skal mosjonerast 10 min kvar dag og ikkje gå i trappar. Blir fort slitsomt å bruke stoppeklokke på når han er ute, og passe på at han ikkje følger etter meg kvar gang eg skal opp eller ned ei trapp. Hehe. :) Trur sunt vett er like viktig som kva som er "regelen", ein merkar jo fort kor mykje aktivitet kvalpen tåler og ikkje.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...