Gå til innhold
Hundesonen.no

Forfatter Anders Hallgren om "Kamphunder".


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud. Bare ved å ha skummet denne tråden får jeg lyst til å nappe dreadsa ut av skolten en etter en. GI meg en "stange hodet mot veggen"-smiley takk. FranskDogge, om du tror Alex på noen slags

Og som vanlig sitter du på den ubestridelige, fulle og hele sannhet? :rolleyes2: Mitt poeng er (og legg merke til hvilken rase jeg har før du klikker i vinkel...), Ja - kamphund er et belastet begr

Interessant... Jeg går ikke rundt og presenterer min boston terrier som kamphund, nei. Men forsåvidt heller ikke mine bearded collies for gjeterhunder. Okey, det er kanskje noen tiår forskjell på når

og siden jeg regner med at du ikke gidder å komme med noen form for kilder til denne uttalelsen, så skal du få det av meg. Da har du litt å lese på ;)

http://bulldogbreeds...ullterrier.html

http://www.pitbull411.com/history.html

http://www.workingpi...com/history.htm

Sånn, litt lesestoff til deg :) Bare si i fra, jeg skal nok finne mer til deg

Jeg har lagt ut linker for lenge siden.

Det trenger du heldigvis ikke, for rasen din var faktisk en gårdshund og gjeter - opprinnelig :P

Og all ære til Hanna ovenfor, det var dagens innlegg for min del :)

Så gøy du er nå.... omg... Har du ikke peiling er det liten vits i å late som. American Pitbull Terrier ble brukt som gårdshund, men også i hundekamper ja.. Finn noen ann å mobb. . Jeg orker ikke denne skjulte skitne mobbingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy du er nå.... omg... Har du ikke peiling er det liten vits i å late som. American Pitbull Terrier ble brukt som gårdshund, men også i hundekamper ja.. Finn noen ann å mobb. . Jeg orker ikke denne skjulte skitne mobbingen!

Mobbing?!?! Nå må du gi deg. Hvor mange amstaffer f.eks har du møtt og kjent sånn på ordentlig? Jeg har heldigvis hatt gleden av og ha blitt kjent med flere før forbudet, og de var snille og greie hunder synes jeg, det betyr da ikke at jeg må begynne å fortelle folk at de ble avlet til f.eks terapihunder når det ikke er sant i det hele tatt?!? Hvorfor er det så ille å debatere akkurat disse rasenes fortid? Jeg skjønner det bare ikke - er folk man møter på tur redde for hunder, så er de gjerne redde for mange andre hunder enn visse raser også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mobbing?!?! Nå må du gi deg. Hvor mange amstaffer f.eks har du møtt og kjent sånn på ordentlig? Jeg har heldigvis hatt gleden av og ha blitt kjent med flere før forbudet, og de var snille og greie hunder synes jeg, det betyr da ikke at jeg må begynne å fortelle folk at de ble avlet til f.eks terapihunder når det ikke er sant i det hele tatt?!? Hvorfor er det så ille å debatere akkurat disse rasenes fortid? Jeg skjønner det bare ikke - er folk man møter på tur redde for hunder, så er de gjerne redde for mange andre hunder enn visse raser også.

Skjult mobbing ja, i innlegget over. Ironi mobb av et av mine innlegg. Jeg har ikke sagt de er avlet etter terapi! Jeg sa etter gårdshund, de ble laget for gårdoppgaver. Navnet American pitbull terrier. fikk dem når de ble brukt i hundekampene. Hvor mange amstaffer jeg har møtt og kjenner vet jeg ikke, ca 10. Uansett er det ikke det som er poenget. Om du har møtt 20 og kjenner 20 betyr det ikke at du skal kunne alt om dem.

Takk takk :) Jeg har bare skumlest igjennom dine sider, men må vel ærlig innrømme at jeg fortsatt vet at pittbullen er en kamphund av historie uansett hvordan man vrir og vender på det.

Noen linjer ble avlet etter det! Les ordentlig på det. Du skrev et innlegg etter jeg hadde postet 2 linker at jeg måtte levere linker, jeg postet en til.. Og du vil ikke lese dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen linjer ble avlet etter det! Les ordentlig på det. Du skrev et innlegg etter jeg hadde postet 2 linker at jeg måtte levere linker, jeg postet en til.. Og du vil ikke lese dem?

Flere som må lese; skumlest sa jeg, og det var ikke ensbetydende med at jeg ikke kom til å lese dem, men for øyeblikket vet jeg ikke mer enn jeg viste ;) Jeg fikk ikke med meg editen din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk :) Jeg har bare skumlest igjennom dine sider, men må vel ærlig innrømme at jeg fortsatt vet at pittbullen er en kamphund av historie uansett hvordan man vrir og vender på det.

Den siste linken du viste til, argumenterer for at pit bull ikke var kamphund opprinnelig.

MYTH: The pit bull was bred for dog fighting only.

Fact: The history of the pit bull far predates the time when bans on bull baiting caused blood sport fanciers to turn to fighting dog against dog. The very name "bull" or "bulldog" gives us the clue as to what the original purpose of this breed was.

Far back into history - too far for us to see - man had bred dogs for gripping large game like boar and bear. From these dogs developed the Butcher's Dog, or Bulldog. The bulldog was an animal from 35 to 80 pounds, long of leg, sturdy in body, athletic, with a strong head and muzzle. The pit bulls of today descend directly from these animals.

Men dette utelukker selvsagt ikke at pitbullen senere er avlet for hundekamper, og at den dermed bærer dette i sine gener i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant...

Jeg går ikke rundt og presenterer min boston terrier som kamphund, nei. Men forsåvidt heller ikke mine bearded collies for gjeterhunder. Okey, det er kanskje noen tiår forskjell på når de faktisk endret bruksområde fra sitt formål (årsak til at rasen ble dannet), men likefullt er det da ingenting å skjule at også den lille skrullete boston terrieren ble dannet ved å parre en bulldog med den gamle engelske terrieren for å få fram en god kamphund?

Bostonene skiftet arbeidsområde på slutten av 1800tallet når hundekamper ble forbudt i USA. Man begynte da å konsentrere seg om å få fram en mindre, men flashy showdog istedenfor. De er utrolig menneskekjære, glade og lykkelige små hunder - men det er ingen tvil om at også en slik skulle kunne forsvare seg meget effektivt også i en slosskamp dersom de blir provosert. Det er ikke så veldig utrolig å tenke på at de har iveren og pågangsmotet til en terrier og viljen til en bulldog for å fullføre det de bestemmer seg for...

Beardisene fungerer dog forsåvidt litt spredt som arbeidende gjeterhunder den dag i dag, men i veldig liten grad de registrerte hundene. Det er vel mest uregistrerte beardiser fra sk. "working" linjer. De registrerte hundene (siden midten av 1900-tallet) har blitt avlet med litt andre rettesnorer enn en god gjeterhund, selv om man fremdeles absolutt ser gjeterhundfakter og instinkter i de.

Amerikansk cocker spaniel (en rase jeg har hatt) er et annet godt eksempel - menneskeskapt variant av den engelske cockeren. Tviler på at den ble konstruert for å få en bedre apporterende fuglehund av amerikanerne.. DE ville bare ha en søtere og mer showete og pelsrik engelsk cocker, liksom.. Men den er likefullt MEGET apportillig og helt klart opptatt av både fugler og vann og kan så absolutt trenes til å gå på fuglejakt. Ergo er den en fuglehund - selv om rasen ikke har vært avlet fram til å faktiskt være akkurat dèt.

Skye terriere (har jeg også eiet) et annet eksempel. Når de gikk fra å være en langhåret cairnterrier, avlet større og bredere så funket de heller dårlig som hihunder så de skiftet til å bli mer en selskaps/utstillingshund. Men jeg tror jeg kan garantere at terriergemyttet, evnen og viljen til å ta smådyr lever i aller beste velgående den dag i dag på enhver skye.

Jeg er enig i at ordet "kamphund" er blitt veldig negativt belastet pga hundenes brokete fortid. Men det endrer vel ikke det faktum at det var og er rasens opphav?

Og, bare for å si det, hunder brukes da i kamper selv den dag i dag - både lovlig og ulovlig. Og DE hundene er neppe noen "egen linje" som er bevart fra 1800tallets mørke bakgater og kamphundmiljø. Det er nok både registrerte og uregistrerte hunder på deres stamtre, dessverre.

Hvorfor ikke omfavne de egenskaper som tidligere kamphundrasene faktisk HAR gleden av den dag i dag? Den ekstreme menneskekjære, dønn trygge barnehunden, at de er "hardhudet" og tåler røff behandling av folk (som oftest gjør disse hundene til ypperlige familiehunder og ikke minst for folk med funksjonshemming)?

At de har en ekstrem arbeidsvilje og "stå på" ånd som er imponerede hvis man ser på sporter eller aktiviteter denne type hund er virkelig gode på.

Bruk heller tid og energi på å få fram dette i diskusjoner, fremfor å henge seg opp i begrepet "kamphund" som er så innarbeidet at bare det å diskutere det om og om igjen gjør at folk mister tiltroen til en.

Det funker faktisk HELT utmerket å forklare at rasen sin har vært brukt som kamphund, og nettopp derfor har den "si eller så" egenskaper. Tro meg - jeg gjør det støtt.

Jeg er ikke det minste flau eller irritert over bostonens opphav - det er nettopp DET som har gjort at den er slik den er i dag. At jeg kan lekesloss med henne på en måte som hadde skremt vettet av enhver beardis i samme alder men likevel kan hun skru av "villmannbryteren" på et tidendedels sekund for å være totalt og fullstendig "nede på bakken" igjen uten det minste av kamplyst igjen. Hun er fysisk utrolig "tøff" (bortsett fra frysingen), og har fått seg noen smeller fra de andre hundene som antakelig burde ha brukket både armer og ben på en tilsvarende størrelse hund - men hun bare rister det av seg og fortsetter totalt uanfektet. Hun har skadet seg flere ganger og man kan faktisk SE at ting gjorde dritvondt, men igjen pytt pytt - "it's just a flesh wound" (the Black Knight fra Monty Pyton).

Jeg er dog litt usikker på hvor aktivt rase-/hundeklubber faktisk jobber for å avle vekk deler av det opprinnelige temperamentet på mange av disse rasene, da man faktisk lett mister de positive tingene rasene har i sitt temperament. Det er ikke "bare bare" å avle vekk en egenskap, men beholde alt annet...

Og jeg er tvilsom til om det er utarbeidet noen form for test som sjekker avlsdyrs villighet til å starte (eller stygt fullføre) en slosskamp. Eller om særlig mange oppdrettere faktisk lar være å bruke hunder som er samkjønnsaggressiv i avelen?

Hvorfor skulle de egentlig dèt? Man vet hva man har - men ikke hva man får, liksom.

Eller bare gjøre som noen debattander på nettfora - bare late som at det verken er eller har vært noen kamphund fordi man ikke har trent den til det...

Susanne

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så inni hampen teit å bli sur fordi kamphundraser kalles kamphundraser. Jeg har hatt opp til flere gjeterhunder, en fuglehund, en rottehund og nå har jeg en grevlinghund..

Jeg har aldri drevet med noe av dette.

Å fornekte rasens fortid og egenskaper hjelper ikke rasen på noen måte. Regel nr 1 når man har hund er VIT hva du har.

Forskjellene i mellom mine hunder basert på hva de er avlet på er formidable.

Mozza her kan virke som verdens mest søte og forsiktige hund, men jeg VET at i en hundeslosskamp går hun neppe tapende ut og jeg VET at hun dreper katta hvis hun får tak i den basert på rasens bakgrunn. Selvfølgelig er egenskapene fortsatt der! Det er ikke lenge siden en liten bedliss her til lands drepte en grevling, og den var heller ikke trent til det og hadde " mildere" linjer enn min.

Groenendaelen min gjetet han,Jrt min klikker når han ser gnagere, tolleren min rablet hvis det plasket i et vann og laekenoisen min? Vel, stakkars den sjelen som ev prøvde å bryte seg inn hos meg. Jeg låste dørene ekstra nøye når jeg hadde henne, ikke fordi jeg var redd noen skulle ta bikkja men fordi jeg ikke ville komme hjem til 1 stk dø tyv.

Hvorfor skulle dette være anderledes for kamphundraser? Hvorfor skulle de miste alle sine egenskaper når andre raser ikke gjør det? Og herregud: hvorfor skulle man ønske det? De har jo utrolig mange fantastiske egenskaper! Nei, man kjøper ikke slike rase for å kunne slippe de i parken ( man kan sikkert med enkelte, misforstå meg rett) , men med hundeaggresjonen får man også den utrolige menneskeljærligheten.

Jeg finnes ikke skeptisk til kamphunder, men jeg er dypt skeptisk til eiere som nekter for at de har de egenskapene. Hvordan oppdrar man - og lever med - en hund man nekter å forholde seg til egenskapene til?

Edit: så at Susanne hadde skrivd det samme som meg , bare bedre :P Kom bare til side to før jeg ble oppgitt :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere enn 1 hund, men det er bare Bordeaux Dogge jeg gir meg ut for å ha på forum... Fordi jeg vil være anonym for noen...

Jeg gir blanke i hvem du er for å være helt ærlig, men om du ønsker å være anonym, så er det vel bittelitt ubetenksomt å oute at du har en rase det i snitt har blitt registrert i underkant av 100 individer i snitt de siste 5 årene?

----

Sånn utenom det, så har jeg null problemer med å se at eiere av tidligere kamphund-raser (og før noen begynner å hoste om oksekamper, så les igjen: oksekamper) sliter litt med konseptet kamphund. Det ER belastende. Det er langt mer belastende å ha en kamphundrase, enn det er å ha en fårehundrase, enten den blir brukt til det i dag eller ikke. Og sorry, SusanneL, Moxy blir ikke skummel av å ha en kamphundbakgrunn, snarere tvert i mot, det er jo nesten bare litt søtt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FD: Beklager at jeg skumleste dine linker, men jeg hadde lest nokså godt over mine på engelsk ;) Snakker vi enkelte linjer så er jo det noe helt annet enn hele rasen i seg selv, så da har du litt rett og jeg litt rett og vi får alle en fin tirsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så inni hampen teit å bli sur fordi kamphundraser kalles kamphundraser. Jeg har hatt opp til flere gjeterhunder, en fuglehund, en rottehund og nå har jeg en grevlinghund..

Jeg har aldri drevet med noe av dette.

Å fornekte rasens fortid og egenskaper hjelper ikke rasen på noen måte. Regel nr 1 når man har hund er VIT hva du har.

Forskjellene i mellom mine hunder basert på hva de er avlet på er formidable.

Mozza her kan virke som verdens mest søte og forsiktige hund, men jeg VET at i en hundeslosskamp går hun neppe tapende ut og jeg VET at hun dreper katta hvis hun får tak i den basert på rasens bakgrunn. Selvfølgelig er egenskapene fortsatt der! Det er ikke lenge siden en liten bedliss her til lands drepte en grevling, og den var heller ikke trent til det og hadde " mildere" linjer enn min.

Groenendaelen min gjetet han,Jrt min klikker når han ser gnagere, tolleren min rablet hvis det plasket i et vann og laekenoisen min? Vel, stakkars den sjelen som ev prøvde å bryte seg inn hos meg. Jeg låste dørene ekstra nøye når jeg hadde henne, ikke fordi jeg var redd noen skulle ta bikkja men fordi jeg ikke ville komme hjem til 1 stk dø tyv.

Tja.. Jeg har en gjeterhund som fint ser for meg kunne knerta ei katte om hun fikk tak i den jeg, da er hun kanskje litt terrier hun og da? De gangene hun har sett sau, er det vel ikke akkurat gjeting jeg ser i tankebobla hennes.

Hvis det var så enkelt som du tilsynelatende hevder her, Annette, så ville vi ikke hatt behov for mentaltester og bruksprøver lenger. Det hadde bare vært å avle i hytt og pine, for egenskapene lå jo der i bunn allikevel, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid sagt kamphund, og i mine øyne er det jo riktig. Det er jo det de ble avlet for. Å dele opp hundene i kategorier er naturlig, og beskrivende på hvilke type hunder det er. Folk ser for seg hundetypen når man sier kamphund (muskuløs, brede, kraftig,kort hode) De er faktisk ganske like mange av dem. Om folk får negative assosiasjoner eller ikke av dem, ja det er jo opp til hver enkel å bestemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg har en gjeterhund som fint ser for meg kunne knerta ei katte om hun fikk tak i den jeg, da er hun kanskje litt terrier hun og da? De gangene hun har sett sau, er det vel ikke akkurat gjeting jeg ser i tankebobla hennes.

Hvis det var så enkelt som du tilsynelatende hevder her, Annette, så ville vi ikke hatt behov for mentaltester og bruksprøver lenger. Det hadde bare vært å avle i hytt og pine, for egenskapene lå jo der i bunn allikevel, sant?

??

Så fordi hunden din knerter katter og ikke gjeter sauer ville du ikke kalle henne en hund av gjeterhundrase? Sånn hvis det er like enkelt som du fremstiller her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid sagt kamphund, og i mine øyne er det jo riktig. Det er jo det de ble avlet for. Å dele opp hundene i kategorier er naturlig, og beskrivende på hvilke type hunder det er. Folk ser for seg hundetypen når man sier kamphund (muskuløs, brede, kraftig,kort hode) De er faktisk ganske like mange av dem. Om folk får negative assosiasjoner eller ikke av dem, ja det er jo opp til hver enkel å bestemme.

Javel? Og hva er dobermannen avlet til, sånn i opprinnelsen? Til å være så menneskeaggressiv at skattefuten fikk beskyttelsen han sårt trengte, sant? Berner sennen er vel teknisk sett en trekkhund det da, siden de opprinnelig ble brukt til å trekke melkevogna. Mens pekingneser er en vokterhund, de var opprinnelig avlet for å passe på templer, var de ikke? Og du kan kjøpe hvilken som helst cocker spaniel og dra på fuglejakt, for det ble DE opprinnelig avlet til, og du kan sende en hvilken som helst puddel etter fuglen du skyter for cockeren, for opprinnelig er pudler vannapporterende hunder.. Ikke sant?

Jeg bare spør jeg altså. Det skjer jo aldri at raser skifter bruksområdet, sant? Samtlige av de kan jo brukes til akkurat det de ble avlet til, opprinnelig.

EDIT:

??

Så fordi hunden din knerter katter og ikke gjeter sauer ville du ikke kalle henne en hund av gjeterhundrase? Sånn hvis det er like enkelt som du fremstiller her?

Hun er en fårehund ja, men hun er neppe noen gjeter. Det korrekte vil da være å kalle pitbull og amstaff for bullehunder, ikke kamphunder.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid sagt kamphund, og i mine øyne er det jo riktig. Det er jo det de ble avlet for. Å dele opp hundene i kategorier er naturlig, og beskrivende på hvilke type hunder det er. Folk ser for seg hundetypen når man sier kamphund (muskuløs, brede, kraftig,kort hode) De er faktisk ganske like mange av dem. Om folk får negative assosiasjoner eller ikke av dem, ja det er jo opp til hver enkel å bestemme.

Hundene ble ikke avlet eller laget for kamphund. Noen hadde sine linjer der de drev med oksekamper/hundekamper, flertallet av rasene bodde på gårder og levde ellers normalt liv.

Engelsk Bulldog, Puddel, American pitbull terrier, Napolitansk mastiff, Bordeaux dogge, engelsk mastiff, bull terrier osv. er raser som har vært brukt i kampene, de ligner ikke hverandre fordeom. Pitbull ble jo brukt på gårder til gjeting av kuer på vei til slakteri og for å holde skadedyr unna ( det meste av den rasen ble brukt til det), noen brukte den i kamp men det var ikke den vanligste plassen å se den.

At noen har valgt å avle noen enkelt linjer av disse til kamp, betyr ikke at alle hunder ble avlet etter det! For det var bare en håndfull som drev med dette i forhold til de som bodde på gårder og hjalp bonden. Rasene er ikke laget for kamp, og er derfor ikke en kamphund fordi dem ble opprettet av helt andre bruksegenskaper som voktig, jakt, gjeting osv.

Red: Kampene før i tiden foregikk ikke på den måten de gjør idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Seriøst!

Jeg kjenner at jeg blir litt irritert her.

FCI har valgt å dele verdens hunderaser inn i 10 forskjellige grupper. Gruppene definerer hva hundene opprinnelig ble brukt til eller brukes til pr. dags dato.

1. Bruks, hyrde og gjeterhunder

2. Pincher, schnauzer, molosser og sennenhunder, herunder sorterer flere store muskelhundraser

3. Terriere - herunder sorterer Am.staff

4/6. Dachs og drivende sporhunder

5. Spisshunder

7. Stående fuglehunder

8. Apporterende fuglehunder

9. Selskapshunder

10. Mynder

Hvor vil jeg med dette?

Ehh.. vel - det er bare 10 grupper - og ifølge en del av dere her så burde det helt klart vært 11 - en gruppe for "Kamphunder. For en del av dere mener jo at det er like greit å bruke ordet kamphund om en moloss som det er å bruke definisjonen gjeterhund om collie - mitt poeng her er at collien har ett "hjemsted" i gruppe 1 - derfor er det legitimt å si at den er en hund i gjeterhundgruppen.

Mens molossene er i gruppe 2 - og det er ikke gruppen for kamphunder like lite som gruppe 3 er det.

Gruppe 2 heter ikke pincher, schauzer, molosser, sennenhunder og kamphunder.

Litt rettferdighet bør det være tenker jeg - en am.staff eller pit.bull er en terrier (sistnevnte dog ikke godkjent av FCI, men hadde den vært det så hadde den vært terrier på helt lik linje med månedyret til Loke og ikke mer kamphund enn den er). Altså - så kaller man dem for terriere. Boerboel, BD, Presa og de andre er molosser og da kaller man dem det og ikke for kamphunder. De er pr. definisjon like lite kamphunder som St. Bernhard og Berner sennen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da blir jo det eksistensielle spørsmålet "hvor langt tilbake skal man gå for å rettskaffent finne kilden til hva en rase ble skapt for"? Sånn in the beginning var jo alle bikkjer bare selskapsulver? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

I følge den argumentasjonen der har jeg ikke en støtende fuglehund heller da, bare en apporterende (springeren altså). Det er enormt stor forskjell på bruksegenskapene til min springer kontra en flat, men siden NKK har valgt å kalle gruppen Apporterende fuglehunder er det etter din argumentasjon ingen grunn til å kalle springeren en støtende fuglehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...