Gå til innhold
Hundesonen.no

Forfatter Anders Hallgren om "Kamphunder".


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Hm, jeg nevnte det som en kuriositet, gjorde jeg ikke? Jeg har forresten visst at bedlington ble brukt som kamphund i mange år, selvom det nok ikke er allmen kjent. De ble ikke kastet uti det, men brukt bevisst. De er lynraske og rekker å bite fra seg ganske grundig, før motstanderen får snudd seg. Ikke noe gøy å ha en hannbedlis når det kom til slossing. Heller ikke vanskelig å se hvorfor de ble brukt i hundekamper. Så tilbake til topic.

Det er jo en kjent sak at terrierne ofte tenner lettere enn andre hunder. Det er vel en rekke terriere som har bakgrunn som slåsskjemper. Det er ikke mer enn en uke siden jeg vridde løs et lite bustetroll av en yndig wheatengutt, fra halsen på en alaskan malamute. Da var det wheaten terrieren som startet det hele ved å bokstavelig talt fly i trynet på malamuten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud. Bare ved å ha skummet denne tråden får jeg lyst til å nappe dreadsa ut av skolten en etter en. GI meg en "stange hodet mot veggen"-smiley takk. FranskDogge, om du tror Alex på noen slags

Og som vanlig sitter du på den ubestridelige, fulle og hele sannhet? :rolleyes2: Mitt poeng er (og legg merke til hvilken rase jeg har før du klikker i vinkel...), Ja - kamphund er et belastet begr

Interessant... Jeg går ikke rundt og presenterer min boston terrier som kamphund, nei. Men forsåvidt heller ikke mine bearded collies for gjeterhunder. Okey, det er kanskje noen tiår forskjell på når

Det er jo en kjent sak at terrierne ofte tenner lettere enn andre hunder. Det er vel en rekke terriere som har bakgrunn som slåsskjemper. Det er ikke mer enn en uke siden jeg vridde løs et lite bustetroll av en yndig wheatengutt, fra halsen på en alaskan malamute. Da var det wheaten terrieren som startet det hele ved å bokstavelig talt fly i trynet på malamuten.

Sikkert. De er jo terriere :D Men det er ikke så mange av de små og søte som har det i sin historikk at de er brukt i hundekamper. Ikke at det er noe å skryte av, men sånn er det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert. De er jo terriere :D Men det er ikke så mange av de små og søte som har det i sin historikk at de er brukt i hundekamper. Ikke at det er noe å skryte av, men sånn er det nå.

Du har rett :) Ikke så mye hundekamper, men de har sine mørkere partier fra fortiden, de også. Som dette:

RatBaiting2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget mulig det, og så er det en del bilder av JRT-lignende hunder i samme setting om du søker på "rat baiting" (om det mot formodning skulle friste noen).

Nei takk, det er viktig å stole på hverandre her inne :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Med andre ord - jeg synes ikke det er særlig fruktbart å bruke FCIs gruppeinndeling som fasit på noenting som helst.

Vel, jeg kan fortsatt ikke finne en eneste kennel klubb av noe slag som har en egen gruppe som definerer kamphunder, og sålenge man ellers refererer til grupper av hunder så er det vel greit å forholde seg til de som er finnes rundtom - og ingen har en egen gruppe for kamphunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemet er vel at veldig veldig mange ikke forstår hva som ligger bak betegnelsen "kamphund". Mange tror at en kamphund er det samme som en aggressiv og farlig hund, som er farlig for alle, og har ustabil mentalitet.

Men en kamphund skal jo, som noen andre nevnte tidlig her, tollerere å bli håndtert når de er sååå gira opp som de er i en kamp. Så de skal med andre ord ha null aggresjon mot mennesker! Det er jo andre hunder som er problemet. Og det faktum at en god kamphund ikke gir seg, men gir asbolutt alt. Altså en hund som har en ekstrem vilje og stort pågangsmot, og som vil være mer krevende enn mange andre hunder pga det. Men fremdeles ikke aggressiv eller mentalt ustabil. En ustabil kamphund vil jo være ubrukelig?

men det som er skummelt er jo når useriøse oppdrettere og hundeeiere får interessen for disse viljesterke hundene.

jeg er heller ikke gla i ordet kamphund, men jeg ser jo at det på en måte er logisk å kalle raser som opprinnelig ble brukt til kamper, kamphund.. Men definisjonen på kamphund er jo faktisk "..en hund som blir trent opp til å gå kamper mot andre hunder eller dyr.". Altså et enkelt individ. Så når man feks har staff hvor det begynner å bli veldig lenge siden den ble brukt i kamp, så er det kanskje mer natulig å kalle den bare en terrier?

Og mange har også lite kunnskap om hvilke raser som faktisk er kamphunder.

Og dere som mener det er helt riktig og kalle en type hunder for kamphunder, på lik linje som fuglehunder og jakthunder. Hva skal til for at man skal kunne kalle dem det. må kamp ha vært den eneste opprinnelige oppgaven som rasen ble skap til, eller holder det at rasen ble brukt til det i en periode (men at rasen ikke opprinnelig ble skapt for kamper..) bare nysgjerrig.. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg kan fortsatt ikke finne en eneste kennel klubb av noe slag som har en egen gruppe som definerer kamphunder, og sålenge man ellers refererer til grupper av hunder så er det vel greit å forholde seg til de som er finnes rundtom - og ingen har en egen gruppe for kamphunder...

Du kan ikke finne en eneste kennelklubb av noe slag som definerer hi-hunder som gruppe heller, det betyr ikke at det ikke finnes raser som er hihunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh - så du deler FranskDogges oppfatning av at puddelen opprinnelig også ble brukt til hundekamper?

Øhhhh - nei? Hvor har du lest det hen? Men puddelen blir heller ikke brukt til det den opprinnelig ble avlet til lenger, gjør den vel? Det var opprinnelig en apporterende jakthund, var det ikke? Hvor mange bruker puddel til det i dag? Hvor mange pudler duger til det i dag?

Det er vel nettopp hva denne diskusjonen handler om - at bikkjer fra ulike raser har ulike egenskaper?

Selv om mennesker skifter BRUKSOMRÅDER (border collie til agility og lydighet, i stedet for gjeting, f eks) for en hundetype som i generasjon etter generasjon har vært brukt til et bestemt formål - så betyr jo ikke det at hunderasen forandrer seg. I så fall, hvorfor har du belgere og ikke gordon setter?

Jeg tror ikke jeg har skrevet et eneste sted hverken i denne tråden eller andre (ever) at bikkjer fra ulike raser har ikke ulike egenskaper. Det jeg har hevdet, er at det er ganske mange raser som I DAG hverken avles og kan brukes til det de OPPRINNELIG ble avlet til.

Doberman er fortsatt ikke øverst på familiehundkoselista i noe land, den.

De aller fleste doberman lever som helt vanlige familiehunder i Norge i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dere som mener det er helt riktig og kalle en type hunder for kamphunder, på lik linje som fuglehunder og jakthunder. Hva skal til for at man skal kunne kalle dem det. må kamp ha vært den eneste opprinnelige oppgaven som rasen ble skap til, eller holder det at rasen ble brukt til det i en periode (men at rasen ikke opprinnelig ble skapt for kamper..) bare nysgjerrig.. :)

Først: Jeg mener ikke at man kan kalle det kamphund, jeg bruker stort sett navnet på rasen. For min del holder det at rasen ble skapt for bruk i kamper. At noen ble kastet inn i ringen fordi de var så himla hissige ref; terriere over her (kommer aldri i verden til å tørre å møte Mozza!), er jo en helt annen sak. Det var ikke deres opprinnelige bruksområdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, ikke vanskelig å tenne en bedlis egentlig. Han jeg passa ei uke svarte rimelig momentant på en utfordring kan man si - mot ei tispe! I løpet av ei uke måtte jeg skille ham og tispa mi (som var overraskende grei til henne å være) tre ganger (oups.... var visst noe jeg glemte å fortelle Loke, dette *ler*) pga det JEG anså som bagateller. HAN ville gjerne snakke med svære krigstyper om det :). Lett antennelig men god som gull :D.

Tenk at det resonnerte jeg meg frem til helt av meg selv basert på rasens bakgrunn :P

Og jeg har sagt i fra til alle hundeeiere vi har møtt, at siden hun er usikker kan det slå over i aggresjon og sorry men jeg er ikke sikker på om bikkja de overlever selv om den er dobbelt så stor. De fleste tror jeg kødder til jeg nevner grevling..

Det er derfor jeg er så nøye på at hun ikke skal ut i frislipp enda og å introdusere henne til nye hunder på riktig måte. Det er også derfor jeg har vært forberedt på - fra dag 1 - at får jeg meg bedliss så kan jeg ende med en hund jeg ikke kan slippe løs med andre og jeg har kommet frem til at det er helt ok.. Nå har hun bare vært snill og god hitill da.

Jeg skjønner at betegnelsen kamphund kan føles belastende, men trenger den være det? Hva med å heller fokusere på de positive egenskapene rasene som er mye brukt i kamp har? En hvilken som helst rase vil sloss i en slik setting, det som er unikt for de rasene er at de er så milde mot mennesker at de kan håndteres under kampen. Hva med å heller opplyse om det i stedet for å kjempe hardnakket ( og aggressivt ) mot en betegnelse man neppe blir kvitt?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud. Bare ved å ha skummet denne tråden får jeg lyst til å nappe dreadsa ut av skolten en etter en. GI meg en "stange hodet mot veggen"-smiley takk.

FranskDogge, om du tror Alex på noen slags måte benekter at amerikansk pit bull terrier har blitt avlet til kamp så kjenner du ikke mannen godt. Jeg har kjent ham i snart ti år, og vi har diskutert rase ved fler enn en anledning for å si det sånn.

Jepp, det er mange raser som har en blodig historie, noen av de involverer hundekamper. Å benekte dette er å stikke hodet ned i sanden, og man gjør IKKE saken en tjeneste.

Benekter man hundekampene, så benekter man også mange av de flotte sidene ved disse rasene. For i den blodige historien så kom riktignok hundeaggresjon som konsekvens, men man fikk OGSÅ det ekstremt menneskekjære og den høye toleransegrensen. Det er bl.a egenskaper som jeg synes skiller mine favorittraser fra alle andre raser, det som jeg synes setter dem hakket foran resten av røkla. (Slik andre raseentusiaster har sine ting) Så selv om jeg hater alt blodet som er sølt, alle hundene som har måttet sloss, alle de ofrene som er gjort, så klarer jeg å ha to tanker i hodet på en gang, og se at det er nettopp dette som har dannet rasen på godt OG vondt. Uten hundekampene så hadde ikke rasene vært det de er i dag.

Sånn er det her i livet, man må ta det ene med det andre. Sjelden får man pose og sekk, og kun når man tør å eie disse rasenes historie og tradisjon så kan vi ta et steg videre. For ja, det handler om å ha mot og tørre. Det er kun frykt som stopper en fra å anerkjenne fortiden, riktignok frykt for konsekvenser det kan ha i dag, men det er alikevel mot sin hensikt.

Det er beyond frustrerende å se alt det man har gjort for å forsøke å endre holdninger blir revet ned av korttenkte og lite innsiktsfulle folk som ikke har et begrep om hva de snakker om. De tror de er så opplyste, de tror de har rasekunnskapen, og ser ikke at de ødelegger for oss som faktisk eier og kjemper for disse rasene. Jeg blir litt matt.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det var så enkelt som du tilsynelatende hevder her, Annette, så ville vi ikke hatt behov for mentaltester og bruksprøver lenger. Det hadde bare vært å avle i hytt og pine, for egenskapene lå jo der i bunn allikevel, sant?

Dette forstår jeg dit hen at du mener at egenskapene ikke ligger latente i de forskjellige rasene, og at det bare er ved å mentalteste og bruksprøve man kan verifisere at bikkjene har ymse egenskaper.

Nå er det jo faktisk sånn i praksis, at fordi de fleste rasene ikke kan brukes i den utstrekningen som opprinnelig var vanlig, så er normen blitt å lage andre tester for å skille klinten fra hveten. I gamle dager, før rasestandarder ble skrevet, så var det faktisk bare de beste i sin funksjon som ble avlet på (eller som fikk kull hvor valpene fikk leve opp) - det er ikke dermed sagt at ikke en kombinasjon av to gjeterhunder ga avkom med bedre gjeteregenskaper enn en kombinasjon av to retrivere.

Høyst sannsynlig ville også to persiske mynder gi avkom som var bedre harejegere enn to pyreneiske vokterhunders avkom. Men, hva vet jeg?

Opprinnelig så var alle hunder som gadd å sloss, og aller helst vant, brukt til kamphunder. De var ikke så ****** kresne på det, opprinnelig.

- Ditt svar på puddelkamphundutsagnet til FD.

Øhhhh - nei? Hvor har du lest det hen?

Men puddelen blir heller ikke brukt til det den opprinnelig ble avlet til lenger, gjør den vel? Det var opprinnelig en apporterende jakthund, var det ikke? Hvor mange bruker puddel til det i dag? Hvor mange pudler duger til det i dag?

OK, så vi er enige om at pudler ikke opprinnelig var kamphunder, altså?

Poenget - som Mari utdyper i sitt innlegg like over her - er vel at rasenes OPPRINNELIGE bruksområde og spesialisering I DAG gir dem egenskaper som gjør dem mer egnet til å dekke enkelte behov enn andre. Skjønner ikke hvor vanskelig det kan være å ta ombord, jeg.

De aller fleste doberman lever som helt vanlige familiehunder i Norge i dag.

Igjen, det er vel en grunn for at det ikke registreres like mange dobermen som det gjør cavalier eller golden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk at det resonnerte jeg meg frem til helt av meg selv basert på rasens bakgrunn :P

Og jeg har sagt i fra til alle hundeeiere vi har møtt, at siden hun er usikker kan det slå over i aggresjon og sorry men jeg er ikke sikker på om bikkja de overlever selv om den er dobbelt så stor. De fleste tror jeg kødder til jeg nevner grevling..

Det er derfor jeg er så nøye på at hun ikke skal ut i frislipp enda og å introdusere henne til nye hunder på riktig måte. Det er også derfor jeg har vært forberedt på - fra dag 1 - at får jeg meg bedliss så kan jeg ende med en hund jeg ikke kan slippe løs med andre og jeg har kommet frem til at det er helt ok.. Nå har hun bare vært snill og god hitill da.

Jeg skjønner at betegnelsen kamphund kan føles belastende, men trenger den være det? Hva med å heller fokusere på de positive egenskapene rasene som er mye brukt i kamp har? En hvilken som helst rase vil sloss i en slik setting, det som er unikt for de rasene er at de er så milde mot mennesker at de kan håndteres under kampen. Hva med å heller opplyse om det i stedet for å kjempe hardnakket ( og aggressivt ) mot en betegnelse man neppe blir kvitt?

:offtopic: Atte, Bimbo hadde mange kompiser, han. Bestevennen var en diger myndesak, men det var egentlig fordi han misforsto og trodde det var et rådyr første gang de møttes. Denne myndesaken het Cæsar og fløy på det som var av hannhunder, men elsket Bimbo betingelsesløst. Det kan jo hende at de fant hverandre så veldig ved første møte. (Tenk, et rådyr som også syns det er toppen av lykken å løpe hjernedødt rundt og rundt og rundt igjen :dog_running: ) Valper og tisper var også urørbare. Små hanner var heller ingen trussel. Nei, han var da stort sett løs og sloss skjelden. Men sloss han, var det ekkelt, fordi han ble så inn i hampen sinna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:offtopic: Atte, Bimbo hadde mange kompiser, han. Bestevennen var en diger myndesak, men det var egentlig fordi han misforsto og trodde det var et rådyr første gang de møttes. Denne myndesaken het Cæsar og fløy på det som var av hannhunder, men elsket Bimbo betingelsesløst. Det kan jo hende at de fant hverandre så veldig ved første møte. (Tenk, et rådyr som også syns det er toppen av lykken å løpe hjernedødt rundt og rundt og rundt igjen :dog_running: ) Valper og tisper var også urørbare. Små hanner var heller ingen trussel. Nei, han var da stort sett løs og sloss skjelden. Men sloss han, var det ekkelt, fordi han ble så inn i hampen sinna.

Jeg skreiv KAN hende jeg får en hund som ikke kan være løs med andre :P

Den mest hundeaggresive hunden jeg har hatt var en belger.. Den mest hundevennlige hunden jeg har hatt var av samme rase og fra samme oppdrett.

Men HAR man en sånn type Terrier ( el Terrier generelt) så bør man ha vert til å være forberedt på det verste .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skreiv KAN hende jeg får en hund som ikke kan være løs med andre :P

Den mest hundeaggresive hunden jeg har hatt var en belger.. Den mest hundevennlige hunden jeg har hatt var av samme rase og fra samme oppdrett.

Men HAR man en sånn type Terrier ( el Terrier generelt) så bør man ha vert til å være forberedt på det verste .

Tror ikke Mozza kunne fått en mer reflektert mamma (jaja, blabla, husse, da) enn deg, jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: Ja den er blitt avlet til kamp, og det blir den fortsatt. Den er dermed ikke opprinnelig en kamphund, den ble ikke laget for det. Jeg har ikke sagt den ikke blir og har blitt avlet til kamp. Det går på linjeavl. Det var noen av dem som ble brukt i kamp før i tiden mens de fleste ikke ble.

Nei jeg kjenner han ikke, han har bare vært endel på Canis der jeg var før.

Jeg har ikke dreads ennå, men holder på å spare. Jeg skal si ifra når jeg har fått de så du kan dra de ut av meg, men du får ikke dra alle ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var noen av dem som ble brukt i kamp før i tiden mens de fleste ikke ble.

Dette gjelder alle hundetyper uansett rase. At kun en andel av hundene ble brukt til et spesifikt formål er en direkte konsekvens av hundeoppdrett. Det betyr ikke at egenskapene fra nevnte formål ikke er intakte.

Du kan ikke ha mye erfaring med amerikansk pit bull terrier om du ikke kjenner til de konsekvenser hundekamper har hatt på dens rasetypiske temperament. Og når jeg leser noen av dine utsagn i denne tråden så blir det åpenbart at du ikke har så mye god teoretisk kunnskap heller.

Når det kommer til kamphundbegrepet så ser jeg ikke helt nødvendigheten. Joda, rent teknisk så er det ikke feil å bruke det hvis man absolutt vil (men da må man ekskludere amstaffen forresten), men det finnes andre og bedre uttrykk.

"Kamphund" er et ekstremt ladet begrep, det kan faktisk ikke sammenlignes med "fuglehund" eller "gjeterhund", folk får ikke umiddelbare tanker om blod, vold, kriminalitet og elendighet av å høre "spisshund" liksom. På en hundetype som allerede er befengt med en drøss fordommer og uriktige påstander så teller ordbruk helt utrolig mye. Helt avgjørende mye! "Kamphund" er med å vedlikeholde myter og frykt, og det er både unødvendig og lite konstruktivt. "Bullehund" er dekkende, uten å legge skjul på rasens fortid, og det er det begrepet jeg selv bruker og liker best.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
×
×
  • Opprett ny...