Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som halter etter


ELH
 Share

Recommended Posts

Jeg har en snart 7 år gammel tervuerenhanne som halter etter tur.

Han halter ikke etter vanlige gåturer, men når samboer tar han med på enten joggetur eller de tar seg en skitur. Disse turene er på om lag ei mil (ofte opp mot 16 km), Joggeturene foregår i rolig tempo, samboer anslår cirka 10-12 km/t, mens skiturene har høyere intensitet. På joggetur trekker han kun hvis han ser andre hunder, på skiturer trekker han på flatmark og i nedoverbakker. Han er ikke redd for å ta seg ut. Han er glad i å løpe fort, men gidder ikke trekke i oppoverbakke, med mindre det er noen foran i løypa.

Han halter altså ikke på tur. Han viser ikke noe tegn til å ha noe ubehag på tur. Han halter når han har kommet hjem, ligget i ro ei stund og reiser seg. Han kan da halte de første 10-15 stegene for så å ikke halte noe mer. Morgenen etterpå hender det han halter litt med det samme han reiser seg, men ofte er han fin dagen derpå.

Med unntak av på mandag, viser han ingen tegn på smerte når han halter. På mandag kom det noe kynking fra ham (etter en joggetur på ca 10 km).

Når han halter etter tur, så holder vi han i ro i noen dager. Etter ett par dager med rolig gåturer er er både samboer og hund rastløse og de tar seg en skitur eller en joggetur. Så begynner hunden å halte igjen, og så holdes han i ro (rolige gåturer) noen dager og sånn har det vært de siste ukene.

Han halter på høyre frambein. Han er hd og ad fri. Det er ingenting i veien med poten, ikke noe kutt eller noe som har kommet i mellom. Muskulaturen kjennes fin og tørr ut, både skulder og frambein. Musklene er ikke varme. Han er synes ikke det er vondt å bli tatt på. Vi har ikke merket noe humørforandring, eller noe som tyder på at han går og har det vondt (med unntak av den klynkingen jeg har nevnt tidligere)

Jeg innser at det er på tide å ta seg en tur til dyrlegen, men jeg lurer på om det er noen her inne som har erfart noe lignende og om dere har noen tanker om hva dette kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti noe lignende på en gammel hest for herrens mange år siden. Kanskje du skal prøve å både varme opp og kjøle ned hunden med rolig gange før og etter disse turene (som man gjør med hest). Strekke ut muskulaturen etter trening kan kanskje også hjelpe?

Jeg vet at når min forrige kom opp i åra så ble han lettere stiv i muskulaturen, og kunne innimellom bli litt støl (og det er jo ikke så godt vet jeg av egen erfaring)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal prøve å både varme opp og kjøle ned hunden med rolig gange før og etter disse turene (som man gjør med hest). Strekke ut muskulaturen etter trening kan kanskje også hjelpe?

Jeg vet at når min forrige kom opp i åra så ble han lettere stiv i muskulaturen, og kunne innimellom bli litt støl (og det er jo ikke så godt vet jeg av egen erfaring)

Signerer

At han var AD fri som unghund, betyr jo ikke at han ikke kan ha fått forkalkninger som voksen? Iom at han ikke ømmer, er varm osv, så høres det nesten ut som et skjelettproblem, og ikke muskel/seneprob.

Signerer

*klipt masse

Joggeturene foregår i rolig tempo, samboer anslår cirka 10-12 km/t, mens skiturene har høyere intensitet.

Han viser ikke noe tegn til å ha noe ubehag på tur. Han halter når han har kommet hjem, ligget i ro ei stund og reiser seg. Han kan da halte de første 10-15 stegene for så å ikke halte noe mer. Morgenen etterpå hender det han halter litt med det samme han reiser seg, men ofte er han fin dagen derpå.

Når han halter etter tur, så holder vi han i ro i noen dager. Etter ett par dager med rolig gåturer er er både samboer og hund rastløse og de tar seg en skitur eller en joggetur. Så begynner hunden å halte igjen, og så holdes han i ro (rolige gåturer) noen dager og sånn har det vært de siste ukene.

Jeg tror ikke noe på at tempoet bare er 10-12km/t, det er den hastigheten jeg går med GG, rask gange. Når vi jogger er vi oppe i 20-21km/t. Så når de er på ski kan du anta at tempoet er oppe i 25-30km/t.. Så kommer det an på underlaget. Harde løyper og asfalt tar hardt på skuldre og albuer.

Typisk for hund med atrose er akkurat slik du beskriver.

Etter langtids halthet med etterfølgende rygg problem på GG lærte jeg fort at å holde han i ro dagen etter anstrengelse, de dagene har var halt var bare tull (fikk dette også bekreftet for litt siden av kiropraktor). Jeg omstilte meg og mine behov til hundens, dvs at jeg målte opp hvor mye som skulle til for at han ble halt/fikk skjev gange, så startet jeg der. ca 2x i uken til det pungtet, roligere i mellom, uke 3 litt lenger 2x uken, uke 4 litt lenger evn litt tøngre (valgte da eks. kløv på kortere distanse eller ett område med bare oppoverbakker), og jeg passet på at han minst 1x i uken fikk bevege seg fritt, springe etter ball, løpe fort, rett og slett utfolde seg og bevege seg akkurat som han ville. Og selvfølgelig strekke og tøye etter hver langtur.

Uansett så ville jeg ha tatt han med til vet og fått røntget albuene og evn. skuldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT men :

Jeg tror ikke noe på at tempoet bare er 10-12km/t, det er den hastigheten jeg går med GG, rask gange. Når vi jogger er vi oppe i 20-21km/t. Så når de er på ski kan du anta at tempoet er oppe i 25-30km/t.. Så kommer det an på underlaget. Harde løyper og asfalt tar hardt på skuldre og albuer.

Wow, hva er det du har målt hastigheten med da? 20 km/t er jo kjemperaskt. Tror det er litt under min maksfart når jeg spurter (og jeg løper raskere enn de fleste jeg har løpt mot). Tror ikke 10-12 km/t er noe dårlig anslag på hastighet under en joggetur.. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ridd mye på tur med GPS og skritt/rask gange for hesten og meg er ca 5km/t. Trav ca 10km/t og galopp 20 km/t pluss. Nå er ikke dette en veldig kjapp hest, men mitt eget joggetempo stemmer overens med hans trav. Du må løpe ganske kjapt om du jogger i 20km/t (eller så er jeg bare veldig treig =p)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT men :

Wow, hva er det du har målt hastigheten med da? 20 km/t er jo kjemperaskt. Tror det er litt under min maksfart når jeg spurter (og jeg løper raskere enn de fleste jeg har løpt mot). Tror ikke 10-12 km/t er noe dårlig anslag på hastighet under en joggetur.. :)

Jeg målte runden jeg gikk senest i dag, da har vi en snittfart på 6,9km/t på 1,20t hvor vi gikk med kløv, stoppa å markerte en million gang osv. Ikke noe jogging bare små intervaller med rask gange.

I går hadde vi en snittfart på 9,86km/t på 20minutter og da gikk vi ene veien og jogga tilbake.. og jeg jogger sakte pga dårlig ankel..

Kan være min måledingst er helt feil :icon_confused: da må jeg ha meg ny!

Edit: la til

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om hunden trekker på turene men om den gjør det er det langt å løpe 10-16 km, om man ikke gjør det regelmessig. Hunder må trenes opp de som oss, og man starter med kortere distanser og øker gradvis.

at han får vondt etter treningsturer kan ha mange årsaker- og mange har allerede vært innpå dem her. Jeg ville fått klartlagt om hunden har forkalkninger eller annet trøbbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti noe lignende på en gammel hest for herrens mange år siden. Kanskje du skal prøve å både varme opp og kjøle ned hunden med rolig gange før og etter disse turene (som man gjør med hest). Strekke ut muskulaturen etter trening kan kanskje også hjelpe?

Jeg vet at når min forrige kom opp i åra så ble han lettere stiv i muskulaturen, og kunne innimellom bli litt støl (og det er jo ikke så godt vet jeg av egen erfaring)

Det er samboeren min som har han med på tur (det er han som er den spreke av oss). Da dette begynte ba jeg han begynne med oppvarming og å gå han ned. De begynner turene rolig, så det blir en slags oppvarming og de har begynt å gå litt rundt på parkeringsplassen før de kjører hjem.

At han var AD fri som unghund, betyr jo ikke at han ikke kan ha fått forkalkninger som voksen? Iom at han ikke ømmer, er varm osv, så høres det nesten ut som et skjelettproblem, og ikke muskel/seneprob.

Det er dette jeg har begynt å tenke på de siste dagene.

Jeg tror ikke noe på at tempoet bare er 10-12km/t, det er den hastigheten jeg går med GG, rask gange. Når vi jogger er vi oppe i 20-21km/t. Så når de er på ski kan du anta at tempoet er oppe i 25-30km/t.. Så kommer det an på underlaget. Harde løyper og asfalt tar hardt på skuldre og albuer.

Kort oppsummert er kommentarene fra samboer dette: Tempoet er 10-12 km/t på joggeturer. Han bruker pulsklokke med GPS. Hvis du løper med en gjennomsnittsfart på 20-21 km/t bør du melde deg på løp :D Vinneren av halvmaratonklassen på Oslo maraton i fjor hadde en snittfart på litt under 20 km/t. :rofl: Han forslår at du sjekker om det du måler hastighet med måler i km/t :P

Typisk for hund med atrose er akkurat slik du beskriver.

Pokker

Uansett så ville jeg ha tatt han med til vet og fått røntget albuene og evn. skuldrene.

Ja, det er vel ingen veg utenom.

Jeg vet ikke om hunden trekker på turene men om den gjør det er det langt å løpe 10-16 km, om man ikke gjør det regelmessig. Hunder må trenes opp de som oss, og man starter med kortere distanser og øker gradvis.

at han får vondt etter treningsturer kan ha mange årsaker- og mange har allerede vært innpå dem her. Jeg ville fått klartlagt om hunden har forkalkninger eller annet trøbbel.

Turene har vært regelmessige, flere ganger i uka. Samboer liker å løpe, så i barmarksesongen er det joggeturer mellom 6 - 13 km og så går han over til å løpe på ski om vinteren. Hunden trekker ikke noe særlig på joggeturer, kun når han blir oppmerksom på andre hunder. På ski trekker har bortover og nedover, men ikke i oppoverbakker. Blir han sliten så slutter han å trekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp

Kort oppsummert er kommentarene fra samboer dette: Tempoet er 10-12 km/t på joggeturer. Han bruker pulsklokke med GPS. Hvis du løper med en gjennomsnittsfart på 20-21 km/t bør du melde deg på løp :D Vinneren av halvmaratonklassen på Oslo maraton i fjor hadde en snittfart på litt under 20 km/t. :rofl: Han forslår at du sjekker om det du måler hastighet med måler i km/t :P

Hehehe, ja jeg har skjønt at min sak må være noe galt med, men det står km/t :icon_redface: Jeg kan ikke noe om slike duppeditter, så får vel ta meg en tur på intersport å høre :baby:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går ble han værre. Stiv i nakken, på høyre side og han hadde tydelig vondt. Vi hadde egentlig time hos dyrlegen førstkommende mandag, men jeg ringte dem og fikk komme inn i dag.

Dyrlegen har bøyd og tøyd alle ledd, testet refleksene, tatt en generell sjekk på bikkja og tatt masse røntgenbilder. Bildene er helt fine, ingen svulster, ingen forklalkninger, alle virvler i nakken og begynnelsen av ryggener helt fine. Albue og skulder er helt fine.

Symptomene kombinert med at ingenting vises på røntgen tyder på prolaps mellom en av de nedre nakkevirvlene. Smerteprolaps, kalte dyrlegen det, i og med at refleksene er fine (ingen nerver i klem).

Han skal gå på rimaldyl i 10 dager og så skal han holder fullstendig i ro i tre uker :blink: (Ringte forrige eier og hun lo når jeg fortalte det). Etter tre uker skal vi inn til kontroll, og hvis han ser fin ut da, skal vi gradvis begynne å trene han opp.

Jeg er litt letta over at det ikke er noe værre enn det her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går ble han værre. Stiv i nakken, på høyre side og han hadde tydelig vondt.

Symptomene kombinert med at ingenting vises på røntgen tyder på prolaps mellom en av de nedre nakkevirvlene. Smerteprolaps, kalte dyrlegen det, i og med at refleksene er fine (ingen nerver i klem).

eee, smerteprolaps?? Enten er det en skiveprolaps eller så er det diskprolaps, som igjen kan trykke på 2 forskjellige ting; nerver og beinmarg. Han kan ha ha ment å annta at det har vært en prolaps som har trykt på nervene, som har gått tilbake av seg selv, men han skulle også fortalt deg at hunder som har att prolaps en gang gjerne får det igjen.

Er det ingen her som har hund med Wobbler syndrom, jeg synes syptomene begynner å bli merkelig like...? Wobbler er jo missdannelse eller prolaps i de bakre nakkevirver, gjerne mellom de 2 nederste nakkevirvler eller siste i nakke og første i rygg. Synes ikke alltid på vanlig røntgen og for sikker diagnosering må det røntges med kontrast i ryggmargskanalen (myelografi).

Håper de har satt hunden på Prednisolon :whistle:

Edit: Ikke for å bare dra fram det vert tenkelige eller skremme deg altså, men synes forklaringa til veterinæren virka litt tynn, og prolaps skal man ikke kimse med.

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve å utdype hva dyrlegen sa.

Han mener det er en skiveprolaps, men at nervene ikke ligger i klem fordi hunden ikke viser tegn til lammelser. Røntgenbildene ikke viser noe alvorlig, og slik jeg forstår det utelukker røntgenbildene det en del ting. Hvis jeg forsto det riktig er det symptomene til hunden som tyder på skiveprolaps. Symptomene er smerte, stiv nakke med begrenset bevegelighet til høyre og halting. Haltingen indikerer at det er ei skive mellom en av de nederste nakkevirvlene som har glidd ut. Skiveprolaps er ikke synlig på røntgen. Dyrlegen viste oss røntgenbildene samtidig som han forklarte. Han har tatt bilder av nakke, skulderledd, albueledd og nedre del av ryggen. Det er tatt bilder både fra siden og ovenfra.

Hunden skal holdes i ro, dvs. veldig korte turer og det ideelle er at hunden går fvf. Så skal vi inn til kontroll om tre uker. Hvis det ser bra ut da kan vi gradvis begynne å øke lengden på turene. Hvis han blir værre må vi ta kontakt. Han skal gå på rimadyl i ti dager.

Jeg har frem til nå hatt veldig lite med dyrleger å gjøre egentlig. Har hatt friske hunder. Jeg er så langt fornøyd med de undersøkelsene som er gjort.

Edit: Du har rett i at han burde ha nevnt at prolaps er noe som kommer lett kommer tilbake. Jeg visste det forsåvidt når du skrev det, for jeg har en arbeidskollega med prolaps i ryggen.

Dyrlegen har egentlig vært veldig forsiktig i måten han har uttalt seg på. Han begynte med å si at han ikke har funnet noe alvorlig på røntgenbildene. Ingen forkalkninger, ingen svulster, virvlene har normal størrelse. Ikke funnet noe som kan forklare symptomene til hunden.

Han begynte med å vise røntgenbilde av hode og nakke tatt fra siden. Pekte og forklarte hele veien hva vi så for noe, Så fortsatte han med et bilde tatt ovenfra som hadde fokus på de nederste nakkevirvlene. Han sa at det var fra denne vinkelen at man så akkurat de virvlene best. Han fortsatte med å vise bilde av skuldra osv.

Han sa "jeg mener det er ", "jeg tror det er" ikke "det er". Han ordla seg på en akademisk måte, litt som en forsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som en veterinær som vet å forklare og samtidig være var med sine ord :)

Jeg x-fingre for dere at det bare er ett engangstilfelle og ikke noe mer. Grunnen til at jeg tenkte Wobbler av det du skrev er at det ofte viser seg før fylte 1år eller når hunden går over fra voksen til eldre 7-9års alder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...