Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tipper afrikanske og asiatiske hunder, for eksempel mynder fra ørkenområder, har en noen annen utvikling. Saluki har løpt og jaktet på tørr, steinete, og glodvarm ørken i hundrevis, om ikke tusenvis av år (og de har ikke endret seg så veldig mye de siste 100 årene, så jeg tror neppe det er avlet bort enda). Men det kan godt hende poten er lik likevel, at det har samme effekt (at de ikke brenner seg) andre veien? Det finnes jo ulver og villhunder som lever under andre forhold enn arktiske.

Dette kan vel også ha en funksjon? Det sies at man ikke skal klippe pelsen rundt potene på saluki, fordi det skal beskytte (men saluki som løper på mye hardt terreng, slik de er avlet for, vil slite ned på denne pelsen) - i nordisk klima, med snø, kan det derimot bli klabb og babb :P

(klipp)

Nå er jo studien utført på kun 4 hunder, så det kan nok ikke generaliserer mht temperaturer. Det er jo naturlig at polarhunder er mer robuste mot kulde også via labbene enn f.eks. "ørkenhunder" (Saluki, Azawakh osv), som kanskje kan ha hatt et større behov for nettopp varmetap via labbene.

Det har jeg tippet også Hermes ;)

svaret du siterer var bare et svar til at egenskapen er selektert vekk hos tamhunden som helhet.

ang. hår mellom tærne/under beina er jo faktisk en del ørkendyr som har dette, så det har nok sin funksjon. Blant annet sandkatt (Felis margarita) og Fennek (Vulpes zerda)

Skrevet

GG har potesokker på bakbeina når det er under -12/15. På alle 4 om det er under -20. Grunnen til forskjellen er at han har dårligere tredeputer bakbeina og de sprekker i kaldt vær selv om jeg er flink å smøre.

Da det var -35 i fjor sydde mamma boblesokker til han :P

Skrevet

Hvor kaldt må det være før hundene deres må gå med sokker?

Jeg må ha sokker på Ikke og Cita om det er minus 20, ellers er det sjeldent noe problem.

Talli fryser på tosselossene sine alt ved -5 og viser helt klart at hun syns det er ubehagelig ute da. Kan begynne å halte og virkelig stå i (ellers kan hun løpe rund å jobbe med spjælet pote og kutt både her og der uten en lyd eller halthet *dumme hund*).

Blaze nå man ved til under -20 før jeg ser at hun begynner å syns det er ubehagelig.

Skrevet

Min hund fryser hvertfall på bena etterhvert :) Ser han løfter på potene, skifter på å stå på 3 bein *ler* Ser jo litt rart ut da. I fjor var det såpass kaldt at han den ene gangen valgte å tisse på 2 ben!! (frembena), det såg superkomisk ut *Ler* Men når jeg kjenner på potene hans så er de jo iskalde!

Rottweileren merker jeg ingenting på :)

Skrevet

Oh du heilage, jeg digger tøffelprat :D

Mine har jo en del tøffler, ikke sant Caroline, JeanetteH og diverse andre saksefantaster her :lol: , og visst har de en funksjon. Som Hermes påpeker, de er jo opprinnelig fra et varme(sand)land, og de spriker veldig med potene/tredeputene for å dekke mark/få grep i sanden, når de springer, ergo beskytter tøfflene mot den brennende sanden. "Problemet" oppstår imidlertid når den brennende sanden brått blir til snø/is som fester seg mellom tredeputene. Jeg har ikke pleid å klippe tøfflene på mine, de blir som en varm sokk rundt tredeputene, jeg tar heller jobben med å enten smøre dem inn med vann/snø avstøtende potevoks eller bruke potesokker. Når de springer bruker det gå greit uten, da springer de av seg snøen, men på sine gamle dager har både Qui og Indiana fått potesokker, de springer ikke villbasser lengre, og jeg ser helt klart at de trives med det. Er det kun båndtur får også småjentene potesokker på.

  • Like 3
Skrevet

Lundii fryser på beina nesten med en gang hvis det er -3 eller kaldere. Men potesokker er verre enn å fryse tydeligvis, for da nekter hun å bevege seg whatsoever. :P Martin har ikke vist tegn til å være kald på potene ennå. :ahappy:

Skrevet

Det er ingen tvil om at hunder fryser på føttene, og at det også er en tilvenningssak. Hunder som er mye ute i kulden (bor ute, etc) blir nok mer herdet enn endel andre som lever mesteparten av livet på vegg-til-vegg tepper eller varmekabler.

Det er såklart også raseforskjeller, dels pga opphav, rase, pels og jeg vil tro at hunder med mindre underhudsfett også lettere kjøler ned blodet hvis de er kalde på bena - ergo fryser de over hele kroppen etterhvert.

Men clou'et med den forskningen er vel det faktum at hunder faktisk ikke forfryser seg selv om de går "barbeint" ute. Sånn som oss - hvis vi hadde labbet rundt barbeint ute i snøen hadde vi fått frostskader, koldbrann og alskens problemer. Hunden ville ikke fått det i samme grad (eller kanskje ikke i det hele tatt?).

Men det er ikke dermed sagt at det er særlig komfortabelt for hunder å fryse heller. Og det minner meg om at jeg MÅ få skaffet noen potesokker til den lille frøkna - hun har det absolutt IKKE godt med føttene/bena sine nedi all denne snøen...

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor kan mennekser spasere barbeint over glødende kull uten å ta skade av det? :P

Jeg har ihvertfall èn hund som fryser veldig på potene, og helst står på 3 bein når det er snø og is under (helst vil hun inn i varmen stakkars.) Så jeg tror de fryser. Man kan vel ikke egentlig si noe sikkert før den dagen man har en maskin som kan få hundene til å snakke norsk, så kunne man spurt dem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...