Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Der som har eller har hatt hunder med epilepsi, hvor lang tid kunne det gå mellom to anfall (på det meste)?

Den omplasserte rottweileren har visstnok epilepsi, og det var visstnok også en av grunnene til at hun ble omplassert. 'Medisinene var så dyre' og 'hun blir gretten og vi har en baby'. Hun har gått på 4 epiphen tabletter om dagen siden. En av de ansatte ved RSPCA nevnte at hun hadde hatt anfall mens hun var der, en annen ansatt sa at hun IKKE hadde hatt anfall. Så det må jo fuglarna vite.

Nå har hun bodd her i 18 måneder og hun har hittil ikke hatt et eneste anfall.

Vi drar til vet for blodprøver, nye tabletter og helsesjekker annenhver-hver tredje måned og var der igjen igår. Vi ble enige siden hun ikke har hatt anfall skal vi trappe ned på tablettene, fra 2 til 1.5, til 1, til 0.5 to ganger om dagen over tre mnd.

Jeg er redd for at hun har gått på disse medisinene over veldig lang tid uten å ha behov for de, men det viser seg vel innen rimelig tid nå som vi trapper ned, om jeg tar feil.

Så ganske enkelt lurer jeg på

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder.

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Og - er det mulig å påføre en hund hodeskader som kan gi noe som ligner epileptiske anfall?

Skrevet

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder?

I starten tok det ca 1 år fra første anfall til hans andre, såvidt jeg vet da! Men så fikk han 1 eller mer i uka. Dette er ikke vanlig, da epilepsi gjerne utvikler seg tregt. En hund kan ha 1-2 anfall i året over veldig mange år, før det eskalerer. Til min hund tok det ett år så hadde han flere anfall i uka...

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Stress var en årsak hos han, feks når jeg dro bort! Ellers var det ingen åpenbare årsaker, kom gjerne når han lå i dyp søvn, eller når han var våken... Altså ganske tilfeldig med andre ord!

- er det mulig å påføre en hund hodeskader som kan gi noe som ligner epileptiske anfall?

Jepp! Men det kan være ufattelig mange årsaker, så det kan være en av mange årsaker. Utrolig vanskelig å finne ut grunn med andre ord.

Skrevet

Så ganske enkelt lurer jeg på

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder.

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Bella fikk sitt første anfall i desember for et drøyt år siden. Det andre fikk hun i mars, så ett i april og ett i mai. Fra juni til september hadde hun ca 2 anfall i måneden, korteste tid mellom to anfall var 11 dager tror jeg. Hun begynte på fenemal, 2 tabletter om dagen, 5 oktober og har ikke hatt anfall siden, før i dag. Jeg har hatt ferie i 1,5 uke nå og det har vært vanskeligere å huske å gi tablettene når vi ikke har noen fast rutine i hverdagen, så en og annen tabletten har blitt glemt, og det førte til et nytt anfall i dag, drøyt 3 måneder etter det siste. Så nå er det full skjerpings igjen!

Hos Bella var det helt tilfeldig når et anfall kom, men aldri i forbindelse med stress. De fleste fikk hun i rolige omgivelser hjemme, heldigvis.

Skrevet

Rambo karelsk bjørnehund / border collie begynte å få anfall når han var ca 3 år gammel.

Han hadde bare et i året, gjennom hele livet.

Rambo ble 15 år.

Eneste som endret seg var styrken i anfallene.

De siste 2 årene var anfalllene større, og siden han var såpass oppi åra tok det litt lengre tid å komme seg.

Rambo hadde s skjeldne anfall at vi i samarbeide med veterinær valgte å droppe medisinering.

Vi fant aldri noen utløsende årsak til anfallene.

Han fikk de alltid hjemme i rolige omgivelser.

Skrevet

Jeg har hatt en hund med epilepsi, og han fikk sitt første anfall som 4-åring. Han ble bare 4,5 år... Da hadde han hatt mange anfall, noen med så lite som få timer i mellom. Anfallene var ukarakteristiske lange (varte i 5 min +). Tester viste ikke noe unormale blodverdier, medisinering hadde tilsynelatende ingen virkning.

Når han døde gikk han inn i et kontinuerlig grand mal anfall, det jævligste jeg noen gang har vært med på! Prøvde desperat å få noen til å komme å enten avlive eller skyte ham, men ingen hadde mulighet (veterinær, viltnemd, politi - hadde ingen jegere i familien på det tidspunktet). Fremdeles kan jeg sprette til om en av hundene ligger for nær veggen og klør seg og derfor lager en litt vel "uhyggelig" dunkelyd :(

sorry, ikke helt hva du spurte om. Men dette er min erfaring med epilepsi.

Jeg vet om en annen hund, en blandings (BC x Golden og ukjent), som hadde 1-2 anfall i året livet ut og ble 14 år.

Skrevet

Uff, flere forferdelige historier :(

Med mindre denne ene ansatte hos RSPCA har sett en anfall selv, så er det ingen bevis på at min hund har epilepsi, faktisk.

Fenemal er det samme som epiphen, samme virkestoff (om jeg husker rett, har ikke tid til å sjekke akkurat nå. Edit: jeg har tid og det er samme). Har også hendt her at jeg har glemt en dose, rett og slett fordi hun har latt maten sin stå de få gangene hun har hatt diare e.l (hun er matvrak, så det blandes rett i kjøttet morgen og kveld) og jeg har dermed glemt å gi henne utenom måltid, og vi har hatt en helg hvor vi gikk tom fordi jeg var dum og så det ikke før det var for sent. Aldri 'skjedd' noe av disse få glippene.

Takk for at dere delte deres erfaringer. Både de gode og dårlige. Da vet jeg hvertfall at det er om ikke veldig vanlig, flere som har anfall sjeldnere enn en gang i året, og det kan da gjelde min frøken også. Får bare se nå hvordan det går når vi trapper ned og håper på det beste.

Skrevet

Hunden min trodde både jeg og flere veterinærer hadde eplepsi, grunnet han fikk krampeanfall med jevne mellomrom og var ikke seg selv under dette i det hele tatt.

Men var sterke medisiner, så ble anbefalt å loggføre anfallene hans kontrekt med dato og hvor lenge de varte, for om de ble nærmere og nærmere hverandre, før vi skulle starte på medisiner.

Tilfeldigvis begynte jeg å kutte ut tørrfôr helt og starte på rent kjøtt/innmat og noe grønt, og han fikk aldri et anfall igjen! Ingen som hadde trodd dette var tegn på fôr-allergi, men det var det altså tydeligvis siden han nå aldri har hatt noe liknende igjen på ca. 3 år siden vi startet med ny kost.

Skrevet

Kan jo forøvrig også nevne at en katt jeg solgte for x antall år siden fikk noen heftige krampeanfall når en veterinær satt henne på kortison (prednisolon) i forbindelse med at de trodde hun hadde forallergi (noe annet det viste seg at hun ikke hadde). Så denne uheldige katten var diagnostisert med både epilepsi og forallergi i noen mnd av sitt liv. Hun levde etter oppklaringen et langt og lykkelig liv uten videre plager spisende allergi for + en bestemt type våtfor, sånn for sikkerhets skyld (eiers beslutning).

Skrevet

Bambi fikk sitt første anfall i sommer (8 år). Fikk først med ca 2 mnd mellomrom, deretter ingenting på 4 mnd før hun fikk 3 grand mal anfall (der jeg trodde hun skulle dø hver gang, helt forferdelig) på 2 dager.

Etter at hun fikk Fenemal har hun ikke hatt flere anfall (ca 2 mnd siden sist nå) men medisineringen gjør at hun tidvis virker litt full.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...