Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :) Dette er mitt første innlegg her på sonen :rolleyes2:

Jeg har en 8 mnd sheltie valp som maaaaser så fryktelig om dagen, han har jo alltid kommunisert mye ved hjelp av lyd, men i den siste tiden har det virkelig blitt mye...

Det begynner om morningen, jeg ligger og sover og han står ved siden av sengen min og klynker (det er sånn mase klynking) Så tar jeg han med ut, der tar han seg god tid, og virker ikke spesiellt tissetrengt... jeg går og legger meg igjen... rekker bare så vidt å sovne før det begynner igjen...klyyynk klyyyynk klyyyynk... jeg tar puta over hodet... og han gir seg ikke...han bare maser og maser...

så får han frokost, og så fort han er ferdig begynner det igjen...

og sånn er det utover dagen...han gir seg først når han har fått en sikkelig lang tur og masse stimulering, så det kan virke som han klynker fordi han kjeder seg... på kvelden begynner han igjen.

I dag gikk jeg inn på badet og satt radioen på full guffe for å få litt pause... og for å ikke bli sikkelig sint på han.

Jeg tror ikke han har vondt noe sted, for han har massse energi, normal avføring, god appetitt.

Hvordan får jeg han til å slutte??. hvis jeg ignorer han, står han rett forran meg og skriker og hyler til jeg blir gal!

Nå står han og ser på meg og klynker! Hva er det du viiiil??? :gaah:

Skrevet

Hvilken rase har du? (edit: glem det, gikk litt fort i svingene her)

Prøv å slit ham ut litt mer mentalt, tren inn triks, spre maten hans utover terrassen/hagen/gulvet, gi ham KONG fylt med noe?

Skrevet

Zara hadde også en periode der hun bare klaget. Men en dag bare sluttet hun :) Det virket ikke alltid som hun visste helt hva hun klaget for,eller hva hun ville.

Han er jo i den alderen der han kanskje merker løpetid i luften,kan det kanskje være noe sånt?

Skrevet

Høres ut som fjortisen her når tispa hadde løpetid nå sist. Var så heldig med timingen at når det var som allervæst var det jul og jeg var hjemme hos foreldra som virkelig satte pris på "pipeoperaen" :P

OM det er pga løpetisper så vil han nok roe seg når tispene ikke har løpetid lenger og også ved løpetider når han blir eldre og også er mentalt kjønsmoden.

Hvis det er en annen årsak så har jeg ikke så mange gode råd og komme med utover hva de andre her allerede har skrevet.

Skrevet

Sheltie gutt ja :)

Han får en del mental trening hver dag... Jeg trener en del triks med han, og ellers får han fyllt kong + godbitsøk hver dag

Begynner med blodspor når snøen forsvinner..

Men han er i den verste puberteten ja! jukker og markerer på alt!

men jeg blir gal av masingen!

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hei og velkommen til sonen :)

Mye mulig det har noe med mengde og type aktivisering, som de andre skriver. Men du lar han jo oppnå akkurat det han vil med masinga? Han piper og maser så du våkner om morgenen og tar han med ut. Selv om du vet det ikke er noen hast. Ta på deg stabeisttrynet og ligg dønn stille uten så mye som å se på han helt til han legger seg ned/blir stille eller hva du bestemmer deg for. Men da må du gidde å stå opp og gå ut med han når han er stille (og før han begynner å mase for at han virkelig MÅ ut noen timer seinere). Klarer du ikke det kan han vel sove et annet sted enn på soverommet? Pass på at du ikke gjør det til en vane å mase for så å bli stille. Et annet alternativ er å be han være stille eller legge seg. Og så klynker han til du gir opp og gir han frokost. Hele tida lønner det seg. Belønninga er så stor i forhold til innsatsen at det ikke funker å ignorere litt her og der. Noen hunder har lettere for å ty til lyd enn andre.

Det jeg gjør med min om han maser er å be han gå å legge seg. Lager han lyd når han ligger får han beskjed om å være stille. Men han kan begge kommandoer og vet egentlig at man ikke maser sånn :) Det aller viktigste er at det aldri, aldri funker å mase. Jeg hadde heller tatt sjangsen på å måtte tørke en tissedam på gulvet enn å gi etter for masing på morgenen (når klynking og masing er et problem, andre valper blir man jo glad for at sier i fra).

Skrevet

Jeg har også en tispe, hun skal ha løpetid om noen uker, kan det hende han lukter dette? Men hvorfor er han ikke da mer gira på henne, hvorfor følger han etter meg og piper :P

De stakkars ungdommene skjønner svært lite første gang de er borti sånne ting, så da er det klart han klenger på deg.

Skrevet

Hei og velkommen til sonen :)

Mye mulig det har noe med mengde og type aktivisering, som de andre skriver. Men du lar han jo oppnå akkurat det han vil med masinga? Han piper og maser så du våkner om morgenen og tar han med ut. Selv om du vet det ikke er noen hast. Ta på deg stabeisttrynet og ligg dønn stille uten så mye som å se på han helt til han legger seg ned/blir stille eller hva du bestemmer deg for. Men da må du gidde å stå opp og gå ut med han når han er stille (og før han begynner å mase for at han virkelig MÅ ut noen timer seinere). Klarer du ikke det kan han vel sove et annet sted enn på soverommet? Pass på at du ikke gjør det til en vane å mase for så å bli stille. Et annet alternativ er å be han være stille eller legge seg. Og så klynker han til du gir opp og gir han frokost. Hele tida lønner det seg. Belønninga er så stor i forhold til innsatsen at det ikke funker å ignorere litt her og der. Noen hunder har lettere for å ty til lyd enn andre.

Det jeg gjør med min om han maser er å be han gå å legge seg. Lager han lyd når han ligger får han beskjed om å være stille. Men han kan begge kommandoer og vet egentlig at man ikke maser sånn :) Det aller viktigste er at det aldri, aldri funker å mase. Jeg hadde heller tatt sjangsen på å måtte tørke en tissedam på gulvet enn å gi etter for masing på morgenen (når klynking og masing er et problem, andre valper blir man jo glad for at sier i fra).

Takk for svar :)

Jeg er veldig obs på at ikke masingen skal resultere i at han får det som han vil... Så når han piper om morningen så holder jeg gjerne ut en god stund, helt til han holder litt munn før jeg tar han ut!

Han skal ikke få oppmerksomhet når han har uønsket adferd.... men det er utrolig hvor lenge han holder på! vanvittig utholdenhet :P

De stakkars ungdommene skjønner svært lite første gang de er borti sånne ting, så da er det klart han klenger på deg.

OH...jeg kjenner jeg gleder meg til hun virkelig får løpetid.. :|

Skrevet

ååå som jeg husker den perioden til GG, han var vel rundt samme alder (9-11mdr) her er rådet jeg fikk, og som funket.

Ørepropper...

;)

*klipp Ta på deg stabeisttrynet og ligg dønn stille uten så mye som å se på han helt til han legger seg ned/blir stille eller hva du bestemmer deg for. Men da må du gidde å stå opp og gå ut med han når han er stille (og før han begynner å mase for at han virkelig MÅ ut noen timer seinere). Belønninga er så stor i forhold til innsatsen at det ikke funker å ignorere litt her og der.

*klip

Jeg hadde heller tatt sjangsen på å måtte tørke en tissedam på gulvet enn å gi etter for masing på morgenen (når klynking og masing er et problem, andre valper blir man jo glad for at sier i fra).

Skrevet

OH...jeg kjenner jeg gleder meg til hun virkelig får løpetid.. :|

Sånn er det å ha en av hver. Om det blir virkelig stressende og uutholdelig for han så kan det være greit å låne bort tispa i ståperioden... Men en del ekstra styr og forvirring er det som regel første gangene en ung hann får ferten av noe "slikt".

Skrevet

Tusen takk alle sammen :)

Jeg tenkte virkelig ikke på at grunnen til masingen kan være at tispa skal ha løpetid om noen uker. Det blir spennende å se hvordan det går når hun virkelig begynner!

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg syns hunden din har gjort en utmerket jobb med å trene eieren sin.. Hvem mener fortsatt at man lærer lite med straff?? Her er jo ett strålende eksempel på en eier som virkelig jobber for å unngå ubehag..

Sorry TS nå skal jeg bli saklig igjen: Men altså det er fullt mulig å fortelle hunden at slikt mas ikke fører frem til noe, uansett om det er løpetidsgnål, unghundhormoner eller at han bare rett og slett er litt bortskjemt.

Skrevet

Breen there done that ;) Jeg orker ikke masebikkjer inne! Så min fikk beskjed om å legg seg. Nå har vi som har sagt dette store hunder og de gjør litt mer ut av seg ved masing, så vi er kjappe med å ta slikt fra starten. Lær hormontrollet legg deg! Eventuelt be han gjøre det og ikke gi deg.

Skrevet

Der har jeg nulltoleranse altså. Man maser ikke..

Jeg ber de gå å legge seg i det de vurderer å begynne og hvis de vekker meg når jeg sover blir jeg såpass sur at det aldri skjer igjen.. Nei, jeg tar de ikke fysisk , men jeg brøler. Jeg fikser bare ikke sånt. Derfor har jeg heller aldri det problemet :P

Skrevet

Jeg har brølt for å si det sånn :P Jeg har også straffet han ved å ta fra han goder.... dvs ut av sofa, ut av seng, gå og legg seg osv... Men jeg kommer aldri til å ta bikkja fysisk, det er imot alt jeg tror på.

Jeg tror det hele kommer til å ordne seg ved at han ikke kommer noen vei med masingen over lang tid.

Jeg tror nok masingen har oppstått fordi han ble sent husren, og når han begynnte å bli husren var jeg veldig obs alle hans signaler...også har han begynnt å missbruke disse signalene.

Skrevet

Zera var pipedronning de første dagene vi hadde henne. Sa alltid nei til henne når hun begynte. Eller "æh!", eller en eller annen litt brå lyd som ikke er for høy :) Så ga det seg. Men underveis i husrein-treningen skjønte hun at pip = eier hopper opp og tar meg med ut! :D

Så da begynte hun å prøve seg med pip oftere. Heldigvis fant jeg det ut rimelig fort. Da begynte jeg å se på klokka, for å sjekke om jeg trodde hun faktisk måtte på do, og de gangene jeg tok henne med ut hadde jeg henne i bånd og stod på samme plass til hun faktisk tissa.

Så er nok også meget mulig at han har funnet ut at pip=eier tar meg med ut, eller bare at det skjer noe hvis han piper lenge nok ;)

Enig med de andre, enten totalt overse pipingen og belønn etter at han har sluttet (alltid imponert over tålmodigheten til de som klarer dette), eller be han være stille/ gå og legge seg :)

Skrevet

Zera var pipedronning de første dagene vi hadde henne. Sa alltid nei til henne når hun begynte. Eller "æh!", eller en eller annen litt brå lyd som ikke er for høy :) Så ga det seg.

Dette blir helt OT, men jeg måtte bare kommentere det, for jeg fikk vondt inni meg... det er ganske normalt at valper piper veldig de første dagene i nytt hjem, de er tatt vekk fra moren og søsknene sine og er både forvirret og lei seg... og de er gjerne bittesmå babier...

Skrevet

Dette blir helt OT, men jeg måtte bare kommentere det, for jeg fikk vondt inni meg... det er ganske normalt at valper piper veldig de første dagene i nytt hjem, de er tatt vekk fra moren og søsknene sine og er både forvirret og lei seg... og de er gjerne bittesmå babier...

Jepp, hun peip fordi hun var vant til å være med mora si, vant til å være med søsknene sine, vant til å være i en familie med barn og voksne som alltid gav henne oppmerksomhet. Hun var 10 uker gammel når jeg hentet henne.

Hos meg var det bare meg, og de første dagene et par msk til. Så det ble en overgang for henne.

MEN! Det hjelper vel ikke henne å stå å pipe over det? Pipe for hvert skritt hun tar. Pipe for hver bevegelse jeg gjør. Pipe når hun leker. pipe pipe pipe.

Slik jeg ser det stoppet jeg noe av angsten hennes ved å be henne holde kjeft å finne på noe annet å gjøre enn å stå å pipe.

Og det var faktisk nettopp det hun gjorde, prustet litt ut, stoppet pipingen, og fant på noe annet.

Greit nok at hun var liten, og at situasjonen var ny, men det hjelper henne da overhodet ikke å få lov til å stå og surve over det? Og de er IHVERTFALL IKKE babier! De er VALPER. ;)

Skrevet

IHVERTFALL IKKE babier! De er VALPER. ;)

Vel... dette blir en helt annen diskusjon som ikke er noen vits i å gå videre med... For vi er helt klart uenig! Men alle hundene jeg har hatt har fått lov til å sørge litt over moren sin, også har de sluttet med det av seg selv etter kort tid. Det å dra fra moren sin og bli puttet inn i en helt ny tilværelse er ganske traumatisk for en liten hund, og jeg personlig ville ikke ha "skremt" dem til å holde munn.

Og denne baby/valp diskusjonen er bare tåpelig...jeg skjønner at en valp ikke er et menneske baby, men at det er en hunde baby...men mange av behovene er forholdsvis like. Primære behov som nærhet, mat, trygghet er veldig viktig. men hvis det er viktig å få avklart det for deg så nei...en valp er ingen menneske baby! Godt observert!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...