Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterhjem eller lignende


Rikke Brevik
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg er en jente på 19 år og har en samboer på 20. Vi hadde tenkt å skaffe oss hund, men tenkte at det hadde vært fint å "prøve" en først. Dermed kunne vi tenkt oss å være fosterhjem, hundepassere eller noe lignende. Kan være alt fra 1 uke til over 1 år Happy.gif

Noen som har erfaringer og tips? Vi har ikke små barn, og vi bor i en 75 kvadrat stor leilighet, med skogen rett utenfor døren.

Har hørt med omplasseringssenter, men de fleste er så langt unna at de kan ikke bruke oss :/

Håper på svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har ikke erfaringer med å passe hunder, men er selv i situasjonen hvor jeg trenger fast pass til hunden min hver uke. Det vil jeg tro at det er maange andre her i landet som trenger også, men det kunne vært fint å vite hvor dere bor?

Du kan f.eks. legge ut annonse på finn.no eller dyrenett.no. Sistnevnte la jeg ut annonse på, og da var det noen snille hundepassere som kontaktet meg - og vi har en veldig fin ordning nå hvor den familien passer hunden min når jeg er på jobb (hunden har separasjonsangst). Det er nok mange som gjerne vil ha hunden sin hos privatfolk fremfor kennel når de skal reise bort, og folk reiser jo omtrent når som helst på året nå for tiden, og ikke bare i fellesferien på sommeren :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i Brønnøysund, ca 2 timer unna Mosjøen i Nordland.

Har lagt ut annonser på hundesider på facebook og i grupper som er i nærheten. Men lite respons :/

Skulle gjerne kjøpt hunden jeg hadde tenkt, men er bedre å ha en "på prøve" først, slik at det ikke blir tatt forhastede konklusjoner og at hunden må sendes bort senere :/ Vil jo at når jeg kjøper, at det skal bli et varig hjem! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellom mine egne hunder har jeg fungert som avlaster/feriepasser/turgåer for andre. I Tromsø driver dyrebeskyttelsen hundepasserformidling, du kan kanskje sjekke med de dersom det finnes en avdeling i nærheten av deg? I Oslo kom avtalen mer tilfeldig i stand via en gammel kunde av meg, som jeg var forrytter for en periode, og fortsatte som hundevakt for.

Det kan være ok å søke etter dagavlastning i første omgang, ikke så mange som er interessert i å plassere hunden sin hos en villt fremmed uten hundeerfaring for lengre perioder sånn uten videre, kanskje? Men finner du en eller flere å gå tur med i starten, er det lettere å bli fast hundepasser over tid, når dere blir mer kjent.

Jeg skulle gjerne hatt noen i nærheten som ville lufte og passe en eller begge av mine i ny og ne, så tilbudet ditt tror jeg ikke er dårlig! kanskje bare skjevt markedsført? ;)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal sende en mail til dyrebeskyttelsen :- )

Nei skjønner godt at de ikke er serlig interresert i å plassere en de er glad i hos en fremmed :) Er vel kanskje derfor det er så vanskelig å finne en "fosterhund" ..

Ja kan hende det, har lagt ut en del "annonser" på lokale facebook sider o.l. men lite respons desverre. Blir nok uten hund jeg ser det ut som :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dyrebeskyttelsen får helt sikkert også forespørsler om hundeeiere som vil omplassere, og da trengs det ofte fosterhjem, så det å være fast foster/krisehjem for dyrebeskyttelsen er et annet alternativ? Evt forvert for førerhund, hvis de sender hundene så langt nord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund av liten størrelse, hadde tenkt meg en Chihuahua, men andre raser av liten størrelse er også i tankene :)

Eneste hundeerfaringen jeg har fra før er å gå tur med en nabohund da jeg var mindre. Men samboeren min på 20 har hatt hund siden han var 9 år gammel.

Er vel mest ute etter en kose/selskapshund, men har skogen ut turløypen rett utenfor døren, er også en hundeklubb der jeg bor som har treningsplassen noen meter unna der jeg bor :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...