Gå til innhold
Hundesonen.no

og forlate klassen etter 10 år..


MarieR

Recommended Posts

huff..er bare et halvt år til klassen jeg har kjent i 10 år nå, blir splittet..trudde aldri jeg skulle bli så glad i en uttalig flokk med sauer, idioter,nerder og værstinger, gangstere, bitchies og alt det andre denne klassen inneholder. Men de har betydd mye for meg alle sammen, selv de jeg ikke omgås i det hele tatt, vi har flirt av mye, mobbet mase lærere, rørt rektor til tårer, fått en lærer til og løpe gråtende av frustrasjon ut av klasserommet, overbevist en hel haug med asistenter om at vi er den værste klassen i verden og mye,mye annet. vi har til og med skulket skolen hele gjengen for å protestere mot komunen. la igjenn en lapp på kateteret med "snakes i morgen, hilsen klasse 10B". hehe, det værste av alt var at lærerne våre kom inn til protesten og ble med de også ;) herlig klasse når jeg tenker meg om :D nå har vi netopp jobbet i 5 mnd for en forestilling 10. holder vært år, ble ikke mindre sammenspleiset av det akkurt :lol: kommer til og savne dem ja!

hvordan var det for deg og forlate klassen din etter ungdomsskolen? ( jeg har ikke hatt den samme klassen i 10 år, men noen av elevene fra første, er enda med i"min" klasse) Den klassen jeg snakker om nå r jeg gått med i 3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi i klassen har prata om det samme. Det blir så trist når klassen skilles :lol: Min klasse er verdens beste, har hatt så mye morro med dem. De lærerne vi ikke har likt har vi fått til å flytte. Vi har alltid vært den mest bråkete klassen på hele skolen, guttene har tiss og bæsj humor, homohumor, de er bare så snåle at man bare må le. Husker når vi gikk i 4. klasse, vi pleide å kaste kritt på lærern, vi fikk henne til å vise fingern også pleide vi å tegne "fluer" på tavla. I 6-7. klasse hadde vi den snåleste lærern ever! Vi gjorde ikke en dritt i 7ende. Hun holdt oss alltid igjen når skolen var slutt, så 2 av guttene i klassn dro hu vekk fra døra, så stakk hele gjengen hjem. Vi måtte ha møte med rektor en gang i uka det året. Det skjer liksom alltid noe i klassen, f.eks når det ikke er lærer der begynte vi å kaste papirfly å det var skikkelig liv! Det er litt trist å tenke på at det bare er et halvt år igjen. Selv om det ikke er alle i klassen jeg er så knyttet til, blir det jo trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var kjempeglad når jeg skiltes fra klassen jeg gikk i på ungdomsskolen. En stor gjeng med barnslige drittunger alle sammen (nesten alle sammen, noen er jo fortsatt gode venner)

5.juledag skal jeg faktisk på 5 år jubileum. Det er 5 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Skal bli rart å se noen av de igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gått på 3 skoler, når jeg slutter til sommeren har jeg gått 3 år på hver. Gleder meg til å komme meg vekk fra den gjengen. Er så utrolig mange dumme folk som ikke bryr seg om noe annet bortsett fra seg selv og penger. Det skal bli deilig å slutte.

Er kanskje litt annerledes når du har gått ti år med de samme folka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja...gikk på skole for problembarn de siste årene, så jeg kan ikke akkurat si at jeg savner alle skurkene og narkomanene... neida, savner noen av dem. Men lærerne er dem jeg savner mestt.... savner det å bli hentet om morgenen av samme personen... det å spise frokost sammen med gamle gjengen... tulle med narkomaner... nei, jeg savner lærern min mest.. hun var en sann engel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gledet meg til å bli ferdig med de fleste! for en gjeng sier jeg bare. :roll:

kan ikke si de var barnslige for hva er klassen vår da?.. :lol: vi spruter vann på hverandre og springer tullinger. står med vanngjevær å spruter ut ruta på folk som går forbi ;) jaja.

de fleste i 10 var så hengt opp i gode karakterer altså 6er i alt, fikk de 5- var de potte sur og spurte hvorfor. trivdes ikke så veldig sammen med dem nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ble lfaktisk litt trist da jeg måtte forlate klassen min, egentlig ville jeg ikke på avslutninga i det hele, men jeg måtte bare, fin klasse som jeg hadde det fint med=)

å min flamme va jo i klassen så:lol: men han like ikke meg, nei aldri i verden, fordi jeg ikke var pen nok! [-X

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så trist. Selv har jeg ikke hatt noe problem med det siden jeg har bytta skole så mange ganger pga flytting.

Gikk fra 1-6 klasse på sørlandet,7-halve 8 i spania, resten av 8 på radøy,9 og halve 10 i spania,resten av 10 her på frekhaug og nå har jeg gått et og et halvt år på videregående.

Den eneste klassen jeg virkelig knytta meg til var den i spania i halve tidene. Finere og tøffere gjeng skal man lete lenge etter!! Savner dem så utrolig masse! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, slet ikke med det etter verken barne, ungdom eller videregående skole. Flyttet fra Larvik til Skien mellom barne- og ungdomsskolen og var sjeleglad for å komme meg vekk! Var noen jenter i ungdomsskoleklassen som grein da vi slutta, men det tror jeg har mer med at det er forventet at jenter skal begynne å sippe av sånt, fjortiser er grusomme på sånt (ikke vondt ment mot noen her, altså, men folk i klassen min var hvertfall sånn).

Lærerne er de jeg savner minst av alt!! Disse grusomme sosialistlærerne mine kunne dere fått billig, for å si det sånn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slutta i 9 ende og flyttet på landet og fikk ny klasse. Kunne ikke glede meg mer å forlate den klassen i byen. Var strålende fornøyd! Så jeg gikk bare 1 år sammen med den andre klassen, så fikk ikke noen bånd der uansett. Nei de folkene man liker kan man godt ha kontakt med etterpå, og bare legg det kapittlet bak deg. Godt å bli ferdig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo litt trist. MEN jeg var glad for å slippe miljøet der, det var elendig.. Blir mye tristere nå til sommeren. Har gått to år på en internatskole, hvor jeg har bodd, levd, spist og gått på skole med de samme folkene.. Og de kommer fra hele Norge, så når vi slutter blir vi virkelig spredt for vinden! Det gruer jeg meg til.. føler meg litt rotløs da, flytter til et helt nytt sted, og må få helt nye venner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff beste dagen i mitt liv da jeg forlot den skolen me alle di dritt folka! gikk mine første åtte og et halvt år på en skole der jeg ble mobba bort fra hele plassen, måtte flytte til faren min noen mil borte så da ble det jo ny skole på meg ijen :P den var egentlig akkuratt lik viss ikke verre... jeg kjente jo ei der fra før der og trodde vi var gode venner for jeg var jo me hu hele tiden når jeg var hos pappan min, men det var da altså ikke sånn :? hu dolka meg totalt i ryggen og slang masse dritt om meg rundt på hele skolen, noe som ødela hele karakterene mine (skulket veldig mye og gjore ikke det før). Men men så var det jo videregående da å da ble jeg rett og slett drevet så lankt bort at jeg flyttet så lankt bort som jeg kunne (opp til ølen). Off det er en tragisk plass det (sorry viss noen bor der :P ) men fikk meg da noen venner der oppe :D menmen, det var vel egentlig det. hihi :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir litt rart. Flere av dem har jeg kjent siden jeg var seks-sju år gammel. Og sjansen for at jeg møter på dem igjen på videregående er ikke så veldig stor, selv om de fleste andre kommer til å fortsette å gå i klasse med en eller annen fra trinnet/klassen.

Men. Nå kommer jeg til å fortsette å holde kontakten med de jeg syns det er verdt å holde kontakten med (ikke så veldig mange akkurat). De jeg kommer til å savne mest er et par lærere, særlig kontaktlæreren min. Han er kul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg på en måte gleder meg til å begynne på ny skole om halvannet år, kommer det til å bli sååå trist også! Vi er en liten, sammensveiset klasse på bare femten stykker, vi har gått sammen siden første klasse. Altså har jeg vært glad i den gjengen i ni år og nå skal vi snart ikke gå i klasse sammen lenger! Det kommer til å være trist den dagen vi slutter, når man tenker på at jeg har sett den gjengen med bra folk hver dag i flere år... :D Kommer til å savne dem, skal holde kontakten med dem når vi slutter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå har jeg ikke hatt samme klassen i 10 år. Hadde en klasse i 1.klasse og en klasse resten av barneskoleårene. Det ble nemlig bygd en ny skole som var ferdig etter første året på skolen, så da ble alle elevene splittet og måtte gå på den skolen de sondet til.Da vi begynte på ungdomskolen igjen, kom alle elevene sammen igjen. Jeg syntes det var trist å dra fra den kule klassen min i 7.klasse. Men det var enda tristere å dra fra den enda kulere klassen i 10.ende... kjempetrist var det! Vi var en gjeng med utrolig forskjellige folk, vi hadde masse humor og masse internt, vi var en klok klasse og en hvor man aldri kunne føle seg utenfor i. Jeg digget klassen min og jeg savner den innimellom. Rett etter vitnemålsutdelingen dro vi på klassetur med seilbåten Svanen, og da ble vi jo enda mer knyttet. Det ble bare enda mer trist å måtte skilles fra hverandre :D det føltes ganske tomt etterpå egentlig.. Men jeg overlevde jo, og nå kan jeg bare tenke tilbake på alle de fine minnene og alle de morsomme tingene vi gjorde. supperklassen 10b:D

Må legge til at jeg trives veldig godt i klassen min nå også, og at det blir trist å skilles om et halvt år igjen.. uff, vet hvordan du har det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...