Gå til innhold
Hundesonen.no

og forlate klassen etter 10 år..


MarieR

Recommended Posts

huff..er bare et halvt år til klassen jeg har kjent i 10 år nå, blir splittet..trudde aldri jeg skulle bli så glad i en uttalig flokk med sauer, idioter,nerder og værstinger, gangstere, bitchies og alt det andre denne klassen inneholder. Men de har betydd mye for meg alle sammen, selv de jeg ikke omgås i det hele tatt, vi har flirt av mye, mobbet mase lærere, rørt rektor til tårer, fått en lærer til og løpe gråtende av frustrasjon ut av klasserommet, overbevist en hel haug med asistenter om at vi er den værste klassen i verden og mye,mye annet. vi har til og med skulket skolen hele gjengen for å protestere mot komunen. la igjenn en lapp på kateteret med "snakes i morgen, hilsen klasse 10B". hehe, det værste av alt var at lærerne våre kom inn til protesten og ble med de også ;) herlig klasse når jeg tenker meg om :D nå har vi netopp jobbet i 5 mnd for en forestilling 10. holder vært år, ble ikke mindre sammenspleiset av det akkurt :lol: kommer til og savne dem ja!

hvordan var det for deg og forlate klassen din etter ungdomsskolen? ( jeg har ikke hatt den samme klassen i 10 år, men noen av elevene fra første, er enda med i"min" klasse) Den klassen jeg snakker om nå r jeg gått med i 3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi i klassen har prata om det samme. Det blir så trist når klassen skilles :lol: Min klasse er verdens beste, har hatt så mye morro med dem. De lærerne vi ikke har likt har vi fått til å flytte. Vi har alltid vært den mest bråkete klassen på hele skolen, guttene har tiss og bæsj humor, homohumor, de er bare så snåle at man bare må le. Husker når vi gikk i 4. klasse, vi pleide å kaste kritt på lærern, vi fikk henne til å vise fingern også pleide vi å tegne "fluer" på tavla. I 6-7. klasse hadde vi den snåleste lærern ever! Vi gjorde ikke en dritt i 7ende. Hun holdt oss alltid igjen når skolen var slutt, så 2 av guttene i klassn dro hu vekk fra døra, så stakk hele gjengen hjem. Vi måtte ha møte med rektor en gang i uka det året. Det skjer liksom alltid noe i klassen, f.eks når det ikke er lærer der begynte vi å kaste papirfly å det var skikkelig liv! Det er litt trist å tenke på at det bare er et halvt år igjen. Selv om det ikke er alle i klassen jeg er så knyttet til, blir det jo trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var kjempeglad når jeg skiltes fra klassen jeg gikk i på ungdomsskolen. En stor gjeng med barnslige drittunger alle sammen (nesten alle sammen, noen er jo fortsatt gode venner)

5.juledag skal jeg faktisk på 5 år jubileum. Det er 5 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Skal bli rart å se noen av de igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gått på 3 skoler, når jeg slutter til sommeren har jeg gått 3 år på hver. Gleder meg til å komme meg vekk fra den gjengen. Er så utrolig mange dumme folk som ikke bryr seg om noe annet bortsett fra seg selv og penger. Det skal bli deilig å slutte.

Er kanskje litt annerledes når du har gått ti år med de samme folka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja...gikk på skole for problembarn de siste årene, så jeg kan ikke akkurat si at jeg savner alle skurkene og narkomanene... neida, savner noen av dem. Men lærerne er dem jeg savner mestt.... savner det å bli hentet om morgenen av samme personen... det å spise frokost sammen med gamle gjengen... tulle med narkomaner... nei, jeg savner lærern min mest.. hun var en sann engel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gledet meg til å bli ferdig med de fleste! for en gjeng sier jeg bare. :roll:

kan ikke si de var barnslige for hva er klassen vår da?.. :lol: vi spruter vann på hverandre og springer tullinger. står med vanngjevær å spruter ut ruta på folk som går forbi ;) jaja.

de fleste i 10 var så hengt opp i gode karakterer altså 6er i alt, fikk de 5- var de potte sur og spurte hvorfor. trivdes ikke så veldig sammen med dem nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ble lfaktisk litt trist da jeg måtte forlate klassen min, egentlig ville jeg ikke på avslutninga i det hele, men jeg måtte bare, fin klasse som jeg hadde det fint med=)

å min flamme va jo i klassen så:lol: men han like ikke meg, nei aldri i verden, fordi jeg ikke var pen nok! [-X

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så trist. Selv har jeg ikke hatt noe problem med det siden jeg har bytta skole så mange ganger pga flytting.

Gikk fra 1-6 klasse på sørlandet,7-halve 8 i spania, resten av 8 på radøy,9 og halve 10 i spania,resten av 10 her på frekhaug og nå har jeg gått et og et halvt år på videregående.

Den eneste klassen jeg virkelig knytta meg til var den i spania i halve tidene. Finere og tøffere gjeng skal man lete lenge etter!! Savner dem så utrolig masse! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, slet ikke med det etter verken barne, ungdom eller videregående skole. Flyttet fra Larvik til Skien mellom barne- og ungdomsskolen og var sjeleglad for å komme meg vekk! Var noen jenter i ungdomsskoleklassen som grein da vi slutta, men det tror jeg har mer med at det er forventet at jenter skal begynne å sippe av sånt, fjortiser er grusomme på sånt (ikke vondt ment mot noen her, altså, men folk i klassen min var hvertfall sånn).

Lærerne er de jeg savner minst av alt!! Disse grusomme sosialistlærerne mine kunne dere fått billig, for å si det sånn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slutta i 9 ende og flyttet på landet og fikk ny klasse. Kunne ikke glede meg mer å forlate den klassen i byen. Var strålende fornøyd! Så jeg gikk bare 1 år sammen med den andre klassen, så fikk ikke noen bånd der uansett. Nei de folkene man liker kan man godt ha kontakt med etterpå, og bare legg det kapittlet bak deg. Godt å bli ferdig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo litt trist. MEN jeg var glad for å slippe miljøet der, det var elendig.. Blir mye tristere nå til sommeren. Har gått to år på en internatskole, hvor jeg har bodd, levd, spist og gått på skole med de samme folkene.. Og de kommer fra hele Norge, så når vi slutter blir vi virkelig spredt for vinden! Det gruer jeg meg til.. føler meg litt rotløs da, flytter til et helt nytt sted, og må få helt nye venner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff beste dagen i mitt liv da jeg forlot den skolen me alle di dritt folka! gikk mine første åtte og et halvt år på en skole der jeg ble mobba bort fra hele plassen, måtte flytte til faren min noen mil borte så da ble det jo ny skole på meg ijen :P den var egentlig akkuratt lik viss ikke verre... jeg kjente jo ei der fra før der og trodde vi var gode venner for jeg var jo me hu hele tiden når jeg var hos pappan min, men det var da altså ikke sånn :? hu dolka meg totalt i ryggen og slang masse dritt om meg rundt på hele skolen, noe som ødela hele karakterene mine (skulket veldig mye og gjore ikke det før). Men men så var det jo videregående da å da ble jeg rett og slett drevet så lankt bort at jeg flyttet så lankt bort som jeg kunne (opp til ølen). Off det er en tragisk plass det (sorry viss noen bor der :P ) men fikk meg da noen venner der oppe :D menmen, det var vel egentlig det. hihi :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir litt rart. Flere av dem har jeg kjent siden jeg var seks-sju år gammel. Og sjansen for at jeg møter på dem igjen på videregående er ikke så veldig stor, selv om de fleste andre kommer til å fortsette å gå i klasse med en eller annen fra trinnet/klassen.

Men. Nå kommer jeg til å fortsette å holde kontakten med de jeg syns det er verdt å holde kontakten med (ikke så veldig mange akkurat). De jeg kommer til å savne mest er et par lærere, særlig kontaktlæreren min. Han er kul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg på en måte gleder meg til å begynne på ny skole om halvannet år, kommer det til å bli sååå trist også! Vi er en liten, sammensveiset klasse på bare femten stykker, vi har gått sammen siden første klasse. Altså har jeg vært glad i den gjengen i ni år og nå skal vi snart ikke gå i klasse sammen lenger! Det kommer til å være trist den dagen vi slutter, når man tenker på at jeg har sett den gjengen med bra folk hver dag i flere år... :D Kommer til å savne dem, skal holde kontakten med dem når vi slutter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå har jeg ikke hatt samme klassen i 10 år. Hadde en klasse i 1.klasse og en klasse resten av barneskoleårene. Det ble nemlig bygd en ny skole som var ferdig etter første året på skolen, så da ble alle elevene splittet og måtte gå på den skolen de sondet til.Da vi begynte på ungdomskolen igjen, kom alle elevene sammen igjen. Jeg syntes det var trist å dra fra den kule klassen min i 7.klasse. Men det var enda tristere å dra fra den enda kulere klassen i 10.ende... kjempetrist var det! Vi var en gjeng med utrolig forskjellige folk, vi hadde masse humor og masse internt, vi var en klok klasse og en hvor man aldri kunne føle seg utenfor i. Jeg digget klassen min og jeg savner den innimellom. Rett etter vitnemålsutdelingen dro vi på klassetur med seilbåten Svanen, og da ble vi jo enda mer knyttet. Det ble bare enda mer trist å måtte skilles fra hverandre :D det føltes ganske tomt etterpå egentlig.. Men jeg overlevde jo, og nå kan jeg bare tenke tilbake på alle de fine minnene og alle de morsomme tingene vi gjorde. supperklassen 10b:D

Må legge til at jeg trives veldig godt i klassen min nå også, og at det blir trist å skilles om et halvt år igjen.. uff, vet hvordan du har det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...