Gå til innhold
Hundesonen.no

og forlate klassen etter 10 år..


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

huff..er bare et halvt år til klassen jeg har kjent i 10 år nå, blir splittet..trudde aldri jeg skulle bli så glad i en uttalig flokk med sauer, idioter,nerder og værstinger, gangstere, bitchies og alt det andre denne klassen inneholder. Men de har betydd mye for meg alle sammen, selv de jeg ikke omgås i det hele tatt, vi har flirt av mye, mobbet mase lærere, rørt rektor til tårer, fått en lærer til og løpe gråtende av frustrasjon ut av klasserommet, overbevist en hel haug med asistenter om at vi er den værste klassen i verden og mye,mye annet. vi har til og med skulket skolen hele gjengen for å protestere mot komunen. la igjenn en lapp på kateteret med "snakes i morgen, hilsen klasse 10B". hehe, det værste av alt var at lærerne våre kom inn til protesten og ble med de også ;) herlig klasse når jeg tenker meg om :D nå har vi netopp jobbet i 5 mnd for en forestilling 10. holder vært år, ble ikke mindre sammenspleiset av det akkurt :lol: kommer til og savne dem ja!

hvordan var det for deg og forlate klassen din etter ungdomsskolen? ( jeg har ikke hatt den samme klassen i 10 år, men noen av elevene fra første, er enda med i"min" klasse) Den klassen jeg snakker om nå r jeg gått med i 3 år.

Skrevet

Vi i klassen har prata om det samme. Det blir så trist når klassen skilles :lol: Min klasse er verdens beste, har hatt så mye morro med dem. De lærerne vi ikke har likt har vi fått til å flytte. Vi har alltid vært den mest bråkete klassen på hele skolen, guttene har tiss og bæsj humor, homohumor, de er bare så snåle at man bare må le. Husker når vi gikk i 4. klasse, vi pleide å kaste kritt på lærern, vi fikk henne til å vise fingern også pleide vi å tegne "fluer" på tavla. I 6-7. klasse hadde vi den snåleste lærern ever! Vi gjorde ikke en dritt i 7ende. Hun holdt oss alltid igjen når skolen var slutt, så 2 av guttene i klassn dro hu vekk fra døra, så stakk hele gjengen hjem. Vi måtte ha møte med rektor en gang i uka det året. Det skjer liksom alltid noe i klassen, f.eks når det ikke er lærer der begynte vi å kaste papirfly å det var skikkelig liv! Det er litt trist å tenke på at det bare er et halvt år igjen. Selv om det ikke er alle i klassen jeg er så knyttet til, blir det jo trist.

Skrevet

Jeg var kjempeglad når jeg skiltes fra klassen jeg gikk i på ungdomsskolen. En stor gjeng med barnslige drittunger alle sammen (nesten alle sammen, noen er jo fortsatt gode venner)

5.juledag skal jeg faktisk på 5 år jubileum. Det er 5 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Skal bli rart å se noen av de igjen.

Skrevet

Har gått på 3 skoler, når jeg slutter til sommeren har jeg gått 3 år på hver. Gleder meg til å komme meg vekk fra den gjengen. Er så utrolig mange dumme folk som ikke bryr seg om noe annet bortsett fra seg selv og penger. Det skal bli deilig å slutte.

Er kanskje litt annerledes når du har gått ti år med de samme folka.

Skrevet

Det er jo kanskje litt annerledes når man bor på en liten plass også, med bare ca. 1500 innbyggere. Vi er bare 18 stk i klassen, så da er det jo ikke så rart at man blir så knyttet til hverandre.

Skrevet

tja...gikk på skole for problembarn de siste årene, så jeg kan ikke akkurat si at jeg savner alle skurkene og narkomanene... neida, savner noen av dem. Men lærerne er dem jeg savner mestt.... savner det å bli hentet om morgenen av samme personen... det å spise frokost sammen med gamle gjengen... tulle med narkomaner... nei, jeg savner lærern min mest.. hun var en sann engel!

Skrevet

Gledet meg til å bli ferdig med de fleste! for en gjeng sier jeg bare. :roll:

kan ikke si de var barnslige for hva er klassen vår da?.. :lol: vi spruter vann på hverandre og springer tullinger. står med vanngjevær å spruter ut ruta på folk som går forbi ;) jaja.

de fleste i 10 var så hengt opp i gode karakterer altså 6er i alt, fikk de 5- var de potte sur og spurte hvorfor. trivdes ikke så veldig sammen med dem nei.

Skrevet

jeg ble lfaktisk litt trist da jeg måtte forlate klassen min, egentlig ville jeg ikke på avslutninga i det hele, men jeg måtte bare, fin klasse som jeg hadde det fint med=)

å min flamme va jo i klassen så:lol: men han like ikke meg, nei aldri i verden, fordi jeg ikke var pen nok! [-X

Skrevet

Huff så trist. Selv har jeg ikke hatt noe problem med det siden jeg har bytta skole så mange ganger pga flytting.

Gikk fra 1-6 klasse på sørlandet,7-halve 8 i spania, resten av 8 på radøy,9 og halve 10 i spania,resten av 10 her på frekhaug og nå har jeg gått et og et halvt år på videregående.

Den eneste klassen jeg virkelig knytta meg til var den i spania i halve tidene. Finere og tøffere gjeng skal man lete lenge etter!! Savner dem så utrolig masse! :lol:

Skrevet

Nei, slet ikke med det etter verken barne, ungdom eller videregående skole. Flyttet fra Larvik til Skien mellom barne- og ungdomsskolen og var sjeleglad for å komme meg vekk! Var noen jenter i ungdomsskoleklassen som grein da vi slutta, men det tror jeg har mer med at det er forventet at jenter skal begynne å sippe av sånt, fjortiser er grusomme på sånt (ikke vondt ment mot noen her, altså, men folk i klassen min var hvertfall sånn).

Lærerne er de jeg savner minst av alt!! Disse grusomme sosialistlærerne mine kunne dere fått billig, for å si det sånn :lol:

Skrevet
Var superglad for å slippe den gjengen med idioter jeg gikk på skole med' date=' maken til rangstiger og umodne mennesker har jeg aldri sett før!![/quote']

Jeg å! Begynte på skole så langt vekke som mulig for å slippe folka i klassen.

Skrevet

Jeg slutta i 9 ende og flyttet på landet og fikk ny klasse. Kunne ikke glede meg mer å forlate den klassen i byen. Var strålende fornøyd! Så jeg gikk bare 1 år sammen med den andre klassen, så fikk ikke noen bånd der uansett. Nei de folkene man liker kan man godt ha kontakt med etterpå, og bare legg det kapittlet bak deg. Godt å bli ferdig!

Skrevet

Det var jo litt trist. MEN jeg var glad for å slippe miljøet der, det var elendig.. Blir mye tristere nå til sommeren. Har gått to år på en internatskole, hvor jeg har bodd, levd, spist og gått på skole med de samme folkene.. Og de kommer fra hele Norge, så når vi slutter blir vi virkelig spredt for vinden! Det gruer jeg meg til.. føler meg litt rotløs da, flytter til et helt nytt sted, og må få helt nye venner..

Skrevet

uff beste dagen i mitt liv da jeg forlot den skolen me alle di dritt folka! gikk mine første åtte og et halvt år på en skole der jeg ble mobba bort fra hele plassen, måtte flytte til faren min noen mil borte så da ble det jo ny skole på meg ijen :P den var egentlig akkuratt lik viss ikke verre... jeg kjente jo ei der fra før der og trodde vi var gode venner for jeg var jo me hu hele tiden når jeg var hos pappan min, men det var da altså ikke sånn :? hu dolka meg totalt i ryggen og slang masse dritt om meg rundt på hele skolen, noe som ødela hele karakterene mine (skulket veldig mye og gjore ikke det før). Men men så var det jo videregående da å da ble jeg rett og slett drevet så lankt bort at jeg flyttet så lankt bort som jeg kunne (opp til ølen). Off det er en tragisk plass det (sorry viss noen bor der :P ) men fikk meg da noen venner der oppe :D menmen, det var vel egentlig det. hihi :(

Skrevet

Det blir litt rart. Flere av dem har jeg kjent siden jeg var seks-sju år gammel. Og sjansen for at jeg møter på dem igjen på videregående er ikke så veldig stor, selv om de fleste andre kommer til å fortsette å gå i klasse med en eller annen fra trinnet/klassen.

Men. Nå kommer jeg til å fortsette å holde kontakten med de jeg syns det er verdt å holde kontakten med (ikke så veldig mange akkurat). De jeg kommer til å savne mest er et par lærere, særlig kontaktlæreren min. Han er kul.

Skrevet

Selv om jeg på en måte gleder meg til å begynne på ny skole om halvannet år, kommer det til å bli sååå trist også! Vi er en liten, sammensveiset klasse på bare femten stykker, vi har gått sammen siden første klasse. Altså har jeg vært glad i den gjengen i ni år og nå skal vi snart ikke gå i klasse sammen lenger! Det kommer til å være trist den dagen vi slutter, når man tenker på at jeg har sett den gjengen med bra folk hver dag i flere år... :D Kommer til å savne dem, skal holde kontakten med dem når vi slutter!

Skrevet

Vel, nå har jeg ikke hatt samme klassen i 10 år. Hadde en klasse i 1.klasse og en klasse resten av barneskoleårene. Det ble nemlig bygd en ny skole som var ferdig etter første året på skolen, så da ble alle elevene splittet og måtte gå på den skolen de sondet til.Da vi begynte på ungdomskolen igjen, kom alle elevene sammen igjen. Jeg syntes det var trist å dra fra den kule klassen min i 7.klasse. Men det var enda tristere å dra fra den enda kulere klassen i 10.ende... kjempetrist var det! Vi var en gjeng med utrolig forskjellige folk, vi hadde masse humor og masse internt, vi var en klok klasse og en hvor man aldri kunne føle seg utenfor i. Jeg digget klassen min og jeg savner den innimellom. Rett etter vitnemålsutdelingen dro vi på klassetur med seilbåten Svanen, og da ble vi jo enda mer knyttet. Det ble bare enda mer trist å måtte skilles fra hverandre :D det føltes ganske tomt etterpå egentlig.. Men jeg overlevde jo, og nå kan jeg bare tenke tilbake på alle de fine minnene og alle de morsomme tingene vi gjorde. supperklassen 10b:D

Må legge til at jeg trives veldig godt i klassen min nå også, og at det blir trist å skilles om et halvt år igjen.. uff, vet hvordan du har det!

Skrevet

Det var noen som var dæilig å bli kvitt, men noen det var veldig trist å si farvel med.. mistet kontakten med noen.. trist..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...