Gå til innhold
Hundesonen.no

og forlate klassen etter 10 år..


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

huff..er bare et halvt år til klassen jeg har kjent i 10 år nå, blir splittet..trudde aldri jeg skulle bli så glad i en uttalig flokk med sauer, idioter,nerder og værstinger, gangstere, bitchies og alt det andre denne klassen inneholder. Men de har betydd mye for meg alle sammen, selv de jeg ikke omgås i det hele tatt, vi har flirt av mye, mobbet mase lærere, rørt rektor til tårer, fått en lærer til og løpe gråtende av frustrasjon ut av klasserommet, overbevist en hel haug med asistenter om at vi er den værste klassen i verden og mye,mye annet. vi har til og med skulket skolen hele gjengen for å protestere mot komunen. la igjenn en lapp på kateteret med "snakes i morgen, hilsen klasse 10B". hehe, det værste av alt var at lærerne våre kom inn til protesten og ble med de også ;) herlig klasse når jeg tenker meg om :D nå har vi netopp jobbet i 5 mnd for en forestilling 10. holder vært år, ble ikke mindre sammenspleiset av det akkurt :lol: kommer til og savne dem ja!

hvordan var det for deg og forlate klassen din etter ungdomsskolen? ( jeg har ikke hatt den samme klassen i 10 år, men noen av elevene fra første, er enda med i"min" klasse) Den klassen jeg snakker om nå r jeg gått med i 3 år.

Skrevet

Vi i klassen har prata om det samme. Det blir så trist når klassen skilles :lol: Min klasse er verdens beste, har hatt så mye morro med dem. De lærerne vi ikke har likt har vi fått til å flytte. Vi har alltid vært den mest bråkete klassen på hele skolen, guttene har tiss og bæsj humor, homohumor, de er bare så snåle at man bare må le. Husker når vi gikk i 4. klasse, vi pleide å kaste kritt på lærern, vi fikk henne til å vise fingern også pleide vi å tegne "fluer" på tavla. I 6-7. klasse hadde vi den snåleste lærern ever! Vi gjorde ikke en dritt i 7ende. Hun holdt oss alltid igjen når skolen var slutt, så 2 av guttene i klassn dro hu vekk fra døra, så stakk hele gjengen hjem. Vi måtte ha møte med rektor en gang i uka det året. Det skjer liksom alltid noe i klassen, f.eks når det ikke er lærer der begynte vi å kaste papirfly å det var skikkelig liv! Det er litt trist å tenke på at det bare er et halvt år igjen. Selv om det ikke er alle i klassen jeg er så knyttet til, blir det jo trist.

Skrevet

Jeg var kjempeglad når jeg skiltes fra klassen jeg gikk i på ungdomsskolen. En stor gjeng med barnslige drittunger alle sammen (nesten alle sammen, noen er jo fortsatt gode venner)

5.juledag skal jeg faktisk på 5 år jubileum. Det er 5 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Skal bli rart å se noen av de igjen.

Skrevet

Har gått på 3 skoler, når jeg slutter til sommeren har jeg gått 3 år på hver. Gleder meg til å komme meg vekk fra den gjengen. Er så utrolig mange dumme folk som ikke bryr seg om noe annet bortsett fra seg selv og penger. Det skal bli deilig å slutte.

Er kanskje litt annerledes når du har gått ti år med de samme folka.

Skrevet

Det er jo kanskje litt annerledes når man bor på en liten plass også, med bare ca. 1500 innbyggere. Vi er bare 18 stk i klassen, så da er det jo ikke så rart at man blir så knyttet til hverandre.

Skrevet

tja...gikk på skole for problembarn de siste årene, så jeg kan ikke akkurat si at jeg savner alle skurkene og narkomanene... neida, savner noen av dem. Men lærerne er dem jeg savner mestt.... savner det å bli hentet om morgenen av samme personen... det å spise frokost sammen med gamle gjengen... tulle med narkomaner... nei, jeg savner lærern min mest.. hun var en sann engel!

Skrevet

Gledet meg til å bli ferdig med de fleste! for en gjeng sier jeg bare. :roll:

kan ikke si de var barnslige for hva er klassen vår da?.. :lol: vi spruter vann på hverandre og springer tullinger. står med vanngjevær å spruter ut ruta på folk som går forbi ;) jaja.

de fleste i 10 var så hengt opp i gode karakterer altså 6er i alt, fikk de 5- var de potte sur og spurte hvorfor. trivdes ikke så veldig sammen med dem nei.

Skrevet

jeg ble lfaktisk litt trist da jeg måtte forlate klassen min, egentlig ville jeg ikke på avslutninga i det hele, men jeg måtte bare, fin klasse som jeg hadde det fint med=)

å min flamme va jo i klassen så:lol: men han like ikke meg, nei aldri i verden, fordi jeg ikke var pen nok! [-X

Skrevet

Huff så trist. Selv har jeg ikke hatt noe problem med det siden jeg har bytta skole så mange ganger pga flytting.

Gikk fra 1-6 klasse på sørlandet,7-halve 8 i spania, resten av 8 på radøy,9 og halve 10 i spania,resten av 10 her på frekhaug og nå har jeg gått et og et halvt år på videregående.

Den eneste klassen jeg virkelig knytta meg til var den i spania i halve tidene. Finere og tøffere gjeng skal man lete lenge etter!! Savner dem så utrolig masse! :lol:

Skrevet

Nei, slet ikke med det etter verken barne, ungdom eller videregående skole. Flyttet fra Larvik til Skien mellom barne- og ungdomsskolen og var sjeleglad for å komme meg vekk! Var noen jenter i ungdomsskoleklassen som grein da vi slutta, men det tror jeg har mer med at det er forventet at jenter skal begynne å sippe av sånt, fjortiser er grusomme på sånt (ikke vondt ment mot noen her, altså, men folk i klassen min var hvertfall sånn).

Lærerne er de jeg savner minst av alt!! Disse grusomme sosialistlærerne mine kunne dere fått billig, for å si det sånn :lol:

Skrevet
Var superglad for å slippe den gjengen med idioter jeg gikk på skole med' date=' maken til rangstiger og umodne mennesker har jeg aldri sett før!![/quote']

Jeg å! Begynte på skole så langt vekke som mulig for å slippe folka i klassen.

Skrevet

Jeg slutta i 9 ende og flyttet på landet og fikk ny klasse. Kunne ikke glede meg mer å forlate den klassen i byen. Var strålende fornøyd! Så jeg gikk bare 1 år sammen med den andre klassen, så fikk ikke noen bånd der uansett. Nei de folkene man liker kan man godt ha kontakt med etterpå, og bare legg det kapittlet bak deg. Godt å bli ferdig!

Skrevet

Det var jo litt trist. MEN jeg var glad for å slippe miljøet der, det var elendig.. Blir mye tristere nå til sommeren. Har gått to år på en internatskole, hvor jeg har bodd, levd, spist og gått på skole med de samme folkene.. Og de kommer fra hele Norge, så når vi slutter blir vi virkelig spredt for vinden! Det gruer jeg meg til.. føler meg litt rotløs da, flytter til et helt nytt sted, og må få helt nye venner..

Skrevet

uff beste dagen i mitt liv da jeg forlot den skolen me alle di dritt folka! gikk mine første åtte og et halvt år på en skole der jeg ble mobba bort fra hele plassen, måtte flytte til faren min noen mil borte så da ble det jo ny skole på meg ijen :P den var egentlig akkuratt lik viss ikke verre... jeg kjente jo ei der fra før der og trodde vi var gode venner for jeg var jo me hu hele tiden når jeg var hos pappan min, men det var da altså ikke sånn :? hu dolka meg totalt i ryggen og slang masse dritt om meg rundt på hele skolen, noe som ødela hele karakterene mine (skulket veldig mye og gjore ikke det før). Men men så var det jo videregående da å da ble jeg rett og slett drevet så lankt bort at jeg flyttet så lankt bort som jeg kunne (opp til ølen). Off det er en tragisk plass det (sorry viss noen bor der :P ) men fikk meg da noen venner der oppe :D menmen, det var vel egentlig det. hihi :(

Skrevet

Det blir litt rart. Flere av dem har jeg kjent siden jeg var seks-sju år gammel. Og sjansen for at jeg møter på dem igjen på videregående er ikke så veldig stor, selv om de fleste andre kommer til å fortsette å gå i klasse med en eller annen fra trinnet/klassen.

Men. Nå kommer jeg til å fortsette å holde kontakten med de jeg syns det er verdt å holde kontakten med (ikke så veldig mange akkurat). De jeg kommer til å savne mest er et par lærere, særlig kontaktlæreren min. Han er kul.

Skrevet

Selv om jeg på en måte gleder meg til å begynne på ny skole om halvannet år, kommer det til å bli sååå trist også! Vi er en liten, sammensveiset klasse på bare femten stykker, vi har gått sammen siden første klasse. Altså har jeg vært glad i den gjengen i ni år og nå skal vi snart ikke gå i klasse sammen lenger! Det kommer til å være trist den dagen vi slutter, når man tenker på at jeg har sett den gjengen med bra folk hver dag i flere år... :D Kommer til å savne dem, skal holde kontakten med dem når vi slutter!

Skrevet

Vel, nå har jeg ikke hatt samme klassen i 10 år. Hadde en klasse i 1.klasse og en klasse resten av barneskoleårene. Det ble nemlig bygd en ny skole som var ferdig etter første året på skolen, så da ble alle elevene splittet og måtte gå på den skolen de sondet til.Da vi begynte på ungdomskolen igjen, kom alle elevene sammen igjen. Jeg syntes det var trist å dra fra den kule klassen min i 7.klasse. Men det var enda tristere å dra fra den enda kulere klassen i 10.ende... kjempetrist var det! Vi var en gjeng med utrolig forskjellige folk, vi hadde masse humor og masse internt, vi var en klok klasse og en hvor man aldri kunne føle seg utenfor i. Jeg digget klassen min og jeg savner den innimellom. Rett etter vitnemålsutdelingen dro vi på klassetur med seilbåten Svanen, og da ble vi jo enda mer knyttet. Det ble bare enda mer trist å måtte skilles fra hverandre :D det føltes ganske tomt etterpå egentlig.. Men jeg overlevde jo, og nå kan jeg bare tenke tilbake på alle de fine minnene og alle de morsomme tingene vi gjorde. supperklassen 10b:D

Må legge til at jeg trives veldig godt i klassen min nå også, og at det blir trist å skilles om et halvt år igjen.. uff, vet hvordan du har det!

Skrevet

Det var noen som var dæilig å bli kvitt, men noen det var veldig trist å si farvel med.. mistet kontakten med noen.. trist..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...