Gå til innhold
Hundesonen.no

og forlate klassen etter 10 år..


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

huff..er bare et halvt år til klassen jeg har kjent i 10 år nå, blir splittet..trudde aldri jeg skulle bli så glad i en uttalig flokk med sauer, idioter,nerder og værstinger, gangstere, bitchies og alt det andre denne klassen inneholder. Men de har betydd mye for meg alle sammen, selv de jeg ikke omgås i det hele tatt, vi har flirt av mye, mobbet mase lærere, rørt rektor til tårer, fått en lærer til og løpe gråtende av frustrasjon ut av klasserommet, overbevist en hel haug med asistenter om at vi er den værste klassen i verden og mye,mye annet. vi har til og med skulket skolen hele gjengen for å protestere mot komunen. la igjenn en lapp på kateteret med "snakes i morgen, hilsen klasse 10B". hehe, det værste av alt var at lærerne våre kom inn til protesten og ble med de også ;) herlig klasse når jeg tenker meg om :D nå har vi netopp jobbet i 5 mnd for en forestilling 10. holder vært år, ble ikke mindre sammenspleiset av det akkurt :lol: kommer til og savne dem ja!

hvordan var det for deg og forlate klassen din etter ungdomsskolen? ( jeg har ikke hatt den samme klassen i 10 år, men noen av elevene fra første, er enda med i"min" klasse) Den klassen jeg snakker om nå r jeg gått med i 3 år.

Skrevet

Vi i klassen har prata om det samme. Det blir så trist når klassen skilles :lol: Min klasse er verdens beste, har hatt så mye morro med dem. De lærerne vi ikke har likt har vi fått til å flytte. Vi har alltid vært den mest bråkete klassen på hele skolen, guttene har tiss og bæsj humor, homohumor, de er bare så snåle at man bare må le. Husker når vi gikk i 4. klasse, vi pleide å kaste kritt på lærern, vi fikk henne til å vise fingern også pleide vi å tegne "fluer" på tavla. I 6-7. klasse hadde vi den snåleste lærern ever! Vi gjorde ikke en dritt i 7ende. Hun holdt oss alltid igjen når skolen var slutt, så 2 av guttene i klassn dro hu vekk fra døra, så stakk hele gjengen hjem. Vi måtte ha møte med rektor en gang i uka det året. Det skjer liksom alltid noe i klassen, f.eks når det ikke er lærer der begynte vi å kaste papirfly å det var skikkelig liv! Det er litt trist å tenke på at det bare er et halvt år igjen. Selv om det ikke er alle i klassen jeg er så knyttet til, blir det jo trist.

Skrevet

Jeg var kjempeglad når jeg skiltes fra klassen jeg gikk i på ungdomsskolen. En stor gjeng med barnslige drittunger alle sammen (nesten alle sammen, noen er jo fortsatt gode venner)

5.juledag skal jeg faktisk på 5 år jubileum. Det er 5 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Skal bli rart å se noen av de igjen.

Skrevet

Har gått på 3 skoler, når jeg slutter til sommeren har jeg gått 3 år på hver. Gleder meg til å komme meg vekk fra den gjengen. Er så utrolig mange dumme folk som ikke bryr seg om noe annet bortsett fra seg selv og penger. Det skal bli deilig å slutte.

Er kanskje litt annerledes når du har gått ti år med de samme folka.

Skrevet

Det er jo kanskje litt annerledes når man bor på en liten plass også, med bare ca. 1500 innbyggere. Vi er bare 18 stk i klassen, så da er det jo ikke så rart at man blir så knyttet til hverandre.

Skrevet

tja...gikk på skole for problembarn de siste årene, så jeg kan ikke akkurat si at jeg savner alle skurkene og narkomanene... neida, savner noen av dem. Men lærerne er dem jeg savner mestt.... savner det å bli hentet om morgenen av samme personen... det å spise frokost sammen med gamle gjengen... tulle med narkomaner... nei, jeg savner lærern min mest.. hun var en sann engel!

Skrevet

Gledet meg til å bli ferdig med de fleste! for en gjeng sier jeg bare. :roll:

kan ikke si de var barnslige for hva er klassen vår da?.. :lol: vi spruter vann på hverandre og springer tullinger. står med vanngjevær å spruter ut ruta på folk som går forbi ;) jaja.

de fleste i 10 var så hengt opp i gode karakterer altså 6er i alt, fikk de 5- var de potte sur og spurte hvorfor. trivdes ikke så veldig sammen med dem nei.

Skrevet

jeg ble lfaktisk litt trist da jeg måtte forlate klassen min, egentlig ville jeg ikke på avslutninga i det hele, men jeg måtte bare, fin klasse som jeg hadde det fint med=)

å min flamme va jo i klassen så:lol: men han like ikke meg, nei aldri i verden, fordi jeg ikke var pen nok! [-X

Skrevet

Huff så trist. Selv har jeg ikke hatt noe problem med det siden jeg har bytta skole så mange ganger pga flytting.

Gikk fra 1-6 klasse på sørlandet,7-halve 8 i spania, resten av 8 på radøy,9 og halve 10 i spania,resten av 10 her på frekhaug og nå har jeg gått et og et halvt år på videregående.

Den eneste klassen jeg virkelig knytta meg til var den i spania i halve tidene. Finere og tøffere gjeng skal man lete lenge etter!! Savner dem så utrolig masse! :lol:

Skrevet

Nei, slet ikke med det etter verken barne, ungdom eller videregående skole. Flyttet fra Larvik til Skien mellom barne- og ungdomsskolen og var sjeleglad for å komme meg vekk! Var noen jenter i ungdomsskoleklassen som grein da vi slutta, men det tror jeg har mer med at det er forventet at jenter skal begynne å sippe av sånt, fjortiser er grusomme på sånt (ikke vondt ment mot noen her, altså, men folk i klassen min var hvertfall sånn).

Lærerne er de jeg savner minst av alt!! Disse grusomme sosialistlærerne mine kunne dere fått billig, for å si det sånn :lol:

Skrevet
Var superglad for å slippe den gjengen med idioter jeg gikk på skole med' date=' maken til rangstiger og umodne mennesker har jeg aldri sett før!![/quote']

Jeg å! Begynte på skole så langt vekke som mulig for å slippe folka i klassen.

Skrevet

Jeg slutta i 9 ende og flyttet på landet og fikk ny klasse. Kunne ikke glede meg mer å forlate den klassen i byen. Var strålende fornøyd! Så jeg gikk bare 1 år sammen med den andre klassen, så fikk ikke noen bånd der uansett. Nei de folkene man liker kan man godt ha kontakt med etterpå, og bare legg det kapittlet bak deg. Godt å bli ferdig!

Skrevet

Det var jo litt trist. MEN jeg var glad for å slippe miljøet der, det var elendig.. Blir mye tristere nå til sommeren. Har gått to år på en internatskole, hvor jeg har bodd, levd, spist og gått på skole med de samme folkene.. Og de kommer fra hele Norge, så når vi slutter blir vi virkelig spredt for vinden! Det gruer jeg meg til.. føler meg litt rotløs da, flytter til et helt nytt sted, og må få helt nye venner..

Skrevet

uff beste dagen i mitt liv da jeg forlot den skolen me alle di dritt folka! gikk mine første åtte og et halvt år på en skole der jeg ble mobba bort fra hele plassen, måtte flytte til faren min noen mil borte så da ble det jo ny skole på meg ijen :P den var egentlig akkuratt lik viss ikke verre... jeg kjente jo ei der fra før der og trodde vi var gode venner for jeg var jo me hu hele tiden når jeg var hos pappan min, men det var da altså ikke sånn :? hu dolka meg totalt i ryggen og slang masse dritt om meg rundt på hele skolen, noe som ødela hele karakterene mine (skulket veldig mye og gjore ikke det før). Men men så var det jo videregående da å da ble jeg rett og slett drevet så lankt bort at jeg flyttet så lankt bort som jeg kunne (opp til ølen). Off det er en tragisk plass det (sorry viss noen bor der :P ) men fikk meg da noen venner der oppe :D menmen, det var vel egentlig det. hihi :(

Skrevet

Det blir litt rart. Flere av dem har jeg kjent siden jeg var seks-sju år gammel. Og sjansen for at jeg møter på dem igjen på videregående er ikke så veldig stor, selv om de fleste andre kommer til å fortsette å gå i klasse med en eller annen fra trinnet/klassen.

Men. Nå kommer jeg til å fortsette å holde kontakten med de jeg syns det er verdt å holde kontakten med (ikke så veldig mange akkurat). De jeg kommer til å savne mest er et par lærere, særlig kontaktlæreren min. Han er kul.

Skrevet

Selv om jeg på en måte gleder meg til å begynne på ny skole om halvannet år, kommer det til å bli sååå trist også! Vi er en liten, sammensveiset klasse på bare femten stykker, vi har gått sammen siden første klasse. Altså har jeg vært glad i den gjengen i ni år og nå skal vi snart ikke gå i klasse sammen lenger! Det kommer til å være trist den dagen vi slutter, når man tenker på at jeg har sett den gjengen med bra folk hver dag i flere år... :D Kommer til å savne dem, skal holde kontakten med dem når vi slutter!

Skrevet

Vel, nå har jeg ikke hatt samme klassen i 10 år. Hadde en klasse i 1.klasse og en klasse resten av barneskoleårene. Det ble nemlig bygd en ny skole som var ferdig etter første året på skolen, så da ble alle elevene splittet og måtte gå på den skolen de sondet til.Da vi begynte på ungdomskolen igjen, kom alle elevene sammen igjen. Jeg syntes det var trist å dra fra den kule klassen min i 7.klasse. Men det var enda tristere å dra fra den enda kulere klassen i 10.ende... kjempetrist var det! Vi var en gjeng med utrolig forskjellige folk, vi hadde masse humor og masse internt, vi var en klok klasse og en hvor man aldri kunne føle seg utenfor i. Jeg digget klassen min og jeg savner den innimellom. Rett etter vitnemålsutdelingen dro vi på klassetur med seilbåten Svanen, og da ble vi jo enda mer knyttet. Det ble bare enda mer trist å måtte skilles fra hverandre :D det føltes ganske tomt etterpå egentlig.. Men jeg overlevde jo, og nå kan jeg bare tenke tilbake på alle de fine minnene og alle de morsomme tingene vi gjorde. supperklassen 10b:D

Må legge til at jeg trives veldig godt i klassen min nå også, og at det blir trist å skilles om et halvt år igjen.. uff, vet hvordan du har det!

Skrevet

Det var noen som var dæilig å bli kvitt, men noen det var veldig trist å si farvel med.. mistet kontakten med noen.. trist..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...