Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg og samboer har fått oss en amerikansk bulldog for 8 mnd siden. Han er nå litt over ti mnd.

Jeg var skeptisk fordi det er en stor og krevende rase, og jeg er selv ganske uerfaren med hund. Selv har samboer hatt denne rasen før, men måtte gi fra seg pga samlivsbrudd.

Vår helt fantastiske hund er rolig og fin inne, og flink til å høre på hva vi sier.

Men ute blir ting litt vanskeligere. Han blir superivrig hver gang han ser andre hunder, og stopper ikke å stresse mot dem før de er langt ute av synsfeltet( nå tenker jeg hvis de går på andre siden av gaten etc.), bjeffer på ting han ikke ser daglig( rullestoler, søppelkasser som tømmes o.l )og løper mot mennesker for å hilse. Mange er redde han, han er jo over 35 kg allerede.

Jeg er alene med han 1/3 av tiden, og nå som det er snø og glatt sliter jeg ekstra.

Istad var han på vei over trafikkert gate, etter venninna mi som vi tok avskjed med, og det var så vidt jeg ikke ble dratt etter.

Det fungerer veldig fint med godbiter, men ikke hvis han har fått øye på andre hunder.

Ellers er han kjempeforsiktig med andre hunder, og leker veldig pent når vi slipper han løs.

Jeg merker jeg bare blir litt overveldet nå, og er så redd vi ikke klarer takle han i lengden, og tenker stadig på hvor mye bedre han kunne hatt det hos noen som ikke bor midt i sentrum.

Og er det noen som har gode råd ang kontakt ute og mindre nyssgjerrighet på andre hunder?

Samboer vil ikke bruke klikker, men jeg mener det ville vært til veldig hjelp sånn som jeg har lest om det.

Og en ting til; etter han har vært ordentlig på do løper han flere runder så raskt han bare kan og vi må tviholde i båndet? Noen andre med denne erfaringen?

Jegv blir veldig takknemlig for svar! :)

Skrevet

Kjenner til problemet! Jeg har en Grand Danois som kan bli i overkant ivrig ved møte med andre hunder. Siden jeg føler at jeg ikke har helt kontroll på henne og jeg vil ikke at hun skal få sjangsen til å være tulling (hun er ikke agressiv altså) så bruker jeg grime. OM hun rykker i båndet så klarer hun å dra meg overende. Grima sitter alltid på, men har to bånd, ett klipsa i halsbåndet som jeg bruker og et i grimen som jeg tar tak i når jeg ser at det kan bli en vanskelig situasjon, nå kan jeg passere hunder ganske nærme og det jeg har trent på er å gå fot forbi vanskelige ting, må begynne laaaaangt unna og be om kontakt FØR de rekker å hause seg opp.

Poenget med grima er å ikke gi hunden mulighet til å tulle, jo oftere den gjør det jo vanskeligere er det å bli kvitt problemet!

Ang å trekke i bånd på tur så fjerner ikke grima problemet, men bare "symptomene". Så som nevnt over her så er det beste å stoppe HVER gang han trekker. Min ikke så smarte grande tok ikke poenget helt så med henne har jeg stoppet og gått tre skritt bakover. Hun trekker nesten aldri når vi går alene på tur, så nå jobber vi med det når vi går sammen med andre :) Hun er litt over året.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...