Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er noe jeg har lurt på lenge.

I dag når vi var på hudetreff var det flere tisper tilstedet.

Det merkelige var at Obelix, som er kastert, var den som fikk "oppmerksomheten" av de andre hannhundene istedenfor tispene. Noen jukker på ham, andre er bare svært opptatte av bakdelen hans, men gjør ikke så mye med det.

Hvorfor er det slik?

Skrevet

EHmn, Grumpy elsker tydeligvis kastrerte hannhunder (og synes de lukter godt..). Den hunden han har gått best sammen med var en liten kastrert papillonblanding, de fant hverandre fra første stund og fjollet rundt med hverandre og lekte :)

Skrevet

Hvor gammel var din hannhund da den ble kastrert?

Jeg opplever tidvis at min hanne reagerer på hanner som ble kastrert tidlig eller som er "underdanige/forsiktige" kastrater.

Jeg har hørt mange forskjellige mulige forklaringer på det du forteller om i startinnlegget. Noen sier det er grunnet stress fordi de ikke klarer å plassere luktene og dermed gi en "bås" og kjønn til hunden, noen sier det er mobbing og noen sier ting jeg ikke klarer å tro litt av en gang.

Enkelte kastrater reagerer min hund veldig på - men hvis han bare får bli kjent med dem så slutter han faktisk. En av de kuleste hundene min hund kjenner var en kastrat som min hund ridde på som fy, helt fram til min ble kjent med han. Etter de ble kjent, så har min hund aldri oppført seg slik igjen.

Ut fra hvordan jeg tolker min hund og de kastrater vi snubler over på min vei, så mener jeg det kan se ut som at det utløses en stressreaksjon på at bikkja ikke klarer å plassere den kastrerte grunnet manglende dufter.

Det skal bli interessant å følge tråden og se hva andres erfaringer er. Kanskje dukker det opp noen linker til faktabaserte forklaringer også.

Skrevet

Linux er litt sær på hvilke hunder han går bra sammen med, men etter hva jeg kan huske gjennom livet hans så er han stort sett alltid positiv/nysgjerrig i forhold til kastrerte hanner. Sist vi møtte en kastrert hanne, møtte vi også en tispe samtidig, og hun var åpenbart heeelt uinteressant i forhold til den kastrerte. Men han oppfører seg liksom litt annerledes mot de kastrerte i ukastrerte hanner og tisper. Det er som om alt som kunne laget en konflikt (hormoner, løpetid, osv osv) er tatt bort, og da er det bare uskyldig lek som gjelder, litt sånn valpete på en måte.... Jeg kjenner også folk som eier kasterte hanner som opplever at de blir mer "mobbet" i sammenhenger med flere andre ukastrerte hanner...

Skrevet

Casper er litt både og, omgås ved ujevne mellomrom noen. Et par av dem er og kastrert i voksen alder, altså etter de var 4 år. Den ene har han lekt med av og til fra han var valp, og merket forskjell på dem nå. For det første har jo den andre hunden blitt mye mer forsiktig av seg, og lar seg i større grad styre. Og for det andre så er Casper ganske interessert i bakdelen hans. Men leken er bra, ikke så fult av "spill" som det ofte virker å være når hannhunder leker sammen. (edit: ja som *marianne* skriver, mer barnslig og uskyldig.) Farmoren min har og en kastrert hannhund, han ble kastrert som valp. Casper har aldri vært spesielt opptatt av bakdelen hans (og hadde han vært det hadde han ikke fått tilgang uansett av hannhunden, han er veldig dominant). De leker ikke sammen, men er partners in crime. Tror forholdet deres hadde vært det samme, kastrert eller ikke.

Men har og opplevd at Casper fikserte seg helt på en kastrert hannhund, han rei og holdt på, og endte med at han måtte i bånd, da den andre hunden lot han holde på. Han var helt borte vekk. (Denne ble kastrert i voksen alder.)

Jeg tror det er som hundevennen skriver, at de kanskje blir stresset over å ikke kunne plassere kastratene noe sted.

Min erfaring er dermed at han reagerer mer på hannhunder som er kastrert i voksen alder, men har nok ikke nok erfaring til å trekke noen konklusjoner ut i fra det.

Skrevet

Hvor gammel var din hannhund da den ble kastrert?

Jeg opplever tidvis at min hanne reagerer på hanner som ble kastrert tidlig eller som er "underdanige/forsiktige" kastrater.

Jeg har hørt mange forskjellige mulige forklaringer på det du forteller om i startinnlegget. Noen sier det er grunnet stress fordi de ikke klarer å plassere luktene og dermed gi en "bås" og kjønn til hunden, noen sier det er mobbing og noen sier ting jeg ikke klarer å tro litt av en gang.

Enkelte kastrater reagerer min hund veldig på - men hvis han bare får bli kjent med dem så slutter han faktisk. En av de kuleste hundene min hund kjenner var en kastrat som min hund ridde på som fy, helt fram til min ble kjent med han. Etter de ble kjent, så har min hund aldri oppført seg slik igjen.

Ut fra hvordan jeg tolker min hund og de kastrater vi snubler over på min vei, så mener jeg det kan se ut som at det utløses en stressreaksjon på at bikkja ikke klarer å plassere den kastrerte grunnet manglende dufter.

Det skal bli interessant å følge tråden og se hva andres erfaringer er. Kanskje dukker det opp noen linker til faktabaserte forklaringer også.

Obelix ble født juni 2010 og ble kastrert mai 2011. Så han var nesten 1 år. Han er av middels- stor type, 32kg, så jeg tror ikke han var helt ferdig med puberteten da han ble kastrert.

Men skal se om jeg finner noe på nettet angående dette.

Skrevet

Min hund har hilst på to kastrater, begge kastrert i voksen alder :) Tror ikke min merket at de var kastrerte en gang! Han var kun opptatt av brutal lek!

Eldstehunden min derimot reagerer annerledes på kastrater. Ekstra bossy egentlig...

Skrevet

Hermes er også opptatt av kastrerte hanner, og jeg må som oftest holde ham unna. Han har lært å oppføre seg rundt noen, blant annet rundt en whippetvenn han har vært litt oftere sammen med.

Skrevet

Jeg har sett at mange kastrakter behandles som løpske tisper av ukastrerte hanner.

På bakgrunn av disse "observasjonene" blir neste hund mest sansynligvis en tispe (om alt går etter planen) siden Harly er kastrert.

Skrevet

Jeg har sett at mange kastrakter behandles som løpske tisper av ukastrerte hanner.

På bakgrunn av disse "observasjonene" blir neste hund mest sansynligvis en tispe (om alt går etter planen) siden Harly er kastrert.

Merkelige greier egentlig! Grumpy brydde seg ikke dugget om ei vennindes tispe som hadde løpetid (var i stådagene tillogmed), men kastrerte hannhunder og enkelte valper er tydligvis poppis :o

Skrevet

Vår kastrerte flat er et mobbe-offer av dimensjoner. De aller fleste hunder, er veldig aggressive mot han, stakkaren. Nå skal det sies at han er ekstremt krypete, smiskete og mangler fullstendig sosiale antenner (det gjorde han også før han hadde et ublidt møte med en skarp gren på et hogstfelt..), så det kan være mye derfor... kanskje.

Skrevet

Ene her er kastrert, aldri lagt merke til hunder reagerer annerledes på ham enn andre hunder faktisk.

Skrevet

Casper er ikke kastrert, og er en hund som kan reagere negativt på andre hannhunder.

Vi har en Boston Terrier i familien som er kastrert i voksen alder (5 år), og Casper er snill som et lam med han.

Jeg ser at han prøver å jokke litt på han innimellom, men bare fordi BT'en starter det hele... :frantics:

Ellers har vi ikke truffet andre kastrerte hannhunder... Men ut i fra dette, er vår erfaring er ihvertfall at vår ukastrerte hannstaff aksepterer kastrerte hannhunder mye bedre enn ikke-kastrerte.

Skrevet

Jeg har en kastrert og ei tispe. Har kun møtt én hund som virkelig har reagert på det(han leker aldri med hunder han ikke kjenner). Han var uinteressert i tispa og hang på hannhunden min hele veien vi gikk med han. Virket utrolig stresset, så jeg tror han slet med å skjønne hva hannhunden min var.

Utenom denne hannhunden, så er det for det meste akkurat sånn som det var. Hannhunden min ble kastrert i voksen alder.

Skrevet

Det som bl.a slår meg når jeg leser denne tråden, er jo hvor tålmodige alle disse kastratene virker, når ukastrerte får både ri, basse og mobbe dem.

Ja, ikke sant?

Men sånn er jo endel ukastrerte hanner også, da...

Mine har kun møtt kastrerte hanner et par ganger, men har ikke oppdaget at de oppfatter de noe annerledes enn andre. Men nå er jo beardiser relativt greie mot andre hunder uansett kjønn, så det har vel mer sammenheng med det, antar jeg.

Det høres jo ut som en relativt grei forklaring at kastrerte ikke lukter skikkelig hannhund, og derfor lettere blir utsatt for merkelige reaksjoner fra andre. Men samtidig så lukter de sikkert ikke som tisper heller, så...

Susanne

Skrevet

Det som bl.a slår meg når jeg leser denne tråden, er jo hvor tålmodige alle disse kastratene virker, når ukastrerte får både ri, basse og mobbe dem.

Nå blir det jo ikke nødvendigvis skrivd om reaksjonene til de kastrerte hundene her da. Det er jo ikke helt dette temaet handler om. Min hund ble verken ridd eller mobbet selv om den andre hunden hadde lyst til det.

Jeg skrev ihvertfall kun om hvordan andre hannhunder reagerer på den kastrerte hunden min.

Skrevet

Det som bl.a slår meg når jeg leser denne tråden, er jo hvor tålmodige alle disse kastratene virker, når ukastrerte får både ri, basse og mobbe dem.

Neeida, man lar da ikke hundene få lov å styre som de selv vil ;) Dessuten er det også mange kastrerte hanner som er flinke til å gi beskjed, og noen ser også ut til å være føre-var (desverre) med å gi kraftig beskjed først som sist!

Der jeg bodde var det veldig mange kastrater, og det var nok mye takket være den ene dyreklinikken som ville kastrere alle hundene de bare kunne. Det har begynt å merkes en del nå som de har drevet den praksisen noen år. (Av nysgjerrighet pleide jeg å spørre hvor hundeeierne hadde gjort kastreringen, så jeg må si jeg fikk en liiiten anelse etter hvert)

Guest Yellow
Skrevet

Casper er ikke kastrert, og er en hund som kan reagere negativt på andre hannhunder.

Vi har en Boston Terrier i familien som er kastrert i voksen alder (5 år), og Casper er snill som et lam med han.

Jeg ser at han prøver å jokke litt på han innimellom, men bare fordi BT'en starter det hele... :frantics:

Ellers har vi ikke truffet andre kastrerte hannhunder... Men ut i fra dette, er vår erfaring er ihvertfall at vår ukastrerte hannstaff aksepterer kastrerte hannhunder mye bedre enn ikke-kastrerte.

Akkurat samme oppfatning jeg generelt har selv.

Gikk mye tur og trente med en hanne som var samkjønnaggressiv, men han reagerte aldri negativt på kastrerte hanner, og har også fått oppfatningen av at kastrerte hanner ikke "ypper" i likhet med hva ukastrerte kan.

Skrevet

Ja, ikke sant?

Men sånn er jo endel ukastrerte hanner også, da...

Mine har kun møtt kastrerte hanner et par ganger, men har ikke oppdaget at de oppfatter de noe annerledes enn andre. Men nå er jo beardiser relativt greie mot andre hunder uansett kjønn, så det har vel mer sammenheng med det, antar jeg.

Det høres jo ut som en relativt grei forklaring at kastrerte ikke lukter skikkelig hannhund, og derfor lettere blir utsatt for merkelige reaksjoner fra andre. Men samtidig så lukter de sikkert ikke som tisper heller, så...

Susanne

Ja, og det er så synd, at det er den adferden som virker å følge med på kjøpet hos noen... han ene Casper er interessert i rumpa på hadde ALDRI aldri aldri tillat et snus i baken engang før ballene røyk.

Skrevet

Adferden til Obelix ble ikke endret noe særlig. Han har alltid vært snill og grei mot andre hunder.

Vår ukastrerte staff var litt tøffere mot ham før han ble kastrert, så sånn sett har ting blitt bedre.

Jeg kommer til å slå litt hardere ned på at andre hannhunder rir på Obelix.

En ting er å være interessert, noe annet er å ville parre.

Tror vi skal gripe litt mer inn for å "beskytte" Obelix littegranne. Jeg vil ikke at han skal få sosial angst på grunn av kåte hannnhunder.

Det er jo å ødelegge en kjempe, kjempeflott hund!

Skrevet

Tror vi skal gripe litt mer inn for å "beskytte" Obelix littegranne. Jeg vil ikke at han skal få sosial angst på grunn av kåte hannnhunder.

Det holder jeg med deg i. Gjem heller tålmodigheten til Obelix til når det er hunder dere må "tilvennes" å være sammen med fordi dere faktisk skal forholde dere til hverandre fremover.

  • Like 1
Skrevet

Min forrige hund ble kastrert når han var over to år gammel og merket aldri at noen reagerte negativt på ham (eller mer riktig, reagerte noe annerledes på ham) pga kastrasjonen.

Men nå er tollertrollet her ni mnder og total forelsket i en liten kastrert terriermix hanne, flörter for harde livet, slikker ham i örene og leker og gjör seg til for ham og forsöker å pare på ham innimellom. Det morsomme er at tolleren har kjent denne hannhunden helt siden han (tolleren) kom til meg, og för tollertrollet nådde kjönnsmodning reagerte han på terriermixen som på en hvilken som helst annen hannhund, etter kjönnsmodning endret han oppförsel radikalt...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det som bl.a slår meg når jeg leser denne tråden, er jo hvor tålmodige alle disse kastratene virker, når ukastrerte får både ri, basse og mobbe dem.

Nja, jeg oppfatter dem ikke som spesielt tålmodige. Mer at de ikkt tør si skikkelig i fra, og når de sier i fra blir de ikke respektert som intakte hanner (men de kommer jo ikke i krangler heller pga det) eller tisper, så de gir opp. Og selvfølgelig får ikke min hanne ri, basse eller mobbe dem. TS spurte hvordan intakte hanner reagerer på kastrater, ikke om vi lar dem ture fram som dem vil.

Min hanne er skikkelig ufin med kastrater (igjen, han får ikke lov) og om de sier i fra blir de ikke tatt seriøst og respektert som tisper som sier i fra. Selvfølgelig blir det aldri krangling heller da, men jeg syns veldig mange kastrater lar andre gjøre hva de vil mer fordi de ikke tør si i fra, enn at de egentlig er tålmodige. Eller at de bare har erfaring med at det ikke funker. At veldig mange eiere ikke ser forskjellen og ikke kan forstå hvorfor jeg ikke lar min "leke" med deres mer er trist. Så om jeg hadde hatt en kastrert hannhund ville jeg definitivt fulgt med og heller gått inn og skåna den for ofte enn å la den bli mobba/plaga. Jeg vet ikke, men jeg har innrykk av at hanner som er blitt kastrert unge er mer utsatt for mobbing. De min har møtt som har blitt kastrert som godt voksne har han oppført seg helt fint ovenfor. Men det kan jo selvfølgelig være tilfeldig.

Skrevet

Min gamle hund hadde aldri noe problem med å gå inn og si ifra. Han var veldig selektiv på hvilke hunder han likte för kastreringen og det var han etter også... Men han var jo som sagt fullt utvokst når han ble kastrert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...