Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthåret, liten smarting..


mara
 Share

Recommended Posts

Etnahunden er fryktelig morsom å jobbe med, og jeg tror nok Lundii fint kunne kommet til iallefall klasse 2 hvis jeg var flinkere til å trene. Jeg har jo planen om å starte i klasse 1 i mars, det er målet, så får vi se om vi når det. Nå har jeg så mye annet som skal på plass straks, at jeg får se hvordan ting går. Men det er målet. Og så skal vi jobbe oss videre. Iallefall veldig lettlært, og har du klart klasse 1 med en whipps, så tror jeg fint du klarer klasse 2, og kanskje også 3 med en vanlig gjennomsnittlig etnahund. :ahappy: Men vil du ha en rase du er helt sikker på at er "lett" å trene med og komme videre med, altså en typisk LP-rase, så må du jo såklart gå for det.

Etnatispene skal være 42-46 cm, med avvik til 50, hannhundene 46-50 cm med avvik til 52, 8-12 kg. Så stort sett er iallefall tispene mindre enn 48 cm, og noen hannhunder. :ahappy:

Lykke til med valget, iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal innrømme at jeg bare har møtt en heeler i mitt liv, så kjenner ikke rasen spes godt. Er den ikke rimelig sjelden? Finnes det i det hele tatt oppdrettere i Norge?

Sjelden er den ikke.. Men den er nok enda bare på prøveordning for FCI, så det kan nok være en grunn til at de ikke er så veldig vanlige kanskje.. Min onkel har en og jeg passer den titt og stadig.. Det er en hund som gjerne jobber det den klarer.. Tøff og virkelig står på.. Lettlært og førerorientert er den også..

Men det skal også sies at den krever nok litt mer enn en whippet da ;) Det er en hund som trenger litt grenser og aktivitet.. Noen hannhunder har også litt kraftig kjønssdrift, men min erfaring der er at det ligger bare at den er litt over gjennomsnitt interessert i damer.. Hardfør er den også (tåler greit lek med mine hunder).

I sverige er nok rasen mer vanlig. Men det finnes oppdrettere i norge også. Det som jeg synes er viktig er at man finner en god oppdretter som virkelig gjør jobben sin og vil forbedre rasen. De vil jo veldig gjerne bli FCI-godkjent, og dermed er avlsarbeidet dog litt viktigere enn kanskje for mange andre "små" hunder :) Min onkel har kjøpt ifra Mongrels i Sverige. Er vist en veldig trivelig dame, som virkelig kan rasen :)

Dette er absolutt en hund du kan komme oppover i klassene med, er min mening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kortpelset hund så må det nesten bli Australsk kelpie spør du meg :) De er små, lette på foten, lettlærte og godt egnet til konkurranse på høyt nivå!

Ellers så har jeg selv sett et par staffer i lpringen og agringen :) Veldig flinke hunder der, krever kanskje litt av eier. Men de er jo lettlærte de også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at hunden må være enkel som en whippet. Da hadde jeg hatt tusen muligheter;-) Sammenliknet str bare, det er snakk om en hund som er trenbar på en helt annen måte enn myndene. Derfor er heeleren aktuell. Og kelpie kanskje? Med all respekt, men f eks etnahund blir for likt det jeg har nå. Vil videre i trening!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at hunden må være enkel som en whippet. Da hadde jeg hatt tusen muligheter;-) Sammenliknet str bare, det er snakk om en hund som er trenbar på en helt annen måte enn myndene. Derfor er heeleren aktuell. Og kelpie kanskje? Med all respekt, men f eks etnahund blir for likt det jeg har nå. Vil videre i trening!

Vet du ikke har sagt det altså, bare sammenlignet jeg ;)

Jeg vet jo ikke hvor langt du vil nå.. Vil du opp til toppen, og ha et kjempe potensiale i hunden, og virkelig satse, så er nok kanskje kelpie mer aktuelt enn heeler.. Men er dette for å ha treningskompis og potensiale i en god familiehund, så tror kanskje jeg at kelpie kan fort bli litt mye igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser stadig at heelern blir dratt frem og lovpriset når folk vil ha en liten hund å komme langt med i konkurranse (de er ikke så veldig små btw, de har bare veldig korte bein). Men er det egentlig så mange heelere som har konkurrert i f.eks. lydighet? Jeg kjente ei som jeg tror kunne egna seg godt, hun trenes og gjør det bra i agility, men jeg tror hun kunne egna seg til lp også. Men ellers har vel egentlig ingen av de jeg har møtt vært spesielt gode brukshunder. Dette er ikke en kritikk, jeg kjenner ikke mange nok til å si noe sikkert, men jeg begynner å lure litt når jeg aldri ser dem i ringen eller på resultatlister og de jeg har møtt egentlig har vært litt sære saker som syns det er moro å trene litt, men ikke på noen måte har hatt potensiale til å komme langt. Jeg fikk også inntrykket bekrefta fra ei bruksdame som har kjøpt seg heeler attåt.

Er det noen som kan vise til heelere som har konkurrert over kl 1 og 2 i lydighet (eller bruks)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lurer jeg også på. Har surfet litt oppdrettersider, og ingen har annet enn utstilling + MH-resultater å vise til av de jeg har sett på. Men kan jo også henge sammen med at det er en lite utbredt rase? Iflg rasebeskrivelser skal den jo egne seg til litt av hvert.

Ang hva jeg ser etter: Ønsker i utg punktet en gruppe 1 eller 2-hund. En hund som kan jobbe, uten at det nødvendigvis er et arbeidsjern som ikke finner ro inne. I tillegg ønsker jeg at hunden skal være liten av størrelse, så det er derfor jeg startet tråden. Lurer rett og slett hva som finnes av små, smarte og trenbare hunder? Og da sett i lys av andres erfaringer. Lese rasebok kan jeg :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser stadig at heelern blir dratt frem og lovpriset når folk vil ha en liten hund å komme langt med i konkurranse (de er ikke så veldig små btw, de har bare veldig korte bein). Men er det egentlig så mange heelere som har konkurrert i f.eks. lydighet? Jeg kjente ei som jeg tror kunne egna seg godt, hun trenes og gjør det bra i agility, men jeg tror hun kunne egna seg til lp også. Men ellers har vel egentlig ingen av de jeg har møtt vært spesielt gode brukshunder. Dette er ikke en kritikk, jeg kjenner ikke mange nok til å si noe sikkert, men jeg begynner å lure litt når jeg aldri ser dem i ringen eller på resultatlister og de jeg har møtt egentlig har vært litt sære saker som syns det er moro å trene litt, men ikke på noen måte har hatt potensiale til å komme langt. Jeg fikk også inntrykket bekrefta fra ei bruksdame som har kjøpt seg heeler attåt.

Er det noen som kan vise til heelere som har konkurrert over kl 1 og 2 i lydighet (eller bruks)?

Fort søk viste at

  • Cornetto's Cokette er i elite og "Uppflyttad till Högrespår. ökl 2, " uten at jeg vet hva det betyr på norsk :P
  • Team Smarts Ester-Esparto er i avansert klasse i rally-lydighet

og så fant jeg noen hunder i klasse 2, men du spurte over, så da :P Men dette var bare ved et raskt søk.. finner sikkert flere hvis jeg bruker litt tid :P for jeg aner ikke hvor jeg skal lete hen og bare googler :P

Det lurer jeg også på. Har surfet litt oppdrettersider, og ingen har annet enn utstilling + MH-resultater å vise til av de jeg har sett på. Men kan jo også henge sammen med at det er en lite utbredt rase? Iflg rasebeskrivelser skal den jo egne seg til litt av hvert.

Ang hva jeg ser etter: Ønsker i utg punktet en gruppe 1 eller 2-hund. En hund som kan jobbe, uten at det nødvendigvis er et arbeidsjern som ikke finner ro inne. I tillegg ønsker jeg at hunden skal være liten av størrelse, så det er derfor jeg startet tråden. Lurer rett og slett hva som finnes av små, smarte og trenbare hunder? Og da sett i lys av andres erfaringer. Lese rasebok kan jeg :-P

sheltie er vel også en rase som kan fungere til lydighet, uten at jeg kjenner til rasen noe særlig da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie: For mye pels og for mye gneldring.

Helt enig ;)

Edit:

Dette fant jeg på ei hjemmeside:

Varför Lancashire Heeler? Jo, de stämmer faktiskt in på det allt för ofta hörda talesättet "Hellre liten och rapp än stor och slapp".

Heelern är en fantastiskt liten, snabb,pigg och alert hund. Snabba aktiviteter gillas och de gillar att hålla igång nästan mest hela tiden.

Nackdelar...i Dolly´s fall skulle jag säga att ljudkänsligheten står högst på listan. Ugglor tex är bland det hemskaste Dolly vet. Varför? Ingen aning men hon kan fortfarande vakna mitt i natten om ugglorna hoar utanför huset.

De har en fantastisk arbetsvillighet och kan jobba länge med stor uthållighet. Plus att de är så fantastiskt söta och bedårande att man nästan svimmar!

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins noe LH resutlater, ble kan du finne noe her på Arbetade Heller 2011 i Sverige, vet ikke om det gjelder "bare" de beste eller ikke.

En finne jeg kjenner, som desverre ikke har hjemmeside, er veldig fornlyd med sin LH. De er ikke helt på høyde med hennes AK, men hun syns de er bra. Desverre har hun måtte avslutte karrieren deres for tidlig pga Partella problemer.

Men om de er en liten hund du er ute etter med kort pels, så er det vel en av de veldig få rasene som kanskje kan ha foreldre med noen form for arbeidsresultater/mentaltester.

Det er forresten fortsatt en variasjon innen rasen ettersom det er en forholdsvis ny rase.

Spørsmålet er hva du er ute etter rett og slett. Av BC/AK/ACD (tisper) Mudi (hannhund og tispe) kan du finne lp/bruks/arbeids resultater bakover og bør finne det på foreldre. Dette er jo mer "tradisonelle" medium raser. Ønsker du mot liten hund så blir det LH/Sheltie o.l. og da må du har litt flaks for å evt finne andre resutlater enn AG på foreldrene/slekt.

Evt så må du over på de andre mer tradisonelle rasene som Belger/Dobermann/BC (som havner midt imellom her) som er større. Men fortsatt hadde jeg holdt på kravene at foreldre skal ha resutlater om du virkelig har tenkt å satse på LP og ha en hund du i teorien kan komme langt med. Kjedelig å kjøpe seg en hund og oppdage at det er hunden som stopper det hele.

Men sakene er det at jo mindre str du vil ha på hunden jo færre arbeidsresutlater finner du jevnt over på rasene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt heeler med tanke på å konkurrere aktivt i LP. Iløpet av tre år med aktiv trening har vi karret til oss en førstepremie i klasse 1. Vi har trent en del andre ting enn LP også, da: spor, blodspor, rundering, litt agility. Har unghund nå som også er plukket ut mtp LP-konkurranse. Muligens kan jeg avansere noe raskere med henne, men jeg har vel konkludert med at dersom jeg virkelig skal satse på konkurranse blir det BC eller kelpie på meg. Dersom du ser på resultatene til heeleren i Sverige og Norge, vil du se at det er flere som gjør det bra i agility, mens de fleste stagnerer i de lavere klasser i LP.

Som liten hund i agility, der det er full fart og raske reaksjoner som gjelder, er heeleren en kjemperase. I Lp der det er veksling mellom full fart og fullstendig ro som gjelder, gjør den det ikke like bra. Generelt synes jeg det blir feil å velge rase til LP utifra hva rasen får til i ag. Det er vidt forskjellige grener, og det er ikke gitt at en rase som gjør det bra i den ene grenen også gjør en tilsvarende jobb i den andre sporten.

Men det finnes visstnok en norsk heeler som er LP-champion. Problemet er vel først og fremst at rasen er så lite homogen, og at det er umulig å finne linjer der foreldredyr har vært brukt aktivt i konkurranse i de høyere klassene. Heeleren er en artig hund å jobbe med altså, men om det er snarveien til elite du er ute etter, så ville jeg valgt en annen rase :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hør på hva Hundeliv sier, hun har god kjennskap til rasen. Jeg skulle faktisk til å kommentere i tråden og anbefale deg å ta kontakt med henne ;)

Ellers kan jeg tenke meg at om du skulle finne ei tøtte som dette eller dette (mor og datter), så tror jeg man kunne komme langt i lp-ringen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...