Gå til innhold
Hundesonen.no

Lederskap


Nokia

Recommended Posts

Skrevet

I mange bøker kan man lese "du må vise hunden at DU er sjefen!", mens jeg nå har lest i boka "dominans og lederskap - overtro eller fakta?" at hunden IKKE vil være sjefen, eller er en del av menneskeflokken (som jeg forsto det). Hva tenker dere om dette?

Skrevet

Jeg tror at hunden ser på oss som en leder men ikke som en "sjef"

altså en som forsørger den med mat,husly,og trygghet.

Men hunden skal ikke føle frykt, tillitt skal vinnes med trygghet og det å være konsekvent.

Skrevet

Jeg tror hunder er flokkdyr, jeg tror hunden ser på eieren sin/familien sin som sin flokk og JA, jeg tror det finnes et rangsystem mellom hund og eier, og at det kan oppstå problemer pga dette (pga manglende lederskap f.eks), det tror jeg også..

Men om hunden har som mål å klatre på rangstigen...? Vet ikke..

Jeg ser ikke på ord som; dominanse, lederskap, rang og respekt som negative ord. Fordi jeg (tydeligvis i motsetning til mange andre) ikke forbinder disse ordene med tyranni, vold og diktatur.

Alle er vel enige om at et godt lederskap består av respekt og tillit, og at disse to tingene går hånd i hånd? (Ihvertfall de av oss som "tror" på lederskap :P )

Skrevet

Jeg tror hunden ser sin familie som en flokk, ikke en hundeflokk, men en slags flokk som den har lært å tilpasse seg i etterhvert som den er blitt en hund. En hund er ingen ulv så det er ingenting som tyder på at hunden skal ha samme flokksystem som en ulv.

Skrevet
Jeg tror man er en leder for hunden' date=' men ikke fordi man straffer o.l, men har et ansvar for hunden og alt den får gjøre..[/quote']

det trur jeg og :lol:

Skrevet

Jeg tror på lederskap :lol: en leder er en som bryr seg, setter grenser, viser omsorg, er ærlig, og rettferdig ;)

Skrevet
Jeg tror på lederskap :lol: en leder er en som bryr seg' date=' setter grenser, viser omsorg, er ærlig, og rettferdig ;)[/quote']

Det tror jeg også^^.

En leder skal også være en person som hunden kan se opp til og føle seg trygg på. Hunden skal være trygg på at lederen skal "hjelpe" hvis den får problemer eller føler seg truet eller lignende.

Skrevet

Jeg tror ikke hunden ser på oss som sin "menneskeflokk". Heller ikke at det er noe rangsystem mellom hund og eier. Og da sier det seg jo selv at jeg mener såkalte "prøvelser" fra hundens side, "dårlig lederskap" osv, bare er overtro.

Skrevet
Jeg tror ikke hunden ser på oss som sin "menneskeflokk". Heller ikke at det er noe rangsystem mellom hund og eier. Og da sier det seg jo selv at jeg mener såkalte "prøvelser" fra hundens side' date=' "dårlig lederskap" osv, bare er overtro.[/quote']

Men er du helt uenig i at du er en helt/leder/sjef/forelder for hunden?

Skrevet

Ordet "leder" er vel blitt "misbrukt" en del, så jeg sier at jeg ikke ser på meg som en leder for at folk skal forstå hva jeg mener. Men jeg har jo tilgang til alle ressurser for hunden - så kall meg hva dere vil :lol: Kaller meg bare "eier" for at det ikke skal misforstås :wink:

Skrevet

Jeg synes Hilde (LBL) sa det veldig bra (Om jeg får lov til å gjengi?)

"Jeg bestemmer.Punktum.Og noen ganger er jeg urettferdig" :lol:

Man trenger stort sett ikke gå dypere i det enn det...Det er såre enkelt.Selvølgelig er jeg "sjefen",om hunden ser på meg som leder er på en måte underordnet.Jeg bestemmer om Loke skal gå inn døra ,om han skal være i bur,når han skal spise etc noe mer enn det trenger jeg ikke..og hvis han føler for å gå å tenke på meg som en dott eller fòringsautomat (Iflg veldig mange gjør han sannsynligvis det ;) ) så må han gjerne få lov til det :wink:

Selvom jeg,i motsetning til de fleste andre klikkere, også har en viss tro på et slags forelderskap hvor jeg er leder og beskytter er ikke det noe jeg går og tenker over i dagliglivet.Spesiellt ikke med en såpass veltilpasset og sosial hund som Loke.Han trenger ikke å føle seg beskyttet på samme måte som tidligere hunder.Det kunne heller aldri falt meg inn å utøve lederskap eller markere lederskap som det så fint kalles.Respekt er ikke noe som kan straffes inn etter min mening...

Skrevet

Enig med Annette. Jeg ser på meg selv som en forelder for hunden, kall det hva du vil, men det er jeg som bestemmer, det er jeg som passer på, det er jeg som gir mat og som gir han mosjon.. Jeg er på en måte mammaen hans.. :lol:

Skrevet

Mener at man må ha lederskap i et hundehold. Men, man skal være en god leder. bestemt og rettferdig. har man ikke det, så er det lett for at ting glir ut, og man kan få en problemhund som hele tiden tester ut og ikke vet hvor grensene er. det kan faktisk føre til en usikker hund når hunden ikke vet dette. For min egen del så kunne ikke jeg hatt "min" rase uten at lederskapet er i orden.

Skrevet

HAHA :lol:;) Det er bare så komisk.. Det har jo uansett lederskap eller ikke, INGEN betydning hvem som sier "JEG er sjefen", det som betyr noe er hvem som sier "DU er sjefen"...!

Skrevet
HAHA :lol:;) Det er bare så komisk.. Det har jo uansett lederskap eller ikke' date=' INGEN betydning hvem som sier "JEG er sjefen", det som betyr noe er hvem som sier "DU er sjefen"...![/quote']

Den forsto jeg ikke helt...? :oops:

Skrevet

Hihi ;) Unnskyld, jeg skrev det sikkert litt dumt. Leste bare det første innlegget jeg, og der sto det at det pleier å stå at "man må vise hunden hvem som er sjefen". Det jeg prøver å si er at det ikke har noen betydning om du står å sier til hunden at du er sjefen, eller viser at du er sjefen, hvis ikke hunden mener at du er sjefen. Skjønner? ;)

Skrevet

jeg ser også på meg som en slags mor for Sico. Jeg gir han mat, et sted og bo, bestemmer hva han har lov til/ikke lov til å gjøre osv.

Jeg har lest igjennom den boken, og tror IKKE at hunden tester lederen sin når den f.eks drar i båndet. Jeg tror heller ikke at om du gir hunden mat før du selv spiser, eller lar hunden gå før deg inn døren, at det får han til å tro at han er blitt "sjefen" og høyere på rang enn meg. tror ikke det finnes noe rang mellom hund og mennesker, for hunden ser ikke på oss slik ulver ser på flokkmedlemmene sine, hvor de trenger å være høye i rang.

ble sikkert litt rotete, men håper dere forstår :lol:

Skrevet
Det jeg prøver å si er at det ikke har noen betydning om du står å sier til hunden at du er sjefen, eller viser at du er sjefen, hvis ikke hunden mener at du er sjefen.

nei, men de som tror på slikt, og straffer hunden når den "tester deg" mener jo at siden hunden lyer deg, så er det pga den skjønner at du er sjefen.

Skrevet

ikke alle som trur på lederskap straffer hunden da..jeg trur på at jeg er hundens leder, men jeg trur ikke at hunden prøver og teste meg ut, eller at den trur den blir lederen om den får gå inn døra først og sånnt, så der er jeg veldig enig i det du skrev i det forrige innlegget ditt :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...