Gå til innhold
Hundesonen.no

"Gårdshund" til familie


Gjest
 Share

Recommended Posts

Da er vi nok heller uenige om hva "en del jaktinstinkt" betyr. Jeg mener at en hund har "en del jaktinstinkt" når den selvstendig og uoppfordret tar initiativ til å jage andre dyr, og det SKAL en god dsg gjøre, ut fra bruksområdet til rasen. Jeg tror også at du kjenner flere dsg og har mer kontakt med flere oppdrettere enn meg, og derfor synes jeg bildet du presenterer av jaktinstinktet hos gårdshunden slik den angivelig ER ganske beklagelig. Og jeg har faktisk poengtert at de ikke trenger å jage elg fordi om de har jaktinstinkt på mus... Jeg har vel heller ikke sagt at den ikke kan være løs og at den stikker etter alt av dyr, hvis du leser mitt første innlegg i denne tråden så sier jeg faktisk akkurat det motsatte. ;)

Men kanskje vi kan diskutere jaktinstinkt på raseforumet, så kan TS titte på rasen for seg selv?

Du har skrevet det i andre tråder på andre fora. Og hvis du bare mener jaktinnstinkt på mus og rotter, så bør du skrive dette. Mange vil missforstå deg og tro du mener jaktinnstinkt på storvilt o.l. og at de stikker hvis de får ferten av ett spor. Også skriver du at en god gårdshund SKAL ha jaktinnstinkt, javel da er ikke mine tre gode gårdshunder, og sikkert ikke rasetypiske og de bør sikkert ikke brukes i avl heller.

Edit: De færreste vil se på det at hunden knerter rotter og mus som ett problem, men det å løpe etter vilt derimot kan man se på som en egenskap man ikke vil ha hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men når man har som kriterie at hunden IKKE skal ha lett for å jage gårdsdyra, så er det andre raser som passer bedre enn bc. Mange bc plager ikke gårdsdyra, men det er jo veldig, veldig kjipt å risik

Men de blir kanskje brukt i andre ting? Jeg synes ikke noen burde ha BC med mindre de har tenkt å bruke den aktivt siden den trenger mentaltrening for å trives optimalt. Hvorfor ikke da kjøpe en rase

Jeg tenkte på Schäferhund, jeg. Men jeg kan ikke nok om rasen til å vite om de passer, men jeg vet om flere schäferhunder som har vært fine gårdshunder i alle fall. Min mor er vokst opp med rasen og h

Du har skrevet det i andre tråder på andre fora. Og hvis du bare mener jaktinnstinkt på mus og rotter, så bør du skrive dette. Mange vil missforstå deg og tro du mener jaktinnstinkt på storvilt o.l. og at de stikker hvis de får ferten av ett spor. Også skriver du at en god gårdshund SKAL ha jaktinnstinkt, javel da er ikke mine tre gode gårdshunder, og sikkert ikke rasetypiske og de bør sikkert ikke brukes i avl heller.

Nei, det er jeg faktisk enig i. Evt. av de burde kombineres med motparter som utfyller dem. Men så er jeg for å bevare alle egenskapene hos rasen også.

Og så kan du kanskje legge merke til at som oftest, samtidig som jeg skriver at de har jaktinstinkt (for det har de, og skal de ha, og en del av dem løper like gjerne etter elg, i den grad det spiller noen rolle) så skriver jeg også at de er veldig territorielle og holder seg som oftest i nærheten, og er ikke "streifhunder" slik som f.eks. setter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jeg faktisk enig i. Evt. av de burde kombineres med motparter som utfyller dem. Men så er jeg for å bevare alle egenskapene hos rasen også.

Og så kan du kanskje legge merke til at som oftest, samtidig som jeg skriver at de har jaktinstinkt (for det har de, og skal de ha, og en del av dem løper like gjerne etter elg, i den grad det spiller noen rolle) så skriver jeg også at de er veldig territorielle og holder seg som oftest i nærheten, og er ikke "streifhunder" slik som f.eks. setter.

Hvis de skal brukes i avl, så kommer jeg nok ikke til å lete etter en motpart som har masse jaktinnstinkt nei. Det er andre ting som er mye viktigere for rasen, som f.eks helse og gemytt. Og det at hundene mine ikke er rasetypiske og ikke gode individer, så var det faktisk ironi. De er faktisk alle tre veldig gode representanter for rasen. Men nok om mine hunder, og nok om denne diskusjonen. Du får fortsette og diskutere på raseforumet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på gård, og her har vi hatt både elghund, dansk-svensk gårdshund, dalmatiner og schæfer som gårdshunder.

Schæferen bor ikke her fast, men er her ofte ( svoger som eier han ). Elghunden var det svigers som hadde og han var gårdens hersker. han gikk alltid løs, men hadde hele bygda som sitt område. Altså, anbefales ikke ;)

Av dalmatinere har jeg hatt to som har fungert toppers som gårdshunder og ei som ikke fungerer i det hele tatt pga jaktlyst. De andre to var helt perfekte som gårdshunder. De gikk alltid løse og var med på alt fra vår/høstoinn, de løp løse når vi kjørte traktor/firhjuling og oppe i skogen. Vi har også frittgående høns og hadde før frittgående ( kastrerte ) kaniner. Dette var aldri noe problem. Vi flyttet hit når Ita var tre år og hun omstilte seg med en gang. Posh kom hit når hun var ett år og hadde aldri sett hverken katt eller kanin før. Det var ikke noe problem heller. Men Jubi, som har vokst opp her, hun dreper alt som rører på seg. Jager hester ut av gjerdet og kan godt finne på og stikke av.

Gårdshunden flyttet også hit når han var året, hadde da bodd i oslo fra han ble solgt av oppdretter. Han løp som en tulling, men stakk aldri av ( bortsett fra den gangen han og en gordon lekte seg ute på jordene og 'løp omkapp' Plutselig var de laaangt borte, men kom raskt tilbake igjen når de kom til fatning.

Naboen har alltid hatt en labrador som heter Viggo. Den han har nå er vel Viggo nr 5 eller 6. Disse har alle gått løse og fungert som gårdshunder, men den siste har ikke vært like trofast som de foregående. Dagens Viggo nærmer seg 10 år, men finner likevel form til å være på 'tur' hele dagen alene for å sjekke bygda...

Jeg tror ikke du finner en rase hvor alle individer vil fungere som en gårdshund. Jeg trodde at alle dalmatinere var perfekte gårdshunder og fikk for tre år siden se at det slett ikke var sånn. Men så godt som de andre to funka så vil jeg jo ikke si at de ikke passer til det heller! Sånn regner jeg det er med andre raser også. Altså, om noen har dårlige erfaringer med noen individer og andre har gode, så har de sikkert rett begge to :)

Når jeg nå skal ha meg ny hund prøver jeg spaniel, og da den største av dem, Springeren. Dette er en ny rase for meg, men i beskrivelsen står det at det er en hund som vil være sammen med eieren sin og holder seg i nærheten. Så da håper jeg at jeg denne gangen finner en perfekt gårdshund i tillegg til at den også kan være med på alt det andre vi skal holde på med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de skal brukes i avl, så kommer jeg nok ikke til å lete etter en motpart som har masse jaktinnstinkt nei. Det er andre ting som er mye viktigere for rasen, som f.eks helse og gemytt. Og det at hundene mine ikke er rasetypiske og ikke gode individer, så var det faktisk ironi. De er faktisk alle tre veldig gode representanter for rasen. Men nok om mine hunder, og nok om denne diskusjonen. Du får fortsette og diskutere på raseforumet.

Jeg tviler ikke på at hundene dine er gode representanter for rasen mtp. gemytt og helse. Men om de ikke har jaktinstinker så mener jeg at de ikke har alle de kvalitetene en gårdshund bør ha. Man finner såklart sjelden perfekte individer, men det må da gå an å avle på dem og finne utfyllende partnere som har jaktinstinkt, uten å utelukke helse og gemytt? Ellers har det skjedd noe med avlsbasen i dsg jeg ikke har fått med meg ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men springeren er jo en jakthund? Hvis jeg skulle valgt en gårdshund som jeg ville at skulle gå overens med alle dyr, ikke stikke av, og ikke jage, så tror jeg ikke jeg ville vurdert den engang? Jeg kjenner ikke til springeren så godt altså, men tror jeg ville valgt dalmatineren uansett hvis jeg skulle hatt en gårdshund (av disse to altså.)

I dette tilfellet tror jeg jeg ville valgt en golden retriever tispe jeg altså, de jeg kjenner er ypperlige gårdshunder, stikker aldri av (med unntak av en hannhund som stikker, men jeg tror det har mye med manglende oppdragelse å gjøre og, han har nok ikke fått muligheten.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler ikke på at hundene dine er gode representanter for rasen mtp. gemytt og helse. Men om de ikke har jaktinstinker så mener jeg at de ikke har alle de kvalitetene en gårdshund bør ha. Man finner såklart sjelden perfekte individer, men det må da gå an å avle på dem og finne utfyllende partnere som har jaktinstinkt, uten å utelukke helse og gemytt? Ellers har det skjedd noe med avlsbasen i dsg jeg ikke har fått med meg ihvertfall.

Det er nok mye som har skjedd siden sist du "oppdaterte" deg på rasen ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men springeren er jo en jakthund? Hvis jeg skulle valgt en gårdshund som jeg ville at skulle gå overens med alle dyr, ikke stikke av, og ikke jage, så tror jeg ikke jeg ville vurdert den engang? Jeg kjenner ikke til springeren så godt altså, men tror jeg ville valgt dalmatineren uansett hvis jeg skulle hatt en gårdshund (av disse to altså.)

Kan bare snakke utfra egen hund (Ellie), men selv om hun er en springer med stort jaktinnstinkt, er hun er perfekt gårdshund å ha feks i stallen eller på gården vi er i sommerferier. Hun lærer seg hvilke dyr som er inkludert i flokken (dvs hester men ikke elg) og går aldri langt unna fordi hun er såpass familiekjær. :)

Ellers veldig interessant å lese diskusjonen mellom rottmaneier og Simira, og jeg syntes ikke dere skal ta diskusjonen bare på raseforumet ettersom TS og flere her inne også lurer på rasen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers veldig interessant å lese diskusjonen mellom rottmaneier og Simira, og jeg syntes ikke dere skal ta diskusjonen bare på raseforumet ettersom TS og flere her inne også lurer på rasen. :)

Hvis folk er interessert i rasen kan de jo gå på raseforumet. Foreløpig er vi ikke kommet så mye lengre enn her. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Kan bare snakke utfra egen hund (Ellie), men selv om hun er en springer med stort jaktinnstinkt, er hun er perfekt gårdshund å ha feks i stallen eller på gården vi er i sommerferier. Hun lærer seg hvilke dyr som er inkludert i flokken (dvs hester men ikke elg) og går aldri langt unna fordi hun er såpass familiekjær. :)

Enig. Min har helt klart jaktinstinkt når det kommer til fugl spesielt (de er jo først og fremst fuglehunder), men det skal ikke all verdens til å kalle henne tilbake på rådyrspor etc. Som nevnt over, tror jeg ikke jaktinstinktet er like framtredende på spaniels som på mange andre jakthunder. Det er i hele tatt ganske stor forskjell på jakthundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii hadde gjort det, hun går aldri mer enn 30-50 meter fra meg i skogen på tur, kanskje 100 meter hvis det er andre hunder å leke og løpe med. Her har det sikkert også med linjer å gjøre.

Er ikke dette ganske mye? Jeg trodde jeg hadde en hund som var rimelig selvstendig på tur, og kan gå ganske langt unna meg (uten å være helt "setter" riktignok), men han er sjelden mer enn 20-30 meter unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er ikke dette ganske mye? Jeg trodde jeg hadde en hund som var rimelig selvstendig på tur, og kan gå ganske langt unna meg (uten å være helt "setter" riktignok), men han er sjelden mer enn 20-30 meter unna.

Der kan man se hvor forskjellige man er, jeg syns din hund høres ut som et lite selvstendig hund med svært begrenset utferdstrang ;) Jeg har raser som regnes som svært førerorienterte, jeg blir ikke svett om de er ute av syne i skogen i flere minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da bare en hund som passer :) Vi må verne om vårt eget, og Buhunden er en av de.

Generelt sett er pelsraser med bukheng og faner et ******* å holde i orden og rene når man bor på og driver gård. Typisk spisshundpels som buhundens er "selvrensende" i tillegg til mange andre gode egenskaper. Og ang. gneldring, det blir hva man gjør det til. Som regel.

Red: Ja nå var det hunden som har mange gode egenskaper da, ikke nødvendigvis pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...