Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Og det står i artikkelen at hunden hadde vært aggressiv mot flere, dessuten skrev jeg at det var slik jeg tolket det. Ettersom den hadde vært aggressiv mot flere, så hadde eieren mulighet til å ta hunden vekk fra situasjonen. Men det er klart, det kan jo hende hunden beit på vei vekk fra situasjonen.

Helt generelt: Det finnes en del hundeeiere som faktisk har liv, erfaring og omgivelser til å ha hunder som utagerer mot forskjellige "triggere" for en uønsket atferd. Det krever også oftest en hundeeier som alltid prioriterer kontroll og vet å håndtere situasjoner i forkant. Det er også en stor gruppe hundeeiere som overhodet ikke har hverken kunnskap eller mulighet til å ivareta en slik hund og samtidig beskytte omgivelsene. Ikke for å glemme alle de hundeeierne som ikke ønsker å jobbe med aktuell problemstilling/atferd -uavhengig av motivasjonen bak atferden hos hunden.

Jeg er helt enig med deg at hvis du har en hund så er det ditt ansvar å se til å ikke plassere en hund som har vist en eller annen form for frykt eller aggresjon (eller unoter) i visse situasjoner å ta ansvar slik som du beskriver. Dette er for meg (deg og flere til) en selvfølge, men desverre inngår ikke dette som en selvfølge for hvermansen. Mange har også uavhengig av hunden skyhøye forventninger til de, og mener at hunder SKAL takle en god del ting, og nekter å se hundens problemer med situasjonene, og imens kan problemet oftest vokse seg større.

Jeg leser deg som en person som er i stand til å ivareta en hund med visse "behov", men jeg tror desverre at flertallet faller gjennom her, sånn egentlig. Det krever langt over middel hundeinteresse for å ha "problemhund" og ha det fint i hundeholdet og samtidig ikke "forstyrre/være en fare for" omgivelsene på noe vis.

Når det kommer til saken som det linkes til så tør jeg ikke å uttale meg, for jeg vet ingenting om hunden, eierne eller saken. Uansett så er det alltid trist å høre om slike hendelser.

Skrevet

Til og med minstefrøkna her skvetter jo når et fremmed barn overfaller henne bakfra. Og det har skjedd, to ganger. Hun skvetter også når noen bøyer seg over henne og brøler for morro skyld. Det har skjedd mange ganger. De tør fordi hun er liten, men det er sikkert en del barn som ikke skiller på størrelse. Jeg passer alltid på og har henne i noenlunde kort bånd på plasser hvor slikt kan se (fordi hun lett blir tråkket på), men barna får det til. Min gjør ikke en flue for tred, men jeg ser for meg at mange snille og vanligvis trygge hunder kunne gått i forsvar i en slik situasjon.

Så det er ikke godt å vite hvem an skal klandre når man ikke var der.

Sikter du til noen spesiell, eller? HÆ? HÆ? HÆ? :angry:

Skrevet

Helt generelt: Det finnes en del hundeeiere som faktisk har liv, erfaring og omgivelser til å ha hunder som utagerer mot forskjellige "triggere" for en uønsket atferd. Det krever også oftest en hundeeier som alltid prioriterer kontroll og vet å håndtere situasjoner i forkant. Det er også en stor gruppe hundeeiere som overhodet ikke har hverken kunnskap eller mulighet til å ivareta en slik hund og samtidig beskytte omgivelsene. Ikke for å glemme alle de hundeeierne som ikke ønsker å jobbe med aktuell problemstilling/atferd -uavhengig av motivasjonen bak atferden hos hunden.

Jeg er helt enig med deg at hvis du har en hund så er det ditt ansvar å se til å ikke plassere en hund som har vist en eller annen form for frykt eller aggresjon (eller unoter) i visse situasjoner å ta ansvar slik som du beskriver. Dette er for meg (deg og flere til) en selvfølge, men desverre inngår ikke dette som en selvfølge for hvermansen. Mange har også uavhengig av hunden skyhøye forventninger til de, og mener at hunder SKAL takle en god del ting, og nekter å se hundens problemer med situasjonene, og imens kan problemet oftest vokse seg større.

Jeg leser deg som en person som er i stand til å ivareta en hund med visse "behov", men jeg tror desverre at flertallet faller gjennom her, sånn egentlig. Det krever langt over middel hundeinteresse for å ha "problemhund" og ha det fint i hundeholdet og samtidig ikke "forstyrre/være en fare for" omgivelsene på noe vis.

Når det kommer til saken som det linkes til så tør jeg ikke å uttale meg, for jeg vet ingenting om hunden, eierne eller saken. Uansett så er det alltid trist å høre om slike hendelser.

Når jeg har levd med oppførselen hans såpass lenge som jeg har gjort (begynte da han var ca halvannet) så har jeg heldigvis lært meg hvordan jeg løser ting best mulig, og unngår situasjoner som trigger han. Jeg tenker veldig nøye igjennom ting før jeg tar han med meg steder, og det krever veldig mye fra meg. Nå vet vi hvordan han er, og det er helt OK for oss, for han MÅ ikke leke med andre hannhunder, forholde seg til fremmede mennesker på trange steder, eller hilse på fremmede barn. Det er ikke et behov vi har.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...