Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oscar skal hele tiden enten leie båndet sitt i munnen på tur, eller dra og leke med det. Nå tenker vi oss på valpeshow neste mnd, greit de ikke krever all verden på slike. Men hadde jo vært fint om han ikke bare var opptatt av å leke med båndet sitt, generelt for meg og hadde det vært greit. Er vel litt typiske valpefakter, men vil jo helst han først som sist skal lære å gå greit i bånd. Så noen tips her ?

Skrevet

Stopp opp og ta båndet ut av munnen. Si NEI hvis hunden kan det. Vent litt og så gå videre. Gjør hunden det igjen, stopp opp. Er hunden helt overgira, ta og kort inn båndet og hold fast i halsbåndet og få roet ned hunden.

Noen syns kjetting fungerer også. (ekkelt å bite på)

Skrevet

Tesh var helt ram på det da hun var mindre. Hun beit ikke bare i det men hadde drakamp osv. Det eneste som fungerte var å stå helt stille å vente til det ikke var morsomt også rose rolig når hun slapp. En slipp komando var også veldig kjekk og ha! =)

  • Like 1
Skrevet

Hva med å lære inn kommandoen slipp? Jeg leker mye med Mayah med båndet jeg, men kun når jeg oppfordrer til lek. Fra hun kom til meg jobba vi masse med å slippe leker og ting på kommando. Nå kan jeg oppfordre til herjing med båndet som belønning på tur, og med en gang jeg ber henne slippe er leken over og hun lar båndet i fred. Med oss tok det overranskende kort tid før hun skjønte greia :)

  • Like 1
Skrevet

Vi har hatt samme greien. Vi stanser med alt som er gøy, blir passive og venter til han har sluppet. Da skryter vi masse og gjør noe annet gøy i stede :)

  • Like 1
Skrevet

I utgangspunktet er ikke det noe negativt om bikkja synes det er kjekt å leke med båndet. Det bør derimot utnyttes ;)

En god slipp-kommando og litt trening så skal du se det går seg til. Som Hundeheidi, bruker vi også båndet som belønning (drakamp) når det trengs og vi ikke har annet dugelig innen rekkevidde. Poenget her bør være at det er DU som tar initiativ til leken og det er DU som belønner. Med tid og stunder vil dyret forstå at det ikke nytter å holde på med dette i tide og utide, og heller vente på at du tar initiativet.

Gaia "belønner seg selv" innimellom (tar selv initiativ til båndlek) i ymse situasjoner, og da er det ikke annet å gjøre enn å be henne slippe og avslutte. Slikt går seg nesten alltid til om en bare er litt bevisst på hva man gjør ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har alltid vært så kjip at jeg har tatt ut båndet av munnen, og holdt båndet stramt, til at hunden bare går rundt seg selv om den prøver og ikke får tak i båndet. Daaa blir det kjedelig, da.

Skrevet

Takk for alle tips :) Han har jo drakamp med båndet ja, hopper bakover mens han knurrer og logrer vilt med halen, spretter rundt å tuller...jeg bruker kanskje litt for langt bånd og muligens. Men nå har jeg iallefall fått noen tips her jeg kan prøve ut :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...