Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Overtok i sommer, verdens nydeligste og snilleste tibbegutt. Han blir 2 år nå i januar.

Helt siden vi overtok den i august, har han hatt problemer med møte med andre hunder.

Han bjeffer noe helt forferdelig og virker meget aggressiv. Holder vi han ikke i kort band, løper han rett mot hunden. Dette gjelder spesielt store hann hunder, men har noen unntak når det gjelder små hunder også.

Det er så gale nå, at vi gruer oss til å gå tur, da det er masse hunder rundt oss.

Når vi møter hunder har han kort band og går fint med foten vår. Når han oppdager hunden, begynner han å "småknurre" og rykker i bandet, går til slutt opp på to også gyver han løs med bjeffing og snerring.

Jeg har prøvd å si klart og tydelig nei, jeg har satt meg ned sammen med han og ber han om å sitte, jeg har, desverre prøvd å holdt han i nakkskinnet.

Men ingenting av dette nytter.

Det er med meget dårlig samvittighet at jeg går så langt at jeg tar han i nakken, men noen mener dette nytter. Jeg vil ikke gå til fysisk irettesettelse, men er det dere mener som kan nytte, så blir det noe annet.

Kan dere hjelpe oss i en meget fortvilt situasjon??

ALLE tips mottas med takk :)

Skrevet

Det beste er nok å melde dere på et passeringskurs, og lære gode metoder for å trene passering. Om du søker etter "kinderegg-metoden" her på forumet, evt. "passeringstrening" så får du helt sikkert gode råd.

Skrevet

Hei

Overtok i sommer, verdens nydeligste og snilleste tibbegutt. Han blir 2 år nå i januar.

Helt siden vi overtok den i august, har han hatt problemer med møte med andre hunder.

Han bjeffer noe helt forferdelig og virker meget aggressiv. Holder vi han ikke i kort band, løper han rett mot hunden. Dette gjelder spesielt store hann hunder, men har noen unntak når det gjelder små hunder også.

Det er så gale nå, at vi gruer oss til å gå tur, da det er masse hunder rundt oss.

Når vi møter hunder har han kort band og går fint med foten vår. Når han oppdager hunden, begynner han å "småknurre" og rykker i bandet, går til slutt opp på to også gyver han løs med bjeffing og snerring.

Jeg har prøvd å si klart og tydelig nei, jeg har satt meg ned sammen med han og ber han om å sitte, jeg har, desverre prøvd å holdt han i nakkskinnet.

Men ingenting av dette nytter.

Det er med meget dårlig samvittighet at jeg går så langt at jeg tar han i nakken, men noen mener dette nytter. Jeg vil ikke gå til fysisk irettesettelse, men er det dere mener som kan nytte, så blir det noe annet.

Kan dere hjelpe oss i en meget fortvilt situasjon??

ALLE tips mottas med takk :)

Det er vanskelig å gi råd når man ikke har sett hunden, så aller først vil jeg anbefale deg å oppsøke hjelp. Du skriver ikke hvor i landet du bor, men hvis du informerer om det, kan det hende du kan få tips av folk her inne om flinke folk i nærheten av der du bor.

Hunden din er fryktaggressiv, altså redd. Du skal ikke kjefte, riste hunden i nakken eller straffe hunden på noen som helst måte. Du skal være rolig, trygg og avbalansert når dere treffer andre hunder og hunden din utagerer. Selv om du ikke får kontakt med hunden så følger hunden med på hva du gjør. Hvis du kjefter og fyrer deg opp, gjør du det hele bare værre.

Hvis det er slik at det er noen hunder han ikke utagerer på, og dere da hilser på disse, i bånd, så slutt med det. Målet ditt bør være at på sikt (det her tar tid) skal hunden din ikke ha noen forventning om å hilse på andre hunder og hunden din skal heller ikke føle at den har noe ansvar for å håndtere møtesituasjoner. Per i dag føler hunden din at det er hans ansvar å "ordne opp" i møteistuasjoner med andre hunder og den takler det svært dårlig. Målet ditt bør ikke være at hunden din skal hilse på andre hunder den møter på tur, men at den kan passere fremmede hunder sånn noenlunde sivilisert.

Jeg vil tippe at hunden din reagerer mest voldsomt på passeringssituasjoner, altså at en annen hund kommer rett i mot, spesielt på smale stier og smale gangveger. Prøv å unngå at situasjonen oppstår. Gå en stor bue rundt møtende hund hvis dette er mulig, gå ut til siden, eller snu. Hjelp hunden din. Hvis hunden parkerer, så dra den rolig og bestemt med deg. Ingen brå bevegelser eller rykk i båndet. Ros hunden når den følger etter deg, bruk godbiter, veldig gode godbiter!

Det å tygge/spise virker beroligende i seg selv. Finn ut hva hunden din virkelig liker å få som godbiter. Det kan hende du allerede har funnet ut hva hunden din liker. Hvis ikke kan du for eksempel sjekke ut karbonader, kjøttkaker, leverpostei. lever, pølse eller ost. Godbitene skal være små, og du skal være raus når du deler de ut. I møtesituasjoner regner jeg med at hunden din er såpass hysterisk at det ikke er mulig å oppnå kontakt og at hunden dermed ikke tar i mot godbiter. Du må begynne å gi godbiter i så god avstand til den andre hunden at din hund ikke utagerer, altså før hunden din utagerer.

Oppsøk et sted der du vet folk trener hunder (i bånd, eller at de har kontroll på hundene slik at de ikke kommer bort til deg).Hold deg på avstand, den avstanden som er nødvendig for at hunden din er rolig og ikke utagerer. Aller helst bør hunden din få godbit mens den ser på andre hunder. Tren på dette i korte økter. Dette må gjentas mange ganger, og må trenes over tid. Målet er at hunden etter hvert skal assosiere det å se andre hunder med at nå kommer det godbiter. Gradvis kan avstanden til andre hunder kortes inn. Etter hvert kan du overføre dette til passseringssituasjoner ved at du tar hunden ut til siden så langt vekk fra sti, veg og gangfelt som er nødvendig for at hunden er rolig og gir godbiter der. Etter hvert vil du oppleve at hunden din begynner å "sladre" på andre hunder, at den forventningsfullt snur seg mot deg og forventer godbit. Dette belønner du! Løsningen du bør jobbe mot er at hunden din heller vil være hos deg og spise godbiter enn utagere mot andre hunder.

Det vil alltid oppstå møtesituasjoner som du ikke har kontroll på og disse må du bare gjøre det beste ut av, være rolig selv. Dette vil ta tid, og det aller beste er at du oppsøker noen som kan se hvordan hunden din oppfører seg og veilede dere. Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...