Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktlabrador


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg er på den evige jakt, etter en rase som nr 3 hos meg :) Jeg har allerede bestemt meg for å skaffe en dalmatiner til, tror jeg. Men som nummer tre vil jeg ha noe mer førerorientert...

Jeg er interessert i hundesport. Jeg trener og konkurrerer lydighet med min nåværende dalmatiner :) Jeg vil også prøve meg i agility med han, har trent litt AG men bare for gøy og for å lære han det.

Jeg er aktiv og sykler om sommer, går på fjellturer, kløv, trekktur :) Løse hunder i skog og mark, så er avhengig av at den ikke stikker av også. Blir selvsagt trent en god del innkalling også, det er en selvfølge. Hunden bør også kunne ha en fridag av og til, så roligtrening blir det jo også fokus på. Jeg trener lydighet så å si daglig og hundetrening gjennomsnittlit 2 ganger i uka...

Jeg lurer derfor på Jaktlabradoren :) Fortell gjerne mer om rasen?

Noen som vet av oppdrettere? Norge, sverige og danmark er selvsagt av interesse :) Jeg er også interessert i andre land om det er bra oppdrettere å anbefale der...

Andre raseforslag er også velkomne :) Advarer om at jeg er litt vanskelig der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig fornøyd med min jaktlabrador og synes jeg har fått det jeg ville ha + noe til :ahappy:

Eine kommer fra Ringlets kennel i Sverige. Veldig hyggelige mennesker som er godt bevandret med rasen, så anbefaler deg å ta en prat med dem.

Anbefaler deg også en titt på onkelen til Eine som konkurrerer i lp.

Ellers synes jeg ikke at jeg er så bevandret i rasen at jeg kan fortelle om den. Kan fortelle om min hund og det lille inntrykket jeg har, men det blir jo ikke så generelt ;) Så lar det være med dette foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal bare ha Jaktlabbe jeg nå :D

Finnes en oppdretter i Norge: Kennel Faks. Han som driver kennelen har importert linjer fra Englang og jeg vet hvertfall 2 jaktprøvedommere som syntes disse linjene er så spennende at de har kjøpt valp herifra.

Personlig har jeg fakt PLADASK for vår (Lone og min) sin oppdretter med kennelnavnet "Ringlets"! Skal desidert også ha neste hund fra denne dyktige og vettuge damen!

(Finnes selvsagt flere spennende oppdrettere i Sverige, så her er det bare å ta en ringerunde og se hvem som møter dine krav til oppdretter!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på den evige jakt, etter en rase som nr 3 hos meg :) Jeg har allerede bestemt meg for å skaffe en dalmatiner til, tror jeg. Men som nummer tre vil jeg ha noe mer førerorientert...

Jeg er interessert i hundesport. Jeg trener og konkurrerer lydighet med min nåværende dalmatiner :) Jeg vil også prøve meg i agility med han, har trent litt AG men bare for gøy og for å lære han det.

Jeg er aktiv og sykler om sommer, går på fjellturer, kløv, trekktur :) Løse hunder i skog og mark, så er avhengig av at den ikke stikker av også. Blir selvsagt trent en god del innkalling også, det er en selvfølge. Hunden bør også kunne ha en fridag av og til, så roligtrening blir det jo også fokus på. Jeg trener lydighet så å si daglig og hundetrening gjennomsnittlit 2 ganger i uka...

Jeg lurer derfor på Jaktlabradoren :) Fortell gjerne mer om rasen?

Noen som vet av oppdrettere? Norge, sverige og danmark er selvsagt av interesse :) Jeg er også interessert i andre land om det er bra oppdrettere å anbefale der...

Andre raseforslag er også velkomne :) Advarer om at jeg er litt vanskelig der :)

Jeg hadde jaktlabbe før, en herlig liten tispe fra Øyvind Veel. Merthe var en særdeles enkel og ukomplisert dame, og jeg kunne lett hatt 5 til av henne. :) Såvidt jeg vet, driver Øyvind fortsatt oppdrett (Soft Rush Acting).

Hun tilpasset seg godt, hun kom til med som knappe 5 år som avdanket jaktbikkje og begynte et liv med agility, blodspor og litt hobbylydighet. Som treningskompis var hun en super hund, hun gav alt, hele tiden og haddde en kapasitet jeg var veldig imponert over. Hun var veldig enkel å motivere men krevde at jeg passet på at hun ikke ble "for mye" og kokte over i stress. Da kom lyden lett frem. Den milde, forsiktige damen vi så i hverdagen var ikke mye synlig med en gang det var snakk om trening, da ble hun til en intens "gærning" som ofret alt for jobben.

Samtidig tålte hun godt rolige perioder med lite trening og tur. Hun var frisk og rask hele sitt liv, og som labrador alltid sulten. :P

Har møtt endel hunder fra kennel Faks og har likt de fleste derfra, men er noe skeptisk til alle kullene oppdretter har hatt på kort tid, så jeg ville sjekket nøyere opp i det før jeg vurderte hund derfra. Samt antall hunder oppdretter har hjemme ift hvordan oppfølgingen til valpene da blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jaktlabbe før, en herlig liten tispe fra Øyvind Veel. Merthe var en særdeles enkel og ukomplisert dame, og jeg kunne lett hatt 5 til av henne. :) Såvidt jeg vet, driver Øyvind fortsatt oppdrett (Soft Rush Acting).

Hun tilpasset seg godt, hun kom til med som knappe 5 år som avdanket jaktbikkje og begynte et liv med agility, blodspor og litt hobbylydighet. Som treningskompis var hun en super hund, hun gav alt, hele tiden og haddde en kapasitet jeg var veldig imponert over. Hun var veldig enkel å motivere men krevde at jeg passet på at hun ikke ble "for mye" og kokte over i stress. Da kom lyden lett frem. Den milde, forsiktige damen vi så i hverdagen var ikke mye synlig med en gang det var snakk om trening, da ble hun til en intens "gærning" som ofret alt for jobben.

Samtidig tålte hun godt rolige perioder med lite trening og tur. Hun var frisk og rask hele sitt liv, og som labrador alltid sulten. :P

Har møtt endel hunder fra kennel Faks og har likt de fleste derfra, men er noe skeptisk til alle kullene oppdretter har hatt på kort tid, så jeg ville sjekket nøyere opp i det før jeg vurderte hund derfra. Samt antall hunder oppdretter har hjemme ift hvordan oppfølgingen til valpene da blir.

Hehe :) Må holde meg unna Deepeyes-kull tråden hvertfall *ler*

Alt skal sjekkes nøye opp :D Takker for alle svar! Det er noen år frem i tid så jeg har good tid å sjekke :D hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :) Må holde meg unna Deepeyes-kull tråden hvertfall *ler*

Alt skal sjekkes nøye opp :D Takker for alle svar! Det er noen år frem i tid så jeg har good tid å sjekke :D hehe!

Hehe, men helt seriøst, med de få erfaringene jeg har så langt på kelpie så synes jeg at kelpien og jaktlabben er veldig like selv om de er gr1 /gr 8 hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det stemmer men jeg har for meg at retrievere er hakket mer hormonelle enn gjeterhunder?

Feks. at labradortispene lettere får innbilt svangerskap og at hannhundene er hakket mer tispegale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det stemmer men jeg har for meg at retrievere er hakket mer hormonelle enn gjeterhunder? Feks. at labradortispene lettere får innbilt svangerskap og at hannhundene er hakket mer tispegale?

Har den erfaringen med tispegale hannhunder på standardlabbene, men ikke på jaktlabben.

Om innbildt på tispene vet jeg ikke, Merethe var innbildt etter hver løpetid, men om det er "normalt" vet jeg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det stemmer men jeg har for meg at retrievere er hakket mer hormonelle enn gjeterhunder?

Feks. at labradortispene lettere får innbilt svangerskap og at hannhundene er hakket mer tispegale?

Dette blir litt OT, men: Jeg har samme erfaring når det gjelder retrieverhanner. Både labradoren og på golden syns jeg det er mye hormoner og kjønnsdriften er høy. Jeg veit om mange labber og goldener som har overdreven riing og alt for glade i tisper. Jeg vurderte selv goldengutt nå, men gikk fra det pga. for mye dårlige erfaringer med hormonelle golden/lab med høy kjønnsdrift.

I forhold til tisper aner jeg ikke. Kjenner ikke til så mange retrievertisper igrunn, flerst hanner. Min tispe er ikke hormonell overhode, og en merker omtrent ikke løpetiden på henne. Men nå er hu langt fra en golden på mange måter :P Sære dyret!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det stemmer men jeg har for meg at retrievere er hakket mer hormonelle enn gjeterhunder?

Feks. at labradortispene lettere får innbilt svangerskap og at hannhundene er hakket mer tispegale?

Labradortisper har IKKE lettere for å få innbilt svangerskap - noe mer enn andre populære raser som blir masseavlet (masseprodusert). Labradorhanner kan ha en tendens til å være hormonelle, et resultat av masseavl på dårlige hunder og Labradorens tendens til manglende hemninger. Det være sagt, jeg kjenner ingen overhormonelle/ukontrollerte Labradorhanner, ei heller tisper, og samtlige i kullet til vår hund og andre bekjente er ikke overhormonelle.

Problemet til golden/lab er at det er positive hunder som blir masseprodusert. Jeg veit ikke om situasjonen hos golden, men Labradoren har en aktiv valpefabrikk i Norge som konstant spyr ut valper på finn.no. Disse er ikke registrert hos NKK og avlen er mildt sagt uten fokus på noe annet enn penger. Lettsolgt rase er det også, og fabrikken ligger rett utenfor Oslo...

Så mye av problemet ligger i dårlig avl, og mye av problemet kan unngås ved å bruke seriøse oppdrettere som du med en gang får en god følelse hos. Som du umiddelbart ser avler med annet fokus enn penger og berømmelse, men med kvalitet i blikket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha tispe da, så dette med innbilt trenger jeg ikke å sette meg inn i :) Det er sådan en av grunnene til at jeg ikke vil ha tispe også.

Men ekstreme kjønnsdrifter hos hannhunden er da ikke noe å ettertrakte? Gjelder dette jaktlabradoren også? Etter min plan så blir det 2-3 hannhunder i hus :) Jeg har nå en dalmatiner hannhund, skal skaffe en dalmatiner til. Jaktlab er tenkt som en eventuell nr 3 når den tid kommer!

Dere er velkomne til å komme med andre forslag også :) hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi nå blir det litt OT, men jeg må bare, sitter å ler nå. Jeg har sett på mange av de rasene du har sett på, i det siste er det jaktlabben som har vært den store forelskelsen, å jaggu lagde du tråd. Må jo legge til at jeg er strålende fornøyd med det, får lest og svar på samme sprsm jeg sitter med :)

Til min neste hund har jeg (til nå) landet på jaktlabb eller langhårsbelger. Du har vel sett litt på belgerne å synes jeg å huske? Ellers har jeg jo null info om noen siden jeg ikke har erfaring med de, så det ble jo egentlig veldig OT :P jaja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg har skjønt, skal ikke og kan ikke jaktlabradorhannener være problematiske med tisper eller andre hanhunder, da de er nødt til å fungere med begge kjønn på jakt. Dermed er visst ikke problemet noe særlig stort. Selv har jeg en hanhund som rir på tisper og er riktig så innpåsliten, men han er ikke overhormonell, og han har heldigvis blitt bedre. Har forstått det slik at dette med riing og overhormonellhet ikke er utbredt på jaktlabber.

I forhold til kelpier er mitt personlige inntrykk at jaktlabradorer er roligere og mer sanset enn kelpier. Kelpiene blir mer ålete og "oversosiale", ikke minst mer løsmunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til kelpier er mitt personlige inntrykk at jaktlabradorer er roligere og mer sanset enn kelpier. Kelpiene blir mer ålete og "oversosiale", ikke minst mer løsmunnet.

Hvor har du det fra at de er løsmunnet? Jeg har da ikke en lyd i mine på trening og minimalt annet enn ett varsel når noen står på døren. Heller ikke de jeg trener med.

Jaktlabbisene jeg har rundt meg (og ja jeg har vel rundt 7 stk som jeg kjenner godt) har ikke noe mindre/mer lyd enn mine og mine "nærmeste" med AK (og mine nærmeste begynner bli endel.) Ett og annet individ er mer bråkete, men det er det virkelig på jaktlabbis også.

Ellers synes jeg ikke at jeg er så bevandret i rasen at jeg kan fortelle om den. Kan fortelle om min hund og det lille inntrykket jeg har, men det blir jo ikke så generelt ;) Så lar det være med dette foreløpig.

Syns det er veldig rart at du velger å ikke uttale deg om en rase du faktisk HAR, men uttaler deg veldig bastant om en rase du aldri har eid, men møtt noen veldig få individer av.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er kelpie hannhundene? I forhold til andre hannhunder og i forhold til tisper? :) Vi har to kelpietisper her jeg bor. Begge disse er lydløse, ikke en lyd... De er dog sære og bitchye mot andre hunder. Men kan kanskje ha med personlighet, erfaring og sosialisering å gjøre? :) Regner med at min hund (om jeg skulle skaffe kelpie) ville blitt vant til dalmisene mine og blitt litt annerledes ;)

Kelpie er abdolutt en rase som står høyt opp på listen min :) Liker rasen veldig godt med den lille erfaringen jeg har. (Kjenner en oppdretter, så har observert rasen litt! men vil nok ikke ha hund derifra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med oppdragelse så er AK hannhunder normale hannhunder. De er jo ikke så dumme at de ikke vet hva løpetidslukt er, men det er veldig få som ikke greier jobbe med det rundt seg.

Det fins en og annen ekstrem hormonell ute og går, to av de jeg vet om har hatt/har prostata problemer og jeg tror det ligger en sammenheng der. Men i snitt vil jeg si at de fleste som er så "stygge" mot tisper er rett og slett dårlig oppdragelse fra eieren sin side.

Men altså de er ikke kjønnsløse ;)

Begge mine har ett normalt språk ovenfor andre hunder, blir de respektert så respekterer de andre. Men det er ikke hunder jeg tar med på noe "frislipp" med masse ukjente hunder. Tispene mine gir beskjed, men jeg har aldri sett de gå inn for å "sloss". De er også lette å bryte om det bygger seg opp.

Den eldste tispen min kunne vært ufin, men hun har stor respekt for meg så hun er lett å bryte fra sin selvpålagte "Politi" tjeneste.

Men det er ikke hunder du skal forvente at går sammen med alt du møter på din vei, mine har sine venner av begge kjønn som de blir glade for å se og koser seg med på tur. Går jeg inn og sier "du skal akseptere denne hunden" da er det ok, og de bare holder avstand fra det individet på tur.

Men får du ikke den kontrollen så må du nok være mer selektiv, men det gjelder jo egentlig alle raser.

Noe mer skarphet der er det i AK sammenlignet med Labbis.

Jeg tror jeg har skrevet noe om det før i "Australsk Kelpie" tråden for noen år tilbake når *mokken* lurte. OM hun syns det stemmer nå får hun nesten svare på selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Jeg tror jeg har skrevet noe om det før i "Australsk Kelpie" tråden for noen år tilbake når *mokken* lurte. OM hun syns det stemmer nå får hun nesten svare på selv :P

mokken er veldig fornøyd! :D:thumbs:

Til TS:

Med Harly har jo ikke hormonissueus vært noe tema, hverken før eller etter kastrering (sept 2011).

Han har vært mild og fin sammen med andre hunder, men på ingen måte usikker. Han vil jo helst leke med alle han treffer på sin vei og ser litt overrasket ut når vi møter gærninger som utagerer i bånd. :P

Om han treffer andre hunder som ikke vil leke bajas, så respekterer han det og holder avstand fra den andre hunden.

Først for noen dager siden "korrigerte" han en jypling for første gang. Jyplingen var ganske høy og på vei til å bli ufin, Harly korrigerte i rett øyeblikk med en kort og klar beskjed. Akkurat som labbisen min ville gjort, bare med mer lyd og tannvisning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med oppdragelse så er AK hannhunder normale hannhunder. De er jo ikke så dumme at de ikke vet hva løpetidslukt er, men det er veldig få som ikke greier jobbe med det rundt seg.

Det fins en og annen ekstrem hormonell ute og går, to av de jeg vet om har hatt/har prostata problemer og jeg tror det ligger en sammenheng der. Men i snitt vil jeg si at de fleste som er så "stygge" mot tisper er rett og slett dårlig oppdragelse fra eieren sin side.

Men altså de er ikke kjønnsløse ;)

Begge mine har ett normalt språk ovenfor andre hunder, blir de respektert så respekterer de andre. Men det er ikke hunder jeg tar med på noe "frislipp" med masse ukjente hunder. Tispene mine gir beskjed, men jeg har aldri sett de gå inn for å "sloss". De er også lette å bryte om det bygger seg opp.

Den eldste tispen min kunne vært ufin, men hun har stor respekt for meg så hun er lett å bryte fra sin selvpålagte "Politi" tjeneste.

Men det er ikke hunder du skal forvente at går sammen med alt du møter på din vei, mine har sine venner av begge kjønn som de blir glade for å se og koser seg med på tur. Går jeg inn og sier "du skal akseptere denne hunden" da er det ok, og de bare holder avstand fra det individet på tur.

Men får du ikke den kontrollen så må du nok være mer selektiv, men det gjelder jo egentlig alle raser.

Noe mer skarphet der er det i AK sammenlignet med Labbis.

Jeg tror jeg har skrevet noe om det før i "Australsk Kelpie" tråden for noen år tilbake når *mokken* lurte. OM hun syns det stemmer nå får hun nesten svare på selv :P

Hehe :) Jeg er oppvokst med hannhunder. Har en erteflis av en dalmatiner nå, og jeg er veldig nøye på at han ikke får plage noen :) Han har vært med løpetisper og er såpass at han kan leke med dem uten å jokke :P Han får da beskjed om at jokking ikke er lov!

Men jeg liker kelpie :) Og hundejorder er ikke min stil, det blir sjansesport spør du meg. Jeg har faste lekevenner som vi møter ;) Det holder for meg, tryggere løsning!

Mokken har allerede fristet meg halvt ihjel med kelpien sin! Jeg kommer og kidnapper han snart ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Huske å låse døren når jeg drar på jobb!* :P

Men hunden din er veeeldig pen *sikle* Jeg har faktisk ikke sett Kelpie hannhund in real life! :huh: Kun sett tisper jeg, og de er jo pene de også! Men jeg skal jo ha hannhund :innocent: Uff, nå begynte jeg med Kelpiedrømminga mi igjeeen :icon_confused: Problemet er bare at jeg er svak for black and tan, red and tan hundene... Og ser ikke ut som det florerer av dem her i norge? Og jeg har IKKE planer om å la farge bety mer enn alt det andre. Jeg vil da ikke ha en råpen hund som er helt kake i hodet og syk både foran og bak :blink: Da vil jeg heller ha en GRØNN en :twitch:

JeanetteH. Du er kennel Deepeyes? (jeg har fått med meg riktig, sant?) :) Hvordan står det til med red and tan hundene i norge? (black and tan også forsåvidt). Hva er den mest vanlige fargen (brun eller?) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du det fra at de er løsmunnet? Jeg har da ikke en lyd i mine på trening og minimalt annet enn ett varsel når noen står på døren. Heller ikke de jeg trener med.

Jaktlabbisene jeg har rundt meg (og ja jeg har vel rundt 7 stk som jeg kjenner godt) har ikke noe mindre/mer lyd enn mine og mine "nærmeste" med AK (og mine nærmeste begynner bli endel.) Ett og annet individ er mer bråkete, men det er det virkelig på jaktlabbis også.

Syns det er veldig rart at du velger å ikke uttale deg om en rase du faktisk HAR, men uttaler deg veldig bastant om en rase du aldri har eid, men møtt noen veldig få individer av.

Haha, det ante meg at du kom til å svare når jeg skrev dette ;)

Jeg føler ikke selv jeg er bastant, jeg sier dette er mine personlige erfaringer og da ligger det vel i kortene hvor man har fått de erfaringene og at det ikke er noe man kan være bastant på. Jeg skriver dette er mine erfaringer. Ikke noe mer og ikke noe værre enn som så.

Å nevne noe om kelpier her på sonen føles litt som jeg tror noen syntes det var å skrive om aussien i sin tid. Nevnte man aussien, var det nesten sikkert at det kom til å bli en stor diskusjon om det med raseentusiaster (meg inkludert) som skulle forsvare rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, det ante meg at du kom til å svare når jeg skrev dette ;)

Jeg føler ikke selv jeg er bastant, jeg sier dette er mine personlige erfaringer og da ligger det vel i kortene hvor man har fått de erfaringene og at det ikke er noe man kan være bastant på. Jeg skriver dette er mine erfaringer. Ikke noe mer og ikke noe værre enn som så.

Å nevne noe om kelpier her på sonen føles litt som jeg tror noen syntes det var å skrive om aussien i sin tid. Nevnte man aussien, var det nesten sikkert at det kom til å bli en stor diskusjon om det med raseentusiaster (meg inkludert) som skulle forsvare rasen.

Jeg har ikke korrigert deg på det andre du skrev. Men du gjenntar her og i andre tråder at de er løsmunnet. Noe jeg ikke klarer se annet enn på individnivå, som med andre raser.

Det jeg finner rarest er egentlig at du har får lite erfaring med din egen rase til å uttale deg, men du kan uttale deg på andre raser med grunnlag i noen få individ?

JeanetteH. Du er kennel Deepeyes? (jeg har fått med meg riktig, sant?) :) Hvordan står det til med red and tan hundene i norge? (black and tan også forsåvidt). Hva er den mest vanlige fargen (brun eller?) :P

Ja det er jeg. Den mest vanlige fargen er brun/rød etter sort. Det er ikke mange red/black and tan og svært få avler bevist for å få fargen. Fargeavl er (takk og lov) svært få som driver med og mange har det bare som ett "tillegg" som tilfeldigvis passer til alt annet. Å velge valp på grunnlag av farge eller heller ikke noe som er utbredt, det går mer på individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha tispe da, så dette med innbilt trenger jeg ikke å sette meg inn i :) Det er sådan en av grunnene til at jeg ikke vil ha tispe også.

Men ekstreme kjønnsdrifter hos hannhunden er da ikke noe å ettertrakte? Gjelder dette jaktlabradoren også? Etter min plan så blir det 2-3 hannhunder i hus :) Jeg har nå en dalmatiner hannhund, skal skaffe en dalmatiner til. Jaktlab er tenkt som en eventuell nr 3 når den tid kommer!

Ettersom det er en tråd om jaktlabradorer låner jeg den til å komme med egne spørsmål, håper det er greit :)

Jeg har kelpiehannhund nå, men kunne ikke tenkte meg å ha retrieverhannhund.

Dette nettopp pga mitt inntrykk om at de er mer hormonelle. (Derfor vil jeg også finne ut om andre mener er riktig eller ikke.)

Hvis jeg skulle hatt jaktlabrador så måtte det altså blitt tispe. Men om de har lett for å få innbilt så ville det være negativt i forhold til å konkurrere med hunden, og da ville det vært bedre å velge en annen rase. :)

Så vidt jeg har skjønt, skal ikke og kan ikke jaktlabradorhannener være problematiske med tisper eller andre hanhunder, da de er nødt til å fungere med begge kjønn på jakt. Dermed er visst ikke problemet noe særlig stort. Selv har jeg en hanhund som rir på tisper og er riktig så innpåsliten, men han er ikke overhormonell, og han har heldigvis blitt bedre. Har forstått det slik at dette med riing og overhormonellhet ikke er utbredt på jaktlabber.

I forhold til kelpier er mitt personlige inntrykk at jaktlabradorer er roligere og mer sanset enn kelpier. Kelpiene blir mer ålete og "oversosiale", ikke minst mer løsmunnet.

Takk for svar, men er det med jakten egentlig noe det er hold i?

Med tanke på at de sier det samme om fuglehunder / vorstehhannhunder...

Men jeg forstår hva du prøver å formidle at er mer positivt med labben i forhold til kelpien tror jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke korrigert deg på det andre du skrev. Men du gjenntar her og i andre tråder at de er løsmunnet. Noe jeg ikke klarer se annet enn på individnivå, som med andre raser.

Det jeg finner rarest er egentlig at du har får lite erfaring med din egen rase til å uttale deg, men du kan uttale deg på andre raser med grunnlag i noen få individ?

På mange måter føler jeg vel at jeg kjenner kelpien bedre enn jaktlabradoren siden jeg har trent med kelpier i flere år, men kun eid jaktlabrador i snart to år, så det er kanskje derfor jeg uttaler meg litt mer om kelpien. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg har truffet få individer, så det er derfor jeg sier det er min personlige erfaring. De jeg har møtt, trent med og ellers snakket med har lettere for å lage lyd enn retrievere generelt, så da blir det mitt inntrykk. Jeg sier ikke at alle er sånn, jeg trodde det kom klart nok frem når jeg sa det var min personlige erfaring.

Takk for svar, men er det med jakten egentlig noe det er hold i?

Med tanke på at de sier det samme om fuglehunder / vorstehhannhunder...

Men jeg forstår hva du prøver å formidle at er mer positivt med labben i forhold til kelpien tror jeg. :)

Tja, det vet jeg ikke. Jeg stoler på de som har fortalt meg at det er sånn, men jeg skjønner hva du mener. Da må man kanskje spørre rundt i jaktmiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...