Aggressiv oppførsel, og vi prøver å finne grunnen...

[Cams]

Vi har hatt en litt lei jul med mye dramatikk mellom hundene våres. Og vi begynner endelig å forstå litt mer i galskapet, iallefall hvem det er som starter slåssingen.

Det er mellom corgiene våres, og som forventet så har det smelt litt sammen nå og da ettersom de er gjevngamle unge tisper. Men det har alltid vært så sjeldent, og vært over grunner vi har blitt obs på. (f.eks ikke la tyggebein bli liggende, ikke la de være på kjøkkenet hvor fôrposen står og diverse andre vokte-situasjoner). Og dette har gått forholdsvis veldig greit.

Det vi alltid har slitt med, er å forstå HVEM det er som starter. For når de først smeller, så skjer det så innmari fort at vi rekker nesten ikke å reagere på forhånd. Og Montana har en tendens til å flekke tenner hvis det er noe hun ikke liker (mot andre hunder, aldri mennesker), men Montana har aldri angrepet noen.

Dakota er ei maskulin og dominant tispe, hun reiser bust når hun hører lyder, hun sparker i gresset etter tissing, hun er generelt veldig kontrollerende over hvem hunder som får lov til å leke, og hun HATER det når Montana får oppmerksomhet og ikke hun. (f.eks under pelsstell, eller bare generell kos)

De gangene det har blitt slåsskamp så ser det ut til at det alltid er Montana som blir liggende på ryggen og forsvarer seg, men hun biter ikke etter Dakota. Det er Dakota som presser henne ned i bakken og ser ut til å være klar for å spise henne opp. Montana har fått noen sår fra det, små kutt her og der.

Men de siste 2 ukene har vært fæle. Rett og slett. Bare i går smalt de sammen over grunner hverken jeg eller samboer forstår. Første gang var da de og samboer kom inn igjen fra tur og ventet i gangen for å ta av refleksen, jeg var i et annet rom så jeg så dem ikke, men jeg hørte et plutselig brøl fra Dakota. Samboer skiller hundene raskt, og forteller etterpå at de smalt sammen to ganger. Dakota var helt fokusert på at Montana skulle få bank, så rett etter han hadde skilt de og så slapp Dakota så hadde Dakota flydd rett på Montana igjen.

Den andre episoden i går var da vi satt på PCene, og hundene var helt rolige. Dakota går fra kurven sin for å drikke vann, og Montana tilfeldigvis strakte halsen for å lukte på Dakota bak. Såvidt jeg kunne se så hadde Montana et helt rolig og underdannig kroppspråk, ingenting som tilsvarte at hun utfordret Dakota.

Hva Dakota gjør? Hun tar to slurker vann, og så kaster hun hele kroppen rundt med et brøl og Montana deiser i bakken og jeg måtte bare ta tak i hva enn jeg fikk tak i før Montana ble lunsj. Dakota slutter å slåss med en gang vi tar tak i henne.

Nå skal vi til veterinæren med Montana i morgen av litt andre grunner (hun har gått rundt og haltet litt i en uke og vi mistenker HD), hvilket også har fått oss på tanken om at kanskje Dakota også har vondt et sted som får henne til å reagere så inni hampen voldsomt.

Dakota er ellers godt sosialisert og en lite redd tispe. Hun kan fint slippes sammen med andre hunder og hun har ellers et godt språk. Eneste andre hund hun har reagert på samme måte på var en 3-4 måneder gammel valp for snart 1 år siden. Den valpen går hun fint sammen med den dag i dag, men hun vil ikke leke med ham.

Dakota har løpetid nå. Og vi forsøker nå å finne ut alle mulige grunner til hvorfor Dakota er som hun er. Jeg nekter å tro det er atferden hennes som bare er sånn, det MÅ være en grunn bak det. Godt mulig smerte av noe slag. Kan hunder få "menssmerter"??

Hundene våres kan slåss det ene minuttet, og så etterpå leke helt fint sammen. De herjer og løper og knuffer og det går helt fint. Både ute og inne. Så jeg får ikke dette her helt til å stemme. Hvis det er smerte, så burde vel Dakota reagert med aggresjon hver gang det ble røff leking?

Uansett. Først må vi få røntget Montana ettersom hun tydeligvis har litt vondt i hoftene/Beina sine i det siste. Så får vi ta og snakke med veterinæren om Dakota og høre hva de syns vi burde gjøre.. Men er det noen her som har noen tips? Er det noe jeg ikke får med meg, hva i all verden kan trigge et fult angrep på denne måten, når de ellers går helt fint sammen og leker bra og alt er fint og flott ellers?

[Chira&Shandy]

Det er ikke unormalt at lunta er veldig kort om den ene har vondt eller er syk. De verste tilfellene vi har hatt her er når den ene hunden har hatt vondt.

Løpetid kan vel også gjøre sitt, er ikke ukjent at damer blir gretne men du burde få undersøkt det beinet.

[Cams]

Ja, jeg er rimelig sikker på at det er et eller annet som gjør vondt.. jeg "håper" det iallefall..

Dakota, hun som angriper, er ikke hun som har vondt i beinet. Det er Montana, hun som får deng. Men tenkte å få røntget begge to uansett bare for å være på den sikre siden.

[Anette]

Vet ikke hvorfor men det var veldig trist å høre

Lykke til med røntging etc imorgen og hold meg oppdatert.

Om du vil så kan monty være her til løpetiden er over f.ex

Håper dere finner ut hvorfor det skjer, virker jo litt rart at det plutselig begynte.

[ida]

Lykke til med å finne ut av hva det kan være

[Cams]

Takk, jeg er veldig fortvilt for tiden. Ser for meg de verste mareritt om at vi må enten omplassere en eller at det kanskje er så alvorlig at vi må avlive, men jeg prøver mitt beste å ikke ta sorgen på forskudd. Vi må jo finne grunnen og så en løsning på dette her. Hverken jeg eller bikkjene kan leve sånn her lenger iallefall, det er sikkert.

Vet ikke hvorfor men det var veldig trist å høre

Lykke til med røntging etc imorgen og hold meg oppdatert.

Om du vil så kan monty være her til løpetiden er over f.ex

Håper dere finner ut hvorfor det skjer, virker jo litt rart at det plutselig begynte.

Ja, vi får begynne å tenke ut avgjørelser etter veterinærtimen i morgen, tror jeg. Håper veterinæren kan gjøre meg litt klokere på dette her, uten at jeg forventer så mye. Men resultater fra røntgen er iallefall første steg, så får vi ta ting derfra. Hvis det er løpetiden til Dakota som ødelegger alt så må hun jo bare steriliseres. Hun skal jo ikke avles på uansett, så for min del er det ingen sorg i det, og jeg håååper virkelig det er en så "lett" løsning som det. Men jeg tviler.

[Anette]

Takk, jeg er veldig fortvilt for tiden. Ser for meg de verste mareritt om at vi må enten omplassere en eller at det kanskje er så alvorlig at vi må avlive, men jeg prøver mitt beste å ikke ta sorgen på forskudd. Vi må jo finne grunnen og så en løsning på dette her. Hverken jeg eller bikkjene kan leve sånn her lenger iallefall, det er sikkert.

Ja, vi får begynne å tenke ut avgjørelser etter veterinærtimen i morgen, tror jeg. Håper veterinæren kan gjøre meg litt klokere på dette her, uten at jeg forventer så mye. Men resultater fra røntgen er iallefall første steg, så får vi ta ting derfra. Hvis det er løpetiden til Dakota som ødelegger alt så må hun jo bare steriliseres. Hun skal jo ikke avles på uansett, så for min del er det ingen sorg i det, og jeg håååper virkelig det er en så "lett" løsning som det. Men jeg tviler.

Vi krysser poter og fingre for at det er noe lett som forklarer det

[ipadda]

Jeg merker med en gang på mine tisper, at løpetid utgjør en forskjell på terskelen dems. Aldri slossing slik du beskriver, men det hender de knuffer litt.

[Guest Jonna]

Siden du skal helsesjekke de så hadde jeg delt de når fram til du får ett svar.

Dette for å unngå at du sitter igjen med 2 stk hunder som har begynnt å "hate" hverandre.

Realiteten er at dere to skal være meget flinke for å klare bryte det mønsteret om det blir innarbeidet på noen måte. Og tispene ER mer ufine og vanskeligere å få ut av en slik ondsirkel.

Min erfaring er, desverre, at når to hunder begynner slik så er det MEGET skjeldent de blir "bestiser" iløpet av livet.

[Pringlen]

Hormonelle tisper kan være noe dritt seg i mellom. Her er de somregel mest grinete rett før løpetid, for så å oppføre seg som rene horehuset når løpetiden først er i gang.

Ellers er det jo noen som tåler svært lite stress før det tipper over i et overslag. Har ei som ikke får lov til å løpe løs ute sammen med de andre. Girer hun seg opp, smeller det lett. (sist ble hun nesten drept, da 7 stk bestemte seg for å få slutt på spetakkelet) Men inne, hvor jeg har kontroll og kan stoppe henne om hun begynner å herje - så er det null problem, og alle er gode venner. Men det er klart - skal man ha tvilsomme hunder sammen, gjelder det å være i forkant av situasjonene. Følge godt med på bikkjene, og være klar til å bryte inn om det oppstår situasjoner som kan gå galt...

[ida]

Tror vi har vært veldig heldige, jeg. Men overslag forebygges ved bytte av hund, bytte av hånd, kortere bånd på drittbikkja enn de andre etc. Høy hale og stivt blikk, tillates ikke etc. Men egentlig gjør vi ingenting for at det skal gå bra og likevel er det aldri noe tull. Nå har begge hatt løpetid etter tur og Tinka sa fra med et par snerr at moroa var over og de to store slutta dermed å sjekke rompa hennes. Fibi sin løpetid har også bare gått over. Nå har vel ikke Tinka snust så mye i rompa hennes, men damene har respektert hverandre med eller uten løpetid, de. Scilos er gutt og gjør som damene befaler, men knurra en gang i forrige uke, da han hadde utnevnt seg selv til overoppsynssjef for en pose tortillachips. Det ble med et knurr. Tror han ble litt redd seg selv. Nei, skal ikke klage på dynamikken mellom hundene her. Aner ikke hva du skal gjøre, men vi har sikkert gjort noe riktig, for tispene her er egentlig ikke så begeistret for andre tisper. Ikke den største, iallfall. Hun liker ingen.

[Malamuten]

Løpetid kan være en årsak, smerte kan være en årsak, ja det kan være mange årsaker, også at hun bare er sånn. Det er jo forskjell på og møte en hund de ikke bor med og hunder de går oppå hele tiden. Uansett hva som er årsaken ville iallefall jeg holdt de adskilt en periode slik at dette ikke blir en vane

[simira]

Det kan faktisk være at Dakota angriper fordi Montana har vondt også, at hun ikke ville gjort det dersom Montana ikke var "svekket"?

[SandyEyeCandy]

Dette scenarioet har vært min store skrekk, til tross for at det er større aldersforskjell mellom mine enn dine. Aiko (den eldste) har alltid vært en heftig hund, men har aldri vært annet enn kjærlig og snill med lillesøster (bortsett fra et par oppdragelsesrapp da Imouto var frekk som en skrekk som valp, riktignok). Aiko blei en drage etter løpetid nummer to, dvs rett i etterkant (hoppa feks på Amiga til Anette bare fordi hun var glad ved siden av Aiko), og var minst like ille etter løpetid nummer tre, da Imouto også hadde fått sin første løpetid. De slåss aldri, fordi Imouto kjente sin plass og la seg bare ned mens dragen sto over og brølte, og det har heller aldri vært bitt eller annen utagering, men jeg kunne ikke ha det sånn. Jeg flytta henne unna, slo hardt ned på stivt blikk og krumma nakke (gjør det fortsatt, uansett hvilke hunder hun omgås), og så fort Aiko blei sitt vanlige, lykkelige jeg igjen, kastrerte jeg, i håp om at dette skulle sementere humøret til mitt livs lys.

Foreløpig ser det faktisk sånn ut, men her har tross alt ikke atferden mellom mine satt seg. Jeg visste at grunnen til at Aiko var ei ku i sommer var en kombinasjon av mange ting, men i all hovedsak trigga av løpetider. Hun bryr seg overhodet ikke om andre hunder lenger, vil bare være i fred, og elsker sin søster og andre hunder i sin flokk (både tisper og hannhunder) uforbeholdent.

Jeg håper du finner ut av det, og inntil videre MÅ dere være som hauker og passe på at de ikke får anledning til å monge seg med hverandre, for det verste som kan skje er at atferden blir automatisert slik at de bare "må" hoppe på hverandre for den minste ting.

[Emilie]

Jevngamle tisper er jevngamle tisper. Det skal faktisk en del til for at det skal klaffe, og det er helt normalt at de funker dårlig sammen. Jeg har i veldig mange år vært bestemt på at om jeg skal ha to hunder igjen, blir det da som nå en av hvert kjønn.

[ida]

Jevngamle tisper er jevngamle tisper. Det skal faktisk en del til for at det skal klaffe, og det er helt normalt at de funker dårlig sammen. Jeg har i veldig mange år vært bestemt på at om jeg skal ha to hunder igjen, blir det da som nå en av hvert kjønn.

Uff, jeg syns det er litt synd, jeg. Ikke at det er dumt å ha en av hvert kjønn, men å gå ut fra at det vil gå dårlig å ha to av samme kjønn.

Vi hadde det værst tenkelige utgangspunktet med ei sur tispe i huset, da Tinka kom gallopperende inn i hjertene på oss alle. Kanskje det hjalp at Tinka er liten? Kanskje det hjalp at Tinka har et bra språk og er beskjeden (overfor Fibi) uten å være underdanig. Fibi er jo ei pyse, så krypere spiser man til frokost. Kanskje det var lurt å ikke tenke "vi prøver litt og går det ikke, får vi levere henne tilbake", men å være helt klare på at hos oss skal hun være for bestandig, så du kan like gjerne finne deg i det med det samme. Kanskje vi var flinke til å vise dem begge hva som tolereres og hva de bare kan glemme av tullfakter. Ikke vet jeg, men kan vi innlemme en ny tispe i vår flokk, kan alle det.

I tillegg til at Tinka var ny, har hun jo også "stjålet" Ia fra Fibi. Ikke det at Ia ikke er god med Fibi og sånt, men det er Tinka som trenes med, får sove i senga hennes, er med på turer til venner og kurs, mens Fibi er igjen hjemme. Tror ikke hun lider under det, for hun får jo det hun alltid har fått, men hundre små episoder hver dag kunne sikkert utløst sjalusi, hvis vi hadde menneskeliggjort hundenes følelser. Nå er Ia rimelig bevisst på å la Fibi oppleve at de også hører sammen, men jeg tror ikke Fibi hadde blitt teitere mot Tinka om Ia hadde glemt henne aldeles.

Vel, nå er det fort gjort å bli kjempepositiv på andres vegne når det er snakk om noe man har fått til selv. Det er ikke såååå mange år siden jeg bestemt meg for at jeg aldri mer skulle ha to hunder samtidig igjen, ever. (Første tispa mi og Bimbo bedlington var rimelig masete de første årene )

[Cams]

Vi fikk røntgentime til Montana i morgen klokka seks, så da skal vi iallefall få røntget hofter og rygg. De sa det ikke var så vanlig blant rasen å ha HD da, så er mye delte meninger her.

Det kan faktisk være at Dakota angriper fordi Montana har vondt også, at hun ikke ville gjort det dersom Montana ikke var "svekket"?

Det er jo en helt bedriten grunn til å angripe, men ja, jeg har vært på tanken om det også. Jeg driver jo med andre dyr som bruker den strategien hvis noen i flokken er svak, så det er jo ikke helt utenkelig at kanskje hunder også kan gjøre sånt.

Montana er jo en veldig forsiktig sjel, det har hun alltid vært, selv om hun har blitt bedre i det siste. Heldigvis så gikk hele gårsdagen og hittil i dag uten noen slåssing, jeg våknet opp til to hunder som sov nærmest oppå hverandre i sofaen i dag. Jeg har også lagt merke til at slåssingen har aldri skjedd når jeg har vært alene med dem, det skjer når samboeren er i nærheten. Hva kan være grunnen til dette?

[ida]

Krysser fingrene

[Siri]

Vi fikk røntgentime til Montana i morgen klokka seks, så da skal vi iallefall få røntget hofter og rygg. De sa det ikke var så vanlig blant rasen å ha HD da, så er mye delte meninger her.

Det var jo en merkelig uttalelse fra veterinæren, i og med at det er særdeles få som overhodet er røntget av rasen. I følge DogWeb er det 18 stk som er røngtet, halvparten av disse har enten HD C eller D (jeg antar det er noe overrepresentert fordi man ofte ikke røngter før hunden faktisk har problemer).

[Anette]

Det var jo en merkelig uttalelse fra veterinæren, i og med at det er særdeles få som overhodet er røntget av rasen. I følge DogWeb er det 18 stk som er røngtet, halvparten av disse har enten HD C eller D (jeg antar det er noe overrepresentert fordi man ofte ikke røngter før hunden faktisk har problemer).

Jada, delte meninger. Corgi klubben frastår å røntge, mens man ser jo at rasen har et problem. Man blir skjelt ut om man lufter ørene om kanskje man burde røntge.

De kan ikke si rasen ikke har et problem før alle røntger

Som jeg nevnte tli Cam igår, Issi er jo faktisk et resultat av hva hun har. Issi angrep de andre hundene (av usikkerthet) og ble sterilisert og omplassert. Her fungerer hun jo helt fint etter en del trening og plukke av rare adferder.

Håper og tror dette kan løses

Men som Jeanette og flere nevner, prøv og stopp all knøvling nå, ikke la dakota fortsette og hakke på montana. Så venter man spent imorgen på resultater.

[Cams]

Det var jo en merkelig uttalelse fra veterinæren, i og med at det er særdeles få som overhodet er røntget av rasen. I følge DogWeb er det 18 stk som er røngtet, halvparten av disse har enten HD C eller D (jeg antar det er noe overrepresentert fordi man ofte ikke røngter før hunden faktisk har problemer).

Ja, ikke sant? Det er merkelig.

Vi hadde jo Dakota egentlig på for, og da sa oppdretteren at det eneste som var viktig var å øyelyse henne, men trengte ikke røntgen. Og hvis det viser seg at HD faktisk er et stigende problem i rasen så er jo dette noe som bør slåes ned på før det går ut av kontroll. Når en rase har en rygg som corgien har, så bør man vel røntge uansett hvis man skal drive med oppdrett, eller? Jeg er ikke så inn i normal prosedyre innenfor oppdrett, men det er iallefall en logisk tankegang for meg.

[Anette]

Ja, ikke sant? Det er merkelig.

Vi hadde jo Dakota egentlig på for, og da sa oppdretteren at det eneste som var viktig var å øyelyse henne, men trengte ikke røntgen. Og hvis det viser seg at HD faktisk er et stigende problem i rasen så er jo dette noe som bør slåes ned på før det går ut av kontroll. Når en rase har en rygg som corgien har, så bør man vel røntge uansett hvis man skal drive med oppdrett, eller? Jeg er ikke så inn i normal prosedyre innenfor oppdrett, men det er iallefall en logisk tankegang for meg.

samme for meg og samme for Susanne med Vinnie Rygg og hofter burde sjekkes, selvom det bare er en familiehund. Eneste måten at klubben etterhvert hører er at vi røntger og at statusene kommer på dogweb og ta det opp på årsmøtene. Men når jeg fikk kommentaren "alle corgier har HD" slengt mot meg på Leto fra en pembroke person ble jeg litt sjokkert...

[Pringlen]

Akkurat dette med HD på Corgi var faktisk noe som A.Indrebø nevnte på avlsrådsseminar. Hun fortalte at forekomsten av HD er høy på rasen, men at i og med at få individer er plaget med hd'en sin, syntes hun det ville være å lage et unødvendig problem om det skulle bli for stor fokus på HD. (hun brukte denne rasen som eksempel på at man ikke skal lete etter feil - som ikke nødvendigvis er et problem for hundene)

[Siri]

De kan ikke si rasen ikke har et problem før alle røntger

Nei, nemlig .

Ja, ikke sant? Det er merkelig.

Vi hadde jo Dakota egentlig på for, og da sa oppdretteren at det eneste som var viktig var å øyelyse henne, men trengte ikke røntgen. Og hvis det viser seg at HD faktisk er et stigende problem i rasen så er jo dette noe som bør slåes ned på før det går ut av kontroll. Når en rase har en rygg som corgien har, så bør man vel røntge uansett hvis man skal drive med oppdrett, eller? Jeg er ikke så inn i normal prosedyre innenfor oppdrett, men det er iallefall en logisk tankegang for meg.

Ja, jeg tenker også sånn.

Akkurat dette med HD på Corgi var faktisk noe som A.Indrebø nevnte på avlsrådsseminar. Hun fortalte at forekomsten av HD er høy på rasen, men at i og med at få individer er plaget med hd'en sin, syntes hun det ville være å lage et unødvendig problem om det skulle bli for stor fokus på HD. (hun brukte denne rasen som eksempel på at man ikke skal lete etter feil - som ikke nødvendigvis er et problem for hundene)

Nå skal jeg ikke si hva jeg mener om Astrid Indrebøs holdning til HD, men for å si det sånn - det er ikke alle som er enige med hennes holdning til dette heller (selv om jeg er enig i at man ikke skal LETE etter noe som ikke nødvendigvis er et problem - men nå VET vi jo at også mange hunder virkelig har problemer med HD'en sin, enten de er av liten eller stor rase, så jeg synes det blir litt strutsementalitet å avfeie det også).

[Anette]

Corgiklubben skal gjennomgå en helseundersøkelse nå til våren, det skal komme tydelig frem om Amiga sine plager der iallefall

Og neste corgi blir fra utlandet hvor de røntger og sjekker for alt, med mindre noen i norge plutselig begynner (men jeg tviler.. )