Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer meg? Førstegangseier


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er 24 år og bor foreløpig i en 23 kvadrats hybel midt i byen. Med tiden planlegger jeg å skaffe meg leilighet i eller utenfor sentrum. Jeg arbeider som frilans illustratør, og jobber dermed mye hjemme, men satser på fast ansettelse ved kontor hos firma i fremtiden. Jeg har en avslappet livsstil, med lavt aktivitetsnivå. Familien min hadde en New Foundlandshund da jeg var barn, men utover det har jeg ingen hundeerfaring fra før.

Nå har jeg begynt å vurdere anskaffelse av hund - det er foreløpig kun en vurdering, og jeg er i startfasen av research. Hund har jeg drømt om i mange, mange år, og det frister selvsagt å sette drømmen i live nå. :) Så i første omgang undersøker jeg hvilke hunderaser som vil passe til mine boforhold og levesett.

Jeg skulle helst hatt en gjennomsnitlig stor hund - ala Labrador. Det burde nok være en rase som ikke trenger enorme mengder mosjon, som jakthunder, siden jeg ikke er verdens mest aktive person. Men selvsagt blir det å gå tur hver dag, og hva annet hunden behøver. :) Det er nok bra for min egen del også, hehe.

Ellers er det vel lurt med en grei nybegynnerhund - jeg er klar over at hundens adferd avhenger mye av eieren, men i utganspunktet er vel noen raser bedre egnet enn andre for folk med lite erfaring.

Men jeg vil gjerne høre hva dere med erfaring har å anbefale meg?

Skrevet

Førts så er hvor mye tid tenker du å bruke på pelsstell, mosjon og hjernegymnastikk på hunden. At hunden vil få tur hver dag er for noen fem min men for andre tre timer som er svaret der.. Ønsker du en langhåret en som ikke røyter en som må klippes nappes osv.

Vil du gå dressurkurs valpekurs osv ? Vil du legge mned mye jobb i hunden e to første årene av dens liv for å få et bra individ?

Skrevet

Pelsstell er ikke en faktor jeg anser som avgjørende for meg, men jeg er nok ikke ute etter en hund som har ekstreme pelsstellbehov.

Tur med hunden blir gjerne en times tur hver dag.

Dersom jeg velger en valp, og ikke en ung voksen hund (her må jeg nok gjøre research på hva som vil være best), er valpekurs en selvfølge. Og da også selvsagt hele jobben som følger med å gi valpen en bra oppvekst.

Skrevet

Om du skulle velge en voksen hund, vil jeg også anbefale et enkelt hverdagslydighets-kurs eller lignende, for å få på plass litt ting for dere to, når dere blir kjent. Det er veldig lurt å ta et kurs når du får en hund i hus, bare så du får inputs på hvordan du kan lære inn ting hunden ikke allerede kan, og hvordan du kan passe på at hunden fortsetter å kunne de tingene den kan, at du ikke "avlærer" f.eks. innkallingen. :ahappy:

Ellers, hva med puddel? Enkle, greie hunder, ikke all verdens pelsstell hvis du bare skal ha en kompis, da trenger du en barbermaskin og en saks, liksom, og kanskje en børste, for å skrelle den en gang i mellom. Eller etnahund, som jeg har, men den blir nok kanskje liten for deg, og der må man trene en del innkalling fra begynnelsen av.

Tenker også at labradorer, og andre hunder på den størrelsen, krever mer mosjon enn mindre hunder for å holde seg i kondisjon og ikke bli overvektige.

Nå vet jeg ikke hva du nødvendigvis ønsker av en hund, skal den være veldig opptatt av deg? Skal den kunne gå løs i parken uten å stikke av, uten et år med innkallingstrening først? Skal dere gå mest på tur i skogen? Vil du at den skal like å være ute i all slags vær, eller er det greit om den ikke liker kulde/regn, at den evt må kles på om vinteren? Osv osv. :ahappy:

Masse lykke til med valget av hund, iallefall!

Skrevet

Vel, når jeg tenker på hund for meg, er det i utgangspunktet litt store hunder jeg liker. Det vil si, ikke mindre enn collie. Ulempen er jo at mange av dem krever en god del mosjon. Kanskje litt mer enn den timeslange turen og slikt. Men i allefall er det ikke aktuelt å skaffe seg hund før jeg bor i en leilighet med mer størrelse enn hybelen jeg har nå. ;) Puddel kunne kanskje gå an, selv om jeg aldri har falt helt for rasen..? St. Bernhardshund og Berner Sennen er vel mer i retning min smak. St. Bernhard kunne kanskje ligge opp mot mitt aktivitetsnivå og boforhold (i fremtiden), men hvordan er de som førstegangshunder?

Ja, kurs er nok lurt. Det må være en fin måte å bli kjent med hverandre, og som du sier, få den grunnleggende læringen på plass. Spørsmålet vil jo bli om jeg burde få en valp eller en voksen hund. Den avgjørelsen bør jeg nok ta etter å ha satt meg mer inn i ting - tenker å lese bøker o.l. Men en skulle tro det er best med valp - da knyttes båndene fra starten av.

Skrevet

St.Bernhard kjenner jeg ikke veldig mye til, de få jeg har møtt har vært veldig sta hunder, men herlige i gemyttet. Jeg tenker dog sånn at nei, de KREVER ikke så enormt mye. Men disse store rasene BURDE få en del mosjon, for å holde en god muskelmasse for å bære den tunge kroppen sin, det er flere av disse rasene som burde ha mye mer mosjon enn de i gjennomsnitt får. Jo bedre muskulatur de har, jo bedre bærer de seg selv, og jo mindre belastningsskader vil de utvikle.

Ellers i forhold til gemytt, vet jeg fortsatt ikke helt hva du ønsker deg. Jeg personlig har falt mye mer for berneren, enn for de andre store pelsrasene(newfoundlender, st.bernhard, pyreneer osv). Dette fordi jeg føler de er litt mindre og lettere, samt at de virker(på meg) mer førerorienterte, iallefall de jeg kjenner og har møtt.

Nå snakker jo jeg om rasene ut ifra hva jeg foretrekker, såklart, jeg foretrekker puddel mange ganger foran mange andre raser, og det er ikke mange raser jeg ville hatt selv, egentlig, etter å ha jobbet på hundepensjonat i 3 år. Men det er MIN mening, og det som passer meg perfekt kan være helt kræsj med dine ønsker. (og det tror jeg også det er.. :lol: )

Men store, tunge hunder, krever riktig mosjon. Det er også ikke det letteste å ha inne i en by, bo iallefall et sted med heis, eller i første etasje. Dersom hvisomatte for eksempel en berner sennen skulle brekke beinet eller noe(man vet aldri hva som skjer), er det ikke mye morro å bære den opp og ned trappene til 3.etasje..

Igjen, masse lykke til, ta kontakt med oppdrettere av de rasene du er interessert i, treff individer av rasene, og tenk deg godt om. Ikke tenk som så mange førstegangshundeeiere at "såklart jeg klarer en sånn rase, MIN hund skal jo ikke gjøre dumme ting". Det er det mange som har brent seg på. Tenk på alle eventualiteter. :ahappy: Og stort sett går det jo bra, på et vis!

  • Like 1
Skrevet

Det er som Novisclee skriver, de store hundene krever gjerne ikke mye morsjon, men de trenger og bør få det. Så synes du en time er mye tur hver dag bør du iallefall gå drastisk ned i størrelse, og kanskje se på miniatyrhundene.

Ellers så anser jeg f.eks en golden retriever (særlig en tispe) som en ypperlig førstegangshund, men da bør en time om dagen være absolutt minimum (jeg synes nå det gjelder for alle raser. )

Forøvrig synes jeg ikke du skal se på liten leilighet som noen hindring, har bodd på 10 kvm med en 5 mnd gammel valp jeg, ikke noe problem. Er jo ute hunden skal være aktiv, inne skal det være rolig.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk folkens! Dere er til stor hjelp. :) Jeg har forhørt meg på andre forum også, og det ser ut som mange peker ut Berner Sennen. Det er også min type hund. Jeg får ta en runde og gjøre skikkelig research på rasen, snakke med oppdrettere osv. Hva angår mosjon er en time om dagen en selvfølge. Og det vil gjøre meg like godt som hunden. Så får man prøve å legge opp til mer om det trengs. Det har jeg tid til.

Igjen, takk!

  • Like 1
Skrevet

Jeg er sikkert litt dum, men å ha hund er så mye mer enn en times tur om dagen. En halv times morgentur, minst en time midt på dagen og så en halv time om kvelden. Dette ser jeg som et minimum, uansett rase og det er for voksne hunder.

I tillegg bør alle hunder få en form for mental stimuli, eller selvfølgelig mens man er ute, likevel. Om man ikke vil bruke hunden til noe spesiellt, skal den uansett ha et minimum av hverdagslydighet inne, for å bli en omgjengelig, håndterbar hund.

Inne skal hunden også ha det godt. Har man et avslappet forhold til pels, sølelabber, tisseflekker (uhell kan skje den beste). løpetidsspor, prumping, spising av truser og møkk etc., eller skal det helst ikke syns at det bor en hund der?

Bor man i byen, er det kanskje lurt å tenke på om man orker å ta turen i skogen noen ganger i uka, eller om man skal holde seg til en rase som er like lykkelig om den får tusle i parken.

Er man avhengig av kollektiv transport, kan det være lurt å velge en rase som ikke opptar en halv buss hver gang man skal noe sted.

Har du pass til hunden hvis du skulle bli syk, skal på ferie, feire nyttårsaften etc. I såfall, hvor mye hund kan passerne takle?

Og så videre...

Skrevet

Ja, dette er ting jeg må tenke gjennom. Jeg vet i allefall at det ikke gjør noe om man ser det bor en hund der. ;) Har man hund, så har man hund, mener nå jeg. Og det kunne vært fint å ta en tur i skogen av og til, det er nok bedre enn å labbe rundt i by og park.

Om jeg tar steget ut og skaffer meg hund når jeg kommer så langt, skal jeg ha ting klart først. Jeg må vite at noen kan passe hunden dersom jeg blir syk osv. Og ha avtalt dette med dem på forhånd. Noe annet ville vært uansvarlig. Men det er veldig bra at du nevner dette, det er mye å tenke på før man tar på seg ansvaret!

Skrevet

For å si det sånn da, jeg har en grand danois (gigant hund), hun er rolig hele dagen selvom vi ikke går noe særlig på tur, men hun orker også lange turer i skogen. Nå er hun fortsatt ung og har et ganske høyt aktivitetsbehov, men det tror jeg de trenger uansett disse store hundene, selvom de virker rolige så er det ikke bra for kroppen å ligge stille hele tiden.

Nå er det riktig nok ikke så store hunder du vurderer men.

Av rase tror jeg det er ganske mange som kan passe egentlig :) Det viktigste er at du finner en rase som passer deg, og lese deg opp på den og se om du kan gi den rasen det den trenger

Edit. ser det kan missforståes over her. Granden er rolig de dagene det ikke skjer noen ting, men vi går stort sett over en time løs i skogen hver dag, eventuelt båndturer (noe vi sjelden gidder..)

Skrevet

Ja, dette er ting jeg må tenke gjennom. Jeg vet i allefall at det ikke gjør noe om man ser det bor en hund der. ;) Har man hund, så har man hund, mener nå jeg. Og det kunne vært fint å ta en tur i skogen av og til, det er nok bedre enn å labbe rundt i by og park.

Om jeg tar steget ut og skaffer meg hund når jeg kommer så langt, skal jeg ha ting klart først. Jeg må vite at noen kan passe hunden dersom jeg blir syk osv. Og ha avtalt dette med dem på forhånd. Noe annet ville vært uansvarlig. Men det er veldig bra at du nevner dette, det er mye å tenke på før man tar på seg ansvaret!

Syns du virker reflektert og klar for å få hund, jeg. For å være aldeles ærlig, fikk jeg min første hund lenge før jeg hadde tenkt gjennom noe som helst. Det gikk aldeles utmerket :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...