Gå til innhold
Hundesonen.no

sterilisering og kastrering


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hva er fordeler/ulemper med å sterilisere/kastrere tispa eller hann hunden? Bør det kun gjøres om det er medisinske grunner til det? Er det risikabel operasjon? Kan de få komplikasjoner ettertid og skade hunden på noe måte? Jeg bare lurer på dette kun for å være nysgjerrig på dette.

Når kan tispa få sin første løpetid? Hvordan merker jeg at hun har fått løpetid? Noe jeg bør gjøre? Noe å huske på? Bare kjekt å vite litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en trillion tråder om kastrering om du søker litt :)

Det varierer veldig når de får sin første løpetid, det vanlige er vel rundt 6-7 mnd? Min ene har ikke fått sin enda og er over ett år, den andre fikk da hun var rundt 6 mnd gammel. Dåsa hovner opp og tispa blør. Hold henne i bånd under hele løpetiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALLE operasjoner er risikofylte - har selv opplevd en som døde på operasjonsbordet for å fjerne en klo...

Kastrering av tispe (dvs fjerne "alt" så hun ikke får løpetid/hormonsvingninger) er i tillegg en bukoperasjon som innebærer ekstra risiko for infeksjoner i et relativt stort operasjonsarr på maven.

Hanner og kastrering er klart enklere - selvsagt er risikoen der for død også tilstede (ved nedsøvingen), men "såret" er klart mindre og det går jo stort sett greit.

I tillegg er det jo selvsagt både ubehagelig og vondt for begge å være nyopererte, da....

Fordeler for en tispe er jo såklart at man slipper løpetiden og hormonsvingningene som kan være fæle hos noen (få) tisper. Ulempen er å utsette dem for en operasjon som JEG mener er helt unødvendig i mange tilfeller. Og selvsagt at man aldri kan få et valpekull på henne - hvis hun utvikler seg knallbra, eller en selv plutselig blir bitt av "oppdretterbasillen".

Løpetid er ikke noen big deal for de aller, aller fleste. Drøye to uker i bånd og selvsagt holde seg vekk fra hannhunder, så godt det lar seg jøre. Noen bloddrypp her og der, men ellers ikke noen stor greie.

Personlig utsetter jeg ikke mine hunder for andre operasjoner enn slike som er virkelig, virkelig nødvendig og fortrinnsvis for å redde livet deres. Ikke for å forenkle min egen hverdag når jeg vel er så "dum" at jeg har skaffet meg hanner og tisper samtidig.

Så alle mine hanner og tisper er "intakte" så lenge det går - de aller, aller fleste har vært det livet ut.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt riktg Line, men dessverre er det tydeligvis lettjente penger for veterinærer å "glemme" akkurat dèt - og anbefale kastrering til nærmest alle og enhver. "Alt blir så mye bedre bare man fjerner kjønnshormonene", inkl. gemytt- og oppdragelsesproblemer...

Man sammenligner med katter (som er ekstremt mye værre enn hunder ift dette), eller løshunder i andre land - og kastrering begynner å nærme seg "universalløsningen" for alt også her i landet.

Jeg synes det er greit å tenke over risikoene selv den enkleste operasjonen innebærer, sammenligne dette med de faktiske problemene man har med hunden sin og, ikke minst, tenke grundig igjennom om det egentlig er hormoner (eller svingningen i dem) som faktisk ER det man har problemer med.

En tilbakevendene problematikk med livmorbetennelse ville være en god årsak til å gjøre noe så drastisk - ikke at tispen drypper litt blod og nabobikkja bjeffer, liksom..

Og et dårlig gemytt på hunden blir sjelden noe bedre av kastrering - uansett kjønn. Men hanner som er ekstremt hysteriske og all trening og tilvenningsforsøk går i vasken - tja, kanskje da også.. Men da bør alle andre utveier være utprøvd først, synes jeg. Ikke bare kastrere 8 mndrs hannen sin ved første inneskvetting når den har besøk av en annen hund, liksom..

Men ja jøss, hadde jeg bodd i USA og var avhengig av slike offentlige hundejorder for å få luftet hundene mine (og 80-90% av hundene der var kastrert), så ville jeg kanskje blitt mere "vant" til det som en rutineoperasjon. Men ikke slik vi lever her i Norge, og de aller fleste hundene løper jo faktisk ikke rundt alene og formerer seg hei villt.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://renatea.com/sterilisering.htm Her kan du lese og se bilder etter Chickas operasjon.

Chicka hadde ingen komplikasjoner i det heletatt og jeg gjør det gjerne igjen på neste tispe dersom det er nødvendig (gjorde det på Chicka pga innbildt svangerskap etter hver løpetid, hun har dårlige hoftet OG er blandingshund som ikke trenger å avles videre på...selvom jeg skulle ønske at jeg hadde en datter etter hun nå som hun begynner å bli gammel...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe er sterilisert pga jurcyster. Operasjonen og tiden etterpå gikk bra, men det var sårstell og rolige turer i nabolaget den første tiden. Jeg ville nok ikke ha sterilisert hvis hun ikke hadde fått cystene. Har hatt hormonelle tisper, men det har vært overkommelig. Men skal ikke legge skjul på at det er behagelig å ikke ha løpetid, spesiellt når man han hannhund itilegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For MEG er kastrering (enten det er av tispe eller hannhund) kun for bekvemmelighetens skyld, omtrent like nødvendig som kupering av hale og ører. Det er et inngrep kun for å tilfredsstille et eller annet usaklig behov hos mennesket, og ikke dyrevennlig i det hele tatt.

Kastreringer OG kuperinger som bunner i en medisinsk grunn, er selvsagt noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...