Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

Klart det ikke er fisefint å påstå at folk som sier bært og skjært snakker barnespråk, gid a meg, noe sånt ville vi da virkelig ikke beskyldt noen for her på hundesonen :aww:

EDIT:

Sorry, det heter selvsagt "noe slikt" og ikke "noe sånt" :P

Det var det jeg som sa! Kanskje ikke så rart at vi er enige om en del ting. Vi henger en del sammen, men Ia er ikke meg.

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Det var det jeg som sa! Kanskje ikke så rart at vi er enige om en del ting. Vi henger en del sammen, men Ia er ikke meg.

ER JEG IKKE?!?! :frantics:

Skrevet

Stå på IA! Sier skåret og båret jeg også. Jeg vil allikevel ha meg frabedt at skåret og båret er fisefint, for noe piss og hvilke uante fordommer må ligge bak slikt.. Det må da være en like grei dialekt det som noe annet vel?

Jeg ler!

Humor er tydeligvis enda mer variert enn dialekt :P

Skrevet (endret)

Det var det jeg som sa! Kanskje ikke så rart at vi er enige om en del ting. Vi henger en del sammen, men Ia er ikke meg.

Og jeg kommenterte innlegget til TonjeM, som rett nok heier på datteren din, men som påsto at det ikke er fisefint å si skåret og båret. Nei, det er kanskje ikke fisefint, men det her, det er ganske fisefint:

Er oppvokst på Lillehammer, jeg. Mora mi er fra Lillestrøm. Tante og onkel og dermed fetter og kusine fra Skedsmokorset. Skjærte og bærte er ikke dialekt noe sted jeg har hørt om. I likhet med "Hvem vei skal du" og sjole og sjue, er det barnespråk som har blitt en etablert del av språket i enkelte ungdomskulturer og etterhvert i voksenspråket til de samme. Det er ikke dialekt men slurv. *dukkejævlifortforalleskyllebøttenesomkommer*

EDIT: For å ikke nevne fordomsfullt.. Og nedlatende..

Endret av 2ne
Skrevet

Og jeg kommenterte innlegget til TonjeM, som rett nok heier på datteren din, men som påsto at det ikke er fisefint å si skåret og båret. Nei, det er kanskje ikke fisefint, men det her, det er ganske fisefint:

EDIT: For å ikke nevne fordomsfullt.. Og nedlatende..

På hvilken måte er det veldig annerledes enn dette?:

Og jeg synes det er fisefint og teit å si båret og skåret :P

Samme her. Hadde følt meg dum om jeg hadde sagt det.

Skrevet

Men hvem bestemmer hva som er rett i en dialekt da?

Jeg har foreldre fra to ulike landsdeler, og har dermed enkelte ord og uttrykk som ikke samsvarer med den gjennomsnittlige dialekten der jeg kommer fra, og jeg kan ha et tonefall som er litt annerledes i enkelte settinger sammenlignet med øvrige i hjembygda. Snakker jeg da feil?

Så må en også huske på kontekstualisert sosiolekt - jeg snakker breiere med kassadama på Obs enn jeg gjør i telefonen på jobb, fordi det i sistnevnte sammenheng er viktig å bli tydelig forstått.

Jeg merker også at en plukker opp ord og uttrykk fra omgivelsene, som både supplement og erstatning for eget språk/dialekt. Da jeg bodde i Trøndelag, plukket jeg opp enkelte vendinger - men de har jeg nå mistet igjen fordi det ikke var noen rundt meg som sa de lenger. Jeg tror det ligger i menneskets natur å tilpasse seg omgivelsene, også språklig.

Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

Ikke i mitt tilfelle! Og når jeg prøvde meg på nynorsk og trøndersk ovenfor dem, daaaa skjønte de ikke bæret :D Dumme, dumme svensker..

Skrevet

På hvilken måte er det veldig annerledes enn dette?:

IA-jeg mente overhodet ikke at du er dum hvis du sier skåret og båret, det var overhodet ikke sånt ment, og det beklager jeg. Det jeg mente var at for *meg* i mitt hverdagspråk, og der jeg kommer fra, så hadde jeg følt meg dum (mest fordi det hadde vært så kunstig) å si båret og skåret. Beklager. :flowers:

Skrevet

På hvilken måte er det veldig annerledes enn dette?:

Det der er vel en reaksjon på dette:

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Du veit tydeligvis ikke om så innmari mye teit du.. :)

Skrevet

Jeg sliter som Michellus med å få med bokstaven K på faktisk. Ellers sa jeg potetskull til potetgull i mange år * ler*

Jeg kjenner ingen under 70 som sier båret og skåret, bortsett fra ei og hun er egentlig innflyttet nordlending som har bodd i Bærum i 30 år og overkompanserer :P

Når jeg jobbet i Bhg på Oslos beste vestkant var det faktisk en mor som lurte på om jeg kunne slutte å si Bannan siden sønnen hennes hadde tatt etter :lol: Nei, og sånt... Hun var forøvrig også innflytter, de innfødte snakket like bredt som meg :P

  • Like 1
Skrevet

Ikke i mitt tilfelle! Og når jeg prøvde meg på nynorsk og trøndersk ovenfor dem, daaaa skjønte de ikke bæret :D Dumme, dumme svensker..

Det er selvfølgelig forskjell - ikke alle forstår norsk like godt. Jeg forstår ikke alle svensker like godt, heller. Men en kan jo sjekke først om en forstår hverandre før en begynner å lage et slags fellesspråk som ingen forstår :D

  • Like 1
Skrevet

Vet at det var en reaksjon på det jeg skrev i utgangspunktet, 2ne, det var det jo ingen tvil om. Men det er allikevel noen ganske direkte utsagn. Akkurat som det er å si at man synes det er barnslig å bøye enkle verb galt. Neida, jeg vet at det ikke er galt i alle dialekter. Ingen trenger å gjenta det. Men når det er snakk om bokmål, uansett hvor mange prosent, er det ikke korrekt.

Og ikke si meg at du ikke forstod at det ikke var tøys når jeg sa det er det teiteste jeg vet. Jeg er ikke dum. Dette er en tråd om ord som blir sagt feil, og i mine øyne er akkurat de to eksemplene blant de ordene. Og det irriterer meg. Sånn er det bare.

IA-jeg mente overhodet ikke at du er dum hvis du sier skåret og båret, det var overhodet ikke sånt ment, og det beklager jeg. Det jeg mente var at for *meg* i mitt hverdagspråk, og der jeg kommer fra, så hadde jeg følt meg dum (mest fordi det hadde vært så kunstig) å si båret og skåret. Beklager. :flowers:

Tok meg overhodet ikke nær av det! Ingen ting å beklage. Brukte det bare som et eksempel. Men hyggelig skrevet :flowers:

Skrevet

Det er selvfølgelig forskjell - ikke alle forstår norsk like godt. Jeg forstår ikke alle svensker like godt, heller. Men en kan jo sjekke først om en forstår hverandre før en begynner å lage et slags fellesspråk som ingen forstår :D

Hehe, jeg snakket en blanding av norsk/svensk, for mange norske ord skjønte dem ikke og siden jeg var gjest i Sverige så begynte jeg å forsvenske meg :) Blant annet sa hun jeg bodde hos at en norsk gjeterhundinstruktør snakket om "sau" (svensk: får) og ingen på kurset skjønte hva han snakket om.. De trodde han sa "seven" (7) - pass på seven! Jaja :D

Skrevet

Vet at det var en reaksjon på det jeg skrev i utgangspunktet, 2ne, det var det jo ingen tvil om. Men det er allikevel noen ganske direkte utsagn. Akkurat som det er å si at man synes det er barnslig å bøye enkle verb galt. Neida, jeg vet at det ikke er galt i alle dialekter. Ingen trenger å gjenta det. Men når det er snakk om bokmål, uansett hvor mange prosent, er det ikke korrekt.

Og ikke si meg at du ikke forstod at det ikke var tøys når jeg sa det er det teiteste jeg vet. Jeg er ikke dum. Dette er en tråd om ord som blir sagt feil, og i mine øyne er akkurat de to eksemplene blant de ordene. Og det irriterer meg. Sånn er det bare.

For all del, du må gjerne irritere deg over at folk sier bært og skjært, men likt skal være likt, ikke sant? Da må det være lov å si at det ville føles unaturlig for f.eks meg å si skåret og båret, med min dialekt. Det er rett nok en harry dialekt, men å påstå at det er slurv og barnespråk oppfatter jeg som svært nedlatende og fisefint.

Skrevet

For all del, du må gjerne irritere deg over at folk sier bært og skjært, men likt skal være likt, ikke sant? Da må det være lov å si at det ville føles unaturlig for f.eks meg å si skåret og båret, med min dialekt. Det er rett nok en harry dialekt, men å påstå at det er slurv og barnespråk oppfatter jeg som svært nedlatende og fisefint.

Selvfølgelig, og med mindre jeg i andres øyne har ordlagt meg veldig utydelig i denne tråden, har jeg også sagt noen ganger at jeg er klar over variasjonene i dialekter.

Slurv mener jeg det er når det kommer fra folk som snakker det jeg kaller bokmål. Det er rett og slett ikke korrekt. Barnespråk var ikke mitt ordvalg, så det skal jeg ikke forsvare med annet enn at jeg forstår hva hun mener.

Skrevet

Drister meg til å si at jeg er enig med Ia i at det er irriterende når folk bøyer sterke verb som svake verb. Som f.eks. "jeg gidde henne boka" eller "jeg ridde på tur i dag". Det gjelder ikke når det er dialekt selvfølgelig.

Altså, når jeg sier at det er irriterende så er det jo ikke som at jeg mister nattesøvna ;) bare at jeg legger merke til det i setninger.

Edit: la til to ord

  • Like 2
Skrevet

Drister meg til å si at jeg er enig me Ia i at det er irriterende når folk bøyer sterke verb som svake verb. Som f.eks. "jeg gidde henne boka" eller "jeg ridde på tur i dag". Det gjelder ikke når det er dialekt selvfølgelig.

Altså, når jeg sier at det er irriterende så er det jo ikke som at jeg mister nattesøvna ;) bare at jeg legger merke til det i setninger.

Edit: la til to ord

Det var meg det og. Irriterer ikke meg, men jeg lurte på om de sa det på moldedialekt.

Skrevet

Stå på IA! Sier skåret og båret jeg også. Jeg vil allikevel ha meg frabedt at skåret og båret er fisefint, for noe piss og hvilke uante fordommer må ligge bak slikt.. Det må da være en like grei dialekt det som noe annet vel?

Når det gjelder å si feil, tja.. da jeg var ung trodde jeg det het stille-ben og ikke Still-leben med tysk uttale.. ble avslørt på ungdomsskolen at jeg sa feil ja. Dog ikke så ille som han stakkar'n i klassen som skulle lese høyt fra en bok, følgende setning: "Skal det være noen likører til kaffen?". Han leste det som "Skal det være noen lik-ører til kaffen?" (Ga kaffe avec et helt nytt konseptuelt innhold kan man si..)

Haha. Og der kom eg på ein gong vi hadde høgtlesing på ungdomsskulen. Vi las utdrag frå Mormor og de åtte ungene, og ein las "og foran peisen låg det ein dæsj som dei kalla Ovnsrøret". Vi holdt på å krepere :lol: .

Jo, men det er mange som tror det heter hennig istedet for henning :)

:lol: Du må nok lese litt nøyare på logoen deira framover :ahappy: .

Når det gjeld svenskar og særleg danskar (svenskar forstår stort sett vestlandsdialekt godt) som ikkje forstår mi dialekt, så legg eg før over til engelsk enn å byrje å knote, knoting er det verste eg veit. Einaste gongane eg knotar, er til nordmenn (austlendingar og denslags) som ikkje klarar å skilje "tri" frå "ti". Og då passar eg godt på å seie treeeeeeeeeeeee på ein slik måte at det høyrest heilt tåpeleg ut :P .

Skrevet

Det var meg det og. Irriterer ikke meg, men jeg lurte på om de sa det på moldedialekt.

Jeg mente Ia, ikke deg :) Jeg tolker den "feilen" Ia snakker om (bært i stedet for båret) som bøying av sterke verb som svake verb. Brukte bare noen andre eksempler.

Jeg så det du skrev om "blidde" på moldedialekt, men det var Ia sitt poeng jeg tenkte på.

  • Like 1
Skrevet
Er det noen som er fra Moldetraktene her? Jeg har en kollega som sier gidde og blidde. Ellers snakker hun det jeg kaller normalt (ja, hun sier i for jeg og sånt, men det er jo dialekt. Er gidde og blidde moldedialekt? Altså, jeg syns jo det er litt søtt, så jeg retter ikke på henne, men tenk om hun tror at det er riktig :huh:

Jeg har aldri hørt gidde og blidde som dialektord derfra.

"Skal det være noen likører til kaffen?". Han leste det som "Skal det være noen lik-ører til kaffen?" (Ga kaffe avec et helt nytt konseptuelt innhold kan man si..)

OMG :lol: :lol:

Okei, ja da mente jeg det omvendt! :D Fikk litt hjerneteppe da jeg skrev det, men ser det nå at jeg mente det andre veien. Jeg pleide å si legimitasjon. :)

*hoster* jernteppe *hoster*

Jeg irriterer meg grenseløst når folk sier ET hamster, det heter EN hamster:

hamster

subst. m hamster () [ˈhɑmstəɾ] korthalet gnager

Barna fikk en hamster til jul.

Ellers husker jeg ennå den gangen ei venninne av meg skulle lese høyt fra ei bok i en religionstime, og skulle lese ettellerannet om himmelhvelvet - og hun leste HIMMELHELVET :lol:

Jeg sier forressten skjerri og berri (om jeg skal snakke skikkelig dialekt), men jeg SKRIVER skåret og båret :D. Men jeg er jo litt fin på det, så... :whistle:

Nå er jo jeg generelt veldig lett irritere, så jeg irriterer meg selvsagt også veldig over masse feil i språket, men jeg greier liksom ikke å komme på noen gode eksempler her og nå. Ikke husker jeg om det har vært spesielle ord jeg har misforstått heller egentlig, men jeg var nok en skikkelig motbydelig unge, for jeg husker at jeg rettet på vennene mine når de sa rare ord :lol:

  • Like 2
Skrevet

Selvfølgelig, og med mindre jeg i andres øyne har ordlagt meg veldig utydelig i denne tråden, har jeg også sagt noen ganger at jeg er klar over variasjonene i dialekter.

Slurv mener jeg det er når det kommer fra folk som snakker det jeg kaller bokmål. Det er rett og slett ikke korrekt. Barnespråk var ikke mitt ordvalg, så det skal jeg ikke forsvare med annet enn at jeg forstår hva hun mener.

Det er litt søtt at du og moren din irriterer dere over at dere blir blandet sammen, når dere som i denne diskusjonen forsvarer hverandre. Jeg veit hva du sa, og jeg veit hva moren din sa, og JEG svarte først og fremst TonjeM som mente det ikke var fisefint å si skåret og båret, hvilket ble ganske morsomt for meg, som syns moren din var nettopp det når hun svarte at min dialekt er barnespråk og slurv.

Sånn utover det, så handlet ikke tråden om ting andre sa feil som man sjøl irriterte seg over (i så fall ligger skj/kj-feilene høyt oppe på lista mi - samt det at folk er ), den handla om ting man sa feil. På stående fot kommer jeg ikke på noe jeg har sagt feil (I'm perfect, I know! :P ), men brodern sa konsekvent kjoksen til kiosken når han var liten. Han vokste av seg det (i motsetning til skjært og bært, det sier han enda, han og :P ).

Skrevet

Morsomt å se hvor mye folk sier feil, jeg får pes (tilogmed PM-er ) om hvor grusomt jeg skriver, men jeg sier nå det meste helt riktig til vanlig da ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...