Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Bananen
 Share

Recommended Posts

Klart det ikke er fisefint å påstå at folk som sier bært og skjært snakker barnespråk, gid a meg, noe sånt ville vi da virkelig ikke beskyldt noen for her på hundesonen :aww:

EDIT:

Sorry, det heter selvsagt "noe slikt" og ikke "noe sånt" :P

Det var det jeg som sa! Kanskje ikke så rart at vi er enige om en del ting. Vi henger en del sammen, men Ia er ikke meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Det var det jeg som sa! Kanskje ikke så rart at vi er enige om en del ting. Vi henger en del sammen, men Ia er ikke meg.

Og jeg kommenterte innlegget til TonjeM, som rett nok heier på datteren din, men som påsto at det ikke er fisefint å si skåret og båret. Nei, det er kanskje ikke fisefint, men det her, det er ganske fisefint:

Er oppvokst på Lillehammer, jeg. Mora mi er fra Lillestrøm. Tante og onkel og dermed fetter og kusine fra Skedsmokorset. Skjærte og bærte er ikke dialekt noe sted jeg har hørt om. I likhet med "Hvem vei skal du" og sjole og sjue, er det barnespråk som har blitt en etablert del av språket i enkelte ungdomskulturer og etterhvert i voksenspråket til de samme. Det er ikke dialekt men slurv. *dukkejævlifortforalleskyllebøttenesomkommer*

EDIT: For å ikke nevne fordomsfullt.. Og nedlatende..

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg kommenterte innlegget til TonjeM, som rett nok heier på datteren din, men som påsto at det ikke er fisefint å si skåret og båret. Nei, det er kanskje ikke fisefint, men det her, det er ganske fisefint:

EDIT: For å ikke nevne fordomsfullt.. Og nedlatende..

På hvilken måte er det veldig annerledes enn dette?:

Og jeg synes det er fisefint og teit å si båret og skåret :P

Samme her. Hadde følt meg dum om jeg hadde sagt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvem bestemmer hva som er rett i en dialekt da?

Jeg har foreldre fra to ulike landsdeler, og har dermed enkelte ord og uttrykk som ikke samsvarer med den gjennomsnittlige dialekten der jeg kommer fra, og jeg kan ha et tonefall som er litt annerledes i enkelte settinger sammenlignet med øvrige i hjembygda. Snakker jeg da feil?

Så må en også huske på kontekstualisert sosiolekt - jeg snakker breiere med kassadama på Obs enn jeg gjør i telefonen på jobb, fordi det i sistnevnte sammenheng er viktig å bli tydelig forstått.

Jeg merker også at en plukker opp ord og uttrykk fra omgivelsene, som både supplement og erstatning for eget språk/dialekt. Da jeg bodde i Trøndelag, plukket jeg opp enkelte vendinger - men de har jeg nå mistet igjen fordi det ikke var noen rundt meg som sa de lenger. Jeg tror det ligger i menneskets natur å tilpasse seg omgivelsene, også språklig.

Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

Ikke i mitt tilfelle! Og når jeg prøvde meg på nynorsk og trøndersk ovenfor dem, daaaa skjønte de ikke bæret :D Dumme, dumme svensker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hvilken måte er det veldig annerledes enn dette?:

IA-jeg mente overhodet ikke at du er dum hvis du sier skåret og båret, det var overhodet ikke sånt ment, og det beklager jeg. Det jeg mente var at for *meg* i mitt hverdagspråk, og der jeg kommer fra, så hadde jeg følt meg dum (mest fordi det hadde vært så kunstig) å si båret og skåret. Beklager. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hvilken måte er det veldig annerledes enn dette?:

Det der er vel en reaksjon på dette:

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Du veit tydeligvis ikke om så innmari mye teit du.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter som Michellus med å få med bokstaven K på faktisk. Ellers sa jeg potetskull til potetgull i mange år * ler*

Jeg kjenner ingen under 70 som sier båret og skåret, bortsett fra ei og hun er egentlig innflyttet nordlending som har bodd i Bærum i 30 år og overkompanserer :P

Når jeg jobbet i Bhg på Oslos beste vestkant var det faktisk en mor som lurte på om jeg kunne slutte å si Bannan siden sønnen hennes hadde tatt etter :lol: Nei, og sånt... Hun var forøvrig også innflytter, de innfødte snakket like bredt som meg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke i mitt tilfelle! Og når jeg prøvde meg på nynorsk og trøndersk ovenfor dem, daaaa skjønte de ikke bæret :D Dumme, dumme svensker..

Det er selvfølgelig forskjell - ikke alle forstår norsk like godt. Jeg forstår ikke alle svensker like godt, heller. Men en kan jo sjekke først om en forstår hverandre før en begynner å lage et slags fellesspråk som ingen forstår :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at det var en reaksjon på det jeg skrev i utgangspunktet, 2ne, det var det jo ingen tvil om. Men det er allikevel noen ganske direkte utsagn. Akkurat som det er å si at man synes det er barnslig å bøye enkle verb galt. Neida, jeg vet at det ikke er galt i alle dialekter. Ingen trenger å gjenta det. Men når det er snakk om bokmål, uansett hvor mange prosent, er det ikke korrekt.

Og ikke si meg at du ikke forstod at det ikke var tøys når jeg sa det er det teiteste jeg vet. Jeg er ikke dum. Dette er en tråd om ord som blir sagt feil, og i mine øyne er akkurat de to eksemplene blant de ordene. Og det irriterer meg. Sånn er det bare.

IA-jeg mente overhodet ikke at du er dum hvis du sier skåret og båret, det var overhodet ikke sånt ment, og det beklager jeg. Det jeg mente var at for *meg* i mitt hverdagspråk, og der jeg kommer fra, så hadde jeg følt meg dum (mest fordi det hadde vært så kunstig) å si båret og skåret. Beklager. :flowers:

Tok meg overhodet ikke nær av det! Ingen ting å beklage. Brukte det bare som et eksempel. Men hyggelig skrevet :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig forskjell - ikke alle forstår norsk like godt. Jeg forstår ikke alle svensker like godt, heller. Men en kan jo sjekke først om en forstår hverandre før en begynner å lage et slags fellesspråk som ingen forstår :D

Hehe, jeg snakket en blanding av norsk/svensk, for mange norske ord skjønte dem ikke og siden jeg var gjest i Sverige så begynte jeg å forsvenske meg :) Blant annet sa hun jeg bodde hos at en norsk gjeterhundinstruktør snakket om "sau" (svensk: får) og ingen på kurset skjønte hva han snakket om.. De trodde han sa "seven" (7) - pass på seven! Jaja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at det var en reaksjon på det jeg skrev i utgangspunktet, 2ne, det var det jo ingen tvil om. Men det er allikevel noen ganske direkte utsagn. Akkurat som det er å si at man synes det er barnslig å bøye enkle verb galt. Neida, jeg vet at det ikke er galt i alle dialekter. Ingen trenger å gjenta det. Men når det er snakk om bokmål, uansett hvor mange prosent, er det ikke korrekt.

Og ikke si meg at du ikke forstod at det ikke var tøys når jeg sa det er det teiteste jeg vet. Jeg er ikke dum. Dette er en tråd om ord som blir sagt feil, og i mine øyne er akkurat de to eksemplene blant de ordene. Og det irriterer meg. Sånn er det bare.

For all del, du må gjerne irritere deg over at folk sier bært og skjært, men likt skal være likt, ikke sant? Da må det være lov å si at det ville føles unaturlig for f.eks meg å si skåret og båret, med min dialekt. Det er rett nok en harry dialekt, men å påstå at det er slurv og barnespråk oppfatter jeg som svært nedlatende og fisefint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del, du må gjerne irritere deg over at folk sier bært og skjært, men likt skal være likt, ikke sant? Da må det være lov å si at det ville føles unaturlig for f.eks meg å si skåret og båret, med min dialekt. Det er rett nok en harry dialekt, men å påstå at det er slurv og barnespråk oppfatter jeg som svært nedlatende og fisefint.

Selvfølgelig, og med mindre jeg i andres øyne har ordlagt meg veldig utydelig i denne tråden, har jeg også sagt noen ganger at jeg er klar over variasjonene i dialekter.

Slurv mener jeg det er når det kommer fra folk som snakker det jeg kaller bokmål. Det er rett og slett ikke korrekt. Barnespråk var ikke mitt ordvalg, så det skal jeg ikke forsvare med annet enn at jeg forstår hva hun mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drister meg til å si at jeg er enig med Ia i at det er irriterende når folk bøyer sterke verb som svake verb. Som f.eks. "jeg gidde henne boka" eller "jeg ridde på tur i dag". Det gjelder ikke når det er dialekt selvfølgelig.

Altså, når jeg sier at det er irriterende så er det jo ikke som at jeg mister nattesøvna ;) bare at jeg legger merke til det i setninger.

Edit: la til to ord

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drister meg til å si at jeg er enig me Ia i at det er irriterende når folk bøyer sterke verb som svake verb. Som f.eks. "jeg gidde henne boka" eller "jeg ridde på tur i dag". Det gjelder ikke når det er dialekt selvfølgelig.

Altså, når jeg sier at det er irriterende så er det jo ikke som at jeg mister nattesøvna ;) bare at jeg legger merke til det i setninger.

Edit: la til to ord

Det var meg det og. Irriterer ikke meg, men jeg lurte på om de sa det på moldedialekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stå på IA! Sier skåret og båret jeg også. Jeg vil allikevel ha meg frabedt at skåret og båret er fisefint, for noe piss og hvilke uante fordommer må ligge bak slikt.. Det må da være en like grei dialekt det som noe annet vel?

Når det gjelder å si feil, tja.. da jeg var ung trodde jeg det het stille-ben og ikke Still-leben med tysk uttale.. ble avslørt på ungdomsskolen at jeg sa feil ja. Dog ikke så ille som han stakkar'n i klassen som skulle lese høyt fra en bok, følgende setning: "Skal det være noen likører til kaffen?". Han leste det som "Skal det være noen lik-ører til kaffen?" (Ga kaffe avec et helt nytt konseptuelt innhold kan man si..)

Haha. Og der kom eg på ein gong vi hadde høgtlesing på ungdomsskulen. Vi las utdrag frå Mormor og de åtte ungene, og ein las "og foran peisen låg det ein dæsj som dei kalla Ovnsrøret". Vi holdt på å krepere :lol: .

Jo, men det er mange som tror det heter hennig istedet for henning :)

:lol: Du må nok lese litt nøyare på logoen deira framover :ahappy: .

Når det gjeld svenskar og særleg danskar (svenskar forstår stort sett vestlandsdialekt godt) som ikkje forstår mi dialekt, så legg eg før over til engelsk enn å byrje å knote, knoting er det verste eg veit. Einaste gongane eg knotar, er til nordmenn (austlendingar og denslags) som ikkje klarar å skilje "tri" frå "ti". Og då passar eg godt på å seie treeeeeeeeeeeee på ein slik måte at det høyrest heilt tåpeleg ut :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var meg det og. Irriterer ikke meg, men jeg lurte på om de sa det på moldedialekt.

Jeg mente Ia, ikke deg :) Jeg tolker den "feilen" Ia snakker om (bært i stedet for båret) som bøying av sterke verb som svake verb. Brukte bare noen andre eksempler.

Jeg så det du skrev om "blidde" på moldedialekt, men det var Ia sitt poeng jeg tenkte på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som er fra Moldetraktene her? Jeg har en kollega som sier gidde og blidde. Ellers snakker hun det jeg kaller normalt (ja, hun sier i for jeg og sånt, men det er jo dialekt. Er gidde og blidde moldedialekt? Altså, jeg syns jo det er litt søtt, så jeg retter ikke på henne, men tenk om hun tror at det er riktig :huh:

Jeg har aldri hørt gidde og blidde som dialektord derfra.

"Skal det være noen likører til kaffen?". Han leste det som "Skal det være noen lik-ører til kaffen?" (Ga kaffe avec et helt nytt konseptuelt innhold kan man si..)

OMG :lol: :lol:

Okei, ja da mente jeg det omvendt! :D Fikk litt hjerneteppe da jeg skrev det, men ser det nå at jeg mente det andre veien. Jeg pleide å si legimitasjon. :)

*hoster* jernteppe *hoster*

Jeg irriterer meg grenseløst når folk sier ET hamster, det heter EN hamster:

hamster

subst. m hamster () [ˈhɑmstəɾ] korthalet gnager

Barna fikk en hamster til jul.

Ellers husker jeg ennå den gangen ei venninne av meg skulle lese høyt fra ei bok i en religionstime, og skulle lese ettellerannet om himmelhvelvet - og hun leste HIMMELHELVET :lol:

Jeg sier forressten skjerri og berri (om jeg skal snakke skikkelig dialekt), men jeg SKRIVER skåret og båret :D. Men jeg er jo litt fin på det, så... :whistle:

Nå er jo jeg generelt veldig lett irritere, så jeg irriterer meg selvsagt også veldig over masse feil i språket, men jeg greier liksom ikke å komme på noen gode eksempler her og nå. Ikke husker jeg om det har vært spesielle ord jeg har misforstått heller egentlig, men jeg var nok en skikkelig motbydelig unge, for jeg husker at jeg rettet på vennene mine når de sa rare ord :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, og med mindre jeg i andres øyne har ordlagt meg veldig utydelig i denne tråden, har jeg også sagt noen ganger at jeg er klar over variasjonene i dialekter.

Slurv mener jeg det er når det kommer fra folk som snakker det jeg kaller bokmål. Det er rett og slett ikke korrekt. Barnespråk var ikke mitt ordvalg, så det skal jeg ikke forsvare med annet enn at jeg forstår hva hun mener.

Det er litt søtt at du og moren din irriterer dere over at dere blir blandet sammen, når dere som i denne diskusjonen forsvarer hverandre. Jeg veit hva du sa, og jeg veit hva moren din sa, og JEG svarte først og fremst TonjeM som mente det ikke var fisefint å si skåret og båret, hvilket ble ganske morsomt for meg, som syns moren din var nettopp det når hun svarte at min dialekt er barnespråk og slurv.

Sånn utover det, så handlet ikke tråden om ting andre sa feil som man sjøl irriterte seg over (i så fall ligger skj/kj-feilene høyt oppe på lista mi - samt det at folk er ), den handla om ting man sa feil. På stående fot kommer jeg ikke på noe jeg har sagt feil (I'm perfect, I know! :P ), men brodern sa konsekvent kjoksen til kiosken når han var liten. Han vokste av seg det (i motsetning til skjært og bært, det sier han enda, han og :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...