Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Guest Michellus
Skrevet

Ja, det er det. Er iallefall riktig! Kjenner ikke så mange som sier det feil, og jeg må seriøst konsentrere meg for ikke å rette på dem all the time :lol:

(Som nevnt, tenker bare på folk som snakker bokmål her.)

Ja okei! Jeg snakker jo bokmål, kommer fra både Vestfold og Østfold og har en anelse av Særpedialekt, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har hørt noen bruke "skåret" og "båret" på en normal basis før, hverken lærere, venner eller "eldre" folk :)

Skrevet

Så at flere hadde svart meg her. Vel, da er jeg vel bare fisefin, da! :lol:

Det irriterer meg uansett. Hva dere sier på kløfta vet jeg ikke, men jeg er iallefall vant til de to ordene. Og, nei, jeg føler meg overhodet ikke dum som sier det! :P

EDIT: Og jeg forstår dialekter, tro det eller ei.

Skrevet (endret)

Jeg har alltid sagt Dedikere. Men så så jeg på tv at det stod dedisere. Men kanskje det skal utales med en k?

Jeg sier også dedikere, men dedikere og dedisere er to litt forskjellige ting. Mange blander dette, faktisk så mange at jeg tror det er lov å bruke dedikere for dedisere.

EDIT: Dedisere kommer fra latin, dedicare. På latinsk vil c-en uttales som k. Hvis du har dedisert noe til en person, så kalles det er dedikasjon. Er det rart det blir krøll?

Fra ordboken:

dedisere v2 (lat. dedicare 'innvie') skriftlig tilegne bok e l som æresbevisning boka er dedisert til barna

dedikere v2 (sm o s dedisere) tekn: tilpasse for et visst formåldatasystemet er spesielt dedikert etatens behov

Endret av Hermes
Skrevet

Hva er bokmål? Det er da ingen som prater 100% bokmål? Jeg kommer jo fra et bokmål sted (Kløfta) og jeg kjenner ikke en kjeft som sier skåret og båret, det eneste stedet jeg har hørt det er på Oslos beste vestkant.

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

"Dedisere" har jeg aldri brukt eller hørt selv.. Og legitimasjon sier jeg selv, og alltid hørt det. :D Er det virkelig feil?

Edit: "bokmål" for meg er når man prater så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Skrevet

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

WOHO! JEG ER IKKE ALENE!

(Jeg sier hytta, da. Og do. Håper det går bra, og at det ikke ødelegger fisefin-stempelet mitt :D )

Skrevet

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

"Dedisere" har jeg aldri brukt eller hørt selv.. Og legitimasjon sier jeg selv, og alltid hørt det. :D Er det virkelig feil?

Edit: "bokmål" for meg er når man snakker så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Så bor du i Bærum da :lol:
Skrevet

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret".

Hvorfor irriterer dette deg? Aller helst så skal nordmenn prate tilnærmet bokmål uavhengig av dialekt, altså? :blink: På min dialekt ville det vært meget unaturlig å muntlig si dine foreslåtte ord - så fremt ikke "skåret" var i sammenheng med fin mat eller noe slikt :P

Edit: Ser nå at flere har lurt på dette utover tråden.

  • Like 1
Skrevet

Så bor du i Bærum da :lol:

Ja. :D Er fra Asker, men det er ikke akkurat store forskjellen slik sett.. Kommer man bare til Drammen, så prater de jo en annen "dialekt"/slang.

Skrevet

Woho, ein tråd der eg kan irritere meg litt :banana: .

Eg irriterar meg voldsomt over at ordet regissør skal vere så grusomt vanskeleg. Sjølv regissørar og andre filmfolk seier jo dette feil. Med mindre det er eg som er heilt på jordet, då. Men eg kan ikkje forstå noko anna enn at dette skal uttalast "resjissør", medan alle andre (særleg austlendingar) uttalar det "ressisjør". Det MÅ jo vere feil. Det er jo ein som styrar regien (resji), ikkje ressien... Har eg rett?

Generelt kan folk snakke som dei vil (sjølv om eg absolutt kan ha sterke meiningar om kva som er fint å høyre på og ikkje :ahappy: ), men det einaste som irriterer meg er når det er direkte feil i uttale, særleg av slike importord.

  • Like 5
Skrevet

Edit: "bokmål" for meg er når man prater så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Man kan velge bokmålsform også. ;)

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Jeg er helt enig i at kj/sj/skj-slurving er teit, men folk snakker faktisk forskjellig, og det er de færreste som faktisk snakker normert bokmål, må du huske på.

Jeg sier feks "hvem vei skal vi gå", "ei okse" osv, men jeg ville jo aldri drømme om å SKRIVE det! Og jeg snakker ganske brei dialekt, sjøl om jeg kommer fra Rælingen (hakket mer nærmere virkeligheten enn der du bor nå, hehe). Jeg kommer aldri til å si at jeg har båret noe, jeg sier også at jeg har sitti og liggi, aPPelsin, baNNan og aVVis, osv, men dette er jo ikke feil, det bare dialekt. :)

Er ikke det riktig da? :icon_redface:

Oversvømmelse, min venn. :lol:

Ja og så sa jeg legitimasjon, ikke legimitasjon :P

Og så utalte jeg lenge: Ka-stjuv- nøtter, ikke Ka-chu- nøtter.

Haha, det HETER jo legitimasjon, da! Barna sier legimitasjon! :lol: Og bare så du veit det, så heter kädju-nøtter der de faktisk vokser vilt og naturlig. :)

En ting jeg sa feil fram til jeg var 16, var softistikert. Det er litt søtt da! :D

Skrevet

Er ikke det riktig da? :icon_redface:

Da kommer jeg til å irritere vettet ut av deg :rofl:

Edit: Jeg kjenner forøvrig ingen som sier "skåret" og "båret". Er det vanlig å si det?

Den feilen som er mest framtredende hos meg er vel at jeg sier "faktis" istedenfor "faktisk" :P

Alle jeg kjenner sier skåret og båret. Lærere også :)

Ja og så sa jeg legitimasjon, ikke legimitasjon :P

Og så utalte jeg lenge: Ka-stjuv- nøtter, ikke Ka-chu- nøtter.

Så du fikk svar på den :D

Hva er bokmål? Det er da ingen som prater 100% bokmål? Jeg kommer jo fra et bokmål sted (Kløfta) og jeg kjenner ikke en kjeft som sier skåret og båret, det eneste stedet jeg har hørt det er på Oslos beste vestkant.

Så dumt for deg at alle snakker barnespråk der du bor, da :D:innocent:

Skrevet

Haha, det HETER jo legitimasjon, da!

Bra, da sier jeg det ikke feil! Hehe.

Edit: EN ting, er det virkelig "ingen" der ute som kan forskjellen på skrivemåtene ", da" og bare "da"? Er irriterende å bli misforstått på mld. grunnet denne, som har hendt flere ganger!

Skrevet

Har alltid sagt SIRI lanka og oppdaget veldig sent i 20årene at det het SRI lanka.

Også het isen HENNING olsen is i mange år til jeg oppdaget at det heter jo HENNIG olsen...

Skrevet

Jeg er klar over at folk er forskjellige og har forskjellige dialekter, for siste gang! :lol:

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler. Derfor irriterer det meg når folk som snakker egentlig snakker likt som meg kommer med sånt "slurvespråk", som jeg kaller det.

Hvorfor irriterer dette deg? Aller helst så skal nordmenn prate tilnærmet bokmål uavhengig av dialekt, altså? :blink: På min dialekt ville det vært meget unaturlig å muntlig si dine foreslåtte ord - så fremt ikke "skåret" var i sammenheng med fin mat eller noe slikt :P

Se mine tidligere svar på dette, du.

Skrevet

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler.

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

(Og nå prøvde jeg å skrive litt på dialekt).

Skrevet

Jeg er klar over at folk er forskjellige, for siste gang! :lol:

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler.

Uff da, det må da være slitsomt å irritere seg over at langt mer enn halve Norge har dialekt som tilsier at man "har skjært og har bært" da ;)

Se mine tidligere svar på dette, du.

Jepp, etter at jeg skrev mitt innlegg så leste jeg videre i tråden og skrev en liten edit som du ikke har sett ;)

  • Like 1
Skrevet

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

Ja, jeg gjør nok det. Tror faktisk det er vanlig å si "toalettet" blant folk i gata mi :lol: En del av dem, iallefall. Innflytterne. Sånne som meg :D

Hundevennen! Jeg snakker ikke om folk med dialekter hvor det er korrekt å si det. Det har jeg jo allerede sagt.

  • Like 1
Skrevet

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

Jeg ler høyt da jeg leste dette.

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

Skrevet

Jeg ler høyt da jeg leste dette.

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

WHAT?! Meg i fine sko, bluse og oppsatt hår?! Kunne aldri falt meg inn :aww::lol:

Men altså, hvis du drar inn det at folk har dialekter en gang til, begynner du å irritere meg enda med enn slurvesnakk. Dere med dialekt er frikjent fra irritasjonen min! Jeg kan ikke reglene deres!

  • Like 1
Skrevet

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

Min tur til å le. Hun ER jo sånn superfeminin pyntejente, men uten å være usmakelig og kvalm. :wub:
  • Like 2
Skrevet

Hjelp, hvor skal jeg starte :P er så mange som klager på meg så x)

Imorra, sutti, dutti osv, kan fortsette lenge.. :P

også har vi den en vennine lo seg ihjel av, av en eller annen grunn; Droncit(den ormekuren) skal visstnok uttales Dronsit :P

Skrevet

Min tur til å le. Hun ER jo sånn superfeminin pyntejente, men uten å være usmakelig og kvalm. :wub:

Det tar jeg som er kjempestort kompliment! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Hundevennen! Jeg snakker ikke om folk med dialekter hvor det er korrekt å si det. Det har jeg jo allerede sagt.

Men hvem bestemmer hva som er rett i en dialekt da?

Jeg har foreldre fra to ulike landsdeler, og har dermed enkelte ord og uttrykk som ikke samsvarer med den gjennomsnittlige dialekten der jeg kommer fra, og jeg kan ha et tonefall som er litt annerledes i enkelte settinger sammenlignet med øvrige i hjembygda. Snakker jeg da feil?

Så må en også huske på kontekstualisert sosiolekt - jeg snakker breiere med kassadama på Obs enn jeg gjør i telefonen på jobb, fordi det i sistnevnte sammenheng er viktig å bli tydelig forstått.

Jeg merker også at en plukker opp ord og uttrykk fra omgivelsene, som både supplement og erstatning for eget språk/dialekt. Da jeg bodde i Trøndelag, plukket jeg opp enkelte vendinger - men de har jeg nå mistet igjen fordi det ikke var noen rundt meg som sa de lenger. Jeg tror det ligger i menneskets natur å tilpasse seg omgivelsene, også språklig.

Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...