Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Guest Michellus
Skrevet

Ja, det er det. Er iallefall riktig! Kjenner ikke så mange som sier det feil, og jeg må seriøst konsentrere meg for ikke å rette på dem all the time :lol:

(Som nevnt, tenker bare på folk som snakker bokmål her.)

Ja okei! Jeg snakker jo bokmål, kommer fra både Vestfold og Østfold og har en anelse av Særpedialekt, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har hørt noen bruke "skåret" og "båret" på en normal basis før, hverken lærere, venner eller "eldre" folk :)

Skrevet

Så at flere hadde svart meg her. Vel, da er jeg vel bare fisefin, da! :lol:

Det irriterer meg uansett. Hva dere sier på kløfta vet jeg ikke, men jeg er iallefall vant til de to ordene. Og, nei, jeg føler meg overhodet ikke dum som sier det! :P

EDIT: Og jeg forstår dialekter, tro det eller ei.

Skrevet (endret)

Jeg har alltid sagt Dedikere. Men så så jeg på tv at det stod dedisere. Men kanskje det skal utales med en k?

Jeg sier også dedikere, men dedikere og dedisere er to litt forskjellige ting. Mange blander dette, faktisk så mange at jeg tror det er lov å bruke dedikere for dedisere.

EDIT: Dedisere kommer fra latin, dedicare. På latinsk vil c-en uttales som k. Hvis du har dedisert noe til en person, så kalles det er dedikasjon. Er det rart det blir krøll?

Fra ordboken:

dedisere v2 (lat. dedicare 'innvie') skriftlig tilegne bok e l som æresbevisning boka er dedisert til barna

dedikere v2 (sm o s dedisere) tekn: tilpasse for et visst formåldatasystemet er spesielt dedikert etatens behov

Endret av Hermes
Skrevet

Hva er bokmål? Det er da ingen som prater 100% bokmål? Jeg kommer jo fra et bokmål sted (Kløfta) og jeg kjenner ikke en kjeft som sier skåret og båret, det eneste stedet jeg har hørt det er på Oslos beste vestkant.

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

"Dedisere" har jeg aldri brukt eller hørt selv.. Og legitimasjon sier jeg selv, og alltid hørt det. :D Er det virkelig feil?

Edit: "bokmål" for meg er når man prater så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Skrevet

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

WOHO! JEG ER IKKE ALENE!

(Jeg sier hytta, da. Og do. Håper det går bra, og at det ikke ødelegger fisefin-stempelet mitt :D )

Skrevet

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

"Dedisere" har jeg aldri brukt eller hørt selv.. Og legitimasjon sier jeg selv, og alltid hørt det. :D Er det virkelig feil?

Edit: "bokmål" for meg er når man snakker så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Så bor du i Bærum da :lol:
Skrevet

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret".

Hvorfor irriterer dette deg? Aller helst så skal nordmenn prate tilnærmet bokmål uavhengig av dialekt, altså? :blink: På min dialekt ville det vært meget unaturlig å muntlig si dine foreslåtte ord - så fremt ikke "skåret" var i sammenheng med fin mat eller noe slikt :P

Edit: Ser nå at flere har lurt på dette utover tråden.

  • Like 1
Skrevet

Så bor du i Bærum da :lol:

Ja. :D Er fra Asker, men det er ikke akkurat store forskjellen slik sett.. Kommer man bare til Drammen, så prater de jo en annen "dialekt"/slang.

Skrevet

Woho, ein tråd der eg kan irritere meg litt :banana: .

Eg irriterar meg voldsomt over at ordet regissør skal vere så grusomt vanskeleg. Sjølv regissørar og andre filmfolk seier jo dette feil. Med mindre det er eg som er heilt på jordet, då. Men eg kan ikkje forstå noko anna enn at dette skal uttalast "resjissør", medan alle andre (særleg austlendingar) uttalar det "ressisjør". Det MÅ jo vere feil. Det er jo ein som styrar regien (resji), ikkje ressien... Har eg rett?

Generelt kan folk snakke som dei vil (sjølv om eg absolutt kan ha sterke meiningar om kva som er fint å høyre på og ikkje :ahappy: ), men det einaste som irriterer meg er når det er direkte feil i uttale, særleg av slike importord.

  • Like 5
Skrevet

Edit: "bokmål" for meg er når man prater så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Man kan velge bokmålsform også. ;)

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Jeg er helt enig i at kj/sj/skj-slurving er teit, men folk snakker faktisk forskjellig, og det er de færreste som faktisk snakker normert bokmål, må du huske på.

Jeg sier feks "hvem vei skal vi gå", "ei okse" osv, men jeg ville jo aldri drømme om å SKRIVE det! Og jeg snakker ganske brei dialekt, sjøl om jeg kommer fra Rælingen (hakket mer nærmere virkeligheten enn der du bor nå, hehe). Jeg kommer aldri til å si at jeg har båret noe, jeg sier også at jeg har sitti og liggi, aPPelsin, baNNan og aVVis, osv, men dette er jo ikke feil, det bare dialekt. :)

Er ikke det riktig da? :icon_redface:

Oversvømmelse, min venn. :lol:

Ja og så sa jeg legitimasjon, ikke legimitasjon :P

Og så utalte jeg lenge: Ka-stjuv- nøtter, ikke Ka-chu- nøtter.

Haha, det HETER jo legitimasjon, da! Barna sier legimitasjon! :lol: Og bare så du veit det, så heter kädju-nøtter der de faktisk vokser vilt og naturlig. :)

En ting jeg sa feil fram til jeg var 16, var softistikert. Det er litt søtt da! :D

Skrevet

Er ikke det riktig da? :icon_redface:

Da kommer jeg til å irritere vettet ut av deg :rofl:

Edit: Jeg kjenner forøvrig ingen som sier "skåret" og "båret". Er det vanlig å si det?

Den feilen som er mest framtredende hos meg er vel at jeg sier "faktis" istedenfor "faktisk" :P

Alle jeg kjenner sier skåret og båret. Lærere også :)

Ja og så sa jeg legitimasjon, ikke legimitasjon :P

Og så utalte jeg lenge: Ka-stjuv- nøtter, ikke Ka-chu- nøtter.

Så du fikk svar på den :D

Hva er bokmål? Det er da ingen som prater 100% bokmål? Jeg kommer jo fra et bokmål sted (Kløfta) og jeg kjenner ikke en kjeft som sier skåret og båret, det eneste stedet jeg har hørt det er på Oslos beste vestkant.

Så dumt for deg at alle snakker barnespråk der du bor, da :D:innocent:

Skrevet

Haha, det HETER jo legitimasjon, da!

Bra, da sier jeg det ikke feil! Hehe.

Edit: EN ting, er det virkelig "ingen" der ute som kan forskjellen på skrivemåtene ", da" og bare "da"? Er irriterende å bli misforstått på mld. grunnet denne, som har hendt flere ganger!

Skrevet

Har alltid sagt SIRI lanka og oppdaget veldig sent i 20årene at det het SRI lanka.

Også het isen HENNING olsen is i mange år til jeg oppdaget at det heter jo HENNIG olsen...

Skrevet

Jeg er klar over at folk er forskjellige og har forskjellige dialekter, for siste gang! :lol:

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler. Derfor irriterer det meg når folk som snakker egentlig snakker likt som meg kommer med sånt "slurvespråk", som jeg kaller det.

Hvorfor irriterer dette deg? Aller helst så skal nordmenn prate tilnærmet bokmål uavhengig av dialekt, altså? :blink: På min dialekt ville det vært meget unaturlig å muntlig si dine foreslåtte ord - så fremt ikke "skåret" var i sammenheng med fin mat eller noe slikt :P

Se mine tidligere svar på dette, du.

Skrevet

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler.

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

(Og nå prøvde jeg å skrive litt på dialekt).

Skrevet

Jeg er klar over at folk er forskjellige, for siste gang! :lol:

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler.

Uff da, det må da være slitsomt å irritere seg over at langt mer enn halve Norge har dialekt som tilsier at man "har skjært og har bært" da ;)

Se mine tidligere svar på dette, du.

Jepp, etter at jeg skrev mitt innlegg så leste jeg videre i tråden og skrev en liten edit som du ikke har sett ;)

  • Like 1
Skrevet

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

Ja, jeg gjør nok det. Tror faktisk det er vanlig å si "toalettet" blant folk i gata mi :lol: En del av dem, iallefall. Innflytterne. Sånne som meg :D

Hundevennen! Jeg snakker ikke om folk med dialekter hvor det er korrekt å si det. Det har jeg jo allerede sagt.

  • Like 1
Skrevet

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

Jeg ler høyt da jeg leste dette.

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

Skrevet

Jeg ler høyt da jeg leste dette.

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

WHAT?! Meg i fine sko, bluse og oppsatt hår?! Kunne aldri falt meg inn :aww::lol:

Men altså, hvis du drar inn det at folk har dialekter en gang til, begynner du å irritere meg enda med enn slurvesnakk. Dere med dialekt er frikjent fra irritasjonen min! Jeg kan ikke reglene deres!

  • Like 1
Skrevet

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

Min tur til å le. Hun ER jo sånn superfeminin pyntejente, men uten å være usmakelig og kvalm. :wub:
  • Like 2
Skrevet

Hjelp, hvor skal jeg starte :P er så mange som klager på meg så x)

Imorra, sutti, dutti osv, kan fortsette lenge.. :P

også har vi den en vennine lo seg ihjel av, av en eller annen grunn; Droncit(den ormekuren) skal visstnok uttales Dronsit :P

Skrevet

Min tur til å le. Hun ER jo sånn superfeminin pyntejente, men uten å være usmakelig og kvalm. :wub:

Det tar jeg som er kjempestort kompliment! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Hundevennen! Jeg snakker ikke om folk med dialekter hvor det er korrekt å si det. Det har jeg jo allerede sagt.

Men hvem bestemmer hva som er rett i en dialekt da?

Jeg har foreldre fra to ulike landsdeler, og har dermed enkelte ord og uttrykk som ikke samsvarer med den gjennomsnittlige dialekten der jeg kommer fra, og jeg kan ha et tonefall som er litt annerledes i enkelte settinger sammenlignet med øvrige i hjembygda. Snakker jeg da feil?

Så må en også huske på kontekstualisert sosiolekt - jeg snakker breiere med kassadama på Obs enn jeg gjør i telefonen på jobb, fordi det i sistnevnte sammenheng er viktig å bli tydelig forstått.

Jeg merker også at en plukker opp ord og uttrykk fra omgivelsene, som både supplement og erstatning for eget språk/dialekt. Da jeg bodde i Trøndelag, plukket jeg opp enkelte vendinger - men de har jeg nå mistet igjen fordi det ikke var noen rundt meg som sa de lenger. Jeg tror det ligger i menneskets natur å tilpasse seg omgivelsene, også språklig.

Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...