Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Guest Michellus
Skrevet

Ja, det er det. Er iallefall riktig! Kjenner ikke så mange som sier det feil, og jeg må seriøst konsentrere meg for ikke å rette på dem all the time :lol:

(Som nevnt, tenker bare på folk som snakker bokmål her.)

Ja okei! Jeg snakker jo bokmål, kommer fra både Vestfold og Østfold og har en anelse av Særpedialekt, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har hørt noen bruke "skåret" og "båret" på en normal basis før, hverken lærere, venner eller "eldre" folk :)

Skrevet

Så at flere hadde svart meg her. Vel, da er jeg vel bare fisefin, da! :lol:

Det irriterer meg uansett. Hva dere sier på kløfta vet jeg ikke, men jeg er iallefall vant til de to ordene. Og, nei, jeg føler meg overhodet ikke dum som sier det! :P

EDIT: Og jeg forstår dialekter, tro det eller ei.

Skrevet (endret)

Jeg har alltid sagt Dedikere. Men så så jeg på tv at det stod dedisere. Men kanskje det skal utales med en k?

Jeg sier også dedikere, men dedikere og dedisere er to litt forskjellige ting. Mange blander dette, faktisk så mange at jeg tror det er lov å bruke dedikere for dedisere.

EDIT: Dedisere kommer fra latin, dedicare. På latinsk vil c-en uttales som k. Hvis du har dedisert noe til en person, så kalles det er dedikasjon. Er det rart det blir krøll?

Fra ordboken:

dedisere v2 (lat. dedicare 'innvie') skriftlig tilegne bok e l som æresbevisning boka er dedisert til barna

dedikere v2 (sm o s dedisere) tekn: tilpasse for et visst formåldatasystemet er spesielt dedikert etatens behov

Endret av Hermes
Skrevet

Hva er bokmål? Det er da ingen som prater 100% bokmål? Jeg kommer jo fra et bokmål sted (Kløfta) og jeg kjenner ikke en kjeft som sier skåret og båret, det eneste stedet jeg har hørt det er på Oslos beste vestkant.

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

"Dedisere" har jeg aldri brukt eller hørt selv.. Og legitimasjon sier jeg selv, og alltid hørt det. :D Er det virkelig feil?

Edit: "bokmål" for meg er når man prater så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Skrevet

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

WOHO! JEG ER IKKE ALENE!

(Jeg sier hytta, da. Og do. Håper det går bra, og at det ikke ødelegger fisefin-stempelet mitt :D )

Skrevet

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

"Dedisere" har jeg aldri brukt eller hørt selv.. Og legitimasjon sier jeg selv, og alltid hørt det. :D Er det virkelig feil?

Edit: "bokmål" for meg er når man snakker så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Så bor du i Bærum da :lol:
Skrevet

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret".

Hvorfor irriterer dette deg? Aller helst så skal nordmenn prate tilnærmet bokmål uavhengig av dialekt, altså? :blink: På min dialekt ville det vært meget unaturlig å muntlig si dine foreslåtte ord - så fremt ikke "skåret" var i sammenheng med fin mat eller noe slikt :P

Edit: Ser nå at flere har lurt på dette utover tråden.

  • Like 1
Skrevet

Så bor du i Bærum da :lol:

Ja. :D Er fra Asker, men det er ikke akkurat store forskjellen slik sett.. Kommer man bare til Drammen, så prater de jo en annen "dialekt"/slang.

Skrevet

Woho, ein tråd der eg kan irritere meg litt :banana: .

Eg irriterar meg voldsomt over at ordet regissør skal vere så grusomt vanskeleg. Sjølv regissørar og andre filmfolk seier jo dette feil. Med mindre det er eg som er heilt på jordet, då. Men eg kan ikkje forstå noko anna enn at dette skal uttalast "resjissør", medan alle andre (særleg austlendingar) uttalar det "ressisjør". Det MÅ jo vere feil. Det er jo ein som styrar regien (resji), ikkje ressien... Har eg rett?

Generelt kan folk snakke som dei vil (sjølv om eg absolutt kan ha sterke meiningar om kva som er fint å høyre på og ikkje :ahappy: ), men det einaste som irriterer meg er når det er direkte feil i uttale, særleg av slike importord.

  • Like 5
Skrevet

Edit: "bokmål" for meg er når man prater så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Man kan velge bokmålsform også. ;)

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Jeg er helt enig i at kj/sj/skj-slurving er teit, men folk snakker faktisk forskjellig, og det er de færreste som faktisk snakker normert bokmål, må du huske på.

Jeg sier feks "hvem vei skal vi gå", "ei okse" osv, men jeg ville jo aldri drømme om å SKRIVE det! Og jeg snakker ganske brei dialekt, sjøl om jeg kommer fra Rælingen (hakket mer nærmere virkeligheten enn der du bor nå, hehe). Jeg kommer aldri til å si at jeg har båret noe, jeg sier også at jeg har sitti og liggi, aPPelsin, baNNan og aVVis, osv, men dette er jo ikke feil, det bare dialekt. :)

Er ikke det riktig da? :icon_redface:

Oversvømmelse, min venn. :lol:

Ja og så sa jeg legitimasjon, ikke legimitasjon :P

Og så utalte jeg lenge: Ka-stjuv- nøtter, ikke Ka-chu- nøtter.

Haha, det HETER jo legitimasjon, da! Barna sier legimitasjon! :lol: Og bare så du veit det, så heter kädju-nøtter der de faktisk vokser vilt og naturlig. :)

En ting jeg sa feil fram til jeg var 16, var softistikert. Det er litt søtt da! :D

Skrevet

Er ikke det riktig da? :icon_redface:

Da kommer jeg til å irritere vettet ut av deg :rofl:

Edit: Jeg kjenner forøvrig ingen som sier "skåret" og "båret". Er det vanlig å si det?

Den feilen som er mest framtredende hos meg er vel at jeg sier "faktis" istedenfor "faktisk" :P

Alle jeg kjenner sier skåret og båret. Lærere også :)

Ja og så sa jeg legitimasjon, ikke legimitasjon :P

Og så utalte jeg lenge: Ka-stjuv- nøtter, ikke Ka-chu- nøtter.

Så du fikk svar på den :D

Hva er bokmål? Det er da ingen som prater 100% bokmål? Jeg kommer jo fra et bokmål sted (Kløfta) og jeg kjenner ikke en kjeft som sier skåret og båret, det eneste stedet jeg har hørt det er på Oslos beste vestkant.

Så dumt for deg at alle snakker barnespråk der du bor, da :D:innocent:

Skrevet

Haha, det HETER jo legitimasjon, da!

Bra, da sier jeg det ikke feil! Hehe.

Edit: EN ting, er det virkelig "ingen" der ute som kan forskjellen på skrivemåtene ", da" og bare "da"? Er irriterende å bli misforstått på mld. grunnet denne, som har hendt flere ganger!

Skrevet

Har alltid sagt SIRI lanka og oppdaget veldig sent i 20årene at det het SRI lanka.

Også het isen HENNING olsen is i mange år til jeg oppdaget at det heter jo HENNIG olsen...

Skrevet

Jeg er klar over at folk er forskjellige og har forskjellige dialekter, for siste gang! :lol:

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler. Derfor irriterer det meg når folk som snakker egentlig snakker likt som meg kommer med sånt "slurvespråk", som jeg kaller det.

Hvorfor irriterer dette deg? Aller helst så skal nordmenn prate tilnærmet bokmål uavhengig av dialekt, altså? :blink: På min dialekt ville det vært meget unaturlig å muntlig si dine foreslåtte ord - så fremt ikke "skåret" var i sammenheng med fin mat eller noe slikt :P

Se mine tidligere svar på dette, du.

Skrevet

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler.

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

(Og nå prøvde jeg å skrive litt på dialekt).

Skrevet

Jeg er klar over at folk er forskjellige, for siste gang! :lol:

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler.

Uff da, det må da være slitsomt å irritere seg over at langt mer enn halve Norge har dialekt som tilsier at man "har skjært og har bært" da ;)

Se mine tidligere svar på dette, du.

Jepp, etter at jeg skrev mitt innlegg så leste jeg videre i tråden og skrev en liten edit som du ikke har sett ;)

  • Like 1
Skrevet

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

Ja, jeg gjør nok det. Tror faktisk det er vanlig å si "toalettet" blant folk i gata mi :lol: En del av dem, iallefall. Innflytterne. Sånne som meg :D

Hundevennen! Jeg snakker ikke om folk med dialekter hvor det er korrekt å si det. Det har jeg jo allerede sagt.

  • Like 1
Skrevet

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

Jeg ler høyt da jeg leste dette.

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

Skrevet

Jeg ler høyt da jeg leste dette.

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

WHAT?! Meg i fine sko, bluse og oppsatt hår?! Kunne aldri falt meg inn :aww::lol:

Men altså, hvis du drar inn det at folk har dialekter en gang til, begynner du å irritere meg enda med enn slurvesnakk. Dere med dialekt er frikjent fra irritasjonen min! Jeg kan ikke reglene deres!

  • Like 1
Skrevet

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

Min tur til å le. Hun ER jo sånn superfeminin pyntejente, men uten å være usmakelig og kvalm. :wub:
  • Like 2
Skrevet

Hjelp, hvor skal jeg starte :P er så mange som klager på meg så x)

Imorra, sutti, dutti osv, kan fortsette lenge.. :P

også har vi den en vennine lo seg ihjel av, av en eller annen grunn; Droncit(den ormekuren) skal visstnok uttales Dronsit :P

Skrevet

Min tur til å le. Hun ER jo sånn superfeminin pyntejente, men uten å være usmakelig og kvalm. :wub:

Det tar jeg som er kjempestort kompliment! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Hundevennen! Jeg snakker ikke om folk med dialekter hvor det er korrekt å si det. Det har jeg jo allerede sagt.

Men hvem bestemmer hva som er rett i en dialekt da?

Jeg har foreldre fra to ulike landsdeler, og har dermed enkelte ord og uttrykk som ikke samsvarer med den gjennomsnittlige dialekten der jeg kommer fra, og jeg kan ha et tonefall som er litt annerledes i enkelte settinger sammenlignet med øvrige i hjembygda. Snakker jeg da feil?

Så må en også huske på kontekstualisert sosiolekt - jeg snakker breiere med kassadama på Obs enn jeg gjør i telefonen på jobb, fordi det i sistnevnte sammenheng er viktig å bli tydelig forstått.

Jeg merker også at en plukker opp ord og uttrykk fra omgivelsene, som både supplement og erstatning for eget språk/dialekt. Da jeg bodde i Trøndelag, plukket jeg opp enkelte vendinger - men de har jeg nå mistet igjen fordi det ikke var noen rundt meg som sa de lenger. Jeg tror det ligger i menneskets natur å tilpasse seg omgivelsene, også språklig.

Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...