Gå til innhold
Hundesonen.no

matrester. :)


MarieR

Recommended Posts

Renate skrev;

"Poenget med å ikke gi hundene så mye menneske mat er vel at det ofte er mye krydder og salt i maten og det er ikke bra for hundens urinveier, det krystalliserer seg fort.

Og mange har hunder som fort blir kresne og da er det ikke lett å få i dem det vanlige foret når de har fått menneske mat, som mange syntes smaker såååå mye bedre."

Når man gir hunder mat, må man selvfølgelig sørge for at det ikke er krydret. Det er ikke sjelden jeg vasker av kjøtt-biter for å kunne bruke det som hundemat.

Joda, er med på at det kan være vanskelig om hunden nekter å spise mat uten middagsrester i, men man kan gi dem "snadderet" som "dessert" etter at den vanlig maten er oppspist.

Det gjør jeg. Vom feks. kommer i skålen, etter at alt tørrforet er borte...

Og det er ikke noe autaomatikk i at dem skal få middagsrester.

De får det når vi har, og det passer meg.

-Jeg har gjort det slik i mange år, og har aldri hatt problemer med kresne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man gir hunder mat, må man selvfølgelig sørge for at det ikke er krydret. Det er ikke sjelden jeg vasker av kjøtt-biter for å kunne bruke det som hundemat.

Det er jo bra at du skyller av, ikke alle som gjør det, derfor er det ikke bra for hunden. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT

Også den pelsen som er så festlig og enkel å få sånt utav da... :D Kult å bruke lengre tid i vasken enn på tur med bikkjen for så å stå med føner lenge etterpå :?

Uff enda en grunn til ikke å ha langhåret hund (Renate samler på grunner :wink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djacko får matrester av og til, men jeg vet hva han tåler og ikke. Han elsker alt som har med fiskepudding/boller/kaker å gjøre, så det får han gjerne en smak av. Ellers blir det lite. Han får dog en brødskive hver morgen med smør eller leverpostei :D Det er fast rituale hos oss, og magen hans reagerer ikke noe på det. Ellers blir han grundig bortskjemt, om jeg kan si det slik, hos mine svigerforeldre. De stikker til han alt mulig rart (nytter ikke å si noe). Da kan han av og til bli litt rar i magen......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene her i huset får matreser om vi har. De får alt fra kjøtt, fisk, grønnsaker, brød og ellers hva som helst som ikke er sterkt krydret.

Hunder er som mennesker og grisen omnivor - det vil si at de er skapt til å spise både kjøtt og planteføde.

At hundene får allergier av brødmat (som noen skrev lengere opp i tråden) tror jeg ikke noe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er ikke mye matrester hun får. Av og til får hun en fiskebolle eller en brødskalk som er igjen, men hvis hun skal ha noe "menneskemat" da lager jeg som regel noe til henne selv, brødskive med leverpostei eller makrell i tomat f.eks.

Lapskaus, grøt eller gryterett f.eks. får hun aldri. Enten er det for mye fett eller for mye salt eller sukker, så da lar jeg heller være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt greit å gi mat rester, jeg skal ikke ha en kresen hund som kun spiser en ting. Så er det godt for hunden å få ulik mat, for å få smaken på andre ting :( Så jeg lar selv gizmo få smake på ulike ting... :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mico kan få mat rester innimellom!

Men magen hans tåler det...

Tini får sjelden matrester.. hender hun kanskje får en liten karbonade deig bit.. men magen hennes tåler ikke så mye forandring så da la jeg heller være...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mye menneskemat går til hundene her heller. Men av og til kan noen få en bit av en karbonade eller slingser fra koteletter. Unntaket er ris og spaghetti. Særlig den matglade som er konstant på slanker'n, får av og til ris, så hun blir god og mett.

Ellers liker de godt tørre brødskalker, men etter at jeg byttet til et brød med en del hele korn, sitter skjærene og venter når hundene går ut... De hele kornene går nemlig rett gjennom...

Så nå får de heller hvert sitt griseøre per uke, for å skrubbe tenner! Dyrere enn brødskalker, men hundene er fornøyde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...