Gå til innhold
Hundesonen.no

Neste års studieplanar...?


Bellare
 Share

Recommended Posts

Synes våren nærmar seg faretruande raskt med tanke på kva eg skal ta meg til med til neste år. Eg er så og seie heilt blank føler eg, har null idé. Og kva er det smartaste valget eigentleg? Det einaste eg kjem på er å ta opp fag (blir i så fall kun matte) som privatist og samtidig jobbe, ta meg enda eit friår der eg jobbar, flytte til Sogndal og ta 3 års bachelor grad i sosionom eller vernearbeider.

"Problemet" er at eg ikkje vil flytte vekk, er redd for å miste inntekt (som eg no er såpass vandt med), og at eg skal ende opp på ein plass dyrehald ikkje er lov (då kan eg uansett ikkje flytte...). Og på toppen av kransekaka er eg redd for at eg skal stryke om eg tar opp eit fag.

Det eg derimot faktisk vil er å jobbe, gjerne der eg jobbar no, og kjøpe mi eiga lille leilighet som både eg og pappa allerede er på utkikk etter. Men så hadde det vel kanskje vert fint med ei skikkeleg utdanning, og ikkje kun 3' årig vgs. Når eg derimot nevner dette for venner og andre begynner dei å lure på om det har klikka for meg.

Kva er eigentleg det smartaste valget her? Likar ikkje desse valga eg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt om jeg skjønte hva problemet var, hehe :)

Send en PM til victor her inne. Han studerer til sosionom i Sogndal. Har en whippet, så virker ikke å ha vært problem å finne sted å bo med dyr i hvert fall. Han har sikkert litt erfaringer å dele.

Tror vel problmet var om hun skal komme seg tilbake til studiene og skaffe seg en "skikkelig" utdanning eller fortsette uten (eller delvis uten?) utdanning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dette området er jeg nesten ekspert. Jeg har de sistre tre årene flyttet fra Canada, til Norge, tilbake til Canada, og så tilbake til Norge, fordi jeg har vært så ekstremt usikker på hvor jeg ville bo og hva jeg ville studere. Kunne jeg skrudd klokken tilbake i tid, så ville jeg tatt meg ett hvileår, og tenkte meg grundig gjennom. Bo hjemme om du har mulighet, og jobb og tjen deg opp litt penger. Hadde jeg gjort dette så hadde jeg antageligvis allerede vært i gang med utdanningen (veterinærstudie) som jeg nå bare går og venter på å begynne på. Jeg hadde også ikke hatt masse studielån fra diverse påbegynte studier som jeg fort mistet interessen for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vel problmet var om hun skal komme seg tilbake til studiene og skaffe seg en "skikkelig" utdanning eller fortsette uten (eller delvis uten?) utdanning.

Ja, er enig med deg i at det ikke er noe vits å stresse om man ikke er motivert. Men det er nok greit å få seg en utdanning når man vet hva man vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studielån er jo noe de aller fleste har, så pengebiten burde jo være grei. Event. jobbe litt ved siden av om du trenger mer penger.

Sett deg opp en liste med pluss og minus-sider med de forskjellige valgene dine, så kan det kanskje være litt enklere å finne ut hva man vil.

Slik som alle grunnene til hvorfor du ikke vil flytte vekk og og disse er reelle? og tenk langt fremover i tid:)

Et lite tips: Skal du ta noe mer utdanning, så gjør det før du får unger++

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ikke forhastet meg noe, jeg sitter med 240 tusen i studiegjeld og null utdannelse + ikke rett på mer studielån pga lå 60stp bak.... nå i januar begynner jeg på intensivgymnas for å ta opp igjen litt realfag og satser på at høsten 2013 kommer jeg meg inn på et studie som jeg VIRKELIG ønsker, men må seff jobbe deltid da siden jeg ikke har rett på studielån... RÆVVA!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så hadde det vel kanskje vert fint med ei skikkeleg utdanning, og ikkje kun 3' årig vgs. Når eg derimot nevner dette for venner og andre begynner dei å lure på om det har klikka for meg.

Hvis du ønsker deg en utdannelse, så er det ditt valg og det er ditt liv det gjelder, så hva venner skulle mene om det ville jeg gitt blaffen i.

Jeg har en påbegynt utdannelse som jeg ikke har fullført, fordi jeg nå har begynt på det studiet jeg egentlig ønsket å begynne på fra starten av. Jeg angrer dog ikke på de to årene som student ved et annet universitet. Jeg lærte masse som jeg har fått bruk for siden. Men for all del, det er ikke vits i å begynne på noe som du ikke interesserer deg for eller er motivert for å gjøre.

Samtidig kan du jo spørre deg selv om du oppriktig tror at du kommer til å bli mer motivert av å vente et år til?

Sett deg ned, lag en liste over ting som interesserer deg, gjør grundig research på ulike universiteter/høyskoler og om ulike studieretninger/yrker. Kanskje dukker det opp noe som interesserer deg, og som du ikke har tenkt på før?

:)

Jeg ville heller ikke forhastet meg noe, jeg sitter med 240 tusen i studiegjeld og null utdannelse + ikke rett på mer studielån pga lå 60stp bak.... nå i januar begynner jeg på intensivgymnas for å ta opp igjen litt realfag og satser på at høsten 2013 kommer jeg meg inn på et studie som jeg VIRKELIG ønsker, men må seff jobbe deltid da siden jeg ikke har rett på studielån... RÆVVA!!

En ting... Hvis du begynner på intensivgymnas nå så får du vel de fagene omregnet til studiepoeng når du består eksamen? Ergo får du omgjort lån til stipend, og forhåpentligvis har du da mindre enn 60 studiepoeng som ikke er bestått, og får dermed lån?

Jeg fikk i hvert fall en hyggelig overraskelse fra lånekassen da jeg tok VGS-fag som privatist og oppdaget at de gjorde om lån til stipend for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at hvis du er umotivert til å ta studier nå så ville jeg ikke begynt heller. Det er liksom ikke det samme som videregående, hvor det for mange kun handler om å bare få det gjennomført. Jeg har tatt meg 2 friår, planen var 1 år. Men jeg skjønte ikke vitsen med å studere bare for å studere. Når du skal studere må det være noe du virkelig har lyst til. Det å studere krever mye av din tid

Om du er usikker ville jeg tatt et friår, kanskje to... Bare ikke la det gå altfor lenge, da det er vanskelig å gå fra 100 % inntekt til å kun leve på stipend og evt. ta studielån. Tenk godt over hva du egentlig vil studere. Tro meg, siden jeg gikk ut fra videregående sommeren 2010 har jeg allerede ombestemt meg 4 ganger for hva jeg egentlig vil studere. Jeg begynte til og med å ta fag for å komme inn på noen av studiene jeg trodde jeg hadde bestemt meg for. Men nå har jeg endelig bestemt meg, og GLEDER meg til å begynne studere høsten 2012 :D

Om du er usikker, så er det verdt å vente... Ikke bry deg om hva andre folk sier og mener. Det er ditt liv, og det er dine valg - ingen andres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er usikker ville jeg tatt et friår, kanskje to... Bare ikke la det gå altfor lenge, da det er vanskelig å gå fra 100 % inntekt til å kun leve på stipend og evt. ta studielån. Tenk godt over hva du egentlig vil studere. Tro meg, siden jeg gikk ut fra videregående sommeren 2010 har jeg allerede ombestemt meg 4 ganger for hva jeg egentlig vil studere.

Slik er det nok med de fleste. Jeg skiftet fag etter jeg var ferdig med bachelor, og nå, når jeg nærmer meg en master i faget jeg har studert de siste 4 årene, ser jeg helst at jeg hadde valgt noe heeelt annet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG ville ikke startet på studier med så lite inspirasjon. Men det er nå meg.

Hva med å sette deg ned og lese på diverse yrker? Kikk på yrker du aldri har tenkt på før, se om noe vekker interesse. Begynn feks med denne listen:

http://jobbfeber.no/

Eit av problema er jo også det at eg ikkje kjem til og bli noko særleg meir motivert om verken 1 eller 5 år ;)

Et lite tips: Skal du ta noe mer utdanning, så gjør det før du får unger++

Det er nok det minste problemet. Skal ikkje begynne med produsering av småungar før eg i det minste har utdanning og jobb :P

Eg veit kva eg helst vil, men for det første har eg ikkje gode nok karakterar, for det andre kjem eg aldri til å klare og oppnå såpass gode karakterar og for det tredje er hjernen min som ei most rosin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du klart å få 240 000 i studiegjeld, uten å ha fått en utdannelse?

En kollega av meg tar Bachlor i automasjon nå, samtidig som han jobber to-tre dager i uken samt hele sommerferien og tjener dermed langt over 80 000 - 90 000 eller hva årssatsen er for tiden. Nå vet jeg ikke hvordan det er med arbeidsmengden i sosionom/vernearbeider, men de ferreste studiene krever at man jobber 38 timer i uken med faget for at man skal sitte igjen med greie karakterer.

Får å få dette til å gå opp og rundt trenger du selvsagt knallhard selvdisiplin, og du som har hund i tillegg får en enda tøffere hverdag.

Jeg tror, dersom du klarer å komme deg inn på et studie, jobbe hardt og få en utdanning etter tre år, så kommer du til å være glad for at du gjorde det - selv om det var tøft i de tre årene. Å ha en høyere utdanning åpner opp veldig mange dører i det yrkesfaglige livet. Man kan så klart ha et like bra liv ved å ha jobber som ikke krever utdanning, men den valgfriheten man får ved å ha en eller annen grad/fagbrev gjør iallefall at jeg ikke angrer et sekund på at jeg valgte veien jeg gjorde.

Men dersom du ikke er motivert for det så er det selvsakt ikke vits i å begi seg utpå noe slikt. Du må nesten gå noen runder med deg selv, og finne ut hva du vil gjøre resten av livet ditt og hvor mye du vil ofre for å få det til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant som Hermes skriver at jeg studerer sosionom i Sogndal, på tredjeåret. Studiet er helt greit, jeg har enda ikke opplevd å måtte jobbe full dag for å komme igjennom. Mye fine turmuligheter for en hundeperson:) Har ikke erfaring med at det er vanskelig med tanke på hund, men må kanskje være innstilt på at man kan måtte bo litt utenfor Sogndal. Jeg bor for eksempel i Kaupanger, ti km utenfor:)

Bare til å sende en pm hvis du føler for det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du klart å få 240 000 i studiegjeld, uten å ha fått en utdannelse?

3 år på IT studie, 80 000 ca i året.... dvs 240 000 etter tre år, men droppet ut av en del fag og når jeg var ferdig med tredje året var jeg egentlig bare halvveis i studiet og 100% umotivert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant som Hermes skriver at jeg studerer sosionom i Sogndal, på tredjeåret. Studiet er helt greit, jeg har enda ikke opplevd å måtte jobbe full dag for å komme igjennom. Mye fine turmuligheter for en hundeperson:) Har ikke erfaring med at det er vanskelig med tanke på hund, men må kanskje være innstilt på at man kan måtte bo litt utenfor Sogndal. Jeg bor for eksempel i Kaupanger, ti km utenfor:)

Bare til å sende en pm hvis du føler for det:)

Søkte litt rundt i går kveld og fant Vesterland som ligger i Kaupanger, det verkar i vert fall som ein super stad. Og med bil er det null problem å komme seg frå A til Å. Nærmare onkel og tante er det også :P

Eventuelt kan eg alltids søke, så får eg takke ja eller nei når den tid kjem. Når det kjem til flytting, så har eg vel uansett berre godt av å komme meg litt vekk sidan eg er så heimkjær. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søkte litt rundt i går kveld og fant Vesterland som ligger i Kaupanger, det verkar i vert fall som ein super stad. Og med bil er det null problem å komme seg frå A til Å. Nærmare onkel og tante er det også :P

Eventuelt kan eg alltids søke, så får eg takke ja eller nei når den tid kjem. Når det kjem til flytting, så har eg vel uansett berre godt av å komme meg litt vekk sidan eg er så heimkjær. ;)

Kaupanger er veldig fint sted å ha hund ja :) En ting en må huske på som er litt dumt er at hundeklubben er "død". Det er fortsatt en gjeng fra www.lusterhk.com (no?) som trener i ridehallen i Kaupanger, men det er ikke noe organisert med trener og det arrangeres heller ikke kurs. Jeg kommer nok kanskje til å flytte andre veien, fra Sogndal (Kaupanger) til Førde, da vil det nok bli motsatt - større tilgang på skikkelige treninger, men mindre turmuligheter. Iallefall i den grad vi er bortskjemt med det her i Kaupanger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaupanger er veldig fint sted å ha hund ja :) En ting en må huske på som er litt dumt er at hundeklubben er "død". Det er fortsatt en gjeng fra www.lusterhk.com (no?) som trener i ridehallen i Kaupanger, men det er ikke noe organisert med trener og det arrangeres heller ikke kurs. Jeg kommer nok kanskje til å flytte andre veien, fra Sogndal (Kaupanger) til Førde, da vil det nok bli motsatt - større tilgang på skikkelige treninger, men mindre turmuligheter. Iallefall i den grad vi er bortskjemt med det her i Kaupanger ;)

Aaah, sendte nett ein mail til Sogndal og Omland hundeklubb ang. trening og medlemskap og litt sånn. Men finst vel forhåpentlegvis andre klubbar i nærleiken? :)

Er nok ikkje dei beste turmulighetene her, men så snart ein blir kjend med området finn ein ofte forskjellige stadar med ulent terreng. Som regel avgårde oppover mot eit eller anna fjell då :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, du er Siri? Hadde tenkt å svare deg, bare ikke kommet så langt enda. Ville heller satset på Luster Hundeklubb, de trener vinterhalvåret i Kaupanger og resten av året i Gaupne :)

Sist eg sjekka var namnet mitt Siri ja :P Okidoki! Er ei tid til enda då, om eg endar opp i Sogndal :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...