Gå til innhold
Hundesonen.no

Neste års studieplanar...?


Bellare
 Share

Recommended Posts

Synes våren nærmar seg faretruande raskt med tanke på kva eg skal ta meg til med til neste år. Eg er så og seie heilt blank føler eg, har null idé. Og kva er det smartaste valget eigentleg? Det einaste eg kjem på er å ta opp fag (blir i så fall kun matte) som privatist og samtidig jobbe, ta meg enda eit friår der eg jobbar, flytte til Sogndal og ta 3 års bachelor grad i sosionom eller vernearbeider.

"Problemet" er at eg ikkje vil flytte vekk, er redd for å miste inntekt (som eg no er såpass vandt med), og at eg skal ende opp på ein plass dyrehald ikkje er lov (då kan eg uansett ikkje flytte...). Og på toppen av kransekaka er eg redd for at eg skal stryke om eg tar opp eit fag.

Det eg derimot faktisk vil er å jobbe, gjerne der eg jobbar no, og kjøpe mi eiga lille leilighet som både eg og pappa allerede er på utkikk etter. Men så hadde det vel kanskje vert fint med ei skikkeleg utdanning, og ikkje kun 3' årig vgs. Når eg derimot nevner dette for venner og andre begynner dei å lure på om det har klikka for meg.

Kva er eigentleg det smartaste valget her? Likar ikkje desse valga eg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt om jeg skjønte hva problemet var, hehe :)

Send en PM til victor her inne. Han studerer til sosionom i Sogndal. Har en whippet, så virker ikke å ha vært problem å finne sted å bo med dyr i hvert fall. Han har sikkert litt erfaringer å dele.

Tror vel problmet var om hun skal komme seg tilbake til studiene og skaffe seg en "skikkelig" utdanning eller fortsette uten (eller delvis uten?) utdanning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dette området er jeg nesten ekspert. Jeg har de sistre tre årene flyttet fra Canada, til Norge, tilbake til Canada, og så tilbake til Norge, fordi jeg har vært så ekstremt usikker på hvor jeg ville bo og hva jeg ville studere. Kunne jeg skrudd klokken tilbake i tid, så ville jeg tatt meg ett hvileår, og tenkte meg grundig gjennom. Bo hjemme om du har mulighet, og jobb og tjen deg opp litt penger. Hadde jeg gjort dette så hadde jeg antageligvis allerede vært i gang med utdanningen (veterinærstudie) som jeg nå bare går og venter på å begynne på. Jeg hadde også ikke hatt masse studielån fra diverse påbegynte studier som jeg fort mistet interessen for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vel problmet var om hun skal komme seg tilbake til studiene og skaffe seg en "skikkelig" utdanning eller fortsette uten (eller delvis uten?) utdanning.

Ja, er enig med deg i at det ikke er noe vits å stresse om man ikke er motivert. Men det er nok greit å få seg en utdanning når man vet hva man vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studielån er jo noe de aller fleste har, så pengebiten burde jo være grei. Event. jobbe litt ved siden av om du trenger mer penger.

Sett deg opp en liste med pluss og minus-sider med de forskjellige valgene dine, så kan det kanskje være litt enklere å finne ut hva man vil.

Slik som alle grunnene til hvorfor du ikke vil flytte vekk og og disse er reelle? og tenk langt fremover i tid:)

Et lite tips: Skal du ta noe mer utdanning, så gjør det før du får unger++

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ikke forhastet meg noe, jeg sitter med 240 tusen i studiegjeld og null utdannelse + ikke rett på mer studielån pga lå 60stp bak.... nå i januar begynner jeg på intensivgymnas for å ta opp igjen litt realfag og satser på at høsten 2013 kommer jeg meg inn på et studie som jeg VIRKELIG ønsker, men må seff jobbe deltid da siden jeg ikke har rett på studielån... RÆVVA!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så hadde det vel kanskje vert fint med ei skikkeleg utdanning, og ikkje kun 3' årig vgs. Når eg derimot nevner dette for venner og andre begynner dei å lure på om det har klikka for meg.

Hvis du ønsker deg en utdannelse, så er det ditt valg og det er ditt liv det gjelder, så hva venner skulle mene om det ville jeg gitt blaffen i.

Jeg har en påbegynt utdannelse som jeg ikke har fullført, fordi jeg nå har begynt på det studiet jeg egentlig ønsket å begynne på fra starten av. Jeg angrer dog ikke på de to årene som student ved et annet universitet. Jeg lærte masse som jeg har fått bruk for siden. Men for all del, det er ikke vits i å begynne på noe som du ikke interesserer deg for eller er motivert for å gjøre.

Samtidig kan du jo spørre deg selv om du oppriktig tror at du kommer til å bli mer motivert av å vente et år til?

Sett deg ned, lag en liste over ting som interesserer deg, gjør grundig research på ulike universiteter/høyskoler og om ulike studieretninger/yrker. Kanskje dukker det opp noe som interesserer deg, og som du ikke har tenkt på før?

:)

Jeg ville heller ikke forhastet meg noe, jeg sitter med 240 tusen i studiegjeld og null utdannelse + ikke rett på mer studielån pga lå 60stp bak.... nå i januar begynner jeg på intensivgymnas for å ta opp igjen litt realfag og satser på at høsten 2013 kommer jeg meg inn på et studie som jeg VIRKELIG ønsker, men må seff jobbe deltid da siden jeg ikke har rett på studielån... RÆVVA!!

En ting... Hvis du begynner på intensivgymnas nå så får du vel de fagene omregnet til studiepoeng når du består eksamen? Ergo får du omgjort lån til stipend, og forhåpentligvis har du da mindre enn 60 studiepoeng som ikke er bestått, og får dermed lån?

Jeg fikk i hvert fall en hyggelig overraskelse fra lånekassen da jeg tok VGS-fag som privatist og oppdaget at de gjorde om lån til stipend for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at hvis du er umotivert til å ta studier nå så ville jeg ikke begynt heller. Det er liksom ikke det samme som videregående, hvor det for mange kun handler om å bare få det gjennomført. Jeg har tatt meg 2 friår, planen var 1 år. Men jeg skjønte ikke vitsen med å studere bare for å studere. Når du skal studere må det være noe du virkelig har lyst til. Det å studere krever mye av din tid

Om du er usikker ville jeg tatt et friår, kanskje to... Bare ikke la det gå altfor lenge, da det er vanskelig å gå fra 100 % inntekt til å kun leve på stipend og evt. ta studielån. Tenk godt over hva du egentlig vil studere. Tro meg, siden jeg gikk ut fra videregående sommeren 2010 har jeg allerede ombestemt meg 4 ganger for hva jeg egentlig vil studere. Jeg begynte til og med å ta fag for å komme inn på noen av studiene jeg trodde jeg hadde bestemt meg for. Men nå har jeg endelig bestemt meg, og GLEDER meg til å begynne studere høsten 2012 :D

Om du er usikker, så er det verdt å vente... Ikke bry deg om hva andre folk sier og mener. Det er ditt liv, og det er dine valg - ingen andres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er usikker ville jeg tatt et friår, kanskje to... Bare ikke la det gå altfor lenge, da det er vanskelig å gå fra 100 % inntekt til å kun leve på stipend og evt. ta studielån. Tenk godt over hva du egentlig vil studere. Tro meg, siden jeg gikk ut fra videregående sommeren 2010 har jeg allerede ombestemt meg 4 ganger for hva jeg egentlig vil studere.

Slik er det nok med de fleste. Jeg skiftet fag etter jeg var ferdig med bachelor, og nå, når jeg nærmer meg en master i faget jeg har studert de siste 4 årene, ser jeg helst at jeg hadde valgt noe heeelt annet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG ville ikke startet på studier med så lite inspirasjon. Men det er nå meg.

Hva med å sette deg ned og lese på diverse yrker? Kikk på yrker du aldri har tenkt på før, se om noe vekker interesse. Begynn feks med denne listen:

http://jobbfeber.no/

Eit av problema er jo også det at eg ikkje kjem til og bli noko særleg meir motivert om verken 1 eller 5 år ;)

Et lite tips: Skal du ta noe mer utdanning, så gjør det før du får unger++

Det er nok det minste problemet. Skal ikkje begynne med produsering av småungar før eg i det minste har utdanning og jobb :P

Eg veit kva eg helst vil, men for det første har eg ikkje gode nok karakterar, for det andre kjem eg aldri til å klare og oppnå såpass gode karakterar og for det tredje er hjernen min som ei most rosin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du klart å få 240 000 i studiegjeld, uten å ha fått en utdannelse?

En kollega av meg tar Bachlor i automasjon nå, samtidig som han jobber to-tre dager i uken samt hele sommerferien og tjener dermed langt over 80 000 - 90 000 eller hva årssatsen er for tiden. Nå vet jeg ikke hvordan det er med arbeidsmengden i sosionom/vernearbeider, men de ferreste studiene krever at man jobber 38 timer i uken med faget for at man skal sitte igjen med greie karakterer.

Får å få dette til å gå opp og rundt trenger du selvsagt knallhard selvdisiplin, og du som har hund i tillegg får en enda tøffere hverdag.

Jeg tror, dersom du klarer å komme deg inn på et studie, jobbe hardt og få en utdanning etter tre år, så kommer du til å være glad for at du gjorde det - selv om det var tøft i de tre årene. Å ha en høyere utdanning åpner opp veldig mange dører i det yrkesfaglige livet. Man kan så klart ha et like bra liv ved å ha jobber som ikke krever utdanning, men den valgfriheten man får ved å ha en eller annen grad/fagbrev gjør iallefall at jeg ikke angrer et sekund på at jeg valgte veien jeg gjorde.

Men dersom du ikke er motivert for det så er det selvsakt ikke vits i å begi seg utpå noe slikt. Du må nesten gå noen runder med deg selv, og finne ut hva du vil gjøre resten av livet ditt og hvor mye du vil ofre for å få det til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant som Hermes skriver at jeg studerer sosionom i Sogndal, på tredjeåret. Studiet er helt greit, jeg har enda ikke opplevd å måtte jobbe full dag for å komme igjennom. Mye fine turmuligheter for en hundeperson:) Har ikke erfaring med at det er vanskelig med tanke på hund, men må kanskje være innstilt på at man kan måtte bo litt utenfor Sogndal. Jeg bor for eksempel i Kaupanger, ti km utenfor:)

Bare til å sende en pm hvis du føler for det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du klart å få 240 000 i studiegjeld, uten å ha fått en utdannelse?

3 år på IT studie, 80 000 ca i året.... dvs 240 000 etter tre år, men droppet ut av en del fag og når jeg var ferdig med tredje året var jeg egentlig bare halvveis i studiet og 100% umotivert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant som Hermes skriver at jeg studerer sosionom i Sogndal, på tredjeåret. Studiet er helt greit, jeg har enda ikke opplevd å måtte jobbe full dag for å komme igjennom. Mye fine turmuligheter for en hundeperson:) Har ikke erfaring med at det er vanskelig med tanke på hund, men må kanskje være innstilt på at man kan måtte bo litt utenfor Sogndal. Jeg bor for eksempel i Kaupanger, ti km utenfor:)

Bare til å sende en pm hvis du føler for det:)

Søkte litt rundt i går kveld og fant Vesterland som ligger i Kaupanger, det verkar i vert fall som ein super stad. Og med bil er det null problem å komme seg frå A til Å. Nærmare onkel og tante er det også :P

Eventuelt kan eg alltids søke, så får eg takke ja eller nei når den tid kjem. Når det kjem til flytting, så har eg vel uansett berre godt av å komme meg litt vekk sidan eg er så heimkjær. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søkte litt rundt i går kveld og fant Vesterland som ligger i Kaupanger, det verkar i vert fall som ein super stad. Og med bil er det null problem å komme seg frå A til Å. Nærmare onkel og tante er det også :P

Eventuelt kan eg alltids søke, så får eg takke ja eller nei når den tid kjem. Når det kjem til flytting, så har eg vel uansett berre godt av å komme meg litt vekk sidan eg er så heimkjær. ;)

Kaupanger er veldig fint sted å ha hund ja :) En ting en må huske på som er litt dumt er at hundeklubben er "død". Det er fortsatt en gjeng fra www.lusterhk.com (no?) som trener i ridehallen i Kaupanger, men det er ikke noe organisert med trener og det arrangeres heller ikke kurs. Jeg kommer nok kanskje til å flytte andre veien, fra Sogndal (Kaupanger) til Førde, da vil det nok bli motsatt - større tilgang på skikkelige treninger, men mindre turmuligheter. Iallefall i den grad vi er bortskjemt med det her i Kaupanger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaupanger er veldig fint sted å ha hund ja :) En ting en må huske på som er litt dumt er at hundeklubben er "død". Det er fortsatt en gjeng fra www.lusterhk.com (no?) som trener i ridehallen i Kaupanger, men det er ikke noe organisert med trener og det arrangeres heller ikke kurs. Jeg kommer nok kanskje til å flytte andre veien, fra Sogndal (Kaupanger) til Førde, da vil det nok bli motsatt - større tilgang på skikkelige treninger, men mindre turmuligheter. Iallefall i den grad vi er bortskjemt med det her i Kaupanger ;)

Aaah, sendte nett ein mail til Sogndal og Omland hundeklubb ang. trening og medlemskap og litt sånn. Men finst vel forhåpentlegvis andre klubbar i nærleiken? :)

Er nok ikkje dei beste turmulighetene her, men så snart ein blir kjend med området finn ein ofte forskjellige stadar med ulent terreng. Som regel avgårde oppover mot eit eller anna fjell då :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, du er Siri? Hadde tenkt å svare deg, bare ikke kommet så langt enda. Ville heller satset på Luster Hundeklubb, de trener vinterhalvåret i Kaupanger og resten av året i Gaupne :)

Sist eg sjekka var namnet mitt Siri ja :P Okidoki! Er ei tid til enda då, om eg endar opp i Sogndal :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...