Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor skal valpen sove?


Rubin
 Share

Recommended Posts

Pappeske som hundeseng med pledd eer genialt (syns ivertfall eg), da kvalpen heilt sikkert kjem til å spise den opp relativt fort uansett. Det kjem eg til å bruke på vår ivertfall. Veldig greit å slippe at den spiser opp den svindyre hundesenga eller andre ting, liksom.

Syns sjølv at dei som lar den lille tassen sove åleine på eit anna rom (spesielt den første tiden) er lite snille mot den. Kan tenke meg sjølv korleis det ville vore dersom eg blei tatt vekk i frå familien med tvang, for så å bli plassert åleine på eit anna rom, mens den eller dei eg så smått kanskje hadde begynt å stole på, hadde sove ein anna plass. Hundar er jo flokkdyr, den vil jo vere der eigar(ane) er. :)

Masse lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sikkert valpen vil ødelegge noe da. Mine valper har ikke ødelagt noe, kun litt papir som var makulert. (ja og litt tygging på dynen på plassen dems, men jeg brukte kun gamle dyner fra bruktbutikken og gamle pledd som jeg kastet etterhvert, i begynnelsen til tyggingen gav seg)

Vi hadde heller ikke de på soverommet, men utenfor i gangen. Så hadde vi døren åpen slik at vi hørte valpen hvis den pep og ville på do. Vi var forberedt på å ligge på madrass i gangen den første natten, men har ikke hatt behov for det. De har slått seg ganske bra tilro, slik at vi kunne ha listet oss tilbake til senga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er den heldige eier av nesten 20 kompostgjerde grinder :P

Vi brukte det til å sperre av terassen, sperre av i hagen, sperre mellom dører ol :P

Samt hos svigers lager de løpegård til hundene så de kan få løpe ut og tisse uten å komme borti precious plants :P

Kompostgrinder funker til alt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde/har valpen i bur på stua fra dag 1. Ikke noe problem i det heletatt. Men hun var jo veldig trygg på bur fra før da. Ville ikke tatt valpen ut 100 ganger om natta, for da blir den jo vant til det... Holder med en gang. Sikkert rundt 4-5-6 tiden.

Lykke til med valp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Sikker på at dere ikke lager et problem som ikke nødvendigvis er der? Ja, de fleste valper gnager på ting, men de lærer ikke å la være av å bli putta i bur. Få tak i et teppe eller en billig hundeseng og ha valpen på soverommet sammen med dere. Den skal jo uansett sove om natta. Ok, kanskje den våkner litt de første nettene. Kanskje sover dere litt ekstra lett de første nettene for roe den om den våkner og begynner å spasere rundt, må tisse eller gnager på noe, men de fleste valper (som ikke er over/underaktivisert) lærer fort at man sover på natta. Det er vanskelig å sove og gnage i stykker sengebein samtidig. Er du redd for sengebeina kan de pakkes inn i hva som helst som hindrer valpen i å gnage direkte på dem eller tat på noe ekkelt som tabasco, eller sånne bitre bite-off saker du får kjøpt i dyrebutikk. Uten å trenge å gjøre hele soverommet om til en festning. Ellers er som andre har sakt sånne kompostbinger smart (selv om det ikke akkurat var noe hinder for min hund da han var valp).

Sansynligvis er ikke dette et spesielt stort problem når dere får valpen. Har du den på soverommet vil du kunne merke det om den må tisse også og ta den med ut. Å legge en liten valp som ikke kan holde seg en hel natt i bur i et rom du ikke hører den når den må tisse syns jeg er på grensa til dyremisshandling. Da vil den enten måtte holde seg desperat mye lenger enn den egentlig kan eller ligge i sitt eget tiss resten av natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns sjølv at dei som lar den lille tassen sove åleine på eit anna rom (spesielt den første tiden) er lite snille mot den. Kan tenke meg sjølv korleis det ville vore dersom eg blei tatt vekk i frå familien med tvang, for så å bli plassert åleine på eit anna rom, mens den eller dei eg så smått kanskje hadde begynt å stole på, hadde sove ein anna plass. Hundar er jo flokkdyr, den vil jo vere der eigar(ane) er. :)

Masse lykke til!

Ville bare si meg helt enig:)

Sikker på at dere ikke lager et problem som ikke nødvendigvis er der? Ja, de fleste valper gnager på ting, men de lærer ikke å la være av å bli putta i bur. Få tak i et teppe eller en billig hundeseng og ha valpen på soverommet sammen med dere. Den skal jo uansett sove om natta. Ok, kanskje den våkner litt de første nettene. Kanskje sover dere litt ekstra lett de første nettene for roe den om den våkner og begynner å spasere rundt, må tisse eller gnager på noe, men de fleste valper (som ikke er over/underaktivisert) lærer fort at man sover på natta. Det er vanskelig å sove og gnage i stykker sengebein samtidig. Er du redd for sengebeina kan de pakkes inn i hva som helst som hindrer valpen i å gnage direkte på dem eller tat på noe ekkelt som tabasco, eller sånne bitre bite-off saker du får kjøpt i dyrebutikk. Uten å trenge å gjøre hele soverommet om til en festning. Ellers er som andre har sakt sånne kompostbinger smart (selv om det ikke akkurat var noe hinder for min hund da han var valp).

Sansynligvis er ikke dette et spesielt stort problem når dere får valpen. Har du den på soverommet vil du kunne merke det om den må tisse også og ta den med ut. Å legge en liten valp som ikke kan holde seg en hel natt i bur i et rom du ikke hører den når den må tisse syns jeg er på grensa til dyremisshandling. Da vil den enten måtte holde seg desperat mye lenger enn den egentlig kan eller ligge i sitt eget tiss resten av natta.

Det er jo ikke meningen at valpen skal lære seg å ikke gnage på ting ved å ligge i bur, den treningen skjer jo om dagen. Men jeg ønsker jo ikke at valpen skal ta livet av seg selv i løpet av natta ved at hun gnager på en ledning f.eks.

Det er heller ikke meningen at hun skal måtte tisse i buret sitt eller holde seg hele natten om hun må tisse. Skjønner ikke hvor du har dette fra...

Uansett, da er første natten over og det har ikke vært noe problem. Fikk lirka buret inn på soverommet ved litt ommøblering og jeg lå ved siden av. Hun la seg sammen med oss i ellevetiden og våknet halv 7 og da sto vi opp alle mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ville bare si meg helt enig:)

Det er jo ikke meningen at valpen skal lære seg å ikke gnage på ting ved å ligge i bur, den treningen skjer jo om dagen. Men jeg ønsker jo ikke at valpen skal ta livet av seg selv i løpet av natta ved at hun gnager på en ledning f.eks.

Det er heller ikke meningen at hun skal måtte tisse i buret sitt eller holde seg hele natten om hun må tisse. Skjønner ikke hvor du har dette fra...

Uansett, da er første natten over og det har ikke vært noe problem. Fikk lirka buret inn på soverommet ved litt ommøblering og jeg lå ved siden av. Hun la seg sammen med oss i ellevetiden og våknet halv 7 og da sto vi opp alle mann.

Om du er redd hun gnager ledninger sperrer du for så hun ikke kommer til dem. Det med å ligge å holde seg hele natta eller ligge i sitt eget tiss var mynta på å ha valpen i bur på et annet rom. Jeg er ingen fan av å ha valper i bur om natta i det hele tatt, men om du har den på samme rom som deg, vil du ihvertfall merke det om den våkner og blir urolig og må tisse. Små valper klarer ofte ikke å holde seg en hel natt. Dersom du har valpen i bur på et annet rom vil du ikke merke det (om den ikke hyler da), ergo må valpen enten ligge å holde seg eller ligge i sitt eget tiss hvis den ikke klarer å holde seg. Det syns jeg er dyreplageri.

Personlig syns jeg det er greit om valpen lærer seg å sove når det er natt uten hjelp av et bur (blir så mye greiere når man skal bort osv å slippe å drasse på buret). Men bra ta dere fant en ordning og første natta gikk bra :) Kos dere masse med lille valpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, ingen hemmelighet at jeg får piggene ute ved tanken på å putte en valp i bur, kanskje. Kan du ikke ha hunden i din seng om natten, er mitt forslag at du ligger med den på en madrass på gulvet den første tiden. Den store bekymringen er da ikke hva valpen kan gjøre av dumme ting, men at den er tatt vekk fra søsken og mor og skal tilvennes et liv i ny flokk. Gi den din nærhet og kroppsvarme den første tiden, så overgangen ikke blir så stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...