Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringsproblemer. Bjeffehalsbånd?


Nnora
 Share

Recommended Posts

Jeg har to hunder 1,5 og 3 år. Han eldste har ved tre anledninger blitt dirkete overfalt og angrepet når han har gått i bånd, dette skjedde når han var valp og unghund og før den yngste kom inn i bildet. På grunn av disse episodene er han blitt usikker og redd enkelte ukjente hunder. Det gjelder spesielt litt store hanner som kan minne om de han ble angrepet av. Små hunder pleier aldri å være noe problem og stort sett går det greit med de fleste. Dette er en utrolig god og snill hund, han er av den forsiktige og rolige typen, og har et stabilt gemytt. Han er ikke en nervøs eller engstelig type til vanlig.

Den andre hunden er 1,5 år og har aldri blitt angrepet eller har noen slike dårlige erfaringer, men han er mer en litt engstelig type og som har det med å varsle. Han utagerer veldig på andre hunder. Han begynner å bjeffe voldsomt når han ser andre hunder, og selv om han ikke finnes agressiv er han høylytt og bråkete. Dette gjelder både når han møter hunder når han er i bånd og når han er løs. Han lager mye styr og bjeffer høyt og spretter rundt. Store som små hunder, hanner som tisper. Han vet rett og slett ikke hvordan han skal oppføre seg, denne oppførselen gjelder både om den hunden de møter bjeffer eller ikke. Han gjør ikke noe annet enn å bjeffe og han tørr aldri å la en ukjent hund slippe helt innpå seg. Han holder alltid en viss avstand, og er ikke ute etter å ta noen på den måten. Jeg tror ikke han mener noe vondt med denne oppførselen, jeg tror han er usikker og skal varsle den eldste hunden. Og det kan være han har begynt med dette fordi den eldste hunden noen ganger bjeffer mot hunder han er usikker på. Dette problemet har jeg hatt mer eller mindre helt fra han var 6-7 måndeder. Han er nå 1,5 år, og jeg syns det stadig blir et større problem.

Det som skjer når han bjeffer sånn er at han eldste ofte henger seg på, og da gir det seg ikke før vi er forbi. Det kan godt være hunder jeg vet at den eldste i utgangspunktet aldri ville bjeffet mot for det er egentlig svært få han utagerer mot. Men sånn får jeg da to bjeffene, tilsynelatene agressive og sinte hunder jeg ikke har styr på. De veier 20 kg begge to og jeg har alltid mer enn nok med mine 55 kg å bare holde de når de starter slik, får liksom aldri gjort noe annet enn å bare holde dem igjen. Er det plass til å gå unna og vekk gjør jeg dette, men det lar seg ikke alltid gjøre. For det første er det flaut og for det andre skremmer vi jo bort mange med denne oppførselen. Har noen tips til hva jeg kan gjøre med dette, hvordan jeg kan prøve å trene det bort blir jeg takknemlig!

Fikk i en dyrebutikken anbefalt bjeffehalsbånd som gir en liten sitronspray når hunden bjeffer, men jeg er i utangspunktet skeptisk til slike ting. Dessuten syns jeg det virker som det vil dekke over problemet fremfor å løse det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffehalsbånd er ulovlig å bruke, så det er en dårlig anbefaling av dyrebutikk - skulle anmeldt de for å anbefale slikt.

Edit: jeg ville begynt å lufte de en og en. Prøvd kinderegg-øvelsen i størst mulig grad og etter mer mestring hadde jeg tatt de sammen og der også fortsatt på samme. Muligens det hadde vært nødvendig med full mestring før de har vært sammen, men det har du raskt merket.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ulovlig å bruke, og hvertfall ikke ulovlig å selge så den anmeldelsen kommer du ikke langt med. Bjeffehalsbånd skal imidlertid sånn jeg har forstått det kun brukes i samråd med en autorisert trener. At det er en dårlig anbefaling er vel åpenbart, og jeg tror heller ikke det vil løse opp i noe hos en allerede usikker hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ulovlig å bruke, ikke selge - Når de anbefaler at man skal bruke ulovlige midler, så er det på plass med en anmeldelse. De vi selge naturligvis - de bryr seg døyten om at det er ulovlig å bruke. Men når de anbefaler det og vil ar kunde skal bruke det, så har de havnet utenfor det lovlige aspektet - det at det er lov å selge.

Bjeffehalsbånd er IKKE lov å bruke med trener heller - de er hel-automatisert de fleste - halvautomatisk - altså - manuell sprut er lov med det. Edit: eller jeg mener det heller ikke er lov til det - Det er kun for sau og lignende det er gitt lov til slikt - da bruker de strøm det jeg vet

Edit2: men det er vel ikke noe å diskutere egentlig - du syns jo ikke det er et alternativ uansett ;) (som er klokt tror jeg)

Edit3: Ser det ikke er helt så svart/hvit som jeg trodde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke meg det er vanskelig når man har to hunder med samme problemet, og de girer helt sikkert hverandre opp. Jeg passet en whippet et par uker som bjeffer på hunden den ikke kjenner, og da begynte min egen hund å bjeffe i situasjoner han tidligere ikke har bjeffet. Min egen hund bjeffer dessuten på katter, noe han vi passet ikke gjør, men da min hund bjeffet på katten begynte selvsagt han også.

Whippser er veldig flokkorienterte, og gjør som flokken sin. De kan være reaktive i møte med andre hunder hvis det ligger en usikkerhet til bunns. Kanskje du bør tenke over hvordan du selv reagerer i disse situasjonene, da du også er en del av flokken, og begynne derfra. Kanskje bør du begynne å lufte dem hver for seg en periode, mens du arbeider med problemene. Det blir slit, og kommer til å ta tid, men det er verdt et forsøk. Konkret hvordan du bør jobbe med hundene kan jeg ikke si, men ville konsentrert meg om fokus og stress.

Ellers vil jeg si at dette er veldig lite typisk whippetoppførsel. En whippet har normalt godt språk, og skal ikke oppføre seg slik som din yngste (men han har helt sikkert registrert din eldstes usikkerhet). Whippeter kan bjeffe og gire seg opp, min gjør det også i enkelte situasjoner (på tur med mange whippeter kan han gire seg veldig opp, og har bjeffet på andre hunder vi møter i en slik situasjon). Jeg kjenner også noen whippeter som bjeffer, men samtidig er veldig vennlige og lekne. Bjeffing i seg selv trenger jo ikke å være noe problem, du må vurdere hele situasjonen. Min hund tåler greit at noen bjeffer på han (bortsett fra chihuahuaen oppi gaten her... tror han har fått den langt opp i halsen, selv om han oftest klarer å overse den).

Dette er sikkert ikke det du ønsker å høre, men kanskje det er lettere å få orden på én hund... i stedet for å ha to hunder, hvor problemet virker å eskalere og du har mindre og mindre kontroll?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå tur med og gjør ting med en og en slik at de får bli trygge på seg selv og slik at den ene's oppførsel ikke smitter over på den andre. Ha med godbiter, leke eller noe annet som kan fungere som avledning når det kommer hunder og gi dem avstand når mulig og minsk denne avstanden etterhvert som det går bedre. Og ja, positive metoder er nok det du vil bruke :)

Edit: I tillegg så kan det jo være en ide og sosialisere litt ekstra med trygge gode hunder, gå tur med, leke med og tren passering med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Malamuten her. Ikke gå med de sammen før du har gode passeringer på begge to. Går du med begge risikerer du å gjøre problemet verre på begge to, og i verste fall risikerer du at de går på hverandre i frustrasjonen, som overslagshandling.

I den grad det spiller noen rolle så er det ikke forbudt å bruke bjeffehalsbånd. Det er forbudt å bruke strømhalsbånd, og automatiske bjeffehalsbånd, men det er lov å bruke bjeffehalsbånd der du selv utløser sitronsprut e.l. Jeg tror dog ikke at noen her på forumet vil anbefale det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...