Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringsproblemer. Bjeffehalsbånd?


Nnora
 Share

Recommended Posts

Jeg har to hunder 1,5 og 3 år. Han eldste har ved tre anledninger blitt dirkete overfalt og angrepet når han har gått i bånd, dette skjedde når han var valp og unghund og før den yngste kom inn i bildet. På grunn av disse episodene er han blitt usikker og redd enkelte ukjente hunder. Det gjelder spesielt litt store hanner som kan minne om de han ble angrepet av. Små hunder pleier aldri å være noe problem og stort sett går det greit med de fleste. Dette er en utrolig god og snill hund, han er av den forsiktige og rolige typen, og har et stabilt gemytt. Han er ikke en nervøs eller engstelig type til vanlig.

Den andre hunden er 1,5 år og har aldri blitt angrepet eller har noen slike dårlige erfaringer, men han er mer en litt engstelig type og som har det med å varsle. Han utagerer veldig på andre hunder. Han begynner å bjeffe voldsomt når han ser andre hunder, og selv om han ikke finnes agressiv er han høylytt og bråkete. Dette gjelder både når han møter hunder når han er i bånd og når han er løs. Han lager mye styr og bjeffer høyt og spretter rundt. Store som små hunder, hanner som tisper. Han vet rett og slett ikke hvordan han skal oppføre seg, denne oppførselen gjelder både om den hunden de møter bjeffer eller ikke. Han gjør ikke noe annet enn å bjeffe og han tørr aldri å la en ukjent hund slippe helt innpå seg. Han holder alltid en viss avstand, og er ikke ute etter å ta noen på den måten. Jeg tror ikke han mener noe vondt med denne oppførselen, jeg tror han er usikker og skal varsle den eldste hunden. Og det kan være han har begynt med dette fordi den eldste hunden noen ganger bjeffer mot hunder han er usikker på. Dette problemet har jeg hatt mer eller mindre helt fra han var 6-7 måndeder. Han er nå 1,5 år, og jeg syns det stadig blir et større problem.

Det som skjer når han bjeffer sånn er at han eldste ofte henger seg på, og da gir det seg ikke før vi er forbi. Det kan godt være hunder jeg vet at den eldste i utgangspunktet aldri ville bjeffet mot for det er egentlig svært få han utagerer mot. Men sånn får jeg da to bjeffene, tilsynelatene agressive og sinte hunder jeg ikke har styr på. De veier 20 kg begge to og jeg har alltid mer enn nok med mine 55 kg å bare holde de når de starter slik, får liksom aldri gjort noe annet enn å bare holde dem igjen. Er det plass til å gå unna og vekk gjør jeg dette, men det lar seg ikke alltid gjøre. For det første er det flaut og for det andre skremmer vi jo bort mange med denne oppførselen. Har noen tips til hva jeg kan gjøre med dette, hvordan jeg kan prøve å trene det bort blir jeg takknemlig!

Fikk i en dyrebutikken anbefalt bjeffehalsbånd som gir en liten sitronspray når hunden bjeffer, men jeg er i utangspunktet skeptisk til slike ting. Dessuten syns jeg det virker som det vil dekke over problemet fremfor å løse det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffehalsbånd er ulovlig å bruke, så det er en dårlig anbefaling av dyrebutikk - skulle anmeldt de for å anbefale slikt.

Edit: jeg ville begynt å lufte de en og en. Prøvd kinderegg-øvelsen i størst mulig grad og etter mer mestring hadde jeg tatt de sammen og der også fortsatt på samme. Muligens det hadde vært nødvendig med full mestring før de har vært sammen, men det har du raskt merket.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ulovlig å bruke, og hvertfall ikke ulovlig å selge så den anmeldelsen kommer du ikke langt med. Bjeffehalsbånd skal imidlertid sånn jeg har forstått det kun brukes i samråd med en autorisert trener. At det er en dårlig anbefaling er vel åpenbart, og jeg tror heller ikke det vil løse opp i noe hos en allerede usikker hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ulovlig å bruke, ikke selge - Når de anbefaler at man skal bruke ulovlige midler, så er det på plass med en anmeldelse. De vi selge naturligvis - de bryr seg døyten om at det er ulovlig å bruke. Men når de anbefaler det og vil ar kunde skal bruke det, så har de havnet utenfor det lovlige aspektet - det at det er lov å selge.

Bjeffehalsbånd er IKKE lov å bruke med trener heller - de er hel-automatisert de fleste - halvautomatisk - altså - manuell sprut er lov med det. Edit: eller jeg mener det heller ikke er lov til det - Det er kun for sau og lignende det er gitt lov til slikt - da bruker de strøm det jeg vet

Edit2: men det er vel ikke noe å diskutere egentlig - du syns jo ikke det er et alternativ uansett ;) (som er klokt tror jeg)

Edit3: Ser det ikke er helt så svart/hvit som jeg trodde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke meg det er vanskelig når man har to hunder med samme problemet, og de girer helt sikkert hverandre opp. Jeg passet en whippet et par uker som bjeffer på hunden den ikke kjenner, og da begynte min egen hund å bjeffe i situasjoner han tidligere ikke har bjeffet. Min egen hund bjeffer dessuten på katter, noe han vi passet ikke gjør, men da min hund bjeffet på katten begynte selvsagt han også.

Whippser er veldig flokkorienterte, og gjør som flokken sin. De kan være reaktive i møte med andre hunder hvis det ligger en usikkerhet til bunns. Kanskje du bør tenke over hvordan du selv reagerer i disse situasjonene, da du også er en del av flokken, og begynne derfra. Kanskje bør du begynne å lufte dem hver for seg en periode, mens du arbeider med problemene. Det blir slit, og kommer til å ta tid, men det er verdt et forsøk. Konkret hvordan du bør jobbe med hundene kan jeg ikke si, men ville konsentrert meg om fokus og stress.

Ellers vil jeg si at dette er veldig lite typisk whippetoppførsel. En whippet har normalt godt språk, og skal ikke oppføre seg slik som din yngste (men han har helt sikkert registrert din eldstes usikkerhet). Whippeter kan bjeffe og gire seg opp, min gjør det også i enkelte situasjoner (på tur med mange whippeter kan han gire seg veldig opp, og har bjeffet på andre hunder vi møter i en slik situasjon). Jeg kjenner også noen whippeter som bjeffer, men samtidig er veldig vennlige og lekne. Bjeffing i seg selv trenger jo ikke å være noe problem, du må vurdere hele situasjonen. Min hund tåler greit at noen bjeffer på han (bortsett fra chihuahuaen oppi gaten her... tror han har fått den langt opp i halsen, selv om han oftest klarer å overse den).

Dette er sikkert ikke det du ønsker å høre, men kanskje det er lettere å få orden på én hund... i stedet for å ha to hunder, hvor problemet virker å eskalere og du har mindre og mindre kontroll?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå tur med og gjør ting med en og en slik at de får bli trygge på seg selv og slik at den ene's oppførsel ikke smitter over på den andre. Ha med godbiter, leke eller noe annet som kan fungere som avledning når det kommer hunder og gi dem avstand når mulig og minsk denne avstanden etterhvert som det går bedre. Og ja, positive metoder er nok det du vil bruke :)

Edit: I tillegg så kan det jo være en ide og sosialisere litt ekstra med trygge gode hunder, gå tur med, leke med og tren passering med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Malamuten her. Ikke gå med de sammen før du har gode passeringer på begge to. Går du med begge risikerer du å gjøre problemet verre på begge to, og i verste fall risikerer du at de går på hverandre i frustrasjonen, som overslagshandling.

I den grad det spiller noen rolle så er det ikke forbudt å bruke bjeffehalsbånd. Det er forbudt å bruke strømhalsbånd, og automatiske bjeffehalsbånd, men det er lov å bruke bjeffehalsbånd der du selv utløser sitronsprut e.l. Jeg tror dog ikke at noen her på forumet vil anbefale det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...