Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringsproblemer. Bjeffehalsbånd?


Nnora
 Share

Recommended Posts

Jeg har to hunder 1,5 og 3 år. Han eldste har ved tre anledninger blitt dirkete overfalt og angrepet når han har gått i bånd, dette skjedde når han var valp og unghund og før den yngste kom inn i bildet. På grunn av disse episodene er han blitt usikker og redd enkelte ukjente hunder. Det gjelder spesielt litt store hanner som kan minne om de han ble angrepet av. Små hunder pleier aldri å være noe problem og stort sett går det greit med de fleste. Dette er en utrolig god og snill hund, han er av den forsiktige og rolige typen, og har et stabilt gemytt. Han er ikke en nervøs eller engstelig type til vanlig.

Den andre hunden er 1,5 år og har aldri blitt angrepet eller har noen slike dårlige erfaringer, men han er mer en litt engstelig type og som har det med å varsle. Han utagerer veldig på andre hunder. Han begynner å bjeffe voldsomt når han ser andre hunder, og selv om han ikke finnes agressiv er han høylytt og bråkete. Dette gjelder både når han møter hunder når han er i bånd og når han er løs. Han lager mye styr og bjeffer høyt og spretter rundt. Store som små hunder, hanner som tisper. Han vet rett og slett ikke hvordan han skal oppføre seg, denne oppførselen gjelder både om den hunden de møter bjeffer eller ikke. Han gjør ikke noe annet enn å bjeffe og han tørr aldri å la en ukjent hund slippe helt innpå seg. Han holder alltid en viss avstand, og er ikke ute etter å ta noen på den måten. Jeg tror ikke han mener noe vondt med denne oppførselen, jeg tror han er usikker og skal varsle den eldste hunden. Og det kan være han har begynt med dette fordi den eldste hunden noen ganger bjeffer mot hunder han er usikker på. Dette problemet har jeg hatt mer eller mindre helt fra han var 6-7 måndeder. Han er nå 1,5 år, og jeg syns det stadig blir et større problem.

Det som skjer når han bjeffer sånn er at han eldste ofte henger seg på, og da gir det seg ikke før vi er forbi. Det kan godt være hunder jeg vet at den eldste i utgangspunktet aldri ville bjeffet mot for det er egentlig svært få han utagerer mot. Men sånn får jeg da to bjeffene, tilsynelatene agressive og sinte hunder jeg ikke har styr på. De veier 20 kg begge to og jeg har alltid mer enn nok med mine 55 kg å bare holde de når de starter slik, får liksom aldri gjort noe annet enn å bare holde dem igjen. Er det plass til å gå unna og vekk gjør jeg dette, men det lar seg ikke alltid gjøre. For det første er det flaut og for det andre skremmer vi jo bort mange med denne oppførselen. Har noen tips til hva jeg kan gjøre med dette, hvordan jeg kan prøve å trene det bort blir jeg takknemlig!

Fikk i en dyrebutikken anbefalt bjeffehalsbånd som gir en liten sitronspray når hunden bjeffer, men jeg er i utangspunktet skeptisk til slike ting. Dessuten syns jeg det virker som det vil dekke over problemet fremfor å løse det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffehalsbånd er ulovlig å bruke, så det er en dårlig anbefaling av dyrebutikk - skulle anmeldt de for å anbefale slikt.

Edit: jeg ville begynt å lufte de en og en. Prøvd kinderegg-øvelsen i størst mulig grad og etter mer mestring hadde jeg tatt de sammen og der også fortsatt på samme. Muligens det hadde vært nødvendig med full mestring før de har vært sammen, men det har du raskt merket.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ulovlig å bruke, og hvertfall ikke ulovlig å selge så den anmeldelsen kommer du ikke langt med. Bjeffehalsbånd skal imidlertid sånn jeg har forstått det kun brukes i samråd med en autorisert trener. At det er en dårlig anbefaling er vel åpenbart, og jeg tror heller ikke det vil løse opp i noe hos en allerede usikker hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ulovlig å bruke, ikke selge - Når de anbefaler at man skal bruke ulovlige midler, så er det på plass med en anmeldelse. De vi selge naturligvis - de bryr seg døyten om at det er ulovlig å bruke. Men når de anbefaler det og vil ar kunde skal bruke det, så har de havnet utenfor det lovlige aspektet - det at det er lov å selge.

Bjeffehalsbånd er IKKE lov å bruke med trener heller - de er hel-automatisert de fleste - halvautomatisk - altså - manuell sprut er lov med det. Edit: eller jeg mener det heller ikke er lov til det - Det er kun for sau og lignende det er gitt lov til slikt - da bruker de strøm det jeg vet

Edit2: men det er vel ikke noe å diskutere egentlig - du syns jo ikke det er et alternativ uansett ;) (som er klokt tror jeg)

Edit3: Ser det ikke er helt så svart/hvit som jeg trodde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke meg det er vanskelig når man har to hunder med samme problemet, og de girer helt sikkert hverandre opp. Jeg passet en whippet et par uker som bjeffer på hunden den ikke kjenner, og da begynte min egen hund å bjeffe i situasjoner han tidligere ikke har bjeffet. Min egen hund bjeffer dessuten på katter, noe han vi passet ikke gjør, men da min hund bjeffet på katten begynte selvsagt han også.

Whippser er veldig flokkorienterte, og gjør som flokken sin. De kan være reaktive i møte med andre hunder hvis det ligger en usikkerhet til bunns. Kanskje du bør tenke over hvordan du selv reagerer i disse situasjonene, da du også er en del av flokken, og begynne derfra. Kanskje bør du begynne å lufte dem hver for seg en periode, mens du arbeider med problemene. Det blir slit, og kommer til å ta tid, men det er verdt et forsøk. Konkret hvordan du bør jobbe med hundene kan jeg ikke si, men ville konsentrert meg om fokus og stress.

Ellers vil jeg si at dette er veldig lite typisk whippetoppførsel. En whippet har normalt godt språk, og skal ikke oppføre seg slik som din yngste (men han har helt sikkert registrert din eldstes usikkerhet). Whippeter kan bjeffe og gire seg opp, min gjør det også i enkelte situasjoner (på tur med mange whippeter kan han gire seg veldig opp, og har bjeffet på andre hunder vi møter i en slik situasjon). Jeg kjenner også noen whippeter som bjeffer, men samtidig er veldig vennlige og lekne. Bjeffing i seg selv trenger jo ikke å være noe problem, du må vurdere hele situasjonen. Min hund tåler greit at noen bjeffer på han (bortsett fra chihuahuaen oppi gaten her... tror han har fått den langt opp i halsen, selv om han oftest klarer å overse den).

Dette er sikkert ikke det du ønsker å høre, men kanskje det er lettere å få orden på én hund... i stedet for å ha to hunder, hvor problemet virker å eskalere og du har mindre og mindre kontroll?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå tur med og gjør ting med en og en slik at de får bli trygge på seg selv og slik at den ene's oppførsel ikke smitter over på den andre. Ha med godbiter, leke eller noe annet som kan fungere som avledning når det kommer hunder og gi dem avstand når mulig og minsk denne avstanden etterhvert som det går bedre. Og ja, positive metoder er nok det du vil bruke :)

Edit: I tillegg så kan det jo være en ide og sosialisere litt ekstra med trygge gode hunder, gå tur med, leke med og tren passering med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Malamuten her. Ikke gå med de sammen før du har gode passeringer på begge to. Går du med begge risikerer du å gjøre problemet verre på begge to, og i verste fall risikerer du at de går på hverandre i frustrasjonen, som overslagshandling.

I den grad det spiller noen rolle så er det ikke forbudt å bruke bjeffehalsbånd. Det er forbudt å bruke strømhalsbånd, og automatiske bjeffehalsbånd, men det er lov å bruke bjeffehalsbånd der du selv utløser sitronsprut e.l. Jeg tror dog ikke at noen her på forumet vil anbefale det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...