Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringsproblemer. Bjeffehalsbånd?


Nnora
 Share

Recommended Posts

Jeg har to hunder 1,5 og 3 år. Han eldste har ved tre anledninger blitt dirkete overfalt og angrepet når han har gått i bånd, dette skjedde når han var valp og unghund og før den yngste kom inn i bildet. På grunn av disse episodene er han blitt usikker og redd enkelte ukjente hunder. Det gjelder spesielt litt store hanner som kan minne om de han ble angrepet av. Små hunder pleier aldri å være noe problem og stort sett går det greit med de fleste. Dette er en utrolig god og snill hund, han er av den forsiktige og rolige typen, og har et stabilt gemytt. Han er ikke en nervøs eller engstelig type til vanlig.

Den andre hunden er 1,5 år og har aldri blitt angrepet eller har noen slike dårlige erfaringer, men han er mer en litt engstelig type og som har det med å varsle. Han utagerer veldig på andre hunder. Han begynner å bjeffe voldsomt når han ser andre hunder, og selv om han ikke finnes agressiv er han høylytt og bråkete. Dette gjelder både når han møter hunder når han er i bånd og når han er løs. Han lager mye styr og bjeffer høyt og spretter rundt. Store som små hunder, hanner som tisper. Han vet rett og slett ikke hvordan han skal oppføre seg, denne oppførselen gjelder både om den hunden de møter bjeffer eller ikke. Han gjør ikke noe annet enn å bjeffe og han tørr aldri å la en ukjent hund slippe helt innpå seg. Han holder alltid en viss avstand, og er ikke ute etter å ta noen på den måten. Jeg tror ikke han mener noe vondt med denne oppførselen, jeg tror han er usikker og skal varsle den eldste hunden. Og det kan være han har begynt med dette fordi den eldste hunden noen ganger bjeffer mot hunder han er usikker på. Dette problemet har jeg hatt mer eller mindre helt fra han var 6-7 måndeder. Han er nå 1,5 år, og jeg syns det stadig blir et større problem.

Det som skjer når han bjeffer sånn er at han eldste ofte henger seg på, og da gir det seg ikke før vi er forbi. Det kan godt være hunder jeg vet at den eldste i utgangspunktet aldri ville bjeffet mot for det er egentlig svært få han utagerer mot. Men sånn får jeg da to bjeffene, tilsynelatene agressive og sinte hunder jeg ikke har styr på. De veier 20 kg begge to og jeg har alltid mer enn nok med mine 55 kg å bare holde de når de starter slik, får liksom aldri gjort noe annet enn å bare holde dem igjen. Er det plass til å gå unna og vekk gjør jeg dette, men det lar seg ikke alltid gjøre. For det første er det flaut og for det andre skremmer vi jo bort mange med denne oppførselen. Har noen tips til hva jeg kan gjøre med dette, hvordan jeg kan prøve å trene det bort blir jeg takknemlig!

Fikk i en dyrebutikken anbefalt bjeffehalsbånd som gir en liten sitronspray når hunden bjeffer, men jeg er i utangspunktet skeptisk til slike ting. Dessuten syns jeg det virker som det vil dekke over problemet fremfor å løse det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffehalsbånd er ulovlig å bruke, så det er en dårlig anbefaling av dyrebutikk - skulle anmeldt de for å anbefale slikt.

Edit: jeg ville begynt å lufte de en og en. Prøvd kinderegg-øvelsen i størst mulig grad og etter mer mestring hadde jeg tatt de sammen og der også fortsatt på samme. Muligens det hadde vært nødvendig med full mestring før de har vært sammen, men det har du raskt merket.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ulovlig å bruke, og hvertfall ikke ulovlig å selge så den anmeldelsen kommer du ikke langt med. Bjeffehalsbånd skal imidlertid sånn jeg har forstått det kun brukes i samråd med en autorisert trener. At det er en dårlig anbefaling er vel åpenbart, og jeg tror heller ikke det vil løse opp i noe hos en allerede usikker hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ulovlig å bruke, ikke selge - Når de anbefaler at man skal bruke ulovlige midler, så er det på plass med en anmeldelse. De vi selge naturligvis - de bryr seg døyten om at det er ulovlig å bruke. Men når de anbefaler det og vil ar kunde skal bruke det, så har de havnet utenfor det lovlige aspektet - det at det er lov å selge.

Bjeffehalsbånd er IKKE lov å bruke med trener heller - de er hel-automatisert de fleste - halvautomatisk - altså - manuell sprut er lov med det. Edit: eller jeg mener det heller ikke er lov til det - Det er kun for sau og lignende det er gitt lov til slikt - da bruker de strøm det jeg vet

Edit2: men det er vel ikke noe å diskutere egentlig - du syns jo ikke det er et alternativ uansett ;) (som er klokt tror jeg)

Edit3: Ser det ikke er helt så svart/hvit som jeg trodde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke meg det er vanskelig når man har to hunder med samme problemet, og de girer helt sikkert hverandre opp. Jeg passet en whippet et par uker som bjeffer på hunden den ikke kjenner, og da begynte min egen hund å bjeffe i situasjoner han tidligere ikke har bjeffet. Min egen hund bjeffer dessuten på katter, noe han vi passet ikke gjør, men da min hund bjeffet på katten begynte selvsagt han også.

Whippser er veldig flokkorienterte, og gjør som flokken sin. De kan være reaktive i møte med andre hunder hvis det ligger en usikkerhet til bunns. Kanskje du bør tenke over hvordan du selv reagerer i disse situasjonene, da du også er en del av flokken, og begynne derfra. Kanskje bør du begynne å lufte dem hver for seg en periode, mens du arbeider med problemene. Det blir slit, og kommer til å ta tid, men det er verdt et forsøk. Konkret hvordan du bør jobbe med hundene kan jeg ikke si, men ville konsentrert meg om fokus og stress.

Ellers vil jeg si at dette er veldig lite typisk whippetoppførsel. En whippet har normalt godt språk, og skal ikke oppføre seg slik som din yngste (men han har helt sikkert registrert din eldstes usikkerhet). Whippeter kan bjeffe og gire seg opp, min gjør det også i enkelte situasjoner (på tur med mange whippeter kan han gire seg veldig opp, og har bjeffet på andre hunder vi møter i en slik situasjon). Jeg kjenner også noen whippeter som bjeffer, men samtidig er veldig vennlige og lekne. Bjeffing i seg selv trenger jo ikke å være noe problem, du må vurdere hele situasjonen. Min hund tåler greit at noen bjeffer på han (bortsett fra chihuahuaen oppi gaten her... tror han har fått den langt opp i halsen, selv om han oftest klarer å overse den).

Dette er sikkert ikke det du ønsker å høre, men kanskje det er lettere å få orden på én hund... i stedet for å ha to hunder, hvor problemet virker å eskalere og du har mindre og mindre kontroll?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå tur med og gjør ting med en og en slik at de får bli trygge på seg selv og slik at den ene's oppførsel ikke smitter over på den andre. Ha med godbiter, leke eller noe annet som kan fungere som avledning når det kommer hunder og gi dem avstand når mulig og minsk denne avstanden etterhvert som det går bedre. Og ja, positive metoder er nok det du vil bruke :)

Edit: I tillegg så kan det jo være en ide og sosialisere litt ekstra med trygge gode hunder, gå tur med, leke med og tren passering med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Malamuten her. Ikke gå med de sammen før du har gode passeringer på begge to. Går du med begge risikerer du å gjøre problemet verre på begge to, og i verste fall risikerer du at de går på hverandre i frustrasjonen, som overslagshandling.

I den grad det spiller noen rolle så er det ikke forbudt å bruke bjeffehalsbånd. Det er forbudt å bruke strømhalsbånd, og automatiske bjeffehalsbånd, men det er lov å bruke bjeffehalsbånd der du selv utløser sitronsprut e.l. Jeg tror dog ikke at noen her på forumet vil anbefale det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...