Gå til innhold
Hundesonen.no

Han er så rolig!


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Forsøk å korte ned den halvtimen til 5 min. Lek ham litt opp sånn at han er så maks gira han kan bli, gjennomfør en liten innkalling (men IKKE innsitt - tren f eks bare på at han skal løpe fort tilbak

Signerer hun ovenfor, jeg tenkte når jeg fikk valp og hadde hatt henne i noen mnd "HAH dette var jo peace of cake " .... så ble hun 1 år...

*blablabla*

Oooog en liten ting til!

Om du vil øke aktivitetsnivået hans før du begynner treningen så jogg en liten runde eller tre i hagen/på treningsbanen først.

Fysisk aktivitet stimulerer hjernecellene :)

Edit: veksle mellom aktivitetsnivå :)

Endret av *mokken*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg misforstår deg nå, men over her skriver du at dere er ute og leker i en halvtime... Det er alt for mye. 5 min lek og trening tilsammen er det jeg mener.

Ja, jeg skjønte det var det du mente.. :)

Oooog en liten ting til!

Om du vil øke aktivitetsnivået hans før du begynner treningen så jogg en liten runde eller tre i hagen/på treningsbanen først.

Fysisk aktivitet stimulerer hjernecellene :)

Will do! Thanks..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de er tyngre og dorskere enn sine søsken som har flyttet ut og blir foret på tørrfor. Og det er stor forskjell.

Tyngre som i vekt? Eller vanskeligere å motivere?

Jeg mener å huske at produsentene av V&H endret oppskriften på valpefôret etter at alt for mange valper som ble fôret på dette ble kortbeinte og butte liksom - jeg tror til og med det var en diskusjon om dette her inne? Jeg husker ikke hvem, hva, hvor, men vedkommende som nevnte dette var iallefall troverdig og hadde info fra produsenten selv.

Jeg måtte selvsagt søke på kjøtt+fordøyelighet, jeg.... Dette fant jeg på UMB's sider:

"Tartar tyngre fordøyelig!

Nora Haugen er også mastergrad student ved IKBM. Hun har sett på hvordan fordøyelsessystemet takler ulike typer kjøtt som er behandlet på ulike måter. Nora har funnet at stekt kjøtt er lettere å fordøye enn rått.

Hvordan lagring, frysing og bearbeiding av kjøtt har å si for fordøyelse vet vi ikke i dag. Gruppen ønsker å gå videre med flere aspekter omkring fordøyelse og effekter av nedbrytingsproduktene i kroppen."

Nå gjelder dette mennesker da, men...

Jeg er elendig på å google, jeg innrømmer det, men jeg fant ikke det spøtt om endring av formelen, bortsett fra at de fjernet levra/innmaten etter ca 6 mndr, da det viste seg å være for mektig for de fleste valpene. Jeg fant heller ingen diskusjon om voh valpefôr fra de tidligste sonendagene, bare en fra 2006 der det ikke ble anbefalt å gi VOH til hurtigvoksende raser før de var 6-8 mndr, dette var da før valpeformelen kom.

Ang fordøyelse, så har mennesket en ca 5 meter lang tynntarm, det er her maten bearbeides og næringen trekkes ut. Pga den utrolige lengden klarer vi å oppta næring fra plantematerialer, selv om de er rå. Magesekken vår er ca 25 cm lang. Derfor anbefales det små og hyppige måltider for å holde blodsukkeret og fordøyelsen jevn. Hundens HELE mage/tarmsystem er ca 5x kroppslengde, dvs ca 5 meter for mine grander. Magesekken er 60-65% av dette, tynntarmen ca 25. Dette tilsier selvsagt at de ikke kan bearbeide plantematerialer på samme måte som mennesket, og maten må være høyfordøyelig for at tarmen skal rekke å oppta næringen. Magesekken er også tilpasset store og færre måltider, og mavesyra har høyere pH enn hos mennesket, selv på tørrfôrede hunder.

I tillegg er ikke kjøtt bare kjøtt. Enkelte arter er lettere fordøyelig enn andre, både for oss og hunden. Feks er fisk lettere for både menneske og hund å fordøye om det er kokt, men det betyr ikke at det er Ufordøyelig rått. Alder på dyret, fôret den har gått på og andel fett og væske har også mye å si for fordøyelighet.

EDIT: Sist men ikke minst ;) Valpis er råfôret, og hun er høyere enn Oabba som er tørrfôret. Hun er også lettere og smekrere, men akkurat DET tillegger jeg arv og ikke fôring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er elendig på å google, jeg innrømmer det, men jeg fant ikke det spøtt om endring av formelen, bortsett fra at de fjernet levra/innmaten etter ca 6 mndr, da det viste seg å være for mektig for de fleste valpene. Jeg fant heller ingen diskusjon om voh valpefôr fra de tidligste sonendagene, bare en fra 2006 der det ikke ble anbefalt å gi VOH til hurtigvoksende raser før de var 6-8 mndr, dette var da før valpeformelen kom..

Som sagt husker jeg ikke hvem, hva, hvor - kan være det var på Canis for alt jeg vet... jeg husker bare veldig godt at det ble sagt at formelen var endret.

I tillegg er ikke kjøtt bare kjøtt. Enkelte arter er lettere fordøyelig enn andre, både for oss og hunden. Feks er fisk lettere for både menneske og hund å fordøye om det er kokt, men det betyr ikke at det er Ufordøyelig rått

Nei, og det er vel det som sies også - rått kjøtt er jo ikke ufordøyelig, men antakelig tyngre fordøyelig enn behandlet kjøtt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke meningen å krangle med deg overhodet, Tulip, men bare spør nå: Hadde ikke vi nettopp en diskusjon på at du mente ulven overhodet ikke får i seg mat fra planteriket og heller ikke tar til seg næring fra vegitabilsk kost? For hvis det stemmer det du sier nå, at ulven gjerne "beiter" bær/grønt mellom hovedmåltidene, så er det jo naturlig at hundens kost gjerne også kan/burde bestå av noe lettfordøyelig grønt mellom kjøttmåltidene? Der kjøtt/innmat/ben selvsagt skal bestå av den høyeste andelen enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke meningen å krangle med deg overhodet, Tulip, men bare spør nå: Hadde ikke vi nettopp en diskusjon på at du mente ulven overhodet ikke får i seg mat fra planteriket og heller ikke tar til seg næring fra vegitabilsk kost? For hvis det stemmer det du sier nå, at ulven gjerne "beiter" bær/grønt mellom hovedmåltidene, så er det jo naturlig at hundens kost gjerne også kan/burde bestå av noe lettfordøyelig grønt mellom kjøttmåltidene? Der kjøtt/innmat/ben selvsagt skal bestå av den høyeste andelen enda.

Finn den posten der jeg sier at ulver ikke spiser frukt, bær og urter! Jeg har ALDRI påstått at ulver ikke får i seg noe som helst fra planteriket, men derimot at de overhodet ikke har BEHOV for noe derfra. Snacking en mnd i året kan ikke sammenlignes med grøntfôr hver dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke meningen å krangle med deg overhodet, Tulip, men bare spør nå: Hadde ikke vi nettopp en diskusjon på at du mente ulven overhodet ikke får i seg mat fra planteriket og heller ikke tar til seg næring fra vegitabilsk kost? For hvis det stemmer det du sier nå, at ulven gjerne "beiter" bær/grønt mellom hovedmåltidene, så er det jo naturlig at hundens kost gjerne også kan/burde bestå av noe lettfordøyelig grønt mellom kjøttmåltidene? Der kjøtt/innmat/ben selvsagt skal bestå av den høyeste andelen enda.

Tulip påpekte dette med bær etc. i den andre tråden også, så hun sier ikke noe nytt nå i forhold til diskusjonen der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...