Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Det er jo det vi gjør. Med unntak av at vi ikke leker i fem minutter :)

Jeg vet ikke om jeg misforstår deg nå, men over her skriver du at dere er ute og leker i en halvtime... Det er alt for mye. 5 min lek og trening tilsammen er det jeg mener.

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Forsøk å korte ned den halvtimen til 5 min. Lek ham litt opp sånn at han er så maks gira han kan bli, gjennomfør en liten innkalling (men IKKE innsitt - tren f eks bare på at han skal løpe fort tilbak

Signerer hun ovenfor, jeg tenkte når jeg fikk valp og hadde hatt henne i noen mnd "HAH dette var jo peace of cake " .... så ble hun 1 år...

*blablabla*

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg misforstår deg nå, men over her skriver du at dere er ute og leker i en halvtime... Det er alt for mye. 5 min lek og trening tilsammen er det jeg mener.

Ja, jeg skjønte det var det du mente.. :)

Oooog en liten ting til!

Om du vil øke aktivitetsnivået hans før du begynner treningen så jogg en liten runde eller tre i hagen/på treningsbanen først.

Fysisk aktivitet stimulerer hjernecellene :)

Will do! Thanks..

Skrevet

de er tyngre og dorskere enn sine søsken som har flyttet ut og blir foret på tørrfor. Og det er stor forskjell.

Tyngre som i vekt? Eller vanskeligere å motivere?

Jeg mener å huske at produsentene av V&H endret oppskriften på valpefôret etter at alt for mange valper som ble fôret på dette ble kortbeinte og butte liksom - jeg tror til og med det var en diskusjon om dette her inne? Jeg husker ikke hvem, hva, hvor, men vedkommende som nevnte dette var iallefall troverdig og hadde info fra produsenten selv.

Jeg måtte selvsagt søke på kjøtt+fordøyelighet, jeg.... Dette fant jeg på UMB's sider:

"Tartar tyngre fordøyelig!

Nora Haugen er også mastergrad student ved IKBM. Hun har sett på hvordan fordøyelsessystemet takler ulike typer kjøtt som er behandlet på ulike måter. Nora har funnet at stekt kjøtt er lettere å fordøye enn rått.

Hvordan lagring, frysing og bearbeiding av kjøtt har å si for fordøyelse vet vi ikke i dag. Gruppen ønsker å gå videre med flere aspekter omkring fordøyelse og effekter av nedbrytingsproduktene i kroppen."

Nå gjelder dette mennesker da, men...

Jeg er elendig på å google, jeg innrømmer det, men jeg fant ikke det spøtt om endring av formelen, bortsett fra at de fjernet levra/innmaten etter ca 6 mndr, da det viste seg å være for mektig for de fleste valpene. Jeg fant heller ingen diskusjon om voh valpefôr fra de tidligste sonendagene, bare en fra 2006 der det ikke ble anbefalt å gi VOH til hurtigvoksende raser før de var 6-8 mndr, dette var da før valpeformelen kom.

Ang fordøyelse, så har mennesket en ca 5 meter lang tynntarm, det er her maten bearbeides og næringen trekkes ut. Pga den utrolige lengden klarer vi å oppta næring fra plantematerialer, selv om de er rå. Magesekken vår er ca 25 cm lang. Derfor anbefales det små og hyppige måltider for å holde blodsukkeret og fordøyelsen jevn. Hundens HELE mage/tarmsystem er ca 5x kroppslengde, dvs ca 5 meter for mine grander. Magesekken er 60-65% av dette, tynntarmen ca 25. Dette tilsier selvsagt at de ikke kan bearbeide plantematerialer på samme måte som mennesket, og maten må være høyfordøyelig for at tarmen skal rekke å oppta næringen. Magesekken er også tilpasset store og færre måltider, og mavesyra har høyere pH enn hos mennesket, selv på tørrfôrede hunder.

I tillegg er ikke kjøtt bare kjøtt. Enkelte arter er lettere fordøyelig enn andre, både for oss og hunden. Feks er fisk lettere for både menneske og hund å fordøye om det er kokt, men det betyr ikke at det er Ufordøyelig rått. Alder på dyret, fôret den har gått på og andel fett og væske har også mye å si for fordøyelighet.

EDIT: Sist men ikke minst ;) Valpis er råfôret, og hun er høyere enn Oabba som er tørrfôret. Hun er også lettere og smekrere, men akkurat DET tillegger jeg arv og ikke fôring :)

Skrevet
Jeg er elendig på å google, jeg innrømmer det, men jeg fant ikke det spøtt om endring av formelen, bortsett fra at de fjernet levra/innmaten etter ca 6 mndr, da det viste seg å være for mektig for de fleste valpene. Jeg fant heller ingen diskusjon om voh valpefôr fra de tidligste sonendagene, bare en fra 2006 der det ikke ble anbefalt å gi VOH til hurtigvoksende raser før de var 6-8 mndr, dette var da før valpeformelen kom..

Som sagt husker jeg ikke hvem, hva, hvor - kan være det var på Canis for alt jeg vet... jeg husker bare veldig godt at det ble sagt at formelen var endret.

I tillegg er ikke kjøtt bare kjøtt. Enkelte arter er lettere fordøyelig enn andre, både for oss og hunden. Feks er fisk lettere for både menneske og hund å fordøye om det er kokt, men det betyr ikke at det er Ufordøyelig rått

Nei, og det er vel det som sies også - rått kjøtt er jo ikke ufordøyelig, men antakelig tyngre fordøyelig enn behandlet kjøtt...

Skrevet

Ikke meningen å krangle med deg overhodet, Tulip, men bare spør nå: Hadde ikke vi nettopp en diskusjon på at du mente ulven overhodet ikke får i seg mat fra planteriket og heller ikke tar til seg næring fra vegitabilsk kost? For hvis det stemmer det du sier nå, at ulven gjerne "beiter" bær/grønt mellom hovedmåltidene, så er det jo naturlig at hundens kost gjerne også kan/burde bestå av noe lettfordøyelig grønt mellom kjøttmåltidene? Der kjøtt/innmat/ben selvsagt skal bestå av den høyeste andelen enda.

Skrevet

Ikke meningen å krangle med deg overhodet, Tulip, men bare spør nå: Hadde ikke vi nettopp en diskusjon på at du mente ulven overhodet ikke får i seg mat fra planteriket og heller ikke tar til seg næring fra vegitabilsk kost? For hvis det stemmer det du sier nå, at ulven gjerne "beiter" bær/grønt mellom hovedmåltidene, så er det jo naturlig at hundens kost gjerne også kan/burde bestå av noe lettfordøyelig grønt mellom kjøttmåltidene? Der kjøtt/innmat/ben selvsagt skal bestå av den høyeste andelen enda.

Finn den posten der jeg sier at ulver ikke spiser frukt, bær og urter! Jeg har ALDRI påstått at ulver ikke får i seg noe som helst fra planteriket, men derimot at de overhodet ikke har BEHOV for noe derfra. Snacking en mnd i året kan ikke sammenlignes med grøntfôr hver dag...

Skrevet
Ikke meningen å krangle med deg overhodet, Tulip, men bare spør nå: Hadde ikke vi nettopp en diskusjon på at du mente ulven overhodet ikke får i seg mat fra planteriket og heller ikke tar til seg næring fra vegitabilsk kost? For hvis det stemmer det du sier nå, at ulven gjerne "beiter" bær/grønt mellom hovedmåltidene, så er det jo naturlig at hundens kost gjerne også kan/burde bestå av noe lettfordøyelig grønt mellom kjøttmåltidene? Der kjøtt/innmat/ben selvsagt skal bestå av den høyeste andelen enda.

Tulip påpekte dette med bær etc. i den andre tråden også, så hun sier ikke noe nytt nå i forhold til diskusjonen der.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...