Hund nr 2, Basenji?

[SCRM]

Har sett litt på denne rasen, lest litt om den og må si den virker veldig interesang. Det blir ikke ny hund før om noen år, men er jo greit å begynne å sjekke forskjellige oppdrettere å gjøre oss litt kjent med rasen da den er ganske ny for meg.

Har ei Flat Coated Retriever tispe fra før, så er ikke bekymret for at neste hund ikke blir tatt godt imot.

Vill gjerne at hunden kan gå agility, men det kan vel denne rasen? Går agility med hun jeg har nå å vill gjerne att neste hund også kan være med på dette, selv om det ikke er et krav.

Utenom agilityen blir det daglige turer på alt fra 1-3 timer fordelt utover dagen, hvor det er mulighet for å springe løs. I helgene lengre turer og mulighet for hytteturer.

Hjernetrim blir det også og litt triks og morro.

Jeg er så dårlig på å formulere meg og skrive slike innlegg at dere får bare spørre hvis dere lurer på noe. Vi har også ei datter, men regner med at det ikke er noe problem?

Alle innspill er velkomne.

[Hermes]

Jeg vet ikke noe om basenji selv, men tenkte jeg kunne linke til Yodels tekst: http://www.kingwanas.com/hvaerenbasenji.html

Ellers har sikkert hun og andre basenjifolk her inne masse å fortelle

[Kaja]

Jada, du kan trene AG med en basenji, men ikke ha høye forventinger! Det er en rase som har egene meninger og vil den ikke være med på "moroa" så er det vanskelig å motivere. Cosmo (min basenji) var veldig flink enkelte dager, mens andre dager enset han verken meg eller godbitene. Basenjien er en veldig lettlært hund, men det er vanskelig å få de til å gjøre noe om de ikke er motiverte nok. Ingen regel uten unntak selvsakt, men det er selvstendige hunder som mener at de klarer seg helt fint selv! Ofte velger de seg selv før deg, for å si det sånn

Utenom det så kan man ha de løse (ser du skriver det), men man må trene innkalling helt fra de er bittesmå! Cosmo var flink på inkalling, og kom alltid når jeg ropte, men ikke nerme nok til at jeg fikk tak ihan! Jeg har hørt om de som alltid kommer, og om de som aldri kommer selvom de er trent på samme måte.

Men det er en herlig rase å ha i hus og de gjør veldig mye morsomt ut av seg!

[Wednesday]

Skriver under på alt Kaja skriver Jeg har to, og det er helt utrolig enkle hunder å ha med å gjøre. Den ene her er veldig lettlært, mens den andre er noe vanskelig å motivere Han synes ikke det er verdt å jobbe for verken godis eller lek. Jeg har hatt dem mye løs, og de er greie på innkalling. MEN jaktinstinktet er sterkt, så jeg slipper dem ikke hvor som helst. Det er relativt vanlig for rasen å være litt samkjønns"aggressiv". Mine er greie med hunder de kjenner, men tispa mi blir dritsur på fremmede tisper. Hannhunden min går overens med de aller aller fleste, både tisper og hannhunder

Edit: Hvor gammel er dattera deres da? Så lenge ungene vet hvordan man oppfører seg rundt hunder (og det gjør sikkert dattera deres siden dere har hund fra før), så tror jeg helt sikkert ikke det er noe problem. Vet om mange som har små unger og basenjier Mine egne synes også unger er kult, selv om de ikke har noen rundt seg til vanlig

[SCRM]

Jada, du kan trene AG med en basenji, men ikke ha høye forventinger! Det er en rase som har egene meninger og vil den ikke være med på "moroa" så er det vanskelig å motivere. Cosmo (min basenji) var veldig flink enkelte dager, mens andre dager enset han verken meg eller godbitene. Basenjien er en veldig lettlært hund, men det er vanskelig å få de til å gjøre noe om de ikke er motiverte nok. Ingen regel uten unntak selvsakt, men det er selvstendige hunder som mener at de klarer seg helt fint selv! Ofte velger de seg selv før deg, for å si det sånn

Utenom det så kan man ha de løse (ser du skriver det), men man må trene innkalling helt fra de er bittesmå! Cosmo var flink på inkalling, og kom alltid når jeg ropte, men ikke nerme nok til at jeg fikk tak ihan! Jeg har hørt om de som alltid kommer, og om de som aldri kommer selvom de er trent på samme måte.

Men det er en herlig rase å ha i hus og de gjør veldig mye morsomt ut av seg!

Tusen takk for svar.

Har egentlig ikke noen høye forventinger innen AG da jeg driver med det mest for morro skyld, er litt morro med variasjon i hverdagen. Både for hund og eier. Så forventinger inne AG på neste hund er ikke så høye bare den kan være med og prøve hvertfall..

Ja, innkalling er en viktig ting, så der har jeg erfart at man må begynne tidlig. Gjorde ikke det med hun jeg har nå, så den er ikke 100%, men god nåkk. Vi trener på å få den bedre, så det blir vel tilslutt. Er veldig bevisst på hva jeg vil gjøre bedre med neste hund nå som jeg har litt erfaring fra før.

[Kaja]

Men husk bare at uansett hvor mye inkalling du trener med en basenji så vil den mest sansynlig velge andre morsomme ting foran deg Jeg gikk stort sett med langline etter at Cosmo fylte året, før det kom han alltid! Etter det var ikke jeg så spennende, haha!.

[SCRM]

Skriver under på alt Kaja skriver Jeg har to, og det er helt utrolig enkle hunder å ha med å gjøre. Den ene her er veldig lettlært, mens den andre er noe vanskelig å motivere Han synes ikke det er verdt å jobbe for verken godis eller lek. Jeg har hatt dem mye løs, og de er greie på innkalling. MEN jaktinstinktet er sterkt, så jeg slipper dem ikke hvor som helst. Det er relativt vanlig for rasen å være litt samkjønns"aggressiv". Mine er greie med hunder de kjenner, men tispa mi blir dritsur på fremmede tisper. Hannhunden min går overens med de aller aller fleste, både tisper og hannhunder

Edit: Hvor gammel er dattera deres da? Så lenge ungene vet hvordan man oppfører seg rundt hunder (og det gjør sikkert dattera deres siden dere har hund fra før), så tror jeg helt sikkert ikke det er noe problem. Vet om mange som har små unger og basenjier Mine egne synes også unger er kult, selv om de ikke har noen rundt seg til vanlig

Okei, men hvordan blir det hvis man tidlig begynner med sosialisering med andre hunder da? Kan det bli bedre da eller spiller det ikke noen rolle? Egentlig så har det ikke noe å si at den er litt reservert ovenfor andre hunder, for hun jeg har nå skal hilse på alt og alle å det kan bli litt slitsomt.

EDIT: Hun er nå bare 6 mnd ennå, men skal nok lære seg hvordan man skal oppføre seg ovenfor hunder når den tid kommer.

[Bananen]

Jeg har jo flat og basenji (basenjien som hund nr. 2), og jeg tror nok basenjien har innmari godt av lykkeflatten i maaange settinger (som veterinæren vår sa, flatten må være den beste læremesteren, og jeg er veldig enig). Jeg tror at jeg har et forholdsvis enkelt individ av rasen, men igjen så er han ganske ung (6 mnd), så mye kan jo skje. Det er nok flere her som kan fortelle sine erfaringer litt bedre enn det jeg kan, tenker jeg.

Som sagt, så har jeg et innmari greit individ, han kan gå løs, kommer på innkalling, liker fremmede folk og hunder (men han kan svare tilbake til enkelte fremmede hunder (sånn som de vi møter på gata, men det skjer innmari sjeldent at noe dumt skjer) om de behandler han urettferdig, ellers er han innmari peace and love ) Han eeelsker barn, og blir helt kanakkas når han møter de. Oppdretter har jo to små gutter selv, og jeg tror vi har vunnet mye på den biten også. Liker oppdretter, jeg!

Jeg har jo ingen krav til han, han er oppdretters utstillingshund, og det er vel egentlig det eneste vi trener på. Stå pent og løpe fint. Han er innmari lettlært, og gjør alt i hele verden for en godbit. Sånn som jeg har forstått det, så er det egentlig et vidt spekter adferdsmessig på basenjien, men at de aller fleste som er her i Norge spesielt er ganske gode og levelige hunder å være med. Jeg merker sjeldent Kamar i huset, for å si det sånn. Men det jeg merker til forskjell på han i forhold til flatten, for eksempel, er at han trenger å få inn ting han ikke får lov til med doble teskjeer, men han vet at han samtidig ikke får lov.

Men jeg er som sagt kanskje ikke den rette til å svare, håper du får andre gode svar!

[Kaja]

ang sosialisering tror jeg (etter å ha hatt en meget sinna hund da han var i bånd) at passeringstrening er vesentlig. Aldri la dem hilse i bånd før den er HELT rolig. Jeg dreit meg ut der og hadde en hund som kjefta i vinkel om vi møtte på hannhunder i bånd. Løs var han stort sett greit. Passeringstrening og sosialisering, men ikke for mye og med de rette hundene tror jeg er viktig

[SCRM]

Jeg har jo flat og basenji (basenjien som hund nr. 2), og jeg tror nok basenjien har innmari godt av lykkeflatten i maaange settinger (som veterinæren vår sa, flatten må være den beste læremesteren, og jeg er veldig enig). Jeg tror at jeg har et forholdsvis enkelt individ av rasen, men igjen så er han ganske ung (6 mnd), så mye kan jo skje. Det er nok flere her som kan fortelle sine erfaringer litt bedre enn det jeg kan, tenker jeg.

Som sagt, så har jeg et innmari greit individ, han kan gå løs, kommer på innkalling, liker fremmede folk og hunder (men han kan svare tilbake til enkelte fremmede (sånn som de vi møter på gata, men det skjer innmari sjeldent at noe dumt skjer) om de behandler han urettferdig, ellers er han innmari peace and love ) Han eeelsker barn, og blir helt kanakkas når han møter de. Oppdretter har jo to små gutter selv, og jeg tror vi har vunnet mye på den biten også. Liker oppdretter, jeg!

Jeg har jo ingen krav til han, han er oppdretters utstillingshund, og det er vel egentlig det eneste vi trener på. Stå pent og løpe fint. Han er innmari lettlært, og gjør alt i hele verden for en godbit. Sånn som jeg har forstått det, så er det egentlig et vidt spekter adferdsmessig på basenjien, men at de aller fleste som er her i Norge spesielt er ganske gode og levelige hunder å være med. Jeg merker sjeldent Kamar i huset, for å si det sånn. Men det jeg merker til forskjell på han i forhold til flatten, for eksempel, er at han trenger å få inn ting han ikke får lov til med doble teskjeer, men han vet at han samtidig ikke får lov.

Men jeg er som sagt kanskje ikke den rette til å svare, håper du får andre gode svar!

Synes dette var et bra svar jeg. Har sett bilder av Kamar å må jo si at han er bare NYDELIG.

Ja, flattens gladhet kan vel komme til nytte noen ganger. Har også ei som noen ganger må ha det inn med dobbelteskje at ting ikke er lov, så er kjent med den.

[Wednesday]

Jeg var supernøye med sosialiseringen med Tufani, hannhunden min, fra han var liten. Og han er jo den greieste av dem. Tispa mi, som er kullsøster til Tufani, fikk jeg da hun var 1,5 år gammel. Så jeg vet ikke hva som er gjort med henne før hun kom til meg. Men hun har ikke blitt sur på andre tisper før nå etter at hun bikka "voksenalderen". Det er ikke et problem da! Kunne lett hatt en hund til som Joshi

[SCRM]

ang sosialisering tror jeg (etter å ha hatt en meget sinna hund da han var i bånd) at passeringstrening er vesentlig. Aldri la dem hilse i bånd før den er HELT rolig. Jeg dreit meg ut der og hadde en hund som kjefta i vinkel om vi møtte på hannhunder i bånd. Løs var han stort sett greit. Passeringstrening og sosialisering, men ikke for mye og med de rette hundene tror jeg er viktig

Ja, passeringstrening har jeg bommet kraftig på på flatten så hun blir helt crazy når vi møter andre hunder for hun MÅÅÅÅÅ bare hilse, vi trener passering nå også, men som regel klarer hun ikke å styre seg Så passeringstrening skal jeg få til på neste hund. Ja, det er viktig og ikke overdrive med sosialisering.

Er så greit å ha dere og spørre for dere er så flinke til å komme med inspill og holder ikke noe skjult.

[Hermes]

Men det jeg merker til forskjell på han i forhold til flatten, for eksempel, er at han trenger å få inn ting han ikke får lov til med doble teskjeer, men han vet at han samtidig ikke får lov.

Høres kjent ut. Noen raser er opportunister, og lar ikke sjansen til å snappe en brødskive fra stuebordet ligge selv om de vet det ikke er lov

[Bananen]

Synes dette var et bra svar jeg. Har sett bilder av Kamar å må jo si at han er bare NYDELIG.

Ja, flattens gladhet kan vel komme til nytte noen ganger. Har også ei som noen ganger må ha det inn med dobbelteskje at ting ikke er lov, så er kjent med den.

Enig, han er innmari søt! Mamma gikk tur med han da vi var i Oslo, og en dame ble så dratt til ham og måtte fortelle hvor fantastisk pen og fine tegninger han hadde. Etter å ha beundret han en stund, måtte hun løpe, men så løp hun tilbake og måtte bare fortelle hvilken vakker hund det var igjen, før hun stakk videre.

Pøbel er heldigvis innmari grei, han forstår hvor grensene går, at man ikke tar ting fra bordet eller går inn på kjøkkenet (han kan legge seg ned på listen og slappe av, det går greit), siden vi kildesorterer og matavfallet står fremme i en bøtte. Basenjien min er utrooolig matglad, og stjeler det han får tak i hvis han får muligheten. Da Pøbel er alene uten Kamar kan kjøkkendøren stå oppe 24/7, mens om Kamar er hjemme, må vi passe på den, for han lister seg stille og rolig inn mens du snur ryggen til, og snur du deg tilbake, stormer han avgårde, og prøver gjerne å ta med seg _noe_ på veien, gjerne Pøbelpels som har lagt seg innenfor døra.

Så med han må jeg passe innmari på, han stjeler om han får muligheten, som sagt. Pøbel har stjålet stekte kyllingvinger fra bordet engang, og et kokt pinnekjøttbein fra matavfallet da han var liten, han skjønner at sånt er fyfy nå, heldigvis. Kamar hadde ikke brydd seg døyten, tror jeg. Finders keepers.

Jeg har forstått det sånn at de kan ha matforsvar, gjerne mot andre hunder. Mine har selvsagt matforsvar mot hverandre hvis det er noe de virkelig vil ha og tygger på det (kalkunhalser, koteletter, oksehudbein om de har tygget en stund på det osv). Men begge har respekt nok for hverandre at man ikke stjeler fra hverandre, og når man spiser frokost og kvelds, skal det ikke stjeles av den andre om de får muligheten. Pøbel får selvsagt større matmengde enn Kamar, men Kamar er flink nok til å sette seg et stykke unna til Pøbel blir ferdig og vente. Når Pøbel har slikket skåla ferdig, flytter han seg så Kamar kan sjekke om det er noen rester igjen (det er det jo aldri, selvsagt! Man er ikke flat for ingenting!). Jeg kan fint ha mange margbein liggende på gulvet uten tull og tøys og forsvar, og jeg kan også kaste godbiter over hele gulvet uten kaos. De har så innmari god harmoni seg imellom, og går sammen som erteris. Alt er fryd og gammen, med andre ord.

Minuset med han (og det er vel det eneste også, og det kan selvsagt jeg gjøre noe med!), er at han ikke er så flink til å gå i bånd, og er ganske svimete av seg på den måten. Han vil gjerne gjøre hundre ting på engang, og i det neste sekundet er det kun én ting han har lyst til å gjøre. Men alt kan fikses - det er bare giddet som må til. Heldigvis er han en liten hund, men utrolig sterk til å være så liten. You'll be surprised!

[SCRM]

Enig, han er innmari søt! Mamma gikk tur med han da vi var i Oslo, og en dame ble så dratt til ham og måtte fortelle hvor fantastisk pen og fine tegninger han hadde. Etter å ha beundret han en stund, måtte hun løpe, men så løp hun tilbake og måtte bare fortelle hvilken vakker hund det var igjen, før hun stakk videre.

Pøbel er heldigvis innmari grei, han forstår hvor grensene går, at man ikke tar ting fra bordet eller går inn på kjøkkenet (han kan legge seg ned på listen og slappe av, det går greit), siden vi kildesorterer og matavfallet står fremme i en bøtte. Basenjien min er utrooolig matglad, og stjeler det han får tak i hvis han får muligheten. Da Pøbel er alene uten Kamar kan kjøkkendøren stå oppe 24/7, mens om Kamar er hjemme, må vi passe på den, for han lister seg stille og rolig inn mens du snur ryggen til, og snur du deg tilbake, stormer han avgårde, og prøver gjerne å ta med seg _noe_ på veien, gjerne Pøbelpels som har lagt seg innenfor døra.

Så med han må jeg passe innmari på, han stjeler om han får muligheten, som sagt. Pøbel har stjålet stekte kyllingvinger fra bordet engang, og et kokt pinnekjøttbein fra matavfallet da han var liten, han skjønner at sånt er fyfy nå, heldigvis. Kamar hadde ikke brydd seg døyten, tror jeg. Finders keepers.

Jeg har forstått det sånn at de kan ha matforsvar, gjerne mot andre hunder. Mine har selvsagt matforsvar mot hverandre hvis det er noe de virkelig vil ha og tygger på det (kalkunhalser, koteletter, oksehudbein om de har tygget en stund på det osv). Men begge har respekt nok for hverandre at man ikke stjeler fra hverandre, og når man spiser frokost og kvelds, skal det ikke stjeles av den andre om de får muligheten. Pøbel får selvsagt større matmengde enn Kamar, men Kamar er flink nok til å sette seg et stykke unna til Pøbel blir ferdig og vente. Når Pøbel har slikket skåla ferdig, flytter han seg så Kamar kan sjekke om det er noen rester igjen (det er det jo aldri, selvsagt! Man er ikke flat for ingenting!). Jeg kan fint ha mange margbein liggende på gulvet uten tull og tøys og forsvar, og jeg kan også kaste godbiter over hele gulvet uten kaos. De har så innmari god harmoni seg imellom, og går sammen som erteris. Alt er fryd og gammen, med andre ord.

Minuset med han (og det er vel det eneste også, og det kan selvsagt jeg gjøre noe med!), er at han ikke er så flink til å gå i bånd, og er ganske svimete av seg på den måten. Han vil gjerne gjøre hundre ting på engang, og i det neste sekundet er det kun én ting han har lyst til å gjøre. Men alt kan fikses - det er bare giddet som må til. Heldigvis er han en liten hund, men utrolig sterk til å være så liten. You'll be surprised!

Høres ut som et herlig hundehold du har. Hun vet at ting ikke er lov, men fytti så rask hun kan være hvis man snur ryggen til.

Ang båndtrening så kan ikke flatten å gå i bånd, selv om hun kan gå utrolig fint noen ganger.

Kjenne jeg blir skikkelig valpsyk av å tenke på hund nr 2, gleder meg til nr 2 kommer i hus..

[MegaMarie]

Åh, hvor jeg elsker å høre på de basenjienes rare påfunn! Syns jeg kan se for meg Kamar stikke av med søppel! Det rakkertrynet!

[Raksha]

Basenjier er fantastiske små skapninger. I dag er det 2 år siden min lille sorthvite jodler ble "min" (ok, ikke helt - men hvertfall 2 år siden jeg sendte melding til oppdretter og fikk ja!)

Min er nå 2 år, og er enda ikke ferdig utviklet i hodet - han bor sammen med ei riesentispe og en saluki hanhund, og har hatt konflikter med begge to. Det er ikke bare hans skyld, men han må ta sin del, han har vært "sinnaveps" fra han var 4 mnd. Han er suuuuuuuuuuuur når han er trøtt, heldigvis ikke på folk, men på andre hunder. Da snakker vi så sur at lille valpen på 6 kg ikke nølte et brøkdelssekund på å fly rett i synet på 30 kg riesenschnauzer, bare fordi hun var i i samme rom som han når han skulle sove. Artig å tenke tilbake på hvordan han var, for han er ikke slik lenger. Han godtar det meste av samboerne sine, og de godtar det meste av han. De har et fantastisk samspill, og selv om gutta her (som det bare er 8 mnd aldersforskjell på) barket sammen noen ganger på kort tid, så er de bestiser igjen.

Minsuet med min er to ting:

1. Han like ikke andre hunder. Ferdig med den saken, det har ikke vært så stort issue før han føyk i en hund ute, løs, på tur. Gikk heldigvis bra, men det satt en støkk i meg. Han har aldri likt fremmede hunder, men han har alltid kunnet gå løs på tur, vekke fra tunet sitt, med hva som helst av andre hunder. Det kan han ikke lenger. For meg er ikke det noe stort problem, enkelt nok å ha han i bånd om han MÅ være med, men det er en ting man må være klar over at finnes på basenji.

2. Han fryser! Det er kaldt å være basenji i hedmark. Han elsker å være ute, og vil så gjerne, men når det blir kaldvær så fryser han så innmari at det ikke er forsvarlig. Han er mye mer hardfør værmessig i år enn han var i fjor vinter, så kommer nok noe med alder, men han trives definitivt best foran vedovnen med full fyr.

[Yodel]

Jeg synes du har fått mange reflekterte og fornuftige svar, og på meg høres det ut som om en basenji kan passe deg fint. Bare du er klar over at de er urhunder med instinkter i behold og et snev av kattens væremåte og selvstendighet.

Den knyttes veldig til sin eier, og er som regel veldig hengiven og elsker kos og oppmerksomhet.

De er som sagt veldig lettlærte- om de har rett motivasjon (mat pleier å fungere supert!)

Men som sagt er det ikke hunden for deg om du ønsker å være med i toppen nåt det gjelder AG/ LP.

Lurer du på noe mer spesifikt (annet enn det jeg har skrevet på siden min som det var linket til lenger opp) er det bare å spørre eller ta kontakt på PM

Det er også store individforskjeller- og linjeforskjeller, som på de fleste raser.

[SCRM]

Jeg synes du har fått mange reflekterte og fornuftige svar, og på meg høres det ut som om en basenji kan passe deg fint. Bare du er klar over at de er urhunder med instinkter i behold og et snev av kattens væremåte og selvstendighet.

Den knyttes veldig til sin eier, og er som regel veldig hengiven og elsker kos og oppmerksomhet.

De er som sagt veldig lettlærte- om de har rett motivasjon (mat pleier å fungere supert!)

Men som sagt er det ikke hunden for deg om du ønsker å være med i toppen nåt det gjelder AG/ LP.

Lurer du på noe mer spesifikt (annet enn det jeg har skrevet på siden min som det var linket til lenger opp) er det bare å spørre eller ta kontakt på PM

Det er også store individforskjeller- og linjeforskjeller, som på de fleste raser.

Ja, jeg har fått masse fine svar.

Har så absolutt ikke noen intensjon om å komme langt i AG, det er kun for hobby sin del, for å få litt variasjon i hverdagen..

Skal se litt rundt på forskjellige oppdrettere og lese litt mer om den å gjøre meg enda bedre kjent med rasen før det eventuelt kommer en i hus om noen år.

Skal sende PM om det er noe jeg lurer på.. Tusen takk for all hjelp.

[TonjeM]

Uff, jeg føler jeg må være litt kjip og trekke frem potensielle problemområder med basenji.

Før jeg gjør det vil jeg dog si at de er uendelig morsomme, interessante, smarte, vakre små utysker. Jeg savner min lille basenji noe enormt, den enorme karismaen hennes, hennes gudbenådet frekkhet, hennes iskalde logikk og kynisme.. og hennes dype hengivenhet.

Men jeg vil påpeke en ting: det er ikke gitt at basenjien du får er barnevennlig. Det kan være stor variasjon i basenjigemytt, og dette med eventuell barnevennlighet kan man ta som en bonus men ikke regne med, spesielt små barn som er uforutsigbare og brå krever mye robusthet av en hund og det er ikke en type robusthet som basenjier har sånn uten videre. Et barn må ha en viss alder før man overhode kan lære dem hvordan omgåes hunder, i tillegg så kommer det at barnet kanskje har ikke-hundevante venner som er helt uvettige med hund.

Så om dere skal ha basenji, så ha en backup plan for hva gjør dere hvis basenji og barn ikke går sammen. Hvis man følger med på finn, så dukker det opp rett som det er små basser som omplasseres pga det er kommet barn i familien. Og det er heller ikke nødvendigvis slik at basenjien vil fungere med barn selv om den vokser opp med barn. Det er veldig individuelt.

Jeg ville ventet med basenji til man hadde barn som var minst 8-9 år gamle for å si det slik.

[SCRM]

Uff, jeg føler jeg må være litt kjip og trekke frem potensielle problemområder med basenji.

Før jeg gjør det vil jeg dog si at de er uendelig morsomme, interessante, smarte, vakre små utysker. Jeg savner min lille basenji noe enormt, den enorme karismaen hennes, hennes gudbenådet frekkhet, hennes iskalde logikk og kynisme.. og hennes dype hengivenhet.

Men jeg vil påpeke en ting: det er ikke gitt at basenjien du får er barnevennlig. Det kan være stor variasjon i basenjigemytt, og dette med eventuell barnevennlighet kan man ta som en bonus men ikke regne med, spesielt små barn som er uforutsigbare og brå krever mye robusthet av en hund og det er ikke en type robusthet som basenjier har sånn uten videre. Et barn må ha en viss alder før man overhode kan lære dem hvordan omgåes hunder, i tillegg så kommer det at barnet kanskje har ikke-hundevante venner som er helt uvettige med hund.

Så om dere skal ha basenji, så ha en backup plan for hva gjør dere hvis basenji og barn ikke går sammen. Hvis man følger med på finn, så dukker det opp rett som det er små basser som omplasseres pga det er kommet barn i familien. Og det er heller ikke nødvendigvis slik at basenjien vil fungere med barn selv om den vokser opp med barn. Det er veldig individuelt.

Jeg ville ventet med basenji til man hadde barn som var minst 8-9 år gamle for å si det slik.

Fint at du er ærlig. Ja, det er absolutt noe å tenke over. Jeg er så vandt med hun jeg har nå vetdu, hun elsker alt og alle uansett hvor uheldig man kan være ved å trampe på eller baby som lugger i hårene som hun får tak i. Skal tenke og lese masse før jeg eventuellt bestemmer meg, er viktig at hund nr 2 takler barn da jeg har 3 søsken som er mindre enn meg og vi er ofte hjem til mamma på besøk. Mintemann der er nå 6 år, så han er jo evt rundt 8-9 år før det kommer en ny hund i hus..

[Yodel]

Selvom jeg stort sett er veldig enig i det TonjeM sier er jeg litt uenig her. Det er MYE som har skjedd med gemyttet på basenjien de siste årene, selvom det selvsagt fortsatt finnes de basenjier som utpeker seg i negativ retning.

Mot folk- og også barn er de fleste basenjier hengivne og tolerante, men det går selvsagt en grense for hva de finner seg i- som for de fleste hunder.

Vi fikk barn i hus når våre tisper var godt voksne, og deres tålmodighet og hengivenhet var/ er ganske utrolig.

Jeg har personlig aldri opplevd at en basenji som vokser opp med barn (en familie med barn som har en basenji fra den var valp) har hatt problemer med familiens egne barn. Den kan dog være skeptisk /ignorerende ovenfor fremmede barn.

Jeg har dog opplevd en basenji som slet litt med å stole helt på familiens egne barn, men denne hunden var en omplasseringshund med dårlige minner i bagasjen og barna kom i familien når hunden var voksen.

[Bananen]

Mååå bare trekke frem bildene Yodel tok av Kamar og Sindre, jeg! Håper det er greit!

[Yodel]

Bananen: Selvsagt! De to forguder hverandre! Helt herlig å se!

Jeg har et dritkult bilde av de to, men det skal bli årets julekort, så det får du ikke se heeeeeelt enda!

[SCRM]

Mååå bare trekke frem bildene Yodel tok av Kamar og Sindre, jeg! Håper det er greit!

Selvom jeg stort sett er veldig enig i det TonjeM sier er jeg litt uenig her. Det er MYE som har skjedd med gemyttet på basenjien de siste årene, selvom det selvsagt fortsatt finnes de basenjier som utpeker seg i negativ retning.

Mot folk- og også barn er de fleste basenjier hengivne og tolerante, men det går selvsagt en grense for hva de finner seg i- som for de fleste hunder.

Vi fikk barn i hus når våre tisper var godt voksne, og deres tålmodighet og hengivenhet var/ er ganske utrolig.

Jeg har personlig aldri opplevd at en basenji som vokser opp med barn (en familie med barn som har en basenji fra den var valp) har hatt problemer med familiens egne barn. Den kan dog være skeptisk /ignorerende ovenfor fremmede barn.

Jeg har dog opplevd en basenji som slet litt med å stole helt på familiens egne barn, men denne hunden var en omplasseringshund med dårlige minner i bagasjen og barna kom i familien når hunden var voksen.

Så herlig bilde

Jeg også er av den oppfatning at valper som vokser opp med barn sjelden har problemer med barn som hører "flokken" til. Andre barn skjønner jeg at de kan være skeptiske til, men det er ikke noen krise så lenge den ikke er vondt på noen måte.

Selvsagt skal man lære barn hvor grensen går før hunden selv må si ifra, det skal hvertfall læres her når hun blir litt gamlere. Selv om vi allerede har begynt med det at når hun skal borti hunden så skal hun stryke å ikke lugge og dra i hårene.