Gå til innhold
Hundesonen.no

seks måneder kontroll hos dyrlegen.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Vi fikk også tilbud om 6 mnd. kontroll. Det er ikke nødvendig (vi gikk ikke).

Slik jeg har forstått det så er det bare et ekstra tilbud for de som ønsker det - og sikkert en mulighet for veterinærkontoret å få litt høyere inntjening :)

EDIT: Fikk du automatisk time eller automatisk tilbud om time? Vi fikk kun et tilbud.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var på seksmånederskontroll. Det er vel mest for å sjekke at alt ser greit ut og sånn. Vi var på det med første hunden vår fordi vi fikk anbefalt det og hadde nok gjort det nå også om ikke det var for at jeg har en god venninne som er dyrlege og flere ganger i uken uansett plukker og kikker på han. Det er rett og slett fordi JEG ikke føler meg trygg nok på at jeg kan plukke opp evt ting som ikke er bra siden alt vokser her og der og det er umulig å vite hva som er normalt og ikke.

I vaksinekortet jeg har fått denne gangen er det først en side for 8-ukersvaksinen, så en for 12-ukers. Den neste heter "unghundkontroll" og etter det er det bare "årskontroll"er i resten av boka. Men om "unghundkontrollen" er 6 mnd eller 1 år, det vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vaksinasjonsheftet vår,så står det et skjema som kan fylles ut med overskrift: "Unghund kontroll",det står det at det er en kontroll man tar i 7-9mnd alder for å sjekke at tennene har falt ut og vokser ut som de skal,at testiklene har falt ned osv.

Vi var ikke på det. Da jeg godt kunne se at tennene var i orden,og misstenkte heller ikke noe annet til å være feil. 1års-kontroll var vi selvsagt på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som noe som er kommet de siste årene og jeg føler det er litt mer for nye hundeeiere. Det er vel greit for nye hundeeiere å vite om hunden får nok mat, om pelsen blir stelt riktig, at den ikke har vondt noen steder, spørre om råd ved trening av den hos veterinæren, få vite når den skal vaksineres igjen og hvordan det er med ormekur osv. Finne ut om foret den spiser er godt nok. Sikkert mye nyttig å få vite om man er ny :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har aldri sett noe poeng i å ta med hunden til veterinær om det ikke er noe som gjør at jeg tror den er syk/skadet eller skal ta vaksine. Ved vaksinering pleier vet å gå gjennom hunden, men jeg gidder ikke å bruke penger på veterinær utenom det. 6 mnd kontroll ser jeg på som helt unødvendig, men om man føler seg usikker på noe eller ønsker en bekreftelse fra veterinær på at hunden virker frisk og rask er det selvfølgelig ikke noe galt i det :) Egenlig er det nok mest en måte for veterinærene å tjene litt ekstra penger. Jeg tror helt ærlig ikke det er noe en veterinær oppdager på en sånn overfladisk kontroll, som jeg ikke kan se/kjenne hjemme selv. Bortsett fra at vet har utstyr og kunnskap til å lytte på hjertet da. Det har ikke jeg. Men jeg har heller ikke en rase hvor det er spesielt sansynlig at en 6 mnd gammel hund har hjerteproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du sier "dras med" som om det er noe negativt. Det er ingenting i veien med å sjekke om dyret har det bra en gang for mye enn en gang for lite.

De aller fleste klarer å se om hundens allmenntilstand er normal uten veterinærens hjelp. Når jeg ser hvor ofte enkelte løper til veterinæren for å sjekke småbagateller, så tar jeg meg selv i å lure på om de går like fort til legen selv. Jeg ringer i hvertfall ikke til legen når jeg har kastet opp en dag, enda 280kr i egenandel er langt lavere enn det det koster å gå inn døra på veterinærkontoret. Så ja jeg syns det er litt hysterisk og unødvendig å gå til veterinæren, bare for å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde personlig ikke gjort det selv, med mindre jeg lurer på noe eller føler det er noe som kan feile hunden. En vanlig kontroll foregår hver gang før en vaksinasjon tas, og er ikke behov for noe mer enn det så lenge hunden er frisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Etter 20 år med hund så er det noe jeg har lært meg i alle fall og det er at veterinærer er sabla flinke til å finne ting å tjene penger på. Så nei - jeg går ikke til vetten med mindre bikkja skal vaksineres eller er sjuk - jeg bruker ikke tid på å lete etter vondter heller for den saks skyld. Har bikkja en dårlig dag eller tre så har den det - uten at jeg løper til veterinærer eller andre av den grunn. Mulig det er feil innstilling, men hundene mine er tilsynelatende friske og raske så da satser jeg på at de er det.

..så på dyrlegene på TV2 om fredagen - og jaggu mente ikke Trude Mostue at man kanskje måtte operere ett pittelite navlebrokk - heldigvis så lukket det seg, men akkurat så små brokk er noe jeg tar full fart og driter langt i - veterinærer derimot vil gjerne "fikse" det (for den nette sum av en 8-10 000) - de glemmer å si at hunden kan leve hele livet uten at det blir plagsomt, og at det er fullt mulig å operere den dagen det blir ett problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvis man ikke er super erfaren...så vet man kanskje ikke at man må passe på at alle tennene har kommet ut, på små hunder er det jo vanlig med trekking...er man ikke klar over dette kan det bli veldig dyrt og feil tannstilling.... Så er det andre ting da...som å sjekke at den har vokst greit, at ballene har fallt ned osv...

Sikkert kjekkt for uerfarne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste klarer å se om hundens allmenntilstand er normal uten veterinærens hjelp. Når jeg ser hvor ofte enkelte løper til veterinæren for å sjekke småbagateller, så tar jeg meg selv i å lure på om de går like fort til legen selv. Jeg ringer i hvertfall ikke til legen når jeg har kastet opp en dag, enda 280kr i egenandel er langt lavere enn det det koster å gå inn døra på veterinærkontoret. Så ja jeg syns det er litt hysterisk og unødvendig å gå til veterinæren, bare for å gjøre det.

Men nå har du kanskje hatt hund en stund? For nye hundeeiere er det ikke alltid like lett å føle seg trygg på at alt er som det skal og man har ofte mange spørsmål om hva som er naturlig og ikke. Om man velger å reise til dyrlegen for en sjekk og bruke noen tikroninger på det så er det da ingen problemer med det. Hysterisk og unødvendig, ja vel. Bedre enn å gå og lure eller gå med en hund som faktisk burde vært til dyrlegen.

Og å sammenligne deg selv med hunden blir feil i mitt hode i alle fall. Jeg går ikke til legen selv før jeg absolutt må. Men om jeg tror småttisen trenger det reiser jeg til dyrlegen. Og nei, jeg springer ikke for hver minste lille ting.

Jeg synes det blir helt feil at man skal se negativt på det når nye/uerfarne hundeeiere vil ta en tur til dyrlegen for en allmennsjekk av hunden sin om man føler det er betryggende. Det er bare flott at man vil sørge for at hundens helse er tipp topp - mye bedre enn de som ikke bryr seg!

At erfarne hundeeiere ikke reiser på en sånn sjekk skjønner jeg derimot veldig godt. Men for å bruke oss selv som et eksempel, når første hunden vår var 6 mnd hadde vi endel spørsmål. Spiser hun ikke altfor lite? Hun drikker jo nesten ikke heller? Magen er jo veldig hard og hun biter seg stadig bak på rumpa? (noe som viste seg å være fulle analkjertler,eller noe sånt) Og sånn kan det fortsette med spørsmål nye hundeeiere har. Jada, noe kan man google, men ofte er det betryggende å få svarene fra en veterinær som vet hva han eller hun snakker om. Det er ingenting galt i å være en uerfaren hundeeier som vil det beste for hunden sin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At erfarne hundeeiere ikke reiser på en sånn sjekk skjønner jeg derimot veldig godt. Men for å bruke oss selv som et eksempel, når første hunden vår var 6 mnd hadde vi endel spørsmål. Spiser hun ikke altfor lite? Hun drikker jo nesten ikke heller? Magen er jo veldig hard og hun biter seg stadig bak på rumpa? (noe som viste seg å være fulle analkjertler,eller noe sånt) Og sånn kan det fortsette med spørsmål nye hundeeiere har. Jada, noe kan man google, men ofte er det betryggende å få svarene fra en veterinær som vet hva han eller hun snakker om. Det er ingenting galt i å være en uerfaren hundeeier som vil det beste for hunden sin.

Eller så kan man rett og slett spørre her på sonen (eller andre forum), om det er noe man lurer på. Her er det masse erfaring og kompetanse, og mennesker som strekker seg lengre enn langt for å hjelpe. Gratis er det også ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller så kan man rett og slett spørre her på sonen (eller andre forum), om det er noe man lurer på. Her er det masse erfaring og kompetanse, og mennesker som strekker seg lengre enn langt for å hjelpe. Gratis er det også ;)

Nå er det langt i fra alle hundeeiere som er medlemmer på forum eller tenker på forum som en mulig løsning :-) Mange hundeeiere møter kanskje sjeldent andre hundeeiere, henger ikke på forum, etc. Da blir man gjerne ganske isolert og får kanskje flere spørsmål enn de som er aktive i hundeklubber, aktive på forum, mm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også ganske billig å ringe sin oppdretter om en har spørsmål - oppdretter har også gjerne mer rasespesifikk kunnskap enn veterinær på for eksempel pelsstell, utvikling, vekt, høyde og slikt.

Jada, ikke alle har en engasjert oppdretter som følger opp. Men ikke alle oppdrettere får lov til å være engasjert heller.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også ganske billig å ringe sin oppdretter om en har spørsmål - oppdretter har også gjerne mer rasespesifikk kunnskap enn veterinær på for eksempel pelsstell, utvikling, vekt, høyde og slikt.

Jada, ikke alle har en engasjert oppdretter som følger opp. Men ikke alle oppdrettere får lov til å være engasjert heller.

Sant. Men som du sier, ikke alle oppdrettere følger opp. Den forrige oppdretteren vår gjorde uten tvil ikke det. De ny gjør det til en veldig stor grad og vi har sendt litt mailer om div. adferder og lignende og fått lange, gode tips til svar. Men igjen så er det jo dessverre mange som ikke har det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant. Men som du sier, ikke alle oppdrettere følger opp. Den forrige oppdretteren vår gjorde uten tvil ikke det. De ny gjør det til en veldig stor grad og vi har sendt litt mailer om div. adferder og lignende og fått lange, gode tips til svar. Men igjen så er det jo dessverre mange som ikke har det sånn.

Mens jeg kjenner mange oppdrettere som gjerne vil være en ressurs, men sjelden hører fra alle valpekjøperne sine. Så det går begge veier i forhold til hvem som er lett og vanskelig i kommunikasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg kjenner mange oppdrettere som gjerne vil være en ressurs, men sjelden hører fra alle valpekjøperne sine. Så det går begge veier i forhold til hvem som er lett og vanskelig i kommunikasjonen.

Helt klart :-) Som relativt ny i hundekjøping kjenner jeg godt på følelsen om at man ikke vil være til bry også, er redd for å mase, etc. Men når vi henta Monti fikk vi også med oss en perm der det fremst var et skriv om at "nå begynner vår andre del som oppdrettere", etc. Utrolig betryggende og har ikke ord for hvor beroligende det er å vite at man har dyktige hundefolk i ryggen som kjenner rasen om det skulle være noe. Kanskje burde mange oppdrettere også sørge for å understreke at de gjerne følger opp, svarer på spørsmål, etc. Og gjøre valpekjøpere ekstra obs på at det bare er å bruke de alt man vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...