Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå på kort tid hørt om tre ulike tilfeller der oppdrettere har levert /ment å levere/skilt valper og mor alt for tidlig. I ett tilfelle var det snakk om salg av valper fem uker gamle, i de to andre tilfellene er det snakk om at tispemora ble sendt tilbake til fôrvert allerede før valpene var fyllt en måned.

I de siste to tilfellene var argumentene henholdsvis: Valpene blir så psykisk tøffe av å bli forlatt tidlig av mora. Neste tilfelle: stress hjemme, hunden gikk ikke overens med de andre voksne hundene i huset.

I det ene tilfellet tror jeg at jeg fikk avverget situasjonen ved at jeg sa fra til hanhundeier (som jeg viste hvem var) og som dermed grep inn slik at valpene fikk være lengre sammen med mora.

Jeg har lett gjennom NKKs lover, men finner inget sted at dette strider mot avlsreglene eller noen andre regler.

Det er tre ulike raser disse tilfellene. Jeg lurer, er dette mer vanlig enn vi tror? Hva kan vi gjøre med det? For jeg mener det er helt uholdbart!

Skrevet

Jeg fikk min første hund da hun var 6 uker gammel. Jeg var ganske ung og dum og trodde det egentlig skulle være sånn, for "opprettere" vet jo hva de gjør, sant? I hvert fall da i mine øyne for mange år siden. Hun var overhode ingen dårlig hund på noen måter, i forhold til andre hunder jeg har fått ved 8 uker +. Ingen problemer med hverken folk eller andre dyr/hunder.

Skrevet

Jeg har lett gjennom NKKs lover, men finner inget sted at dette strider mot avlsreglene eller noen andre regler.

Under punkt 8 i NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett står det:

Ved salg av valp skal det vedlegges veterinærattest som ikke bør være eldre enn 2

uker. Valper skal ikke leveres før de er 7-8 uker gamle og de skal være behandlet

mot innvollsparasitter etter gjeldene anbefaling.

Under punkt 9 står det:

Brudd på disse regler vil kunne medføre disiplinærreaksjoner, registreringsnekt eller

registreringsforbud

Så om valpene er/skal reg i NKK, kan man melde oppdretter dit for brudd på reglene.

  • Like 1
Skrevet

Det var litt uryddig skrevet av meg. Jeg fant denne regelen om 7-8 uker. Men derimot fant jeg ikke noe som sier at det å fjerne mora fra valpene så tidlig er noe brudd.

Skrevet

Men den regelen om at valpene ikke skal leveres er vel av kun en grunn, og det er at valpene skal være sammen med moren til de er 7-8 uker. Så om moren blir fjernet fra valpene, eller valpene blir fjernet fra mora spiller vel absolutt ingen rolle. Jeg ville rapportert de tilfellene jeg fikk høre om jeg til NKK, hvis jeg var deg.

Skrevet
Men den regelen om at valpene ikke skal leveres er vel av kun en grunn, og det er at valpene skal være sammen med moren til de er 7-8 uker. Så om moren blir fjernet fra valpene, eller valpene blir fjernet fra mora spiller vel absolutt ingen rolle. Jeg ville rapportert de tilfellene jeg fikk høre om jeg til NKK, hvis jeg var deg.

Jeg synes det er en viss forskjell på å fjerne mor fra valpene - og å levere en valp alt for tidlig. Om mor fjernes fra valpene så har fortsatt valpene hverandre - de bytter ikke miljø og gjennomgår den store omstillingen det er å få en ny familie. Det kan være plausible grunner til at mor fjernes fra valpene for tidlig, f eks kan enkelte tisper være svær dårlige mødre (selvsagt burde man ikke avle på ei tispe som er det, men det vet man jo ikke på forhånd dersom hunden ellers er ok før valpene blir født), og heller være et negativt element i valpenes oppvekst framfor den positive, omsorgsfulle mamma'n hun helst skal være.

Skrevet

Jo da, det er kanskje en viss forskjell, det kan jeg være enig i. Men da synes jeg at det at moren er en dårlig mor er den eneste grunnen. Moren skal ikke fjernes fordi hun ikke går sammen med de andre hundene i flokken f.eks., da får man heller fjerne de andre hundene. Om det er en viss trygghet i at valpene har hverandre, tror jeg allikevel det er mye som tilsier at de bør få omsorg og opplæring av mødre frem til 7-8 uker. Det er vel forskning som viser dette, og som ligger bak at valper ikke skal fjernes før de er en 7-8 uker. Jeg ville uansett rappportert tilfellet til mattilsynet og så fikk de tatt en vurdering på om det å fjerne moren eller ikke er riktig.

Skrevet

Jeg synes en tispe skal tåle å gå sammen med valpene sine helt til de blir levert. Hvis hun ikke tåler det, vil i alle fall ikke jeg avle på den igjen. Alle våre tisper har gått sammen med valpene hele tiden. Selvsagt har de hatt muligheten til å hoppe ut av valpekasse/valperom, men de har aldri vært utenfor i lang tid av gangen. Jeg blir betenkt på tisper når oppdretter sier at de må ta tisper bort fra valpene fra de er 5 uker, og etterpå er de bare sammen for at valpene skal få die sporadisk. Jeg ville ikke kjøpt valp etter en slik tispe...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...