Gå til innhold
Hundesonen.no

konsekvens for å spise "søppel" ute


Amigo
 Share

Recommended Posts

jeg har verdens snilleste og som oftest veldig lydige hund,MEN han klarer ikke dy seg når han finner noe som helst spiselig ute på tur.Det spiller ingen rolle om vi går ut rett etter mat,og det spiller heller ingen rolle hvordan jeg "straffer" han for det,han finner alltids noe han får ned. Dette begynner bli veldig frustrerende da han er ni år og attpåtil kastrert,og han må gå ned rundt to kilo og holdes der,så jeg er super streng på hva han får i seg ellers. Det ødlegger mye av gleden i turene og føler meg så fæl når jeg må ta han får sånne ting,nå føler jeg siste utvei er munnkurv,men vil veldig gjerne slippe det,har noen erfaring eller noen gode råd mot det her??? HIlsen frustrert hundeelsker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke annet enn at man må være veldig våken selv og følge med så man får bikkja inn i kort bånd når det dukker opp slikt. Evt gå tur i kort bånd også heller slippe ut mer bånd eller slippe løs dyret på egnede steder. Desverre. Evt bare trimme mere. Tror det er et vanlig problem, og jeg tror ikke du får til og lære bikkja og ikke hive seg over brød og hamburgerrester på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det samme problemet selv, hun spiste så å si alt hun fant på tur. Jeg prøvde mye og som regel sprang hun fra meg med det hun fant i munnen før jeg rakk å nå fram til henne og hun spiste det hun fant fornøyd på trygg avstand. Det meste var skikkelige æsje tinger og hun kunne finne på å rulle seg i noe av det, noe av det hun spiste ble hun også dårlig i magen av så enten kastet hun opp det eller så kom det andre veien. :x Det som hjalp til slutt var at jeg fikk sneket meg innpå henne, hun stod bak en rundball og var helt fiksert på det hun spiste, det jeg gjorde var rett å slett og skremme henne, jeg hoppet fram fra rundballen og laget mye lyd, hun skvatt skikkelig (høres kanskje slem ut, men jeg var desperat :mellow: ) å hun slapp det hun spiste å sprang bort fra det. Nå ser hun på meg før hun evt har tenkt å spise noe, jeg kan bare si nei å hun tar det ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var veldig flink til å snappe opp alt mulig som lå på fortau o.l. da han var valp, men med 'æsj'- og 'slipp'kommando gikk det heldigvis over av seg selv. Samtidig er jeg enig med malamuten om at det beste er å være 'føre var' og håpe at du oppdager restene før hunden din gjør det.

Ellers tenker jeg at det kanskje kunne ha gått an å trene med den såkalte 'kindereggmetoden' eller 'omvendt lokking' for å prøve å få hunden til å heller fokusere på deg. Om du får inn disse metodene skikelig så kan du ende opp med at hunden din idet han ser noe på gata som han har lyst til å spise heller ser opp på deg og får ros og en liten godbit for det. Jeg tror at selv en eldre hund kan reagere godt på positiv læring på denne måten. Når det gjelder å gå ned i vekt så er det kanskje ikke like like optimalt, men godbitene kan jo erstatte noe av den øvrige dagsrasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg går faktisk konstant å følger med,så kan nok ikke bli mere føre var,er det som også ødlegger gleden ved turene,jeg må rett og slett gå å stirre konstant i bakken der han snuser rundt.men likevel,utrolig,men logisk nok,har jo han lukta seg til noe spiselig lenge før jeg har sjans å oppdage noe som helst,det være seg i 1m.bånd,eller 5..skal legges til at jeg bor på grønland i oslo,og noen folk er virkelig ikke flinke til å bruke søppelkassene..Kan prøve på denne treningen som ble nevnt,problemet er jo at jeg ikke rekker få han fokusert på meg før han allerede slikker seg tilfreds rundt munnen. Tror dere det kunne funket å rett og slett sette sånn munnbind på han som en konsekvens hvis han rekker svelge noe før jeg får hindret det??? Ser jo så fælt ut med sånn,men kanske verdt ett forsøk,at han syns det er kjipt nok til at ikke den bittelille kebab-biten er verdt det....!??!

Takk for svar forresten:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tviler jeg egentlig på.. Da ville jeg heller brukt munnkurv en stund og se om det hjelper. Men, hva er det han spiser egentlig og er det et problem bortsett fra at du sliter med og slanke bikkja ? Det går ned noen hamburger og kebabbiter her i gården også, men jeg ser ikke helt problemet egentlig. Altså, jeg skulle helst sett at det ikke hadde skjedd, men ser ikke poenget av og gjøre noen stor sak utav det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det blir en stor sak ut av det når han kan få i seg såpass mange ekstra kalorier,og jeg vil gjerne ha bikkja mi så lenge som mulig,han går ikke ned som han skal når jeg ikke har kontroll på inntaket hans. Om han får i seg en og annen bit er det i og for seg ikke krise,men som hunde-eier skal man jo være konsekvent,kan ikke være greit noen ganger,det skjønner jo ikke han. og jeg gidder heller ikke risikere at han blir kvelt av f.eks kyllingbein eller noe annet skrot,så da blir det desverre en stor sak for meg!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Munnkurv, kjøpes på hundebutikken på Grønland. De har metall kurver som er forholdsvis åpne. Mye bedre og mer komfortabelt for hunden enn snutebind. Det ser brutalt ut, men da får du gå i fred i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...