Gå til innhold
Hundesonen.no

Manhunter`s Mr Big


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av Orientaleren min, Scott på tre år. Jeg overtok ham fra noen oppdrettere. Han gikk desverre ikke overens med den andre hankatten deres, så vi overtok ham. Han er fantastisk på alle punkt. nysgjerrig, livlig, ernærgisk, kosete, en skikkelig akrobat med lite ro i rumpa. Han har alltid noe for seg og trives kjempegodt sammen med de andre kattene våre. Her er litt bildespam :)

44_1575218442.jpg

44_48494290.jpg

44_1096804317.jpg

44_427287719.jpg

44_282520265.jpg

44_-233247629.jpg

44_84212769.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har noen flotte uttrykk og legger ikke skjul på hva han føler, men siamesere og orientalere får lett sånne flate ører når det er ett eller annet. Tror ikke han var sur der, han kan ha flate ører når han er ydmyk og skal gi myke ansiktsuttrykk for å tiltrekke seg jenters oppmerksomhet.

Edit: Flate ører og rooolig blunking blir ofte kombinert :) En slags demping kan det også være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OI!

Jeg har tenkt litt på katt i det siste, da jeg gjerne skulle hatt et dyr til, men hund er uaktuelt før Yaris er blitt en to år ihvertfall, og endel roligere, Men tror han hadde satt pris på selskap.

Denne pusen var jo bare heeelt rå! Ser ut som en panter i nesepartiet jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hannene er litt kraftigere her og der enn hunnene.

Orientaleren er en livlig katt, men den er ikke så ekstrem som siameseren, verken i lyd eller oppførsel.

Han ER en pratsom type, da. Prater og svarer, gjør han. Du får ikke en kjedelig dag med en orientaler i hus.

De atletiske kattene er med over alt og elsker å finne på ting sammen med deg.

Jeg tror nok at de er i aller høyeste grad dresserbare, klikkertrening er det beste ettersom katter ikke liker tvang.

En hærlig rase jeg anbefaler til de som vil ha det lille ekstra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...