Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Terho har verdens mest irriterende uvane! Når han hilser på folk biter han i armen dems. Ikke særlig vondt, men folk som evt ikke er vant til hunder finner jo dette ubehagelig!

Jeg er strikt på dette og biter han slutter jeg å hilse på han. Han må uansett sitte for å bli hilst på, men selv med rompa planta godt i bakken biter han ved hilsing. Ikke særlig stas når han også gjør dette når man våkner om morgenen.

Et simpelt og strengt nei får han til å slutte og gå over til slikking, men det aller beste ville vært at det ikke er noen biting i heletatt!

Noen tips til hva som kan hjelpe? Hvordan man blir kvitt denne uvanen?

Skrevet

Terho har verdens mest irriterende uvane! Når han hilser på folk biter han i armen dems. Ikke særlig vondt, men folk som evt ikke er vant til hunder finner jo dette ubehagelig!

Jeg er strikt på dette og biter han slutter jeg å hilse på han. Han må uansett sitte for å bli hilst på, men selv med rompa planta godt i bakken biter han ved hilsing. Ikke særlig stas når han også gjør dette når man våkner om morgenen.

Et simpelt og strengt nei får han til å slutte og gå over til slikking, men det aller beste ville vært at det ikke er noen biting i heletatt!

Noen tips til hva som kan hjelpe? Hvordan man blir kvitt denne uvanen?

Hvordan er forventningene hans til å hilse på andre? Er alle alltid superhappy når de møter på han? Er du det? Hva med å trene på at hunden lærer at det faktisk ikke skjer noe superkult når han møter mennesker - det er bare mennesker? Jeg antar han gjør det fordi han er oppspilt.

Skrevet

Hvordan er forventningene hans til å hilse på andre? Er alle alltid superhappy når de møter på han? Er du det? Hva med å trene på at hunden lærer at det faktisk ikke skjer noe superkult når han møter mennesker - det er bare mennesker? Jeg antar han gjør det fordi han er oppspilt.

Jeg er hovedsakelig passiv når jeg hilser på han. Han må være rolig før han får hilse på meg, og alt av poser/varer o.l. skal være ryddet bort før han blir hilset skikkelig på! Han kan sitte rolig, være passiv og med halen rolig, men så for jeg setter meg på huk (gjør det når jeg hilser) setter halen igang og han biter nesten med en gang, får et nei og han går over til slikking, hvis jeg slutter å hilse på han og ignorer han, blir det det samme igjen uansett hvor mange ganger jeg hilser på han!

Skrevet

Jeg er hovedsakelig passiv når jeg hilser på han. Han må være rolig før han får hilse på meg, og alt av poser/varer o.l. skal være ryddet bort før han blir hilset skikkelig på! Han kan sitte rolig, være passiv og med halen rolig, men så for jeg setter meg på huk (gjør det når jeg hilser) setter halen igang og han biter nesten med en gang, får et nei og han går over til slikking, hvis jeg slutter å hilse på han og ignorer han, blir det det samme igjen uansett hvor mange ganger jeg hilser på han!

Vel, nå er det mange som kan mer enn meg om dette. Men jeg vet i alle fall hvordan jeg ville gjort det. For det første (mulig duallerede gjør det) ville jeg ventet til han virkelig var rolig. Altså ikke bare satt rolig, men var helt rolig, hele hunden. Ellers ville jeg fortsatt uansett hvor lang tid det tok, med å konsekvent avbryte hilsingen når han blir ivrigere. Han må jo få lov til å være glad, men der holder det også. Altså reise deg RETT opp igjen om han blir for ivrig. Gang på gang på gang. Og rose mye når han faktisk har skjønt greia (på en rooolig måte). Det krever nok myyye tålmodighet, men i så dagligdagse ting som dette ville i alle fall vi trent inn denne adferden som en frivillig adferd, altså vi shaper og venter på rett adferd uten å bruke noen form for korrigering. :-)

Foreldrene mine har en puddel de overtok når hun var noen år gammel. Hun hilste endel med munnen. Ikke biting, men med å "flekke" tenner og småsmake på armen. Det tok laaang tid for den dumme dama å skjønne tegninga, men i dag gjør hun ikke sånn på meg. Jeg er dog den eneste som hadde tålmodigheten og den eneste hun faktisk lar være å gjøre sånn på.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Gi han noe annet å ha i munnen. Ikke lek med det/han selvfølgelig, bare noe annet å holde på. Hva spiller ingen rolle :)

Skrevet

Stress. Ikke hils på hunden så går det over. Så kan du hilse etterhvert, om du må, når han er blitt roligere :) enkelt og greit. Det samme må jo da gjelde for alle andre som kommer på besøk.

Skrevet

Hos oppdretteren til Nitro var det en hund der som var veldig ivrig på å ta tak i hendene/armene våre med munnen. Han var ganske ivrig, og ja det var litt irriterende egentlig :P

Nitro har små tendenser til det samme, men han prøver å finne noe annet å holde i munnen feks sko, sokker, hansker, ja alt han finner tak i i gangen. Min forrige hund måtte også ha noe i munnen når hun var veldig glad. De bobler over av glede som blir stress, og da roer de seg ned ved å ha noe i munnen. Så ha en leke klar, og prøv å stapp den i munnen på hunden når han er ivrig :)

Skrevet

Min Nokas gjor også dette hele tiden da han var mindre og gjør det av og til enda. Men han har, med alderen, tatt opp vanen å finne beinet sitt når noen kommer, så da bærer han på det i stede for. Veldig greit og noe han har funnet på helt selv :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...