Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Terho har verdens mest irriterende uvane! Når han hilser på folk biter han i armen dems. Ikke særlig vondt, men folk som evt ikke er vant til hunder finner jo dette ubehagelig!

Jeg er strikt på dette og biter han slutter jeg å hilse på han. Han må uansett sitte for å bli hilst på, men selv med rompa planta godt i bakken biter han ved hilsing. Ikke særlig stas når han også gjør dette når man våkner om morgenen.

Et simpelt og strengt nei får han til å slutte og gå over til slikking, men det aller beste ville vært at det ikke er noen biting i heletatt!

Noen tips til hva som kan hjelpe? Hvordan man blir kvitt denne uvanen?

Skrevet

Terho har verdens mest irriterende uvane! Når han hilser på folk biter han i armen dems. Ikke særlig vondt, men folk som evt ikke er vant til hunder finner jo dette ubehagelig!

Jeg er strikt på dette og biter han slutter jeg å hilse på han. Han må uansett sitte for å bli hilst på, men selv med rompa planta godt i bakken biter han ved hilsing. Ikke særlig stas når han også gjør dette når man våkner om morgenen.

Et simpelt og strengt nei får han til å slutte og gå over til slikking, men det aller beste ville vært at det ikke er noen biting i heletatt!

Noen tips til hva som kan hjelpe? Hvordan man blir kvitt denne uvanen?

Hvordan er forventningene hans til å hilse på andre? Er alle alltid superhappy når de møter på han? Er du det? Hva med å trene på at hunden lærer at det faktisk ikke skjer noe superkult når han møter mennesker - det er bare mennesker? Jeg antar han gjør det fordi han er oppspilt.

Skrevet

Hvordan er forventningene hans til å hilse på andre? Er alle alltid superhappy når de møter på han? Er du det? Hva med å trene på at hunden lærer at det faktisk ikke skjer noe superkult når han møter mennesker - det er bare mennesker? Jeg antar han gjør det fordi han er oppspilt.

Jeg er hovedsakelig passiv når jeg hilser på han. Han må være rolig før han får hilse på meg, og alt av poser/varer o.l. skal være ryddet bort før han blir hilset skikkelig på! Han kan sitte rolig, være passiv og med halen rolig, men så for jeg setter meg på huk (gjør det når jeg hilser) setter halen igang og han biter nesten med en gang, får et nei og han går over til slikking, hvis jeg slutter å hilse på han og ignorer han, blir det det samme igjen uansett hvor mange ganger jeg hilser på han!

Skrevet

Jeg er hovedsakelig passiv når jeg hilser på han. Han må være rolig før han får hilse på meg, og alt av poser/varer o.l. skal være ryddet bort før han blir hilset skikkelig på! Han kan sitte rolig, være passiv og med halen rolig, men så for jeg setter meg på huk (gjør det når jeg hilser) setter halen igang og han biter nesten med en gang, får et nei og han går over til slikking, hvis jeg slutter å hilse på han og ignorer han, blir det det samme igjen uansett hvor mange ganger jeg hilser på han!

Vel, nå er det mange som kan mer enn meg om dette. Men jeg vet i alle fall hvordan jeg ville gjort det. For det første (mulig duallerede gjør det) ville jeg ventet til han virkelig var rolig. Altså ikke bare satt rolig, men var helt rolig, hele hunden. Ellers ville jeg fortsatt uansett hvor lang tid det tok, med å konsekvent avbryte hilsingen når han blir ivrigere. Han må jo få lov til å være glad, men der holder det også. Altså reise deg RETT opp igjen om han blir for ivrig. Gang på gang på gang. Og rose mye når han faktisk har skjønt greia (på en rooolig måte). Det krever nok myyye tålmodighet, men i så dagligdagse ting som dette ville i alle fall vi trent inn denne adferden som en frivillig adferd, altså vi shaper og venter på rett adferd uten å bruke noen form for korrigering. :-)

Foreldrene mine har en puddel de overtok når hun var noen år gammel. Hun hilste endel med munnen. Ikke biting, men med å "flekke" tenner og småsmake på armen. Det tok laaang tid for den dumme dama å skjønne tegninga, men i dag gjør hun ikke sånn på meg. Jeg er dog den eneste som hadde tålmodigheten og den eneste hun faktisk lar være å gjøre sånn på.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Gi han noe annet å ha i munnen. Ikke lek med det/han selvfølgelig, bare noe annet å holde på. Hva spiller ingen rolle :)

Skrevet

Stress. Ikke hils på hunden så går det over. Så kan du hilse etterhvert, om du må, når han er blitt roligere :) enkelt og greit. Det samme må jo da gjelde for alle andre som kommer på besøk.

Skrevet

Hos oppdretteren til Nitro var det en hund der som var veldig ivrig på å ta tak i hendene/armene våre med munnen. Han var ganske ivrig, og ja det var litt irriterende egentlig :P

Nitro har små tendenser til det samme, men han prøver å finne noe annet å holde i munnen feks sko, sokker, hansker, ja alt han finner tak i i gangen. Min forrige hund måtte også ha noe i munnen når hun var veldig glad. De bobler over av glede som blir stress, og da roer de seg ned ved å ha noe i munnen. Så ha en leke klar, og prøv å stapp den i munnen på hunden når han er ivrig :)

Skrevet

Min Nokas gjor også dette hele tiden da han var mindre og gjør det av og til enda. Men han har, med alderen, tatt opp vanen å finne beinet sitt når noen kommer, så da bærer han på det i stede for. Veldig greit og noe han har funnet på helt selv :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...