Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rått er genialt for alle valper/raser. Det inneholder ikke korn som er typisk det som legger vekt på hunden, det er lettere å justere vekta og gjør det lettere å få valpen husren, iom at den tisser og bæsjer mindre ;)

Det er en gammel myte at mye protein gir for hurtig vekst, det kan ikke justeres med mat, det er genetisk hvor fort en hund vokser. Det man derimot kan gjøre er å sørge for så ren mat som mulig, og holde valpen slank slik at det ikke blir unødvendig press på leddene.

Vi forer kun på rått nå, både hund og matmor er veldig fornøyd :)

Jeg har ikke satt meg inn i forskjellen på vanlig tørrfôr for valp vs for store raser. Det virker som du har over gjennomsnittet kunnskap om hundeernæring, så jeg spørr deg, hva er forskjellen?

Skrevet

Vi forer kun på rått nå, både hund og matmor er veldig fornøyd :)

Jeg har ikke satt meg inn i forskjellen på vanlig tørrfôr for valp vs for store raser. Det virker som du har over gjennomsnittet kunnskap om hundeernæring, så jeg spørr deg, hva er forskjellen?

Det er mer protein og fett i fôr til mini og medium, som regel bittelitt mer i maxi enn gigant. Det er også noe mindre kalsium i gigant enn de andre. Ellers er det faktisk mer korn fôret dess større hund det er beregnet for! :blink: Forskjellene ellers er minimale, men folk "liker" jo at det er laget noe helt spesielt for deres rase/type hund...

Det er derfor jeg liker kornfrie merker, der er alt fôret for hele livet, dvs at valp og senior spiser det samme, uansett rase. Enkelte har dog kommet med valpefôr i de siste to åra, rett og slett pga presset fra kundene! Innholdet er det samme, noen minimale forskjeller på kalsium, men det står puppy på sekken, ergo kjøper folk det.

  • Like 1
Skrevet

Det er mer protein og fett i fôr til mini og medium, som regel bittelitt mer i maxi enn gigant. Det er også noe mindre kalsium i gigant enn de andre. Ellers er det faktisk mer korn fôret dess større hund det er beregnet for! :blink: Forskjellene ellers er minimale, men folk "liker" jo at det er laget noe helt spesielt for deres rase/type hund...

Det er derfor jeg liker kornfrie merker, der er alt fôret for hele livet, dvs at valp og senior spiser det samme, uansett rase. Enkelte har dog kommet med valpefôr i de siste to åra, rett og slett pga presset fra kundene! Innholdet er det samme, noen minimale forskjeller på kalsium, men det står puppy på sekken, ergo kjøper folk det.

Takk for flott svar, Tulip :) Ja, det har blitt slik i dag, alle skal ha "spesiallaget".. Altså store raser vokste vel opp friske og raske i gammle dager også? :D

Mer korn, ja.. Det er ikke akkurat noe jeg vil betale for. Vi kommer nok til å fore på v&h resten av livet :)

  • 5 months later...
Skrevet

Kan jeg dra denne opp igjen å spørre Tulip om noe mon tro? :)

Vi har begynt å fore på v&h nå siden jeg er drit lei av småspist hund på tørrfor..han fikk en sånn valpepølse fordelt på 3 dager, blandet i med litt tørrfor.. Da slukte han alt og sikkert litt til om han hadde fått det.. Så da tenkte jeg endelig, å kjøpte nye pølser, blant annet 25 og 33, men tror du ikke særingen ikke var så begeistret for det da... Har prøvd å blande tørrfor i veldig godt, litt godt og bare under, da spiser han bare det som ikke har tørrfor på seg, slikker også noen av kulene rene for v&h og spytter ut igjen, eller bare lar det som har for mye kuler i ligge igjen.. Men det virket jo som valpeforet var suksess (det var forøvrig mere blodig enn de nye pølsene). I morgen tenkte jeg å bare gi han v&h, uten tørrfor for å se om han vil ha det da.

Men om han er like sær da, kan jeg kjøpe valpe pølse og se om han vil ha det, eller er det feil? Ser at sprint er ganske lik valpeforet, men det må i så fall bestilles.

Er fersk og grønn på dette med v&h :)

Skrevet

Det går nok helt bra å fore en i utgangspunktet småspist hund, særlig om han er litt tynn, med valpeforet. Ellers tror jeg nok han vil spise vanlig V&H hvis han liker valpeforet, så stor forskjell er det ikke på de.

Skrevet

Det går nok helt bra å fore en i utgangspunktet småspist hund, særlig om han er litt tynn, med valpeforet. Ellers tror jeg nok han vil spise vanlig V&H hvis han liker valpeforet, så stor forskjell er det ikke på de.

Da skal vi prøve på bare v&h og se hva han sier da, og om ikke prøve en pølse valpefor igjen, for å sjekke ut... Han er meget sær i mat veien... Og han er litt tynn nå, så skulle helst hatt han opp i vekt ja..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...