Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor


Teserere
 Share

Recommended Posts

Jeg har begynt å gå litt blodspor med Aïda, og hun virker lovende! Vi har gått 2 bra spor, det første var relativt rett frem uten vinkler/opphold/sårleie, ca 100-200 meter. Det andre sporet la jeg på en vinkel og ett opphold på ca 7 meter, sporet var sikkert ikke mer enn 100-200 meter. (hvordan skal jeg gå å telle meter mens jeg tenker på alt det andre når jeg legger ut sporet :P ) Hun jobber godt med nesen i bakken, og greit tempo.

Mitt spørsmål er: hvor ofte kan man gå? Med tanke på at hunden ikke skal bli lei osv. Jeg tenker meg at det ikke blir mer enn maks 1 gang i uka, og snart kommer jo snøen også, men vil gjerne gå et par ganger før det :) Og hvor fort kan jeg øke vanskeligheten på sporet? Jeg skjønner jo at jeg må lese hunden, og hvis man går for fort frem så tar man et par skritt tilbake, så er kanskje ingen fasitsvar. Men hvor mye trening bør man legge ned før det er reelt å starte prøve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er fare for at hunden går lei dersom du trener variert. Jeg trener ofte på ulike momenter i sporingen; jobber hunden slurvete i vinklene, legger jeg spor med mange vinkler eller flere korte "vinkelspor" som hunden løser etter hverandre, samme med blodopphold. Har hunden problemer med forstyrrelser i sporet/ kryssende spor kan jeg trene det en gang osv.

Jeg hører om hunder som blir lei blodspor og da mistenker jeg at det er fordi treningen blir for statisk og hunden forventes å løse prøvesporlignende spor hver gang. Variasjon er tingen. Da opprettholdes treningsiveren både hos hund og fører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja men da må jeg jo gå et par spor først så jeg finner ut hvor hunden slurver. Jeg er jo ikke så dreven enda selv at jeg vet hva som er bra eller dårlig.

Jeg har hørt at man bare skal øke og øke vanskelighetsgraden jeg, med lengde, fler vinkler, fler opphold osv. Men høres lurt ut å trene på de forskjellige momentene! Er jo det jeg gjør i lydigheten :) Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er nok lurt å ikke øke alle vanskelighetsgradene på en gang. Skal du øke tiden, gå ned i lengde, og omvendt. Kjører du mye vinkler, ikke legg avhopp samtidig, osv. Selv legger jeg aldri fulle prøvespor på trening, varierer heller på lengde, tid, underlag, vinkler osv. Av og til legger jeg griseøre eller en pose godis i slutten, istedenfor den samme trøtte hjortefoten.

Med hunder under opplæring synes jeg ett til to spor i uka holder. Legger aldri spor i snø, det blir en helt annen vitring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hvordan er det med belønning på blodsporprøve? Har man lov å gi hunden noe, når den kommer til mål?

Du kan ta med deg akkurat hva du ønsker og belønne med :) De fleste jeg har sett har med seg en boks kattemat eller leverpostei som hunden får spise når skanken er funnet. Så leker de med skanken og hunden evt bærer denne tilbake til bilen om den synes dette er stas.

Ønsker du og ha med en leke så er det ingen som synes dette er 'rart' heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ta med deg akkurat hva du ønsker og belønne med :) De fleste jeg har sett har med seg en boks kattemat eller leverpostei som hunden får spise når skanken er funnet. Så leker de med skanken og hunden evt bærer denne tilbake til bilen om den synes dette er stas.

Ønsker du og ha med en leke så er det ingen som synes dette er 'rart' heller :)

Høres bra ut:):) Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal markere sårleiet ja. Det kan være lurt og bestemme seg for hvordan man vil at hunden skal markere. De fleste jeg ser stopper opp og bruker lengre tid på sårleiet. De trener dette inn ved å merke sårleiene under trening. Når de kommer til sårleiet og hunden stopper opp/snuser ekstra lenge el.lig går de opp til hunden og undersøker sårleiet sammen. Noen hunder har også godbiter liggende i sårleiet under trening for å få de til å stoppe.

Men det er opp til deg hvordan hunden markerer. Når du ser at hunden din markerer sier du i fra til dommer, enten ved og rekke opp hånden og si sårleie, eller bare snakke høyt nok til at dommeren hører deg. De fleste dommerene er så flinke til å lese hunder at de ser det lenge før deg som fører. Men det er jo samarbeidet som også skal tas med, og det at du klarer og lese at hunden markerer sårleie er et pluss i margen.

Om hunden går over sårleiet så trenger ikke det bety at 1.premien ryker ( om alt ellers er toppers ), men du får neppe en HP da.

Et sårleie skal jo markere at dyret har lagt seg ned og hvilt/ tatt en pause, og dette er viktige observasjoner i et reelt ettersøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som dommer betyr det ikke allverden om hunden ikke markerer sårleiet. I et kunstig blodspor så er det bare bittelitt ekstra blod og et oppspark; svært mange sårleier er elendig laget for å være ærlig. Som om bikkja ikke markerer det så skjønner jeg det godt :) For meg har det overhodet ingenting å si for premieringen.

Et EKTE sårleie er noe heeeeelt annet. Det er gjerne mengder av blod og nesten umulig å unngå. Samt at det er lukt og hår fra et dyr som har ligget der. Du sjølv kjenner lukta lenge før du kommer dit.

Så et kunstig sårleie er bare konstruert for å se at hunden velger å fortsette og ikke tror at dette er slutten på sporet.

Av alle jeg har dømt er det få som markerer og de som markerer stopper opp og tar et ekstra sniff i forbifarten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre om hvor godt hunden må jobbe for å oppnå førstepremie med HP?

Jeg er har trent noe NBF bruks og har en slags ide om at blodspor må være så himla lett i forhold - kun ett spor som ikke er spesielt langt (om enn gammelt), ingen andre øvelser, ingen klasser, bare det ene sporet liksom :-)

Jeg skjønner at jeg tar feil her, ellers ville jo alle bikkjer i hele landet vært championer, liksom :-) Så da må vel bedømmingen være ekstrem streng, da eller? Hvor vanskelig er det egentlig å gå et bra blodspor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke hunden alene som bedømmes men ekvipasjen. Jeg kan godt se at hunden jobber i retning 1 premie mens føreren derimot går mot stryk og det er frustrerende å se på.

Sporet legges med tre dl blod fordelt på 600 m, det har fire vinkler og to avhopp (blodtomt) på 10 meter. Sporet er 12-24 timer gammelt og har et sårleie underveis. De første 25 metrene er godt merket.

Det høres lett ut, men det er det nødvendigvis ikke; omtrent halvparten av de som starter på en konkurranse går til 0. Og den nullen innebærer f.eks at de aldri kommer til mål, at bikkja drar ut på ferskere spor, at føreren ikke klarer å lese bikkja og drar den av sporet, vitringsforholdene er vanskelige osv osv.

Det er uendelig mange årsaker til at det går dårlig.

De som ikke stryker går ofte til 1 premie. For å komme dit må ekvipasjen har klart å løse oppgaven - vinkeler og avhopp og kryssing av ferskere spor - uten hjelp og på en fornuftig måte. En ekvipasje du trygt ville tatt med deg på et ekte ettersøk med andre ord.

For å få HP så må du sjølvsagt først ha fått 1 premie. HP-en er en helt individuell greie som dommeren kan bestemme at h*n vil gi - og da kan det være ulike momenter eller hendelser i løpet av sporet som skal utløse den. Det skal være noe ekstraordinært. F.eks at det midt i sporet dukker opp en hjort eller en orrfugl og som ikke forstyrrer hunden (det er jo en meget kraftig provokasjon for bikkja og det naturlige er å forfølge dyret/fuglen).

Personlig synes jeg HP burde fjernes for enkelte dommere strør rundt seg med HP bare ekvipasjen har kommet seg helskinnet gjennom sporet mens andre er mer tilbakeholdne og krever f.eks at det skal være viltforstyrrelser i sporet. Og dermed blir det veldig urettferdig (HP brukes aktivt for å komme seg til NM).

Jeg ville blitt mye mer glad for å få en HP av en streng dommer enn en "gratis" av en som slenger`n etter deg.

Sjølv gir jeg ikke ved dørene - skal jeg gi en HP skal jeg virkelig bli imponert. Og det er det sjelden jeg blir; har ekvipasjen kommet i mål uten viderverdigheter så kvalifiserer det til en 1 premie men ikke noe mer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få HP så må du sjølvsagt først ha fått 1 premie. HP-en er en helt individuell greie som dommeren kan bestemme at h*n vil gi - og da kan det være ulike momenter eller hendelser i løpet av sporet som skal utløse den. Det skal være noe ekstraordinært. F.eks at det midt i sporet dukker opp en hjort eller en orrfugl og som ikke forstyrrer hunden (det er jo en meget kraftig provokasjon for bikkja og det naturlige er å forfølge dyret/fuglen).

Personlig synes jeg HP burde fjernes for enkelte dommere strør rundt seg med HP bare ekvipasjen har kommet seg helskinnet gjennom sporet mens andre er mer tilbakeholdne og krever f.eks at det skal være viltforstyrrelser i sporet. Og dermed blir det veldig urettferdig (HP brukes aktivt for å komme seg til NM).

Jeg er ganske enig der, når det blir så ulikt mellom dommere. Og jeg syns det blir litt urettferdig at vilt blir et kriterium for HP, da går det jo nesten like mye på flaks ifh til om vilt dukker opp eller ikke. De må jo fortsatt løse oppgaven bra og takle viltet, men når en ekvipasje har gått kanonbra så syns jeg det er dumt om det er mangel på vilt som avgjør om det blir HP eller ikke. Mulig det har noe med at jeg enda litt snurt for at vi ikke fikk HP på et fantastisk spor vi gikk i fjor, hvor vi fikk utmerket på samtlige punkter og en haug med lovord etterpå. Men vi hadde ikke annet vilt i sporet enn knott og mygg, og det telte visst ikke. :P At vi ble prøvens beste hjalp litt da. :ahappy:

Forøvrig så sier vel reglene at HP skal gis til hund som har gjort et utmerket sporarbeide? Og ingenting om vilt? Hvordan kan da kriteriene være satt til at det MÅ være vilt for HP for enkelte, når reglene sier at det skal gis for utmerket sporarbeide? Tolkes det dithen at for at det skal være utmerket "nok" så må det ha vært viltsituasjon som har gått bra? Jeg ser ikke helt hvordan det kan "forsvares" av reglene dette med viltkravet. Og så har man disse som slenger HP-en etter folk også, det og blir helt feil når reglene sier et utmerket arbeid.

Nei, jeg får vel hyre noen til å jage vilt inn i sporet mitt på konkurransene i år. *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg HP burde fjernes for enkelte dommere strør rundt seg med HP bare ekvipasjen har kommet seg helskinnet gjennom sporet mens andre er mer tilbakeholdne og krever f.eks at det skal være viltforstyrrelser i sporet. Og dermed blir det veldig urettferdig (HP brukes aktivt for å komme seg til NM).

Jeg ville blitt mye mer glad for å få en HP av en streng dommer enn en "gratis" av en som slenger`n etter deg.

Sjølv gir jeg ikke ved dørene - skal jeg gi en HP skal jeg virkelig bli imponert. Og det er det sjelden jeg blir; har ekvipasjen kommet i mål uten viderverdigheter så kvalifiserer det til en 1 premie men ikke noe mer.

Ganske så enig:) Selv har jeg bare delt ut en HP (tror jeg) Men fått flere med egne hunder, i mer eller mindre fortjent grad. Har ofte gått bedre 1pr. spor enn HP-spor, for å si det sånn. Men uansett er jo hele greia latterlig lett! Er en grunn til at blodspor har blitt så populært som aktivisering, og det er ikke fordi premieringer og championat henger høyt liksom...

Red; for min del er det ikke noe krav om at bikkja må være borte i noe som helst for å få HP, men arbeid OG samarbeid skal være utmerket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så sier vel reglene at HP skal gis til hund som har gjort et utmerket sporarbeide? Og ingenting om vilt? Hvordan kan da kriteriene være satt til at det MÅ være vilt for HP for enkelte, når reglene sier at det skal gis for utmerket sporarbeide?

Red; for min del er det ikke noe krav om at bikkja må være borte i noe som helst for å få HP, men arbeid OG samarbeid skal være utmerket...

Det er nettopp det med at det er opp til den enkelte dommer som gjør at jeg ønsker HP-en dit peppern gror :) For noen krever at det skal være vilt og som dere sier; da blir det jaggu urettferdig for da blir det flaksstyrt om bikkja får vilt i sporet eller ei.

Og enig med Pringlen her; det er samarbeidet og utførelsen generelt som skal være utmerket - noe som skiller seg klart ut fra de andre med 1 pr.

Jeg har vel i likhet med Pringlen også kun delt ut èn HP... og den fikk fram tårene i øyene mine så imponert var jeg.

En annen ting; det finnes en veiledning om hva som skal til for å få de ulike premieringene (hvor kryssene skal settes på skjemaet) og bla er det 6 x utmerket så er det klart kvalifisering til HP.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene!

Jaktlykke, du skriver at en hund kan gå mot 1. premie, mens føreren går mot stryk. kan du utdype hva slags ting føreren kan gjøre galt? jeg skjønner jo det helt opplagte, som at hunden går spor og føreren drar den av, eller føreren lar hunden få følge noe som opplagt er et kryssende spor. Men hvilke andre ting er det dere ser etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samspill, samspill, samspill er det jeg får høre hele tiden :lol: Samarbeider du ikke med bikkja, men bare henger etter som et slips og ikke forstår en dritt ryker nok 1 premien. Du skal kunne lese bikkja, og dommeren ser overraskende lett om du klarer å lese bikkja eller ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pringlen, om det er så latterlig lett som du skriver, hvorfor er det da så mange som får 0 da?

Er litt lei av å høre at blodspor er så lett, at dette kan jo alle klare med minimum av trening. Er det da mulig at sporlegger på prøver legger for enkle spor?

Jeg synes i allefall at om du får et utfordrende spor med eventuellt kryssende vilt så er ikke dette så lett som noen skal ha det til.

Føler at man noen ganger blir sett ned på når man sier at man driver med blodspor.

Jeg synes det er en fin aktivitet å drive med når jeg ikke kan delta på noe annet med hunden slik som feks bruks og lydighet.

Red, er også enig i at HP deles ut alt for ulikt, burde vært fjernet eller at det må komme retningslinjer som gjør at den deles ut på like kriterier.

Endret av Tiwi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samspill, samspill, samspill er det jeg får høre hele tiden :lol: Samarbeider du ikke med bikkja, men bare henger etter som et slips og ikke forstår en dritt ryker nok 1 premien. Du skal kunne lese bikkja, og dommeren ser overraskende lett om du klarer å lese bikkja eller ikke :lol:

Jeg får ikke helt tak på hva som menes med samarbeid, jeg... Merker jeg er vant til å bare ta godt tak i lina og henge på :-) Ordet samarbeid tolker jeg dithen at hunden også skal få info fra meg, og det skjønner jeg ikke helt. Hunden skal da kunne gå sporet uten hjelp fra meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden går av sporet og tuller rundt eller finner et ferskspor og begynner å følge det så skal du kunne se det på bikkja, og lede den tilbake til der du er sikker på at den hoppet av sporet. For eksempel, så det er ikke bare bare synes jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke helt tak på hva som menes med samarbeid, jeg... Merker jeg er vant til å bare ta godt tak i lina og henge på :-) Ordet samarbeid tolker jeg dithen at hunden også skal få info fra meg, og det skjønner jeg ikke helt. Hunden skal da kunne gå sporet uten hjelp fra meg?

Hunden skal ikke få info fra deg, men du skal tolke hele veien hva som skjer med bikkja. Er den på sporet? har den funnet et ferskspor som er mer spennende? Er det en liggeplass? Osv, osv. Måten sporet er på kan fortelle deg mye om dyret som er skadet (hvis man skal gå for å bli ettersøkshund), og derfor er det viktig at man kan plukke opp detaljer fra sporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden skal ikke få info fra deg, men du skal tolke hele veien hva som skjer med bikkja. Er den på sporet? har den funnet et ferskspor som er mer spennende? Er det en liggeplass? Osv, osv. Måten sporet er på kan fortelle deg mye om dyret som er skadet (hvis man skal gå for å bli ettersøkshund), og derfor er det viktig at man kan plukke opp detaljer fra sporet.

Ok, så dere mener å kunne lese hunden, altså. Da var det bare at jeg la mer i ordet samarbeid enn det det egentlig er ment, jeg trodde kanskje dere mente at man skulle hjelpe hunden mer i blodspor enn man gkør i menneskespor :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlykke, du skriver at en hund kan gå mot 1. premie, mens føreren går mot stryk. kan du utdype hva slags ting føreren kan gjøre galt? ...hvilke andre ting er det dere ser etter?

Det er jo ekvipasjen som vurderes; helhetsinntrykket - vil jeg ta denne ekvipasjen med meg ut på ettersøk?

Er føreren støyende, prøver å styre bikkja i hytt og vær og ikke har peiling på hva h*n driver med så hjelper det ikke med allverdens beste sporhund. For han hindrer hunden i å gjøre jobben, stresser den osv.

Og noen førere er dessuten mer opptatt av hva dommeren gjør enn å følge med på hunden... og prøver å gjette seg til hvor sporet går. Det er enkelte ringrever som bevisst leser dommeren.

Dessuten - prøver føreren å påvirke dommeren på noe vis så er det grunnlag for refs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så dere mener å kunne lese hunden, altså. Da var det bare at jeg la mer i ordet samarbeid enn det det egentlig er ment, jeg trodde kanskje dere mente at man skulle hjelpe hunden mer i blodspor enn man gkør i menneskespor :-)

Nå vet ikke jeg hva slags hjelp man gir en hund i et menneskespor; men her skal man løse oppgaven sammen. Om du kan lese hunden din rett så merker du raskt når den mister sporet eller går over på ferskspor. Dersom du vet at nå har vi gått av sporet og vi hadde sporet litt lengre bak så selvsagt kan du ta hunden tilbake og sette den på sporet sjølv. Dette er ting som vil oppstå også i reelle ettersøk at hunden mister sporet. Da må du ta hunden tilbake til der dere sist var på spor. Det er et samarbeid mellom deg og hunden.

Da jeg var i Nederland så sa dommeren at det var helt tydelig å se at jeg stolte på hunden og ikke minst; at hunden stolte på meg og summen av det ble et godt samarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...