Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor


Teserere
 Share

Recommended Posts

Jeg har begynt å gå litt blodspor med Aïda, og hun virker lovende! Vi har gått 2 bra spor, det første var relativt rett frem uten vinkler/opphold/sårleie, ca 100-200 meter. Det andre sporet la jeg på en vinkel og ett opphold på ca 7 meter, sporet var sikkert ikke mer enn 100-200 meter. (hvordan skal jeg gå å telle meter mens jeg tenker på alt det andre når jeg legger ut sporet :P ) Hun jobber godt med nesen i bakken, og greit tempo.

Mitt spørsmål er: hvor ofte kan man gå? Med tanke på at hunden ikke skal bli lei osv. Jeg tenker meg at det ikke blir mer enn maks 1 gang i uka, og snart kommer jo snøen også, men vil gjerne gå et par ganger før det :) Og hvor fort kan jeg øke vanskeligheten på sporet? Jeg skjønner jo at jeg må lese hunden, og hvis man går for fort frem så tar man et par skritt tilbake, så er kanskje ingen fasitsvar. Men hvor mye trening bør man legge ned før det er reelt å starte prøve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er fare for at hunden går lei dersom du trener variert. Jeg trener ofte på ulike momenter i sporingen; jobber hunden slurvete i vinklene, legger jeg spor med mange vinkler eller flere korte "vinkelspor" som hunden løser etter hverandre, samme med blodopphold. Har hunden problemer med forstyrrelser i sporet/ kryssende spor kan jeg trene det en gang osv.

Jeg hører om hunder som blir lei blodspor og da mistenker jeg at det er fordi treningen blir for statisk og hunden forventes å løse prøvesporlignende spor hver gang. Variasjon er tingen. Da opprettholdes treningsiveren både hos hund og fører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja men da må jeg jo gå et par spor først så jeg finner ut hvor hunden slurver. Jeg er jo ikke så dreven enda selv at jeg vet hva som er bra eller dårlig.

Jeg har hørt at man bare skal øke og øke vanskelighetsgraden jeg, med lengde, fler vinkler, fler opphold osv. Men høres lurt ut å trene på de forskjellige momentene! Er jo det jeg gjør i lydigheten :) Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er nok lurt å ikke øke alle vanskelighetsgradene på en gang. Skal du øke tiden, gå ned i lengde, og omvendt. Kjører du mye vinkler, ikke legg avhopp samtidig, osv. Selv legger jeg aldri fulle prøvespor på trening, varierer heller på lengde, tid, underlag, vinkler osv. Av og til legger jeg griseøre eller en pose godis i slutten, istedenfor den samme trøtte hjortefoten.

Med hunder under opplæring synes jeg ett til to spor i uka holder. Legger aldri spor i snø, det blir en helt annen vitring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hvordan er det med belønning på blodsporprøve? Har man lov å gi hunden noe, når den kommer til mål?

Du kan ta med deg akkurat hva du ønsker og belønne med :) De fleste jeg har sett har med seg en boks kattemat eller leverpostei som hunden får spise når skanken er funnet. Så leker de med skanken og hunden evt bærer denne tilbake til bilen om den synes dette er stas.

Ønsker du og ha med en leke så er det ingen som synes dette er 'rart' heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ta med deg akkurat hva du ønsker og belønne med :) De fleste jeg har sett har med seg en boks kattemat eller leverpostei som hunden får spise når skanken er funnet. Så leker de med skanken og hunden evt bærer denne tilbake til bilen om den synes dette er stas.

Ønsker du og ha med en leke så er det ingen som synes dette er 'rart' heller :)

Høres bra ut:):) Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal markere sårleiet ja. Det kan være lurt og bestemme seg for hvordan man vil at hunden skal markere. De fleste jeg ser stopper opp og bruker lengre tid på sårleiet. De trener dette inn ved å merke sårleiene under trening. Når de kommer til sårleiet og hunden stopper opp/snuser ekstra lenge el.lig går de opp til hunden og undersøker sårleiet sammen. Noen hunder har også godbiter liggende i sårleiet under trening for å få de til å stoppe.

Men det er opp til deg hvordan hunden markerer. Når du ser at hunden din markerer sier du i fra til dommer, enten ved og rekke opp hånden og si sårleie, eller bare snakke høyt nok til at dommeren hører deg. De fleste dommerene er så flinke til å lese hunder at de ser det lenge før deg som fører. Men det er jo samarbeidet som også skal tas med, og det at du klarer og lese at hunden markerer sårleie er et pluss i margen.

Om hunden går over sårleiet så trenger ikke det bety at 1.premien ryker ( om alt ellers er toppers ), men du får neppe en HP da.

Et sårleie skal jo markere at dyret har lagt seg ned og hvilt/ tatt en pause, og dette er viktige observasjoner i et reelt ettersøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som dommer betyr det ikke allverden om hunden ikke markerer sårleiet. I et kunstig blodspor så er det bare bittelitt ekstra blod og et oppspark; svært mange sårleier er elendig laget for å være ærlig. Som om bikkja ikke markerer det så skjønner jeg det godt :) For meg har det overhodet ingenting å si for premieringen.

Et EKTE sårleie er noe heeeeelt annet. Det er gjerne mengder av blod og nesten umulig å unngå. Samt at det er lukt og hår fra et dyr som har ligget der. Du sjølv kjenner lukta lenge før du kommer dit.

Så et kunstig sårleie er bare konstruert for å se at hunden velger å fortsette og ikke tror at dette er slutten på sporet.

Av alle jeg har dømt er det få som markerer og de som markerer stopper opp og tar et ekstra sniff i forbifarten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre om hvor godt hunden må jobbe for å oppnå førstepremie med HP?

Jeg er har trent noe NBF bruks og har en slags ide om at blodspor må være så himla lett i forhold - kun ett spor som ikke er spesielt langt (om enn gammelt), ingen andre øvelser, ingen klasser, bare det ene sporet liksom :-)

Jeg skjønner at jeg tar feil her, ellers ville jo alle bikkjer i hele landet vært championer, liksom :-) Så da må vel bedømmingen være ekstrem streng, da eller? Hvor vanskelig er det egentlig å gå et bra blodspor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke hunden alene som bedømmes men ekvipasjen. Jeg kan godt se at hunden jobber i retning 1 premie mens føreren derimot går mot stryk og det er frustrerende å se på.

Sporet legges med tre dl blod fordelt på 600 m, det har fire vinkler og to avhopp (blodtomt) på 10 meter. Sporet er 12-24 timer gammelt og har et sårleie underveis. De første 25 metrene er godt merket.

Det høres lett ut, men det er det nødvendigvis ikke; omtrent halvparten av de som starter på en konkurranse går til 0. Og den nullen innebærer f.eks at de aldri kommer til mål, at bikkja drar ut på ferskere spor, at føreren ikke klarer å lese bikkja og drar den av sporet, vitringsforholdene er vanskelige osv osv.

Det er uendelig mange årsaker til at det går dårlig.

De som ikke stryker går ofte til 1 premie. For å komme dit må ekvipasjen har klart å løse oppgaven - vinkeler og avhopp og kryssing av ferskere spor - uten hjelp og på en fornuftig måte. En ekvipasje du trygt ville tatt med deg på et ekte ettersøk med andre ord.

For å få HP så må du sjølvsagt først ha fått 1 premie. HP-en er en helt individuell greie som dommeren kan bestemme at h*n vil gi - og da kan det være ulike momenter eller hendelser i løpet av sporet som skal utløse den. Det skal være noe ekstraordinært. F.eks at det midt i sporet dukker opp en hjort eller en orrfugl og som ikke forstyrrer hunden (det er jo en meget kraftig provokasjon for bikkja og det naturlige er å forfølge dyret/fuglen).

Personlig synes jeg HP burde fjernes for enkelte dommere strør rundt seg med HP bare ekvipasjen har kommet seg helskinnet gjennom sporet mens andre er mer tilbakeholdne og krever f.eks at det skal være viltforstyrrelser i sporet. Og dermed blir det veldig urettferdig (HP brukes aktivt for å komme seg til NM).

Jeg ville blitt mye mer glad for å få en HP av en streng dommer enn en "gratis" av en som slenger`n etter deg.

Sjølv gir jeg ikke ved dørene - skal jeg gi en HP skal jeg virkelig bli imponert. Og det er det sjelden jeg blir; har ekvipasjen kommet i mål uten viderverdigheter så kvalifiserer det til en 1 premie men ikke noe mer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få HP så må du sjølvsagt først ha fått 1 premie. HP-en er en helt individuell greie som dommeren kan bestemme at h*n vil gi - og da kan det være ulike momenter eller hendelser i løpet av sporet som skal utløse den. Det skal være noe ekstraordinært. F.eks at det midt i sporet dukker opp en hjort eller en orrfugl og som ikke forstyrrer hunden (det er jo en meget kraftig provokasjon for bikkja og det naturlige er å forfølge dyret/fuglen).

Personlig synes jeg HP burde fjernes for enkelte dommere strør rundt seg med HP bare ekvipasjen har kommet seg helskinnet gjennom sporet mens andre er mer tilbakeholdne og krever f.eks at det skal være viltforstyrrelser i sporet. Og dermed blir det veldig urettferdig (HP brukes aktivt for å komme seg til NM).

Jeg er ganske enig der, når det blir så ulikt mellom dommere. Og jeg syns det blir litt urettferdig at vilt blir et kriterium for HP, da går det jo nesten like mye på flaks ifh til om vilt dukker opp eller ikke. De må jo fortsatt løse oppgaven bra og takle viltet, men når en ekvipasje har gått kanonbra så syns jeg det er dumt om det er mangel på vilt som avgjør om det blir HP eller ikke. Mulig det har noe med at jeg enda litt snurt for at vi ikke fikk HP på et fantastisk spor vi gikk i fjor, hvor vi fikk utmerket på samtlige punkter og en haug med lovord etterpå. Men vi hadde ikke annet vilt i sporet enn knott og mygg, og det telte visst ikke. :P At vi ble prøvens beste hjalp litt da. :ahappy:

Forøvrig så sier vel reglene at HP skal gis til hund som har gjort et utmerket sporarbeide? Og ingenting om vilt? Hvordan kan da kriteriene være satt til at det MÅ være vilt for HP for enkelte, når reglene sier at det skal gis for utmerket sporarbeide? Tolkes det dithen at for at det skal være utmerket "nok" så må det ha vært viltsituasjon som har gått bra? Jeg ser ikke helt hvordan det kan "forsvares" av reglene dette med viltkravet. Og så har man disse som slenger HP-en etter folk også, det og blir helt feil når reglene sier et utmerket arbeid.

Nei, jeg får vel hyre noen til å jage vilt inn i sporet mitt på konkurransene i år. *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg HP burde fjernes for enkelte dommere strør rundt seg med HP bare ekvipasjen har kommet seg helskinnet gjennom sporet mens andre er mer tilbakeholdne og krever f.eks at det skal være viltforstyrrelser i sporet. Og dermed blir det veldig urettferdig (HP brukes aktivt for å komme seg til NM).

Jeg ville blitt mye mer glad for å få en HP av en streng dommer enn en "gratis" av en som slenger`n etter deg.

Sjølv gir jeg ikke ved dørene - skal jeg gi en HP skal jeg virkelig bli imponert. Og det er det sjelden jeg blir; har ekvipasjen kommet i mål uten viderverdigheter så kvalifiserer det til en 1 premie men ikke noe mer.

Ganske så enig:) Selv har jeg bare delt ut en HP (tror jeg) Men fått flere med egne hunder, i mer eller mindre fortjent grad. Har ofte gått bedre 1pr. spor enn HP-spor, for å si det sånn. Men uansett er jo hele greia latterlig lett! Er en grunn til at blodspor har blitt så populært som aktivisering, og det er ikke fordi premieringer og championat henger høyt liksom...

Red; for min del er det ikke noe krav om at bikkja må være borte i noe som helst for å få HP, men arbeid OG samarbeid skal være utmerket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så sier vel reglene at HP skal gis til hund som har gjort et utmerket sporarbeide? Og ingenting om vilt? Hvordan kan da kriteriene være satt til at det MÅ være vilt for HP for enkelte, når reglene sier at det skal gis for utmerket sporarbeide?

Red; for min del er det ikke noe krav om at bikkja må være borte i noe som helst for å få HP, men arbeid OG samarbeid skal være utmerket...

Det er nettopp det med at det er opp til den enkelte dommer som gjør at jeg ønsker HP-en dit peppern gror :) For noen krever at det skal være vilt og som dere sier; da blir det jaggu urettferdig for da blir det flaksstyrt om bikkja får vilt i sporet eller ei.

Og enig med Pringlen her; det er samarbeidet og utførelsen generelt som skal være utmerket - noe som skiller seg klart ut fra de andre med 1 pr.

Jeg har vel i likhet med Pringlen også kun delt ut èn HP... og den fikk fram tårene i øyene mine så imponert var jeg.

En annen ting; det finnes en veiledning om hva som skal til for å få de ulike premieringene (hvor kryssene skal settes på skjemaet) og bla er det 6 x utmerket så er det klart kvalifisering til HP.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene!

Jaktlykke, du skriver at en hund kan gå mot 1. premie, mens føreren går mot stryk. kan du utdype hva slags ting føreren kan gjøre galt? jeg skjønner jo det helt opplagte, som at hunden går spor og føreren drar den av, eller føreren lar hunden få følge noe som opplagt er et kryssende spor. Men hvilke andre ting er det dere ser etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samspill, samspill, samspill er det jeg får høre hele tiden :lol: Samarbeider du ikke med bikkja, men bare henger etter som et slips og ikke forstår en dritt ryker nok 1 premien. Du skal kunne lese bikkja, og dommeren ser overraskende lett om du klarer å lese bikkja eller ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pringlen, om det er så latterlig lett som du skriver, hvorfor er det da så mange som får 0 da?

Er litt lei av å høre at blodspor er så lett, at dette kan jo alle klare med minimum av trening. Er det da mulig at sporlegger på prøver legger for enkle spor?

Jeg synes i allefall at om du får et utfordrende spor med eventuellt kryssende vilt så er ikke dette så lett som noen skal ha det til.

Føler at man noen ganger blir sett ned på når man sier at man driver med blodspor.

Jeg synes det er en fin aktivitet å drive med når jeg ikke kan delta på noe annet med hunden slik som feks bruks og lydighet.

Red, er også enig i at HP deles ut alt for ulikt, burde vært fjernet eller at det må komme retningslinjer som gjør at den deles ut på like kriterier.

Endret av Tiwi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samspill, samspill, samspill er det jeg får høre hele tiden :lol: Samarbeider du ikke med bikkja, men bare henger etter som et slips og ikke forstår en dritt ryker nok 1 premien. Du skal kunne lese bikkja, og dommeren ser overraskende lett om du klarer å lese bikkja eller ikke :lol:

Jeg får ikke helt tak på hva som menes med samarbeid, jeg... Merker jeg er vant til å bare ta godt tak i lina og henge på :-) Ordet samarbeid tolker jeg dithen at hunden også skal få info fra meg, og det skjønner jeg ikke helt. Hunden skal da kunne gå sporet uten hjelp fra meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden går av sporet og tuller rundt eller finner et ferskspor og begynner å følge det så skal du kunne se det på bikkja, og lede den tilbake til der du er sikker på at den hoppet av sporet. For eksempel, så det er ikke bare bare synes jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke helt tak på hva som menes med samarbeid, jeg... Merker jeg er vant til å bare ta godt tak i lina og henge på :-) Ordet samarbeid tolker jeg dithen at hunden også skal få info fra meg, og det skjønner jeg ikke helt. Hunden skal da kunne gå sporet uten hjelp fra meg?

Hunden skal ikke få info fra deg, men du skal tolke hele veien hva som skjer med bikkja. Er den på sporet? har den funnet et ferskspor som er mer spennende? Er det en liggeplass? Osv, osv. Måten sporet er på kan fortelle deg mye om dyret som er skadet (hvis man skal gå for å bli ettersøkshund), og derfor er det viktig at man kan plukke opp detaljer fra sporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden skal ikke få info fra deg, men du skal tolke hele veien hva som skjer med bikkja. Er den på sporet? har den funnet et ferskspor som er mer spennende? Er det en liggeplass? Osv, osv. Måten sporet er på kan fortelle deg mye om dyret som er skadet (hvis man skal gå for å bli ettersøkshund), og derfor er det viktig at man kan plukke opp detaljer fra sporet.

Ok, så dere mener å kunne lese hunden, altså. Da var det bare at jeg la mer i ordet samarbeid enn det det egentlig er ment, jeg trodde kanskje dere mente at man skulle hjelpe hunden mer i blodspor enn man gkør i menneskespor :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlykke, du skriver at en hund kan gå mot 1. premie, mens føreren går mot stryk. kan du utdype hva slags ting føreren kan gjøre galt? ...hvilke andre ting er det dere ser etter?

Det er jo ekvipasjen som vurderes; helhetsinntrykket - vil jeg ta denne ekvipasjen med meg ut på ettersøk?

Er føreren støyende, prøver å styre bikkja i hytt og vær og ikke har peiling på hva h*n driver med så hjelper det ikke med allverdens beste sporhund. For han hindrer hunden i å gjøre jobben, stresser den osv.

Og noen førere er dessuten mer opptatt av hva dommeren gjør enn å følge med på hunden... og prøver å gjette seg til hvor sporet går. Det er enkelte ringrever som bevisst leser dommeren.

Dessuten - prøver føreren å påvirke dommeren på noe vis så er det grunnlag for refs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så dere mener å kunne lese hunden, altså. Da var det bare at jeg la mer i ordet samarbeid enn det det egentlig er ment, jeg trodde kanskje dere mente at man skulle hjelpe hunden mer i blodspor enn man gkør i menneskespor :-)

Nå vet ikke jeg hva slags hjelp man gir en hund i et menneskespor; men her skal man løse oppgaven sammen. Om du kan lese hunden din rett så merker du raskt når den mister sporet eller går over på ferskspor. Dersom du vet at nå har vi gått av sporet og vi hadde sporet litt lengre bak så selvsagt kan du ta hunden tilbake og sette den på sporet sjølv. Dette er ting som vil oppstå også i reelle ettersøk at hunden mister sporet. Da må du ta hunden tilbake til der dere sist var på spor. Det er et samarbeid mellom deg og hunden.

Da jeg var i Nederland så sa dommeren at det var helt tydelig å se at jeg stolte på hunden og ikke minst; at hunden stolte på meg og summen av det ble et godt samarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...