Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har begynt å gå litt blodspor med Aïda, og hun virker lovende! Vi har gått 2 bra spor, det første var relativt rett frem uten vinkler/opphold/sårleie, ca 100-200 meter. Det andre sporet la jeg på en vinkel og ett opphold på ca 7 meter, sporet var sikkert ikke mer enn 100-200 meter. (hvordan skal jeg gå å telle meter mens jeg tenker på alt det andre når jeg legger ut sporet :P ) Hun jobber godt med nesen i bakken, og greit tempo.

Mitt spørsmål er: hvor ofte kan man gå? Med tanke på at hunden ikke skal bli lei osv. Jeg tenker meg at det ikke blir mer enn maks 1 gang i uka, og snart kommer jo snøen også, men vil gjerne gå et par ganger før det :) Og hvor fort kan jeg øke vanskeligheten på sporet? Jeg skjønner jo at jeg må lese hunden, og hvis man går for fort frem så tar man et par skritt tilbake, så er kanskje ingen fasitsvar. Men hvor mye trening bør man legge ned før det er reelt å starte prøve?

Skrevet

Tror ikke det er fare for at hunden går lei dersom du trener variert. Jeg trener ofte på ulike momenter i sporingen; jobber hunden slurvete i vinklene, legger jeg spor med mange vinkler eller flere korte "vinkelspor" som hunden løser etter hverandre, samme med blodopphold. Har hunden problemer med forstyrrelser i sporet/ kryssende spor kan jeg trene det en gang osv.

Jeg hører om hunder som blir lei blodspor og da mistenker jeg at det er fordi treningen blir for statisk og hunden forventes å løse prøvesporlignende spor hver gang. Variasjon er tingen. Da opprettholdes treningsiveren både hos hund og fører.

Skrevet

Hehe, ja men da må jeg jo gå et par spor først så jeg finner ut hvor hunden slurver. Jeg er jo ikke så dreven enda selv at jeg vet hva som er bra eller dårlig.

Jeg har hørt at man bare skal øke og øke vanskelighetsgraden jeg, med lengde, fler vinkler, fler opphold osv. Men høres lurt ut å trene på de forskjellige momentene! Er jo det jeg gjør i lydigheten :) Takk for svar :)

Skrevet

det er nok lurt å ikke øke alle vanskelighetsgradene på en gang. Skal du øke tiden, gå ned i lengde, og omvendt. Kjører du mye vinkler, ikke legg avhopp samtidig, osv. Selv legger jeg aldri fulle prøvespor på trening, varierer heller på lengde, tid, underlag, vinkler osv. Av og til legger jeg griseøre eller en pose godis i slutten, istedenfor den samme trøtte hjortefoten.

Med hunder under opplæring synes jeg ett til to spor i uka holder. Legger aldri spor i snø, det blir en helt annen vitring.

  • 4 months later...
Skrevet

Hvordan er det med belønning på blodsporprøve? Har man lov å gi hunden noe, når den kommer til mål?

Du kan ta med deg akkurat hva du ønsker og belønne med :) De fleste jeg har sett har med seg en boks kattemat eller leverpostei som hunden får spise når skanken er funnet. Så leker de med skanken og hunden evt bærer denne tilbake til bilen om den synes dette er stas.

Ønsker du og ha med en leke så er det ingen som synes dette er 'rart' heller :)

Skrevet

Du kan ta med deg akkurat hva du ønsker og belønne med :) De fleste jeg har sett har med seg en boks kattemat eller leverpostei som hunden får spise når skanken er funnet. Så leker de med skanken og hunden evt bærer denne tilbake til bilen om den synes dette er stas.

Ønsker du og ha med en leke så er det ingen som synes dette er 'rart' heller :)

Høres bra ut:):) Takk for svar!

Skrevet

De skal markere sårleiet ja. Det kan være lurt og bestemme seg for hvordan man vil at hunden skal markere. De fleste jeg ser stopper opp og bruker lengre tid på sårleiet. De trener dette inn ved å merke sårleiene under trening. Når de kommer til sårleiet og hunden stopper opp/snuser ekstra lenge el.lig går de opp til hunden og undersøker sårleiet sammen. Noen hunder har også godbiter liggende i sårleiet under trening for å få de til å stoppe.

Men det er opp til deg hvordan hunden markerer. Når du ser at hunden din markerer sier du i fra til dommer, enten ved og rekke opp hånden og si sårleie, eller bare snakke høyt nok til at dommeren hører deg. De fleste dommerene er så flinke til å lese hunder at de ser det lenge før deg som fører. Men det er jo samarbeidet som også skal tas med, og det at du klarer og lese at hunden markerer sårleie er et pluss i margen.

Om hunden går over sårleiet så trenger ikke det bety at 1.premien ryker ( om alt ellers er toppers ), men du får neppe en HP da.

Et sårleie skal jo markere at dyret har lagt seg ned og hvilt/ tatt en pause, og dette er viktige observasjoner i et reelt ettersøk.

Skrevet

For meg som dommer betyr det ikke allverden om hunden ikke markerer sårleiet. I et kunstig blodspor så er det bare bittelitt ekstra blod og et oppspark; svært mange sårleier er elendig laget for å være ærlig. Som om bikkja ikke markerer det så skjønner jeg det godt :) For meg har det overhodet ingenting å si for premieringen.

Et EKTE sårleie er noe heeeeelt annet. Det er gjerne mengder av blod og nesten umulig å unngå. Samt at det er lukt og hår fra et dyr som har ligget der. Du sjølv kjenner lukta lenge før du kommer dit.

Så et kunstig sårleie er bare konstruert for å se at hunden velger å fortsette og ikke tror at dette er slutten på sporet.

Av alle jeg har dømt er det få som markerer og de som markerer stopper opp og tar et ekstra sniff i forbifarten.

  • Like 1
Skrevet

Kan jeg spørre om hvor godt hunden må jobbe for å oppnå førstepremie med HP?

Jeg er har trent noe NBF bruks og har en slags ide om at blodspor må være så himla lett i forhold - kun ett spor som ikke er spesielt langt (om enn gammelt), ingen andre øvelser, ingen klasser, bare det ene sporet liksom :-)

Jeg skjønner at jeg tar feil her, ellers ville jo alle bikkjer i hele landet vært championer, liksom :-) Så da må vel bedømmingen være ekstrem streng, da eller? Hvor vanskelig er det egentlig å gå et bra blodspor?

Skrevet

Det er ikke hunden alene som bedømmes men ekvipasjen. Jeg kan godt se at hunden jobber i retning 1 premie mens føreren derimot går mot stryk og det er frustrerende å se på.

Sporet legges med tre dl blod fordelt på 600 m, det har fire vinkler og to avhopp (blodtomt) på 10 meter. Sporet er 12-24 timer gammelt og har et sårleie underveis. De første 25 metrene er godt merket.

Det høres lett ut, men det er det nødvendigvis ikke; omtrent halvparten av de som starter på en konkurranse går til 0. Og den nullen innebærer f.eks at de aldri kommer til mål, at bikkja drar ut på ferskere spor, at føreren ikke klarer å lese bikkja og drar den av sporet, vitringsforholdene er vanskelige osv osv.

Det er uendelig mange årsaker til at det går dårlig.

De som ikke stryker går ofte til 1 premie. For å komme dit må ekvipasjen har klart å løse oppgaven - vinkeler og avhopp og kryssing av ferskere spor - uten hjelp og på en fornuftig måte. En ekvipasje du trygt ville tatt med deg på et ekte ettersøk med andre ord.

For å få HP så må du sjølvsagt først ha fått 1 premie. HP-en er en helt individuell greie som dommeren kan bestemme at h*n vil gi - og da kan det være ulike momenter eller hendelser i løpet av sporet som skal utløse den. Det skal være noe ekstraordinært. F.eks at det midt i sporet dukker opp en hjort eller en orrfugl og som ikke forstyrrer hunden (det er jo en meget kraftig provokasjon for bikkja og det naturlige er å forfølge dyret/fuglen).

Personlig synes jeg HP burde fjernes for enkelte dommere strør rundt seg med HP bare ekvipasjen har kommet seg helskinnet gjennom sporet mens andre er mer tilbakeholdne og krever f.eks at det skal være viltforstyrrelser i sporet. Og dermed blir det veldig urettferdig (HP brukes aktivt for å komme seg til NM).

Jeg ville blitt mye mer glad for å få en HP av en streng dommer enn en "gratis" av en som slenger`n etter deg.

Sjølv gir jeg ikke ved dørene - skal jeg gi en HP skal jeg virkelig bli imponert. Og det er det sjelden jeg blir; har ekvipasjen kommet i mål uten viderverdigheter så kvalifiserer det til en 1 premie men ikke noe mer.

  • Like 1
Skrevet

For å få HP så må du sjølvsagt først ha fått 1 premie. HP-en er en helt individuell greie som dommeren kan bestemme at h*n vil gi - og da kan det være ulike momenter eller hendelser i løpet av sporet som skal utløse den. Det skal være noe ekstraordinært. F.eks at det midt i sporet dukker opp en hjort eller en orrfugl og som ikke forstyrrer hunden (det er jo en meget kraftig provokasjon for bikkja og det naturlige er å forfølge dyret/fuglen).

Personlig synes jeg HP burde fjernes for enkelte dommere strør rundt seg med HP bare ekvipasjen har kommet seg helskinnet gjennom sporet mens andre er mer tilbakeholdne og krever f.eks at det skal være viltforstyrrelser i sporet. Og dermed blir det veldig urettferdig (HP brukes aktivt for å komme seg til NM).

Jeg er ganske enig der, når det blir så ulikt mellom dommere. Og jeg syns det blir litt urettferdig at vilt blir et kriterium for HP, da går det jo nesten like mye på flaks ifh til om vilt dukker opp eller ikke. De må jo fortsatt løse oppgaven bra og takle viltet, men når en ekvipasje har gått kanonbra så syns jeg det er dumt om det er mangel på vilt som avgjør om det blir HP eller ikke. Mulig det har noe med at jeg enda litt snurt for at vi ikke fikk HP på et fantastisk spor vi gikk i fjor, hvor vi fikk utmerket på samtlige punkter og en haug med lovord etterpå. Men vi hadde ikke annet vilt i sporet enn knott og mygg, og det telte visst ikke. :P At vi ble prøvens beste hjalp litt da. :ahappy:

Forøvrig så sier vel reglene at HP skal gis til hund som har gjort et utmerket sporarbeide? Og ingenting om vilt? Hvordan kan da kriteriene være satt til at det MÅ være vilt for HP for enkelte, når reglene sier at det skal gis for utmerket sporarbeide? Tolkes det dithen at for at det skal være utmerket "nok" så må det ha vært viltsituasjon som har gått bra? Jeg ser ikke helt hvordan det kan "forsvares" av reglene dette med viltkravet. Og så har man disse som slenger HP-en etter folk også, det og blir helt feil når reglene sier et utmerket arbeid.

Nei, jeg får vel hyre noen til å jage vilt inn i sporet mitt på konkurransene i år. *ler*

Skrevet

Personlig synes jeg HP burde fjernes for enkelte dommere strør rundt seg med HP bare ekvipasjen har kommet seg helskinnet gjennom sporet mens andre er mer tilbakeholdne og krever f.eks at det skal være viltforstyrrelser i sporet. Og dermed blir det veldig urettferdig (HP brukes aktivt for å komme seg til NM).

Jeg ville blitt mye mer glad for å få en HP av en streng dommer enn en "gratis" av en som slenger`n etter deg.

Sjølv gir jeg ikke ved dørene - skal jeg gi en HP skal jeg virkelig bli imponert. Og det er det sjelden jeg blir; har ekvipasjen kommet i mål uten viderverdigheter så kvalifiserer det til en 1 premie men ikke noe mer.

Ganske så enig:) Selv har jeg bare delt ut en HP (tror jeg) Men fått flere med egne hunder, i mer eller mindre fortjent grad. Har ofte gått bedre 1pr. spor enn HP-spor, for å si det sånn. Men uansett er jo hele greia latterlig lett! Er en grunn til at blodspor har blitt så populært som aktivisering, og det er ikke fordi premieringer og championat henger høyt liksom...

Red; for min del er det ikke noe krav om at bikkja må være borte i noe som helst for å få HP, men arbeid OG samarbeid skal være utmerket...

Skrevet

Forøvrig så sier vel reglene at HP skal gis til hund som har gjort et utmerket sporarbeide? Og ingenting om vilt? Hvordan kan da kriteriene være satt til at det MÅ være vilt for HP for enkelte, når reglene sier at det skal gis for utmerket sporarbeide?

Red; for min del er det ikke noe krav om at bikkja må være borte i noe som helst for å få HP, men arbeid OG samarbeid skal være utmerket...

Det er nettopp det med at det er opp til den enkelte dommer som gjør at jeg ønsker HP-en dit peppern gror :) For noen krever at det skal være vilt og som dere sier; da blir det jaggu urettferdig for da blir det flaksstyrt om bikkja får vilt i sporet eller ei.

Og enig med Pringlen her; det er samarbeidet og utførelsen generelt som skal være utmerket - noe som skiller seg klart ut fra de andre med 1 pr.

Jeg har vel i likhet med Pringlen også kun delt ut èn HP... og den fikk fram tårene i øyene mine så imponert var jeg.

En annen ting; det finnes en veiledning om hva som skal til for å få de ulike premieringene (hvor kryssene skal settes på skjemaet) og bla er det 6 x utmerket så er det klart kvalifisering til HP.

Skrevet

Tusen takk for svarene!

Jaktlykke, du skriver at en hund kan gå mot 1. premie, mens føreren går mot stryk. kan du utdype hva slags ting føreren kan gjøre galt? jeg skjønner jo det helt opplagte, som at hunden går spor og føreren drar den av, eller føreren lar hunden få følge noe som opplagt er et kryssende spor. Men hvilke andre ting er det dere ser etter?

Skrevet

Samspill, samspill, samspill er det jeg får høre hele tiden :lol: Samarbeider du ikke med bikkja, men bare henger etter som et slips og ikke forstår en dritt ryker nok 1 premien. Du skal kunne lese bikkja, og dommeren ser overraskende lett om du klarer å lese bikkja eller ikke :lol:

Skrevet (endret)

Pringlen, om det er så latterlig lett som du skriver, hvorfor er det da så mange som får 0 da?

Er litt lei av å høre at blodspor er så lett, at dette kan jo alle klare med minimum av trening. Er det da mulig at sporlegger på prøver legger for enkle spor?

Jeg synes i allefall at om du får et utfordrende spor med eventuellt kryssende vilt så er ikke dette så lett som noen skal ha det til.

Føler at man noen ganger blir sett ned på når man sier at man driver med blodspor.

Jeg synes det er en fin aktivitet å drive med når jeg ikke kan delta på noe annet med hunden slik som feks bruks og lydighet.

Red, er også enig i at HP deles ut alt for ulikt, burde vært fjernet eller at det må komme retningslinjer som gjør at den deles ut på like kriterier.

Endret av Tiwi
Skrevet

Samspill, samspill, samspill er det jeg får høre hele tiden :lol: Samarbeider du ikke med bikkja, men bare henger etter som et slips og ikke forstår en dritt ryker nok 1 premien. Du skal kunne lese bikkja, og dommeren ser overraskende lett om du klarer å lese bikkja eller ikke :lol:

Jeg får ikke helt tak på hva som menes med samarbeid, jeg... Merker jeg er vant til å bare ta godt tak i lina og henge på :-) Ordet samarbeid tolker jeg dithen at hunden også skal få info fra meg, og det skjønner jeg ikke helt. Hunden skal da kunne gå sporet uten hjelp fra meg?

Skrevet

Hvis hunden går av sporet og tuller rundt eller finner et ferskspor og begynner å følge det så skal du kunne se det på bikkja, og lede den tilbake til der du er sikker på at den hoppet av sporet. For eksempel, så det er ikke bare bare synes jeg :lol:

Skrevet

Jeg får ikke helt tak på hva som menes med samarbeid, jeg... Merker jeg er vant til å bare ta godt tak i lina og henge på :-) Ordet samarbeid tolker jeg dithen at hunden også skal få info fra meg, og det skjønner jeg ikke helt. Hunden skal da kunne gå sporet uten hjelp fra meg?

Hunden skal ikke få info fra deg, men du skal tolke hele veien hva som skjer med bikkja. Er den på sporet? har den funnet et ferskspor som er mer spennende? Er det en liggeplass? Osv, osv. Måten sporet er på kan fortelle deg mye om dyret som er skadet (hvis man skal gå for å bli ettersøkshund), og derfor er det viktig at man kan plukke opp detaljer fra sporet.

Skrevet

Hunden skal ikke få info fra deg, men du skal tolke hele veien hva som skjer med bikkja. Er den på sporet? har den funnet et ferskspor som er mer spennende? Er det en liggeplass? Osv, osv. Måten sporet er på kan fortelle deg mye om dyret som er skadet (hvis man skal gå for å bli ettersøkshund), og derfor er det viktig at man kan plukke opp detaljer fra sporet.

Ok, så dere mener å kunne lese hunden, altså. Da var det bare at jeg la mer i ordet samarbeid enn det det egentlig er ment, jeg trodde kanskje dere mente at man skulle hjelpe hunden mer i blodspor enn man gkør i menneskespor :-)

Skrevet

Jaktlykke, du skriver at en hund kan gå mot 1. premie, mens føreren går mot stryk. kan du utdype hva slags ting føreren kan gjøre galt? ...hvilke andre ting er det dere ser etter?

Det er jo ekvipasjen som vurderes; helhetsinntrykket - vil jeg ta denne ekvipasjen med meg ut på ettersøk?

Er føreren støyende, prøver å styre bikkja i hytt og vær og ikke har peiling på hva h*n driver med så hjelper det ikke med allverdens beste sporhund. For han hindrer hunden i å gjøre jobben, stresser den osv.

Og noen førere er dessuten mer opptatt av hva dommeren gjør enn å følge med på hunden... og prøver å gjette seg til hvor sporet går. Det er enkelte ringrever som bevisst leser dommeren.

Dessuten - prøver føreren å påvirke dommeren på noe vis så er det grunnlag for refs.

Skrevet

Ok, så dere mener å kunne lese hunden, altså. Da var det bare at jeg la mer i ordet samarbeid enn det det egentlig er ment, jeg trodde kanskje dere mente at man skulle hjelpe hunden mer i blodspor enn man gkør i menneskespor :-)

Nå vet ikke jeg hva slags hjelp man gir en hund i et menneskespor; men her skal man løse oppgaven sammen. Om du kan lese hunden din rett så merker du raskt når den mister sporet eller går over på ferskspor. Dersom du vet at nå har vi gått av sporet og vi hadde sporet litt lengre bak så selvsagt kan du ta hunden tilbake og sette den på sporet sjølv. Dette er ting som vil oppstå også i reelle ettersøk at hunden mister sporet. Da må du ta hunden tilbake til der dere sist var på spor. Det er et samarbeid mellom deg og hunden.

Da jeg var i Nederland så sa dommeren at det var helt tydelig å se at jeg stolte på hunden og ikke minst; at hunden stolte på meg og summen av det ble et godt samarbeid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...