Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan reagerer du noen sier noe styt om hunden din?


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

Vi hører ikke så mye stygt om Buster egentlig. Eneste er vel at når han var valp mobbet venninna mi han med at han var feit, men tok meg ikke så nær av det fordi hun mente det ikke negativt. Litt vennskapelig erting. Jeg hører mer rart om blandingen for doberman er jo som kjent en menneskeeter :roll: . Men de som sier det forklarer jeg kaldt og rolig hvordan det egentlig er, og mange forandrer mening etter litt saklig forelesning :P .

Men hadde noen sagt noe stygt om Buster så vet jeg ikke hvordan jeg hadde reagert. Spørs på hva som hadde blitt sagt å hvem som hadde sagt det, så en variasjon mellom sint, likegyldig eller trist. Alt etter som.

Skrevet

Bare ei som har sagt noe stygt, og hun hadde ikke peiling på hva hun snakket om, så jeg bare forklarte at det ikke var sånn. (om at hun ikke kunne noe og blabla..)

Men egentlig blåser jeg veldig mye i hva folk mener, tenker eller sier om henne:)

Skrevet

Ingen har direkte sagt noe stygt om Tinka, men får høre mange kommentarer fordi hun er av rasen chihuahua.

Som regel gidder jeg ikke reagere, men kommer litt ann på type kommentar og hvem som sier det...

Er det av typen: "jeg vil ikke være meg jeg vil være Paris, jeg. Seriøst assa"

blir jeg drit sur og slenger ett eller annet dritt tilbake... ofte personangrep på hvordan personen ser ut eller lignende...

(blir barnslig når jeg er sint)

Men som regel er det bare koselige kommentarer :wink:

Skrevet

Hvis noen sier noe stygt tar jeg det veldig personlig. Hehe. Men jeg går ikke rundt og er lei meg, blir mer sur og irritert og syns folka er TOTALT uten smak. Hihi.

Skrevet

Tja..jeg vet at Loke kan virke litt sånn...slitsom...

Men jeg vet også at han er en BRA hund,javel så er han kanskje en smule lite miljøtrent og det vil ta tid å rette opp,men vis meg en Groenendael med hans kapasitet ,positive væremåte,gode nerver og sosiale vesen?Gjerne også uten hans bakgrunn?Tror man skal lete lenge..Lille løvetannen min ;) Så jeg gir litt beng i hva folk sier om han rett og slett.Kjenner jeg blir litt oppgitt når folk går ut i fra at han er hundeaggresiv pga rasen,men det visste jeg jo om på forhånd.

Med Pan var jeg nok litt sår..Av flere grunner.Han ble så ofte misforstått og jeg ble så lei av å forklare at han var aggresiv fordi han var redd.Folk skjønte det aldri helt.det virker som mange trodde han var ondskapsfull eller noe :lol:

Jeg ble så sint over at folk forventet mer selvbeherskelse og empati av en syk og redd hund enn de hadde evner til å gi han."Biter`n meg så banker jeg`n", Vel,tro meg,da grisebanker jeg deg var standar svaret og jeg hadde nok i det minste prøvd :D

Og så er det ekstra sårt når det er en hund du har hatt fra den var valp og hadde store forventninger til.Man lurer jo hele tiden på hva man har gjort galt når man får en sånn hund.Og da blir man jo ekstra sår på sånt..

Skrevet

Det er sikkert en god del folk - både i nabolaget og som vi har møtt ute - som tror Q er aggressiv.

Det er ikke riktig, så de får bare tro hva de vil. Jeg skjønner jo at de kan tro det, men det er pga uvitenhet, og jeg har hverken tenkt å bli sur eller provosert av det. Ikke alle er interesserte i hund, og jeg kan ikke forvente at alle forstår at han bare er en ivrig unghund.

Når folk sier at de aldri ville hatt en så stor hund, som gjør så mye ut av seg, så blir jeg selvfølgelig ikke sur - JEG vil ha det, og jeg valgte ham nettopp fordi han er som han er! :lol:

Skrevet
Smaken er som baken å den er delt i to. :lol:

Jeg husker jeg var på hundetrening for første gang også overhørte jeg instruktøren som sto og snaket stykt om Wilma til de andre, da ble jeg så lei meg at jeg gikk gråtende hjem ;) (bor 15min unna). Blir også ganske sint for at alle på skolen går irundt og sier at Wilma er farlig, men det er hun jo ikke når de bjeffer når de går forbi henne er det jo ikke rart at hun bjeffer tilbake da. Men når venner og slikt sier "jeg hadde aldri kunne levd med en hund som sikler så gale" da smiler jeg bare og går bort til Wilma å gniker ansikte mitt mot hode hennes og sier "å det går så fint at, har ikke problemer med det jeg" og fortsetter og kose. :D

Snakket instruktøren stygt om henne?! Da vil ikke jeg (selv ut ifra at jeg ikke vet noe mer om instruktøren) Ikke kalle h*n en god instruktør, man snakker ikke sånn om andre foran noen! Man kan mene hva man vil, men ikke alt passer seg og si til andre.. Ville være som(Sette det litt på spissen men for det) en lærer snakker stygt om en elev foran andre elever..

Skrevet

Nei det var grusomt gjort av instruktøren.

Når jeg leste innlegget ditt så er det jo to måter en kan snakke stygt om hunder på. Utseendet dems og gemyttet.

Hadde noen snakket stygt om utseendet til Pito så bryr jeg meg ikke,for Pito er den nydeligste skapning som går på denne jord for meg.

Men hade noen snakket stygt om gemyttet hennes hadde jeg blitt veldig såra ettersom at gemyttet hennes er mye skapt av meg også. Hadde hun vært livredd alt og alle så hadde jeg sosialisert henne for lite osv. Så da hadde jeg følt meg truffet.

Skrevet

Jeg kom på hundetreningen for å få hjelp og sosialisere henne. Men hjelp fikk jeg ikke da. De andre begynte treningen og jeg ble bare stående og se på. Å Wilma begynte å bjefe, den ene damen ropte til meg "bare la henne bjefe, hun må vene seg til og se andre hunde" så jeg lot henne bare bjefe jeg da, når Wilma stoppet å bjefe hørte jeg instruktøren sa styge ting om utsende hennes til de andre. :D

Nå har jeg bytet hundeklubb men til den klubben tar det 1time og kjøre en vei. Men nå har vi ikke bil lenger til å komme meg på trening siden søsteren min har flytet. Jeg ser det veldig godt på Wilma at hun savner å være på trening. Ble litt ot dette men.

Guest Hyper_Bærta
Skrevet

Jeg har ikke hørt noe dumt om Milo ennå... =P

Eller..venninna mi går rundt til folk og lyver om han..

Hun sa at han stakk av til skolen den og den dagen, og at jeg gikk og leita etter han..Og da jeg sa: "Herregud, du kan bare å snakke dritt om Milo du! Dessuten så lyver du bare.Ingen trur på det. Milo satt hjemme med meg da han "stakk av" han så..SKJERP DEG!" så sa hun "Herregud, jeg kjenner hunden din kjempe godt, og det var han jeg så. Hadde på seg samme halsbånd som Milo!" Men da jeg sa til hun at det halsbåndet ble ødelagt for over en uke siden så blei hun stille.=P

Og farmor og farfar syns at vi skal kvitte oss med Milo pga alt håret. Da kjente jeg at det kokte i meg...Blei så sur..Men kunne ikke si no da..=/

Håter når folk snakker stygt om hunden min, ting som ikke er sant..

Men her i nabolaget har jeg jo fått høre at jeg og Milo er det perfekte par osv da.. :D

En i klassen synger forresten:

"Milo milo tørkerull, tørker barnas rumpe hull!" Åh hærregud, endelig slutta med det nå

Skrevet

En fire år gammel gutt så med stooore øyer på Chanel, også kikket han på moren sin " Mamma er det der en gris eller? " Går jo ikke an å bli fornærma da, lo meg skakk:)

Ellers så er det mange som synes chanel er så stygg at hun er verdens nussligst.. (jeg aner ikke hvor de får det med stygg fra!?! menmen..)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...