Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hund?


Kattylatty
 Share

Recommended Posts

Jeg vet man egentlig ikke burde overtale foreldrene til å få hund. Jeg har allerede tenkt grundig over det og ha hund og alt. Jeg og moren min vil ha hund, men det vil ikke faren min. Jeg har virkelig prøvd å overtale han, men han lar seg absolutt ikke overtale. I tillegg er han allergisk, og ja, jeg vet det er en risk med hund når han er allergivennlig. Hver dag i flere år har jeg lest om allergivennlige hunder.

Uansett, hvordan skal jeg få overtalt faren min til å få hund?

Får jo heller ikke passet hunder eller noe siden de fleste hunder ikke er allergivennlige, og jeg ikke får testet om han tåler hundene på forhånd. Å gå tur med andres hunder er jo et alternativ, men jeg vil ha min egen hund som jeg kan trene selv og dra på små utstillinger og sånt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha kjøpt hund hvis min far var allergisk i tillegg være imot å ha hund.. Særlig hvis han er allergisk imot spyttet, så hjelper det heller ikke med allergisk hund. Allergien kan også bli værre, så dette er ikke noe å tulle med.

da får du heller prøve å bli kjent me noen som har hund du kan låne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor alergisk far din er men hardt fortalt så kan du be faren din om han kan være så snill å være syk hver dag til hunden har flyttet ut. Det er nemlig ikke altid at en alergiker tåler hunden selv om den skal være vennlig mot allergien.
Jeg ville prøvd den andre vegen å passet hunder. Og etterhvert kan det hende at det går bra med far din og at han får tro på at det vil gå bra. Eller det kan hende du kommer over en hund som du kan gå turer med og trene med på fast basis. Eller ingen ting fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har en venn med en alaskan malamute, og den tåler han helt fint! Har sittet i bilen hans med henne i baksete og hundehår overalt i flere timer uten å reagere, og han kan kose med henne uten reaksjon. Så noen hunder tåler han helt fint!

Kan fortsatt være allergisk imot sikkel.. Ei vennine av meg tåler det ok, med medisiner, hvis hunden er i nærheten, men ligger helt i ro.. Men hvis en hund feks slikker henne, uansett hvor lite, tettes hun fullstendig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville droppet det om din far er allergisk, rett og slett fordi at jeg synes ikke det er greit og ta den sjangsen med et levende dyr.. Viss det ikke går bra må den omplasseres og det er ikke noe serlig. Ting kan skje uansett liksom, men her har dere en ting dere er klar over på forhånd og da synes ikke jeg det er greit.

Men et tips, fram til du flytter ut og kan kjøpe så mange hunder du vil, kan du ikke lage en tråd her, eller legge ut annonse på finn eller noe hvor du forteller hvor i landet du bor og at du har lyst til og ha en hund og trene og gå tur med.. Ikke helt det samme, men kanskje du finner noen i nærheten av deg selv som har en hund du kan låne nesten så mye du vil til og gå på tur med og trene litt med.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

jeg har hatt en hund siden jeg var tre år og jeg mistet han da jeg var 14 år så fikk jeg kjeft da jeg spurte om en ny hund jeg ble så sur at jeg nesten ble helt rød, jeg hadde han lenge han ble min beste venn og da jeg trengte noen og snakke med var han alltid der for meg jeg hadde gode karakterer, men så gikk han bort og jeg fikk kjempe dårlige karakterer jeg gikk fra en 5 til en 1 på tre dager denne terminen fikk jeg en 2,3 forrige termin hadde jeg 3,4 i snitt det er stor forskjell. jeg synes alle som får godt utbytte av og ha hund bør få ha en god venn og gå til som skubber deg i baken litt og piffer deg opp slik at du ikke sitter og henger med hodet hele tiden og blir mobbet av folk pga størrelsen og kondisjon klesstil og andre ting. jeg hadde rasmus som en opp piffer som hjalp meg hele tiden jeg hadde god kondosjon og jeg gikk turer hver dag, men nå skjønner jeg hva jeg har mistet for alltid, en bestevenn som hjalp til med alt og dyttet i baken når jeg var nedfor og dro tempoet opp når vi gikk tur og hjalp til når jeg ble mobbet han holdte allting borte som mobbingen og skrivings feilene vekk fra hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden ble startet i 2011, så det spørs om problemstillingen er aktuell for trådstarter fremdeles?

Oj...det så ikke jeg...var på mobilen istad og da var det kun Havanais som hadde svart på denne tråden, de andre innleggene var der ikke på mobilen, så jeg fikk ikke med meg at denne tråden var gammel...sorry... :ustol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...