Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ta for parring?


sham
 Share

Recommended Posts

Amigo er nettopp parret med ei finsk tispe og dersom det blir valper så skal jeg overta en sjølv.

Så for den nederlandske tispa er det ikke aktuelt med parringsvalp. Jeg ønsker jo ikke å skremme vannet av folk med blodpriser, men samtidig så sier min klubb at jeg ikke må selge meg for billig heller. Og siden jeg er grønn på området så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker jo ikke å skremme vannet av folk med blodpriser, men samtidig så sier min klubb at jeg ikke må selge meg for billig heller.

Jeg synes ikke det kan kalles å selge seg billig hvis du tar markedspris. Og hvis markedsprisen på parringer av nederlandske tisper er 4000, så er det det. Det må jo dessuten utvilsomt virkelig være en fjær i hatten at en nederlandsk oppdretter er villig til å reise til Norge for å parre med din hund? Med en såpass sjelden rase skader det vel ikke å ta vare på den goodwill man kan få i rasens hjemland. Om du ikke skal ha flere nye hunder nå, kan det jo komme en dag at det kan være greit å ha gode kontakter.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kan du ikke bare maile en annen nederlandsk oppdretter og spørre hva vanlig paringspris i Holland er da, du behøver ikke å si at du har fått en forespørsel - men at du er på utkikk etter en hannhund til ei tispe og lurer på hva paringsprisen er. Da får du jo vite det.

Men altså - generelt så ligger prisene nedover på ett annet nivå der og jeg synes det er greit å følge det landets pris om man får en forespørsel derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, skal man da betale norsk pris for bruk av utenlandske hannhunder?

Man betaler det hannhundeier forlanger :). Men det kan være smart å sjekke opp hva vanlig pris for parring i det landet er, for det kan jo være noen som prøver seg på å øke prisen bare fordi man kommer fra Norge og er "rik" :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En avtale om parring er en deal mellom tispe- og hannhundeier. Om man vil gi vekk parringer på sin hann, eller ta dobbel pris av hva alle andre gjør, så står man selvsagt helt fritt til det.

Jeg ser an tispen og eierne til tispen - tar fast pris, men da vi fikk en sånn "whoops"-forespørsel på Crufts av tispeeieren til Verdensvinneren de siste to år + res CC på Crufts, så ville de betale i cash der og da, og hadde x antall pund. Det var ikke store jobben for meg å la dem parre seg (etter utst. + dagen etter), så de fikk det relativt billig nettopp fordi man da gjorde opp der og da, og jeg vet at valpeprisen i Ungarn er ikke det samme som her uansett. Ikke visste vi jo om det skulle bli valper heller - så vi tok liksom en risiko begge to.

Det ble 9 valper og alle var fornøyde (fikk bl.a. Europa og VV-juniorvinneren året etter!).

Andre store oppdrettere i inn og utland har fått 'nei, dessverre' - uansett hvor mye "pondus" de synes de har.. Jeg kan også undertegner parringsbeviset lenge før jeg får betaling for valpene, nettopp fordi jeg kun låner bort til folk jeg stoler på.

Så tja, det er en tillitserlæring begge veier.

Jeg vurderer parrigsavgiften ca slik: at hvis man får et gjennomsstort kull for rasen betaler man ca det samme som 1 valpepris (på beardiser er det 6 valper). Dvs 1500,- for parring og 1500,- pr valp (totalt 10.500), får man færre valper vil det jo bli 1500,- mindre pr valp.

Selve sprangavgiften er kun betaling for "jobben" og muligheten til å få bruke den hannen. Og i mange, mange tilfeller er det vel kanskje gutta' som har de lengste merittlistene, titlene og, hvis man er heldig, har han også avkom fra tidligere så man kan føle seg litt sikrere på hva man kan forvente seg.

Sist gang (kull presentert her på Sonen) ville jeg veldig gjerne ha parringsvalp, og da ble det heldigvis 7 stk. Hadde vært skikkelig kjipt hvis det bare ble en eller to, liksom. Eller hvis valpene ikke holdt den standarden man ønsker, eller det kun kom feil kjønn, etc. Men da hadde man selvsagt reforhandlet litt...

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linux er paret tre ganger, to ganger med svenske tisper (ikke så stor forskjell fra Norge men litt) og en gang med en Estisk tispe (relativt stor forskjell). Jeg tar alltid det som er vanlig pris i det landet oppdretter kommer fra. For den Estiske oppdretteren ville norsk pris betydd en nesten uoverkommelig utgift når hun i tillegg skulle kjøre hit, overnatte osv osv, så norske priser ville vært urimelig. Og siden jeg ikke gjør dette for pengene så syns jeg det er greit å være litt fair, så lenge man får en grei pris i forhold til innsatsen man faktisk legger ned i utstilling, trening, prøver, tester osv... Man går jo aldri i pluss uansett;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes 4000 var veldig lite jeg da. Men meg om det kanskje?

Uansett - jeg tenker som tispeeier at er jeg ute etter "det beste" må jeg ut med litt mer enn om jeg tar en halvveis godt merittert hund som er helt "ordinær" i så måte. Så har man en hund man har brukt ressurser i form av penger og tid på, så synes jeg man kan forlange en pris deretter. Selvsagt ikke noen ranspris, men det skal kunne være en fordel å ha investert tid i bikkja når alt kommer til alt. Men slik er sikkert praksisen veldig ulik fra rase til rase. På papillon vet jeg at prisen for å få låne velmeritterte hanner fra utlandet kan være så høy at det er til å bli flau av. Og det er jo heller ikke ok, spør du meg. En gylden middelvei er kanskje en grei løsning. En valp er jo en god betaling, men det er ikke alltid spesielt praktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sjekket med en oppdretter i Holland; normal valpepris er maks 750 Euro ( ca 5400).

Vel, da gjør du det enkelt - du mailer og sier at prisen er 750 euro og så er du ferdig med det. Det er normalen å ta prisen for en valp så det burde de synes er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Vi var til Nederland for å pare vår ene tispe (i 2008). Vi betalte det hannhundeieren forlangte (ingen sprangavgift, men 10% av salgssum pr valp). Er "gjengs" innad i rasen at man betaler hannhundeieren 10% av salgssum og veldig ofte forlanger ikke hannhundeieren noen sprangavgift (i utlandet), men vet at noen svenske hannhundeiere forlanger sprangavgift uansett hvor tispen kommer fra aner ikke hvordan det er i Norge, da vi aldri har brukt norskeid hannhund.

Samme skjedde da vi var på Åland og paret, 10% av salgssum pr valp og ingen sprangavgift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå forventet jeg lang avhandling om hva du har bestemt :lol:

Hihi, jeg visste det var noe jeg glemte!

Jeg har snakket mer med den nederlandske oppdretteren jeg spurte, og hun fortalte at prisene ble fastsatt hvert år av den nederlandske foreningen. Så jeg kommer til å holde meg til den prisen - altså 650 €.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar 10% av kjøpssummen i både sprangavgift og per valp. Men jeg vet det er endel som tar grådig mye mer pga titler på hundene, nå har jo ikke jeg rase som brukes til noe særlig, så da er det selvsagt snakk om utstillingstitler, å de forsvarer sprangavgift/valpeavgift med at "noen må være med å hjelpe økonomisk for at vi kan stille så mye", å det blir ikke helt fair i mine øyner. OM jeg velger en hannhund med milelange titler (ikke tilfellet i noen av kullene mine) så er det overhodet IKKE titlene som gjør at jeg velger nevnte hund... Lange titler på bikkja gir ikke nødvendigvis bedre avkom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Lange titler på bikkja gir ikke nødvendigvis bedre avkom :P

Nå blir dette "litt" OT, men kommer med det likevel.

Da vi skulle ha vårt B-kull ble vi beskyldt for å avle på titler. Det vedkommende ikke visste var at hannen kun var champion i sitt eget land da vi tok kontakt, men innen paringen fant sted hadde denne rekken blitt adskillig mye lengre (eier som ble bitt av utstillingsbasillen).

Og om man skulle "avle" på utstillingtitler, burde man heller pare med faren til den hannen, da den har vist at den gir eksteriørt gode avkom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...