Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe eller hannhund?


Maria
 Share

Recommended Posts

Krysser fingrene for en hund på 3,5-4 kg, hannhund eller tispe :D Så digre papillons som den på bildet over appellerer ikke til meg, da hadde jeg ikke kjøpt meg miniatyrhund. Litt av greia er at den faktisk skal være liten :P 8 kg er litt å bære på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Muligheten til kull er noe enhver tispeeier leker med tanken om tror jeg. Har jo allerede gjort det med tispa mi. Men jeg er av den litt FOR fornuftige typen, kanskje? Jeg vil ikke ha kull med mindre jeg føler det virkelig er noe tispa har å tilføre rasen. Og dermed har jeg kanskje ikke all verdens tro på at første papillon blir nettop DEN avlshunden. Så selv om kull alltid er spennende så lar jeg ikke det avgjøre kjønnsvalg. Ender jeg opp med en stjerne, enten hann eller hunn, får spørsmålet om videre avl tas opp som tema om lenge, lenge :P

Du må bare pøse på med erfaringer du som nettopp har fått rasen :) Morsomt å høre hva du synes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet vel egentlig ikke om du er tispe eller hannhundperson(eller begge) før du har prøvd det. Jeg er sikker på at får du en tispe på nytt, vil du nok sikkert tenke tanken på hannhund og lure på hvordan det er :P Jeg syns hanner passer best som alenehund egentlig. Å ha tispe og hann sammen skjønner jeg ikke at folk klarer hehe. Jeg har nå funnet ut at jeg er tispemenneske etter å ha prøvd hanne, og greit er det. Jeg foretrekker det meste med tisper, blir ofte irritert på typiske hannhundting. Selv om det er store raseforskjeller, så er hanner like på mange områder.

Egentlig ikke så mye innspill å komme med, bare mitt syn. Du uansett hva du velger, kommer du nok å bli fornøyd (og kanskje mer sikker på deg selv på hva du liker også) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe. Skal ikke avle på noen av mine, men jeg er definitivt et tispemenneske. Uansett hvor grinete, sære, irriterende de kan være, så skjønner jeg greia deres på en helt annen måte enn jeg skjønner en hann.

Det er egentlig litt sånn jeg føler det også. Det er derfor jeg synes det er så vanskelig. Det er mange, mange ting jeg liker ved hannhund, men kjemi veit jeg ikke om vi har. Og det er det jo umulig å vite på forhånd.

Jeg har sagt til oppdretterne jeg er i kontakt med at jeg er åpen for begge kjønn. Så vil jo tiden vise hva jeg ender opp med. På en måte håper jeg det kommer en smashing tispe som jeg bare MÅ ha sånn at jeg ikke trenger tenke på det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...