Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe eller hannhund?


Maria
 Share

Recommended Posts

Jeg vet dette er tatt opp som tema før, men det hjelper ikke så mye - jeg lurer på dette for min egen del.

Jeg skal jo ha tispe. Det er bare sånn det er. Men så plutselig er jeg så usikker!

Etter helgens dogs4all er jeg veldig usikker når det gjelder kjønn på en eventuell hund til sommeren. Rasen blir papillon. Jeg har snakket med flere oppdrettere og andre med rasen og så og si alle anbefaler meg hannhund om jeg skal ha alenehund. De røyter visst mindre pga at de ikke har løpetidsyklus, de er mer stabile hele året, de er kanskje noe mer lettlærte (mente noen) og de er vakre! Hannhundene har jevnt over bedre pels og gjør det oftere bedre på utstilling sånn sett. Personlig synes jeg en pen hannhund er hakket flottere enn en pen tispe nesten uansett og uansett rase.

Også blir jeg så usikker...

Jeg har jo Chessea. Og hun er sær! Hun går overens med det meste sånn jevnt over, men kan være ekstra streng med tisper, spesielt hjemme. Men dette er ikke noe voldsomme greier, og jeg tror vi skulle fiksa det bra om det ble en tispe til. En ny hund vil bo med meg og sambo i Ås. Men innimellom er jeg jo hjemme hos mamma, og innimellom er jo Chessea her. Så alenehund blir hunden ikke hele tiden. Men hva med løpetid?! Tispe må jo være best ift. det?

Positivt med hann:

- Stabil

- Ofte bra pels

- Røyter mindre

Ulemper med hann:

- Chessea får løpetid

- Markerer, vanskeligere å få husrein?

- Tisser mye på pelsen under magen!

Hva tror dere? Har dere noen fornuftige innspill? Tror dere det er ett fett og at individet burde være viktigere enn kjønn? Hva er deres erfaringer med tispe og hann sammen? Hva med dere som har tispe og har fått en til - synes dere det funker bare bra?

Hunden skal brukes til agility, utstilling og ellers som en trofast venn, familie- og turhund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du skal se an individene. Dra og se på valpekullet og velg den mest "lovende" valpen. Det er riktig at pelsen som oftes er bedre på hanhunder enn på tisper, særlig siden tispene røyter så mye mer, men også fordi hannhundene ofte har mer pels. Lengre og kraftigere beheng i bryst og i buksene, lengre hale og bedre ørefrynser. Personlig syns jeg hannhundkropp er penere enn tispekropp også, men det er jo en smakssak.

Jeg har ikke hatt noe problem med tissing på bena eller magen med min hannhund, i alle fall ikke etter at han ble stor nok til å greie å holde balansen når han tisset :P Brukte dessuten mye lengre tid på å få Salza husrein enn han. Men tror Salza var ekstrem.... ikke markerte han inne heller, verken hjemme eller borte.

Derimot er jeg et utpreget tispemenneske, så jeg vil jo gjerne ha tispe selv. Selv om jeg jo valgte Fasit da, til tross for fire tisper i kullet :P Så altså, velg den valpen du helst vil ha, uavhengig av kjønn.

Når det er løpetid her forresten, så har jeg enten tispene eller Fasit med meg (i bilen) på jobb, eller om det er for varmt eller for kaldt til det så deler jeg stua med kompostgrinder når jeg ikke er hjemme. Fasit er flink, og vet at det ikke er lov å være ekkel hanhund, så når jeg er hjemme kan de gå løs alle tre uten problemer. Så jeg syns ikke det er noe problem med tispe og hanhund pga løpetid. Eller, den første løpetida etter at fasit kom i hus var litt traumatisk.. men heldigvis hadde han lært til neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er det markering vs. løpetid.. Noen tisper kan markere, så da kan man få begge deler..

Jeg er egentlig hannhundperson, men har nå tisper.. Nettopp fordi omplasseringshunden var tispe og orker ikke lengre begge deler.. Satser du hardt på agility, så ville jeg kanskje ha valgt hannhund..

Hvis ikke, hadde jeg sikkert valgt tispe siden du allerede har tispe ifra før.. Men er det sjeldent du er sammen me den hunden, så du er ikke nødt å oppholde deg i nærheten da, ja da er det akkurat det samme..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal dere ha for raskeinnspill!

Greia er.. At jeg faktisk heller mot hannhund! At det er det jeg helst vil ha. Skulle jeg hatt portis ville jeg hatt tispe, men med papillon føler jeg hannhundene tiltaler meg ennå mer! De er vakre og at de røyter mindre er et stooort pluss. Men jeg tenker at, som det blir sagt, det vil være viktig å se an kullet og individene for så å velge ut fra magefølelsen.

Dette med markering har jeg tenkt på. Men når jeg tenker meg om har jeg en skikkelig tisse-tispe fra før. Så det burde jeg klare å venne meg til. :P Frøken portis løfter innimellom på foten og hun for tenk! Verre er det med streifende hannhunder, det er jeg ikke så fan av. Men kjenner ikke rasen godt nok til å vite om hannhunden er streifere...

Kom gjerne med flere innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispene er vakrest, så detså :innocent: Eller, det kommer egentlig mest ann på individene og linjene, synes jeg da!

Jeg ville valgt hannhund, faktisk, hadde jeg vært deg.

Edit: Så jeg deg på dogs4all?? Var det en svart portis som hoppet på deg? Hmmm :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispene er vakrest, så detså :innocent: Eller, det kommer egentlig mest ann på individene og linjene, synes jeg da!

Jeg ville valgt hannhund, faktisk, hadde jeg vært deg.

Bah.. Vanskelig!

Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg er helt enig.. :P Men så føler jeg meg helt utro mot tispene, siden det er det jeg alltid skulle ha!

En ting til jeg kan nevne er at avl interesserer meg. Ble det tispe ville jeg høyst sannsynlig aldri avlet på den uansett, det passer liksom ikke helt inn i bosituasjonen og sånt. Men jeg skal ikke stikke under en stol at det hadde vært gøy å få en attraktiv hannhund :innocent:

Edit: Haha. Det vet jeg ikke?! Jeg stod mye ved portisringen og ble saktens hoppet på av opptil flere portiser, men hadde ikke med Chessea. Holdt en del andre portiser, da. Dessuten stod jeg mye ved papillonringen. SÅ det kan godt hende du så meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bah.. Vanskelig!

Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg er helt enig.. :P Men så føler jeg meg helt utro mot tispene, siden det er det jeg alltid skulle ha!

En ting til jeg kan nevne er at avl interesserer meg. Ble det tispe ville jeg høyst sannsynlig aldri avlet på den uansett, det passer liksom ikke helt inn i bosituasjonen og sånt. Men jeg skal ikke stikke under en stol at det hadde vært gøy å få en attraktiv hannhund :innocent:

Hehe :) Hannhunder er fine de. Men husk på en ting, sats på den litt større type papillon. Snakket med Linda Kjeksrud som er papillondommer og opdretter og hun sa det var en klar sammenheng mellom liten størrelse og åpen fontanell og patella lux. Det slo aldri feil sa hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :) Hannhunder er fine de. Men husk på en ting, sats på den litt større type papillon. Snakket med Linda Kjeksrud som er papillondommer og opdretter og hun sa det var en klar sammenheng mellom liten størrelse og åpen fontanell og patella lux. Det slo aldri feil sa hun.

Seriøst? Det har jeg aldri hørt om før! Skulle likt å se statistikk eller liknende som understøtter påstanden. :icon_confused:

Jeg har en del kenneler jeg er i kontakt med, og stort sett ligger alle tispene på rundt 3.5 kg. Det er slik jeg synes de er finest, altså en sånn mellomstørrelse. Den ene tispa er bare 2,5 kg, så altså ganske liten. Hun var utrolig søt og god, hilste på henne i går.

Men hva er stor, da? Jeg vil ha en hund innenfor rasestandarden, det er det viktigste! Jeg synes en tispe oppi 5 kg er i største laget jeg, i og med at jeg vil ha en liten hund det er lett å ta med seg. Men det er vanskelig å merke den forskjellen på 3,5 og 5 uten å se og kjenne på dem begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en lang rekke med tisper i hus, så kom den første hannhunden(kom nesten bare hannhunder i kullet vi ville ha valp fra), og siden har vi aldri vurdert å ha tispe igjen... For meg er det å ha valpekull den eneste grunnen til å ha tispe fremfor hannhund. :P Men siden det virker som om det egentlig ikke er så viktig med hvilket kjønn du velger for deg, så vil jeg nå anbefale deg å dra og se på valpene, og så tar du den valpen du forelsker deg i, uavhengig av kjønn. :)

Ser at noen nevnte markering vs. løpetid her lenger oppe. For oss har aldri markering vært et problem. Hannhundene våre får ikke lov til å markere for hver meter på tur, og da gjør de heller ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle jo ha tispe men så var det jo bare ledige hanner i kullet så da ble det hann.

Jeg er veldig glad for det nå :) Kunne jeg tatt valget om igjen, men også valgt tispe - ville jeg valgt hannhund likevel.

Du trenger ikke la de markere, er bare å la dem tisse i begynnelsen av turen også ferdig med det. Løs er en annen ting.

Ikke hatt noe problem med tiss eller annet gris, og her i huset ser det ut til å gå veldig bra med løpetid også. Ellie er faktisk verst på det punktet, hun prøver å gni seg oppi Balrog :P

Veldig deilig å ikke ha løpetid med evt. humørsvingninger det kan føre med seg når man har en konkurransehund også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Det har jeg aldri hørt om før! Skulle likt å se statistikk eller liknende som understøtter påstanden. :icon_confused:

Jeg har en del kenneler jeg er i kontakt med, og stort sett ligger alle tispene på rundt 3.5 kg. Det er slik jeg synes de er finest, altså en sånn mellomstørrelse. Den ene tispa er bare 2,5 kg, så altså ganske liten. Hun var utrolig søt og god, hilste på henne i går.

Men hva er stor, da? Jeg vil ha en hund innenfor rasestandarden, det er det viktigste! Jeg synes en tispe oppi 5 kg er i største laget jeg, i og med at jeg vil ha en liten hund det er lett å ta med seg. Men det er vanskelig å merke den forskjellen på 3,5 og 5 uten å se og kjenne på dem begge.

Det er værtfal det hun har opplevd i sin tid som dommer etter å ha kjent på alle de hundene. Mange små papilloner har lett for å få dvergpreg synes jeg, med utstikkende øyne og eplerunde hoder, ikke noe fint! Men det gjelder såklart ikke alle, Zille til Ann Sissel er helt nydelig, og hun er jo liten av størrelse :)

Når det gjelder størrelse er det litt forskjell. Frøken er 4 - 4,5 kg, mens hun har en halvsøster på 7-8 (men som igjen har en kjempeliten kullsøster - kjemperart!). Gigapapillon, men innenfor standaren :D Hun har også gitt ganske svære valper, for å si det sånn. Men dog veldig friske hunder og hun fikk mange valper i kullene sine 5-6, mens de veldig små som regel ikke får flere enn 1-3..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse innput!

Jeg vil selvsagt ikke ha en papillon som ser dvergete ut. Det synes jeg ikke er pent! Så det skal jeg prøve å styre unna uansett. :P Og jeg sjekker opp linjer og at de er PL-frie osv. så godt det lar seg gjøre. PL vil vi ikke ha noe av!

Når det gjelder kjønn blir jeg bare mer og mer overbevist om at jeg ikke skal bestemme meg for det ennå, men se an valpene :D Flott å høre andres erfaringer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var tispe og min andre hannhund. Fornøyd med begge to, men de har liksom vær sine kvaliteter, så det kommer vel an på hva man vil ha. Skal jeg ha to hunder sammen igjen så skal det være samme kjønn, så jeg slipper styr med løpetid osv. Kodak hadde det ikke bra når Pia hadde løpetid. Nå er jo dette store hunder og kodak har jo fryktagresjon, noe som forverrer muligheten for pass, og også det at jeg ikke har lyst til og sette han vekk, men jeg tror uansett at jeg velger og slippe det styret neste gang, både for min og hunden sin del. Akkurat for øyeblikket heller jeg vell over mot tispe, vertfall om jeg skal ha mer enn en, men antar at det også er litt farget av at Kodak ikke er verdens enkleste med fryktagresjonen sin, men det er vel hverken hans eller min feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dette med aggressjon (ikke nødvendigvis fryktaggressjon) er jo et tema, da. Nå kjenner ikke jeg rasen så godt, papillon altså, men om det er vanlig med hannhundaggressjon lurer jeg litt på? Jeg har ikke fått det inntrykket nemlig. Det ER jo greit å ha en så omgjengelig hund som mulig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :) Hannhunder er fine de. Men husk på en ting, sats på den litt større type papillon. Snakket med Linda Kjeksrud som er papillondommer og opdretter og hun sa det var en klar sammenheng mellom liten størrelse og åpen fontanell og patella lux. Det slo aldri feil sa hun.

Seriøst? Det har jeg aldri hørt om før! Skulle likt å se statistikk eller liknende som understøtter påstanden. :icon_confused:

Jeg har en del kenneler jeg er i kontakt med, og stort sett ligger alle tispene på rundt 3.5 kg. Det er slik jeg synes de er finest, altså en sånn mellomstørrelse. Den ene tispa er bare 2,5 kg, så altså ganske liten. Hun var utrolig søt og god, hilste på henne i går.

Men hva er stor, da? Jeg vil ha en hund innenfor rasestandarden, det er det viktigste! Jeg synes en tispe oppi 5 kg er i største laget jeg, i og med at jeg vil ha en liten hund det er lett å ta med seg. Men det er vanskelig å merke den forskjellen på 3,5 og 5 uten å se og kjenne på dem begge.

3,5 og litt oppover er en fin tispestørrelse, hannhundene kan godt være litt større. Syns jeg. Og mer maskuline, selv om jeg vet at enkelte oppdrettere helst vil ha hunder uten kjønnspreg.. De om det.

Ellers så er det jo selvsagt en sammenheng mellom åpen fontanell og størrelsen. Det er jo derfor det er vanlig på små raser som chi og pomme, og kan forekomme på små papilloner. Jeg har ikke hørt om så mange som har hatt det? Mulig Kristin vet av fler? Er mye rart på østlandet :P Mamma har ei tispe med åpen fontanell, hun veier like under to kg.

PL og størrelse har jeg ikke hørt om noen sammenheng? I alle fall ikke innad i rasen? Eneste jeg har hørt er at det er mange feildiagnostiserte småhunder, fordi de ofte kan ha en dårligere diagnose enn den de får på attesten, siden de er så små og lette. En hund med grad tre feks, kan faktisk være symptomfri i en liten rase, mens det nesten er avlivningsgrunn på en større rase. Men dette ble jo en digresjon da...

Veldig deilig å ikke ha løpetid med evt. humørsvingninger det kan føre med seg når man har en konkurransehund også.

Ja, det er sant. Eller bare det at man alltid KAN melde på, man risikerer ikke at man ikke får starte fordi bikkja løper. Veldig praktisk.

Akkurat dette med aggressjon (ikke nødvendigvis fryktaggressjon) er jo et tema, da. Nå kjenner ikke jeg rasen så godt, papillon altså, men om det er vanlig med hannhundaggressjon lurer jeg litt på? Jeg har ikke fått det inntrykket nemlig. Det ER jo greit å ha en så omgjengelig hund som mulig..

De fleste papilloner er veldig omgjengelige, er ikke vanlig med samkjønnsaggresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3,5 og litt oppover er en fin tispestørrelse, hannhundene kan godt være litt større. Syns jeg. Og mer maskuline, selv om jeg vet at enkelte oppdrettere helst vil ha hunder uten kjønnspreg.. De om det.

Ellers så er det jo selvsagt en sammenheng mellom åpen fontanell og størrelsen. Det er jo derfor det er vanlig på små raser som chi og pomme, og kan forekomme på små papilloner. Jeg har ikke hørt om så mange som har hatt det? Mulig Kristin vet av fler? Er mye rart på østlandet :P Mamma har ei tispe med åpen fontanell, hun veier like under to kg.

PL og størrelse har jeg ikke hørt om noen sammenheng? I alle fall ikke innad i rasen? Eneste jeg har hørt er at det er mange feildiagnostiserte småhunder, fordi de ofte kan ha en dårligere diagnose enn den de får på attesten, siden de er så små og lette. En hund med grad tre feks, kan faktisk være symptomfri i en liten rase, mens det nesten er avlivningsgrunn på en større rase. Men dette ble jo en digresjon da...

Ja, det er sant. Eller bare det at man alltid KAN melde på, man risikerer ikke at man ikke får starte fordi bikkja løper. Veldig praktisk.

De fleste papilloner er veldig omgjengelige, er ikke vanlig med samkjønnsaggresjon.

Er det Linda sier iallefall og hun har jo undersøkt kneleddene til x-antall papilloner, ikke bare i Norge men i andre land også og sier det har en veldig klar sammenheng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Akkurat dette med aggressjon (ikke nødvendigvis fryktaggressjon) er jo et tema, da. Nå kjenner ikke jeg rasen så godt, papillon altså, men om det er vanlig med hannhundaggressjon lurer jeg litt på? Jeg har ikke fått det inntrykket nemlig. Det ER jo greit å ha en så omgjengelig hund som mulig..

Jeg syns det er en del sinna papillon, men jeg har ikke intrykk av at det er knytta spesielt til kjønn.

En annen ting å tenke på ang valg av kjønn, er at det ofte ikke fødes så veldig mange valper i hvert kull hos så små hunder. Så hvis du ikke har en veldig sterk preferanse på kjønn vil du øke sjangsen på å få fra det kullet du virkelig vil ha fra om du ikke låser deg på kjønn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3,5 og litt oppover er en fin tispestørrelse, hannhundene kan godt være litt større. Syns jeg. Og mer maskuline, selv om jeg vet at enkelte oppdrettere helst vil ha hunder uten kjønnspreg.. De om det.

De fleste papilloner er veldig omgjengelige, er ikke vanlig med samkjønnsaggresjon.

Jeg synes 3,5 - 4kg er passelig størrelse! :) Under 2 kg blir veldig knøttete!

Kjønnspreg er bra, men jeg er av typen som liker dem litt søte, selv hannhundene. Men en hannhund skal se ut som en hannhund, det er klart.

Det er et stort pluss om samkjønnsaggressjon ikke er noe problem, helt klart!

Jeg syns det er en del sinna papillon, men jeg har ikke intrykk av at det er knytta spesielt til kjønn.

En annen ting å tenke på ang valg av kjønn, er at det ofte ikke fødes så veldig mange valper i hvert kull hos så små hunder. Så hvis du ikke har en veldig sterk preferanse på kjønn vil du øke sjangsen på å få fra det kullet du virkelig vil ha fra om du ikke låser deg på kjønn :)

Det tror jeg at er lurt, ja. Hvis kjønn ikke er avgjørende kan man få et bedre utvalg i et lite kull. Jeg tror jeg har bestemt meg for å ikke la kjønn avgjøre valg av valp.

En papillonhannhund jeg kjenner er veldig hannhundagressiv, men har inntrykk av at de færreste er det :)

Bah.. Det er min verste frykt, å få en hissig, liten drittbikkje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder størrelse er det litt forskjell. Frøken er 4 - 4,5 kg, mens hun har en halvsøster på 7-8 (men som igjen har en kjempeliten kullsøster - kjemperart!). Gigapapillon, men innenfor standaren :D Hun har også gitt ganske svære valper, for å si det sånn. Men dog veldig friske hunder og hun fikk mange valper i kullene sine 5-6, mens de veldig små som regel ikke får flere enn 1-3..

7-8 kg er ikke innenfor standaren. 5 kg er maks.

3,5 og litt oppover er en fin tispestørrelse, hannhundene kan godt være litt større. Syns jeg. Og mer maskuline, selv om jeg vet at enkelte oppdrettere helst vil ha hunder uten kjønnspreg.. De om det.

Jeg har hørt noe om at rasen ikke skal ha kjønnspreg, men om det stemmer, er jeg usikker på. Det står ingenting om det i standaren, så det kan godt være det er som du sier, bare noen oppdrettere som ønsker det.

Hannhundene pleier veldig ofte å få et mer feminint uttrykk. Det har jeg hørt fra flere oppdrettere og sett selv.

Ellers syns jeg det er en god idé å ikke gå etter kjønn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7-8 kg er ikke innenfor standaren. 5 kg er maks.

Jeg har hørt noe om at rasen ikke skal ha kjønnspreg, men om det stemmer, er jeg usikker på. Det står ingenting om det i standaren, så det kan godt være det er som du sier, bare noen oppdrettere som ønsker det.

Hannhundene pleier veldig ofte å få et mer feminint uttrykk. Det har jeg hørt fra flere oppdrettere og sett selv.

Ellers syns jeg det er en god idé å ikke gå etter kjønn :)

Jeg har og hørt det, men tror nok det er mer ønsketenkning og tillempning fra oppdretternes side. For har man ikke hunder med kjønnspreg, så passer det jo fint at de "ikke skal ha det".

Kjønnspreg er et krav for å få exelent på utstilling:

" Excellent (Utmerket) i kvalitetsklasse

Hund som i all vesentlighet tilsvarer rasens

standard og som presenteres i utmerket kondisjon,

viser et harmonisk velbalansert temperament,

holder utmerket klasse og har

utmerket helhet. Hundens utmerkede kvaliteter

i forhold til raseidealet tillater at dommeren

kan se bort fra mindre detaljfeil. Hunden

må ha tydelig kjønnspreg."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7-8 kg er ikke innenfor standaren. 5 kg er maks.

Jeg har hørt noe om at rasen ikke skal ha kjønnspreg, men om det stemmer, er jeg usikker på. Det står ingenting om det i standaren, så det kan godt være det er som du sier, bare noen oppdrettere som ønsker det.

Hannhundene pleier veldig ofte å få et mer feminint uttrykk. Det har jeg hørt fra flere oppdrettere og sett selv.

Ellers syns jeg det er en god idé å ikke gå etter kjønn :)

Vel, hun var en ekstremt kraftig bygd tispe, så hun var akkuratt innenfor standaren i høyden, hun fikk flere røde og faktisk en ck. :) Noen dommere ser jo gjennom fingrene på om de er litt vel store sålenge resten er bra, dessuten går de jo ikke rundt med vekt i ringen :lol: Men noen av valpene hun ga ble schvæææære!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...